Ombudsmann er et av de norske (skandinaviske?) ordene som andre land har importert. Årets Rafto-pris ble tildelt den polske ombudsmannen Adam Bodnar på Litteraturhuset i Oslo i november, og NRKs Verdibørsen og programleder Zofia Paskiewiczj var der. Men hvorfor var halve programinnslaget på engelsk, og uten oversettelse? Slik høres det ut hvis man erstatter engelsken med en pipetone første gang fenomenet forekommer:
Det engelske spørsmålet (pipetonen i lydeksempelet) kommer helt uten forvarsel om at vi nå skal over på noe annet enn norsk. Det er heller ikke særlig god lydkvalitet på klippene fra Litteraturhuset, og flere engelsk-innslag er på polsk-gebrokkent engelsk. Den som har tid, kan høre innslaget uten det som er på engelsk (6 min.), og
sammenlikne med hele innslaget (12 min. 15 sek).
De fleste som hører på Verdibørsen har vel engelskkunnskaper nok til å forstå det som blir sagt. Men det gjelder ikke nødvendigvis alle, og hvorfor skal Norsk Rikskringkasting la være å sende på norsk? Er ikke dette nokså snobbete fra redaksjonens side, en holdning av typen “de som ikke får med seg denne engelsken, har vel ikke evne til å interessere seg for temaet”?
I prinsippet ser jeg ingen forskjell på dette og det Helene Uri var utsatt for på en Oslo-restaurant, og som hun i september fortalte om på sin språkside i Aftenposten under overskriften Er jeg gammel og sur som syntes det er uhøflig. Hun fikk mange reaksjoner fra leserne, og kunne neste uke melde tilbake: Hurra! jeg er ikke sur!
BBC har svært ofte innslag med intervjuobjekter som ikke snakker engelsk. Der i gården har de en fast prosedyre for slikt: Vi hører litt av originalopptaket på det fremmede språket, så overtar en BBC-medarbeider på engelsk, gjerne med aksent fra det landet intervjuobjektet er fra. Dermed unngås at alt blir gjentatt (original først, oversettelse etterpå), og det er uproblematisk å få med seg hva som blir sagt.
En språklig undring til slutt: For meg skurrer det litt når det i overskriften står “…_som syntes det er”. Jeg ville foretrukket enten “…_som synes det er” eller “…_som syntes det var” . Hvis Helene Uri har laget overskriften, tar nok jeg feil. Er den laget av Aftenposten, derimot … Det er to-tre tiår siden korrekturleserne forsvant fra dagspressen.
(Innlegget ble påbegynt 25.12.2018 og fullført 25.12.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Innlegg om ulike sider ved NRKs nyhetsdeking har gått igjen her i bloggen (kronologisk liste nederst). Nå tror jeg det er nok. Jeg oppfatter NRKs nyhetsredaksjoner som mer og mer useriøse, og det virker som de har tenkt å forbli slik. Så omtale av dette henvises heretter til spalten Alternative fakta, der det naturlig hører hjemme.
For markere avskjeden, bringer jeg et siste innslag fra NRK Dagsnytts sendinger, denne gang med en “myk” dyreprofil. Hvilke andre nyhetsinnslag som ble prioritert ned i denne sammenhengen, har jeg ikke tatt meg tid til å undersøke. For sikkerhets skyld ble “nyheten” sendt minst to ganger.
NRK Dagsrevyen fylte 60 år 2. desember. Av ukjente grunner ble “nyheten” presentert som innledning til sporten denne dagen, og feiringen valgte man å utsette til 15. desember. Da brukte man i alt drøyt tre og en halv time på feiringen, som var det NRK sendte av underholdning denne lørdagen. Ett høydepunkt var det i sendingen: en samtale med Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch. Der la jeg merke til at det fortsatt nesten er slik at man sier “De” til Willoch:
Men først og fremst var det et hyggelig gjensyn med to som var politiske motstandere på 1980-tallet, og som fortsatt er det, men som kan le litt av det når de ikke lenger kjemper om posisjoner.
Men nå er det altså slutt med innlegg som handler om at NRKs nyhetsredaksjoner ikke holder den standarden jeg venter.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kråknäsfjärden i Bottenviken, på kysten av Ångermanland
AF1 – Mystisk bilde – halvveis løst: Ved egen og andres hjelp (takk til Jon!) har jeg funnet stedet som er avbildet på bildet som av og til dukker opp på skjermen når jeg skrur på PCen. Det er Kråknäsfjärden i Bottenviken, på kysten av Ångermanland. For min egen del fant jeg det ved å snu kartet med sør opp og finkjemme kystlinjen. De som vil se flere bilder av stedet, kan gå inn på Google Maps (når den røde delen av kompassnålen i høyre hjørne peker nedover, er kartet orientert som på bildet) der man også kan se flere bilder (valg nederst til høyre). Så da er stedet funnet, men spørsmålet om hvordan dette bildet (og andre naturbilder) finner veien til min PC når jeg skrur den på, er fortsatt uløst.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å se Earthrise, Then and Now.
AF2 – Jordoppgang: For femti år siden i går landet Apollo 8 med de første menneskene som hadde reist rundt månen. Bildet av Jorden som stiger opp over Månens horisont ble tatt på denne ferden. Avisen New York Times har lagt ut en film av dette på YouTube, supplert med nyere film av både jordoppgang og -nedgang.
.
.
oooOOOooo
AF3 – Feilparkering: Enkelte yrkesgrupper må nok finne seg i å bli hengt ut mer enn andre.
oooOOOooo
AF4 – Ta toget: Det gjøres mye for å redusere nordmenns bruk av fly og den belastningen på klimaet dette medfører. Ryanair benytter seg av øknomiske virkemidler og legger gebyr på det meste (bagasjelisten kommer i tillegg til 23 andre gebyrer), men selger så billige billetter at man nesten må fly. Kanskje Gardermoens metode, en form for kjemisk krigføring, er sikrere. Men da må ikke flyplassen utvide mer.
.
oooOOOooo
AF5 – Bloggens verden: I Aftenposten har Mari Grydeland skrevet en kommentar om bloggerbøker. Hun burde holdt seg til å lese denne bloggen, så ville alt sett lysere ut. Sur og grinete – ja, men mørk? Nei!
(Innlegget ble påbegynt 28.12.2018 og fullført 28.12.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Bitte-bitte-lille julaften (21.12.2018)
Jeg har mottatt et par bekymringsmeldinger om det at jeg tilbrakte julaften alene hjemme hos meg selv. Det er selvvalgt, og jeg trives med den formen for “feiring”, så det er ingen grunn til å engste seg. Og de som har invitert meg til sin julefeiring, har godtatt at det er slik jeg foretrekker det. Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning (14.12.2018)
Prosjektleder for mulighetsstudiene, Anne Trine Hoel, har skrevet en kommentar til innlegget. Den er gjengitt under innlegget, sammen med mitt svar.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 110. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag er siste vanlige hverdag før jul, og selv om jeg – som den hedning jeg er – ikke feirer jul, preger julen denne tiden på året. Det er ikke til å unngå, og det har vart en stund, som mine mange kritiske ytringer om julehysteri har vist.
Men selv en hedning ser noe godt i julefeiringen. Det er tiden for å dele samvær med “flokken”, enten det nå er familie eller venner. Min tradisjon har likevel etter hvert blitt å tilbringe julaften alene, i et hjem som er fritt for julepynt, og det er jeg godt fornøyd med.
Fra min hedninghule sender jeg ønsker om fredelig jul til denne bloggens lesere og til dem som har gitt meg inspirasjon til å skrive innlegg. Som “julekort” velger jeg igjen Vitae lux illustrert med bilder tatt fra mitt eget kjøkkenvindu.
(Innlegget ble påbegynt 19.12.2018 og fullført 19.12.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________
Da Sandvikas moderne historie begynte i 1872 ved at Drammensbanen kom, var ikke kvinner synlige hverken i politikk eller næringsliv. Likevel satte noen få kvinner sitt preg på det nye tettstedet, og de har fått etterfølgere frem til i dag.
Julie Randers Christiansen har selv fortalt om sin første tid i Sandvika. Hele hennes historie er tilgjengelig på slektsgranskingsnettstedet Geni i form av et brev til hennes barnebarn. Til Sandvika kom Julie Randers Christiansen med sine barn vinteren 1896/97 fra Hvaler. Hun var nylig blitt enke, hadde solgt alt famlien eide og reist til Sandvika for å etablere seg der. I brevet til barnebarnet forteller hun om hvordan hun kom i gang med sin manufakturforretning ved lån via bekjentskaper og med hjelp fra kjøpmenn i Sandvika. Hun leide lokaler i trebygningen i sveitserstil som lå der Løkkeåsveien gikk opp i en bratt bakke fra Drammensveien (senere Ringeriksveien, nå Elias Smiths vei). For å få økonomien til å gå rundt, tok hun “en lærer i pensjon og 3 damer i middag”. I tillegg drev hun som syerske, noe som helst ble nattarbeid. Slik fikk butikken hennes etter hvert et godt økonomisk fundament.
I 1910 døde eieren av gården der Julie Randers leide lokaler. Hun risikerte nå at leieforholdet kunne bli oppsagt av nye eiere, og for å sikre forretningen kjøpte hun selv gården, også denne gangen med god økonomisk hjelp. Randersgården, som den nå ble kalt, var en stor bygning som var dårlig vedlikeholdt. Men hun fikk den renovert, og som eier fikk hun også inntekter av forskjellig utleie, bl. a. til klasserom for Evje skole mens den nye skolen ble bygd, og til kommunekassereren. Det siste viste seg å trekke kunder, fordi man måtte gå gjennom butikken for å komme til kommunekassereren.
Ved siden av å drive butikken, deltok Julie Randers i det lokale foreningslivet. Hun var mangeårig formann i Sandvikens kvinneforening. Og hun var den første kvinne som ble valg inn i styret for Sandvikens vel.
Asker og Bærums Budstikke 30. desember 1938.
I 1934 overlot Julie Randers Christiansen forretningen til sin svigerdatter (tror jeg) Katharine Randers. Men hun eide fortsatt gården, der hun bodde i tredje etasje, og hun var hjemme da det brøt ut brann 3. juledag 1938. Det var en dramatisk brann, fremgår det av reportasjen i Asker og Bærums Budstikke. Heldigvis ble alle husets beboere reddet ut, men bygningen var totalskadet.
Asker og Bærums Budstikke 14. juli 1939.
Den nye Randersgården reiste seg i løpet av et par år, og står nå som et solid minnesmerke over en av damene som etablerte dagens Sandvika.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Petra og Olava Tjernsli
Søstrene Petra (f. 1869) og Olava (f. 1871) Tjernsli kom fra Sollihøgda, og startet kolonialbutikk på Smestad i 1896. Etter en tid flyttet de butikken til Sandvika. Til å begynne med holdt de til i leide lokaler hos brødrene Johnsen. Så flyttet de til Nafstadgården, de samme lokalene som i dag huser SpecSavers.
Søstrene Tjernsli bak disken i leide lokaler i Nafstadgården. Dette er de samme lokalene som SpecSavers holder til i i dag.
Men så bygde søstrene sin egen forretningsgård på den andre siden av Drammensveien, som veien gjennom Sandvika het den gangen (senere ble det Ringeriksveien, nå er det Rådmann Halmrasts vei). Der hadde søstrene butikk i første etasje og leilighet i 2. etasje. Denne gården var lenge sentral i gatebildet i Sandvika, og het selvfølgelig Tjernsligården. Den skiftet navn til Helgerudgården først etter at Egil Nordby, som i 1935 overtok gården og butikken etter søstrene Tjernsli, og som kalte butikken Søstrene Tjernslis Eftf., solgte videre til Alf Helgerud i 1951.
T.v.: Tjernsligården en gang mellom 1906 (tomten utskilt 1905) og 1918 (den nye stasjonsbygningen ferdig 1919). T.h.: Helgerudgården (tidl. Tjernsligården) ligger fortsatt sentralt i Sandvika i 1967. Klikk på bildene for stor utgave i eget vindu.
Søstrene Tjernsli var driftige forretningsfolk, og deres “Kolonial-, Mel & Fedevareforretning” ble – som det sto i Petra Tjernslis nekrolog i 1935 – “en av Sandvikas største og mest velrennomerte i sin branche”. Ved siden av dette var de tydeligvis aktive i foreningslivet. Olava var med på å stifte Bærums kjøpmannsforening, satt to år i styret der og var foreningens revisor i 21 år. Hun deltok også aktivt i Selskabet for Sandvikens vel, og var medlem av styret i 1912. Ellers finner vi søstrene gjentatte ganger i trekningslister i Budstikka etter basarer, som de sikkert også hadde støttet med gevinster fra butikken.
At de to søstrene gjorde det godt øknomisk, kan man se av skattelisten for 1907 i Budstikka . Dette var like etter at Tjernsligården sto ferdig, og da hadde begge en årsinntekt på kr 2000 og en formue på kr 8000. Det var helt på linje med kjøpmenn ellers i Bærum.
Olava giftet seg i 1929 (litt usikkert årstall, hun var ugift i 1928) med eieren av nabogården, bakermester Gustav Hagbart Østby, som var blitt enkemann femten år tidligere. Petra forble ugift.
“Damene fra Sandvika, J(ulie) Randers Christiansen og søstrene Tjernsli, sto først i fellesannonsen som de handlende i Bærum hadde i forbindelse med kong Haakons ankomst til Norge i november 1905.
.
.
.
Ranveig Andresen
Ranveig Andresen tilhører generasjonen etter Julie Randers Christiansen og søstrene Tjernsli. Sammen med Oskar Andresen, som hun giftet seg med i 1934, drev hun Sandvika bok- og papirhandel fra slutten av 1930-tallet.
Hennes pikenavn var Johnsrud, et veletablert navn i Lommedalen. Hun må ha fattet interesse for bokhandel tidlig, for i et intervju i Budstikka i 1949 skriver intervjueren: “Fru Andresen har solgt bøker i Sandvika i 20 år”. Hvis det stemmer, begynte hun i Leif Jensens bokhandel i 1929 og fortsatte med Jens Baardseth (Leif Jensens efterf. bokhandel) fra 1935 før hun og ektemannen overtok det hele etter noen år.
Fru Andresen (som damer flest på den tiden “mistet” hun fornavnet da hun ble gift) var bokhandlerdelen av forretningen, mens Oskar “Mika” Andresen tok seg av papirdelen. Det er som en dame i 50-60-årene jeg husker henne, på en tid da hun i praksis var Sandvikas “kultursjef”. Ved siden av bøker kunne man også få kjøpt grammofonplater, mest singler og EPer. Jeg tror bokhandelen lenge var det eneste stedet i Sandvika man fikk kjøpt plater, en tradisjon tilbake til sveivegrammofonens tid. På en hylle inne i ett av bakrommene sto en platespiller med øretelefon, og den ble brukt når kunder skulle høre på en plate før de kjøpte.
Men det var først og fremst bøkene som gjaldt for fru Andresen. En av hennes ansatte på 1960- eller 1970-tallet fortalte om bokhandlerens metode for å sikre seg at kundene fikk service. Når årets bøker kom om høsten, ble de fordelt for lesing til alle de ansatte. Så måtte hver enkelt gi et resymé av den boken hun hadde lest (jeg kan ikke huske at det var mannlige bokhandlermedhjelpere der), slik at alle kunne svare på spørsmål fra kundene. Jeg har også et personlig minne om service fra Sandvika bok- og papirhandel. Det var mammut-salg en gang på 1970-tallet, og jeg leverte bestillingsliste for å hente bøkene senere. Da jeg kom hjem neste dag, lå de i postkassen med faktura. Det hjalp sikkert litt at fru Andresen kjente meg som speiderleder for Trond, men likevel …
Også Ranveig Andresen deltok i foreningslivet. Hun satt i styret i Bærum sogneselskap, der hun ble utnent til æresmedlem. Hun var også medlem av Høirekvinners klubb, men deltok ikke aktivt i politisk arbeid. Ellers er hun mindre synlig i lokalpressen enn forretningsdamene i generasjonen før. Men at hun var godt kjent i Sandvika og Bærum er det liten tvil om. I en omtale av butikkenes vindusutstillinger i forbindelse med kong Haakons 75-årsdag i 1947 får hun rosende omtale som “fru Ranveig Andresen”, uten at hennes tilknytning til bokhandelen blir nevnt i det hele tatt.
Siden det snart er jul, kan det passe å avrunde denne delen med en annonse som sto i Budstikka for akkurat 76 år siden. 21. desember 1942 var midt i den mørkeste krigstiden, og man måtte være forsiktig så okkupasjonsmakten ikke ble provosert. Men var det ikke noe med nisseluer?
.
.
.
Dagens damer
Det er driftige damer i Sandvika i dag også! Fire av dem har vært med i styret for Sandvika museum Lofthe siden starten i 2013. Det de har fått til, er mye på linje med det Julie Randers Christiansen gjorde: fra ingenting har de bygd opp og holdt liv i en institusjon med lokal tilknytning.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Quiz i avisen er gøy, særlig når avisen tabber seg ut. Med min overlegne kunnskapsrikdom avslører jeg slikt, og jeg har tatt vare på fadesene slik at flere kan fryde seg.
Nedenfor har de “tvilsomme” spørsmålene fått rød ramme, de andre følger med som bonus. Spørsmålene står lengst til venstre, deretter avisens fasit og bloggens kommentar. For oversiktens skyld har jeg prøvd meg på en emneinndeling. Klikk på bildene for å få teksten i leselig størrelse i eget vindu.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Mystisk bilde: Med god hjelp (takk, Jarle!) har jeg kommet et stykke på vei med bildet som er ett av mange naturfotografier som dukker opp når jeg slår på PCen. Fotografen heter visst Calvendo, og bildet finnes i en kalender med tittelen Licht und Landschaft im Hohen Norden. Der oppgis bildet å være fra Ångermanland. Jeg har saumfart Googles kart over kysten langs Østersjøen, men har foreløpig ikke funnet noe som ligner. Men jeg gir ikke opp!
oooOOOooo
Aftenposten 16. desember
AF2 – Grinete skiskytter: “Jeg vil ikke være kjent som hun som sipper hele tiden,” sier skiskytter Tiril Eckhoff i overskriften på Aftenpostens sportssider. Sammen med overskriften er hun avbildet i det jeg oppfatter som hennes vanlige humør (jeg får alle sportsnyheter av NRKs Dagsrevyen mens jeg samtidig leser avisen). For sikkerhets skyld googlet jeg bilder av henne, og konstaterer at hun neppe blir kjent som noen typisk “sipper”.
Resultat av bildesøk på Google etter Tiril Eckhoff
oooOOOooo
AF3 – Dobbelt opp: Aftenposten har hittil ikke vært særlig preget av “du-journalistikk” (“Slik klarer du deg gjennom jula” o.l.) Det tar de nå igjen ved å publisere samme “du”-artikkel to dager på rad. Overskriftene er forskjellige, men teksten er den samme. Da kan jeg vel trekke fra litt i prisen neste gang abonnementet skal betales?
oooOOOooo
AF4 – Plass for ulike syn: Overskriftene til høyre er begge fra Aftenpostens nettavis. I papiravisen sto de på “for”- og “bak”-side av samme ark. På side 3 advarer Harald Stanghelle mot å bruke hatske uttrykk om politikere. På side 4 ligger det et snev av beundring når det fortelles at “Greta (15)” kalte politikere for umodne hyklere. Mari Mjaalands tekst er nøkternt refererende, og jeg tror det er andre som har satt overskriften.
.
oooOOOooo
AF5 – Elbil-teknikk: Det har vært påpekt her tidligere, og jeg gjentar: en el-bil har ikke fordeler! Fordeleren er en del av det elektriske anlegget på en bil med bensinmotor. Utklippet fra Aftenposten viser at Venstre må holde Abid Raja langt unna bilpolitikken, kanskje også biler.
oooOOOooo
AF6 – “Jule”-musikk: Geir Rakvaag i Dagsavisen beskriver årets visstnok mest spilte “jule”-slager ved å henvise til russelåter o.l. For oss julefornektere er førjulstiden en vanskelig tid. Alle FM-stasjonene jeg får inn, sender bare “jule”-musikk i ulike tapninger. Også NRKs kanal “Alltid klassisk” skryter av at de sender “bare julemusikk”. Det er godt at BBC3 og Radio Classique er tilgjengelig over internett. Og Rakvaags siste setning kunne jeg selv ha skrevet …
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 21.12.2018 og fullført 21.12.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter (02.11.2018)
Resett gjengir en NTB-artikkel som refererer Dagens Næringsliv (her ble det mange ledd!), som forteller at 2/3 av Kjell Inge Røkkes planlagte tårn på Fornebu skal være hotell. Det kan man jo holde opp mot hva Nina Jensen sa da prosjektet ble lansert for et par måneder siden.
(Innlegget ble påbegynt 19.12.2018 og fullført 19.12.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF4 – Plass for ulike syn: Overskriftene til høyre er begge fra Aftenpostens nettavis. I papiravisen sto de på “for”- og “bak”-side av samme ark. På side 3 advarer 
AF5 – Elbil-teknikk: Det har vært påpekt her tidligere, og jeg gjentar: en el-bil har ikke fordeler! Fordeleren er en del av det elektriske anlegget på en bil med bensinmotor. Utklippet fra Aftenposten viser at Venstre må holde Abid Raja langt unna bilpolitikken, kanskje også biler.
