Alternative fakta 2/19


___________________________________________________________________________

AF1 – Saudi-arabiske tilstander: Som omtalt i blogginnlegget Slik lever dei der: Saudi Arabia i juli i fjor, tilbrakte jeg en uke i dette kongedømmet på 1980-tallet.  For meg virker det som om det har gått nedover med landet siden den gang. Kvinner har fått lov til å kjøre bil (kommentert her i Alternative fakta – uke 40/17), borgere som skal henrettes, blir nå drept i skjul i utenlandske ambassader i stedet for åpenlyst på torget, og det siste er at kvinner skal få vite at de er blitt skilt fra sin mann. Flere medier melder dette, og jeg er blitt gjort oppmerksom på saken av en vennlig abonnent som viser til NRKs nettsider.

oooOOOooo

AF2 – Russiske tiilstander: Mens det går nedover med saker og ting i  Saudi Arabia under kronprins Mohammed bin Salman, er det andre toner i Russland under Vladimir Putin. Etter at han har ryddet opp i Svartehavet og langs grensen mot Ukraina, tar han nå fatt på den moralske opprustningen i Russland, slik Dagsavisen kunne melde nylig.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese hele kommentaren i eget vindu.

AF3 – Orderud-avsløring: Et klipp fra Aftenposten i begynnelsen av desember har blitt liggende i påvente av at noen skulle lage et stort oppslag om hva det avslører. Så har ikke skjedd, så jeg får ta det selv. Det gjelder Harald Stanghelles omtale av TV-serien om Orderudsaken. Han skriver flere ganger at ingen vet hvem som begikk drapene (rettssaken gjaldt medvirkning til drap), men røper samtidig at han vet mer enn han forteller. For hvordan kan det ellers forklares at han skriver (med mine uthevinger): “Hvem hadde fingreneavtrekkerne?” . Altså mer enn ett drapsvåpen, flere personer. Dette har ikke kommet frem hverken i etterforskningen eller i rettssaken.
Men på et annet punkt må han ta feil. Han skriver (igjen med min utheving): “Vi vet imidlertid ikke hvem som denne sommernatten nærmest likviderte Anne Orderud Paust og hennes foreldre, Marie og Kristian.” Det er min ærbødige påstand at det ikke hadde vært noen Orderudsak hvis ofrene bare nærmest var blitt likvidert.

oooOOOooo

AF4 – Oppgitt Blommenholmfrue: I Budstikka-arkivet kom jeg over et hundre år gammelt hjertesukk fra en Blommenholmfrue om hvor vanskelig husstellet er for “os villa-beboere”. Men blikket falt også på annonsene ved siden av, særlig den fra Walles hotell, som er på jakt etter en “inden Bærum godt kjendt mand, gjerne ældre, med pen optræden”. Om vi ser bort fra det siste, er jo det er nesten en beskrivelse av meg! Og jeg har erfaring som portier (sommerjobb 1965 på Yris Hotell i Olden i Nordfjord). Men Walles hotell, som lå der Rådhusparken i Sandvika nå er, ble dessverre ødelagt av brann knapt tre måneder etter at annonsen sto i Asker og Bærums Budstikke.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese artikkelen i eget vindu.

AF5 – Tour de Ski: I et Aftenposten-oppslag som egentlig handler om Norge som miljøversting under Tour de Ski, sier sportssjef for langrenn, Vidar Løfshus, at deltakelsen koster “en million”. Han oppgir ikke benevnelse, men jeg antar han mener kroner. Det hørtes lite ut, syntes jeg. Så mens jeg tenkte på han som for maaange år siden gikk på ski fra Trysil (tror jeg) til Holmenkollen for å delta i femmila , gjorde jeg et forsiktig overslag over hva listen nedenfor, satt opp etter Aftenpostens faktarute, kan ha vært for de ti dagene.
__– 20 langrennsløpere
__– 4 trenere
__– 12 smørere
__– 1 lege
__– 2 fysioterapeuter
__– 1 logistikkansvarlig
__– 1 medieansvarlig,
__– 1 kokk i Toblach
__– 1 trailersjåfør
__– 1 smøretrailer (kjørt ned fra Norge)
__– 6 minibusser med 9 seter (leid i München)
__– 2 varebiler med utstyr (kjørt fra Norge)
__– 1 personbil
__– 42 personer med fly Gardermoen-München-Gardermoen
__– 23 hotellrom
Jeg kommer til et beløp på ca. 1,3 millioner, og da er det en del ting jeg ikke har tatt med, som f. eks. mat. Én million eller 1,3 millioner,  det er jo bare en forskjell på tre hundre tusen – småpenger!

(Innlegget ble påbegynt 10.01.2019 og fullført 10.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen Nr. 1, årgang 4 Hovedinnleggene sist: Til bloggens kloke og vakre lesere Halve programinnslaget er ikke-oversatt engelsk Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner Mest lest siste måned: Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning  (14.12.2018) Sandvika stasjon 145 år (31.12.2016) Dette er meteorologisk institutt (29.06.2018) ________________________________________________________________________ Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen! Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m. Dette er 112. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Godt nytt år!

Et godt nytt år ønskes for alle lesere av denne bloggen. Jeg håper hver i sær får det trivelig både i helg og hverdag. Det betyr ikke et friksjonsfritt liv, men passe motstand til at man kjenner at det forsatt er krefter.

Min nyttårsaften ble feiret på tradisjonelt vis sammen med en liten gruppe gode venner. En del av kveldens “program” var H. M. kong Haralds nyttårstale, som jeg synes var ekstra tankevekkende i år. Hovedpoengene lå i innledningen og avslutningen, som lød slik:

“Vi alle bærer noe dyrebart inni oss som bare er vårt. Det er et kompass som ingen kan ta fra oss – og som rommer vår medmenneskelighet.
I Salomos Ordspråk står det: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» Så hvordan bevarer vi hjertet vårt? Vi gjør det ved å være vennlige mot hverandre. Ved å føre en respektfull samtale på tross av uenighet. Ved å løfte andre frem.
Vi bevarer det også når vi gjenkjenner et medmenneske i en fremmed. For da innser vi at vi deler det mest sentrale: Å være menneske på jorden.

På denne kvelden kunne jeg ønske meg et felles nyttårsforsett for oss alle: At vi i året som kommer skal møte hverandre med vennlighet. Hvis vi sammen ønsker oss et samfunn preget av respekt på tross av uenighet, av åpenhet fremfor frykt, av varme heller enn avstand – ja så klarer vi det. Slik bevarer vi også vårt hjerte – som selve livet går ut fra – og som gjør oss til den vi er.”

Det er et nyttårsløfte  jeg gjerne slutter meg til, og som muligens blir en fast “kjeller” på denne siden. Ettersom jeg ukentlig skriver blogg der jeg ofte mener noe om hva andre sier og gjør, skal jeg prøve å være ekstra omhyggelig i ordvalget og diskutere sak, ikke angripe person. Og selv om jeg i Om denne bloggen tar forbehold om at jeg er en negativ sutregubbe, skal jeg lete etter lyspunkter.

2019 er i gang, la oss håpe på det beste!

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 04.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gamle og nye medier

I tillegg til avisene på bildet er fra årsskiftet er også Demokraten i Fredrikstad en del av Dagsavisen-familien.

Avis er for meg et papirmedium. Jeg leser to papiraviser, Aftenposten og Dagsavisen. Det underlige har skjedd at som papiravis krymper Aftenposten (men koster stadig mer), mens Dagsavisen vokser (og koster også stadig mer). Nå er Dagsavisens vekst en sannhet med modifikasjoner, for den vokser i antall “familie”-medlemmer. Redaktør Eirik Hoff Lysholm omtalte dette som “en godarta besettelse” i sin fredagskommentar 14. desember. De fem avisene Dagsavisen, Fremtiden/Drammensavisen, Moss Avis, Rogalands Avis og fra årsskiftet Demokraten i Fredrikstad er distriktsaviser som samarbeider om riks- og  utenriksstoff. Denne modellen har vist seg å gi grunnlag for sunn avisøkonomi (når pressestøtten regnes med) for kombinasjonen papir- og nettavis.

Når jeg er daglig leser av Dagsavisen, skyldes det at den har et annet politisk grunnsyn enn meg. Jeg kan bli provosert av lederartikler og kommentarer skrevet av avisens medarbeidere, men det tvinger meg til å tenke gjennom og begrunne mine egne meninger. Dessuten står det mye annet leseverdig i Dagsavisen enn rent meningsstoff. Papiravisen med dette varierte innholdet kjøper jeg hver dag. Mange har spurt hvorfor jeg ikke abonnerer og får avisen i postkassen. Men da mister jeg mitt påskudd for en daglig tur til Sandvika, en tur jeg burde ta til fots, men ofte lar meg friste til  å gjøre med bil.

Aftenposten kommer i postkassen. Det har den nok gjort fra jeg kom til Langset i oktober 1948, og siden da har abonnementet gått uavbrutt , bare med navneforandring da jeg overtok det. Antall sider og prisen har endret seg, men avisen er mye den samme. Da jeg

begynte å lese Aftenposten, var stillingsannonsene gruppert etter “Stilling ledig – menn” og “Stilling ledig – kvinner”, avisen hadde en fast spalte som het “Nytt fra Høyre”, og språklig holdt den seg til riksmål og skrev “frem” og “nu”. Nå er alt dette forandret. Det eneste uforanderlige er tegneserien Fantomet, som har vært der hele tiden.

“Alternative medier” som Resett og Document er også en del av min daglige lesing, slik jeg skrev om for et år siden i innlegget Alternative medier bidrar til mediemangfoldet.  De er nettbaserte, og bringer synspunkter man finner lite av i “gammelmediene”. “Gamle” og “nye” medier har vært ganske kritiske til hverandre, så det var ingen selvfølge at Aftenposten skulle bringe et langt intervju med den nye redaksjonssjefen i Resett.

Å lese ulike medier gir “solid grunnlag for egne meninger”, slik det sto i Aftenpostens egenannonser på 1960-tallet. I en slik sammenheng er det litt overraskende å lese hva avisen har foreslått for Birgitte Førsund, som skrev dette leserinnlegget i november:

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Norwenglish (engelske uttrykk brukt i norsk tekst)

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Hvordan disse engelskspråklige uttrykkene midt i en norsk talestrøm oppstår, har undret meg mye. Et innslag i NRK-programmet Ekko i desember underbygger min teori om at det kan skyldes holdninger/innstilling hos den som snakker. Det handlet om kunstig intelligens og roboter, og der sa Einar Duenger Bøhn dette:

Det jeg legger merke til, er hvordan han introduserer det engelske faguttrykket the framing problem og lanserer oversettelsen rammeproblem, men ler det bort fordi “det høres helt grusomt ut”.  Deretter fortsetter han uten å ha forklart faguttrykket, og lyttere som ikke kjenner faguttrykket, forblir like uvitende. Men fagpersonen har fått vist overfor andre spesialister på området at han behersker terminologien.

Dette er ikke noe nytt fenomen. I Ludvig Holbergs skuespill Erasmus Montanus er det et hovedtema. På Holbergs tid var latin tidens “engelsk”, og hovedpersonen Rasmus Berg latiniserer navnet sitt til Erasmus Montanus og snakker slik at hans sambygdinger ikke forstår ham.

Framing problem ser ut til å være det Wikipedia benevner som frame problem. I Wikipedias nynorske utgave er dette oversatt med – tro det eller ei – rammeproblemet.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 1/19


___________________________________________________________________________

AF1 – Sandvika-revy: Under leting i Budstikkas arkiv kom jeg over en omtale av Sandvika-revyen i 1920. Følgende omtale av ett av innslagene kan tyde på at mye den gang var som nå:

“I 2den akt er handlingen henlagt til et møte i Sandvikens vel, hvor reguleringen diskuteres. Kartet, som indlederen gjennemgaar, viser den nye gate med en vældig skyskraper i forgrunden, jernbanestationen som vi lar ligge, likesom der antydes hvor raadhuspaladset skal opføres, ved bryggen losser en svær oceandamper.”

Så avsluttes akten av en vise som går til melodien En glad tral. Kan noen skaffe meg den?

oooOOOooo

AF2 – Sandvika-ide: Det har gått meg hus forbi til nå, men under sist vinters OL i Pyeongchang foregikk hopprennene i en bakke der sletta brukes som fotballbane i sommersesongen. Det må være en storartet ide for Sandvika. Fotballbanen på Kadettangen ligger der allerede, og både ova- og unnarenn kan lett integreres med de planlagte høyhusene i Sandvika sentrum. Etter tre måneder med tre firmaer som har drevet “mulighetsstudier” for “Sandvika sjøfront” er det på tide med en ide som man bare kan gjennomføre uten videre utredninger!

oooOOOooo

AF3 – Sportsåret: Hole in one er Aftenpostens ukentlige spalte for sportsvegrere. Den bør leses hver uke, jeg tillater meg å gjengi årskavalkaden.

oooOOOooo

AF4 – Pionertid: NRK Dagsrevyen feiret 60-årsdag et par uker forsinket 15. desember. Da fikk vi vite at ved den første sendingen, 2. desember 1958, hadde NRK 250 TV-abonnenter. Én av dem var min familie, som vant et TV-apparat i februar det året. Da seertallet var enda mindre, pleide visst NRK å ringe rundt til abonnentene for å si fra hvis det var en teknisk feil …

(Innlegget ble påbegynt 04.01.2019 og fullført 04.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 04.01.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Abortdebatt igjen (16.11.2018)
Paal HH Lindenskov hadde i romjulen debattinnlegget Hvem kan nekte meg å bli født? i Aftenposten. Han er overlege, og har reservert seg mot å bistå ved forsert svangerskapsavbrudd.

Saken er også omtalt her:
Tilbakeblikk 23.11.2018
Tilbakeblikk 14.12.2018
Tilbakeblikk 28.12.2018

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen Nr. 52, årgang 3
  • Til bloggens kloke og vakre lesere Litt besøksstatistikk. Takk for lesing i 2018!
  • Halve programinnslaget er ikke-oversatt engelsk Er det en selvfølge at nordmenn forstår engelsk? NRK- og BBC-praksis for oversettelse. En språklig undring.
  • Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner Nyheter må hentes andre steder enn hos NRK, som heretter i hovedsak omtales under overskriften “Alternative fakta”.
  • Alternative fakta – uke 52 Mystisk bilde – halvveis løst <¤> Jordoppgang <¤> Feilparkering <¤> Ta toget <¤> Bloggens verden
  • Tilbakeblikk 28.12.2018 Bitte-bitte-lille julaften (21.12.2018) <¤> Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning (14.12.2018) <¤> Abortdebatt igjen (16.11.2018) <¤> Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter (02.11.2018) <¤> Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar (25.05.2018) <¤> Utenriksreportasje med følelse og forstand (21.10.2017)
Hovedinnleggene sist: Bitte-bitte-lille julaften Sandvikas driftige damer Julenøtter med ekstra hardt skall Mest lest siste måned: Ny ide for Sandviksbukta (30.11.2018) Sirener og alarmer (13.04.2018) Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning  (14.12.2018) ________________________________________________________________________ Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen! Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m. Dette er 111. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Til bloggens kloke og vakre lesere

For ordens skyld først: Alle denne bloggens lesere er kloke og vakre! Antallet kommer nok ikke opp mot de mer kjente og kommersielle bloggene, men det er kvaliteten som teller, ikke kvantiteten. Dagens blogg er den siste i år, og jeg benytter anledningen til å takke hver enkelt som leser bloggen.

Når jeg ser på besøksstatistikken for siste år, blir jeg ydmyk av at så mange har brukt tid til å lese det jeg har skrevet. For en som bor alene, ligger det mye mentalhygiene i å sette ord på ting man tenker på og vite at noen leser det. Når jeg  av og til også får en tilbakemelding i kommentarfeltet eller pr. e-post, gleder jeg meg over det, særlig hvis jeg møter motstand. En eneboer har godt av å få rokket litt ved sine fastlåste meninger. Ikke alle tilbakemeldinger blir publisert i bloggen, jeg velger ut de som kan ha allmenn interesse.

Det kan se ut som mange blar seg gjennom den ukentlige utgaven fra topp til bunn og leser det man fatter interesse for. Ellers er DAB-radio og lokalhistorie to temaer som  har vært mye besøkt. Geografisk er bloggens lesere spredt over hele landet, med tyngdepunkter i Oslo-området og i Hordaland/Rogaland. Til og med utenlands har bloggen hatt lesere, eller i hvert fall besøkende – 59 land utenom Norge er representert i statistikken.

Nedenfor har jeg listet opp blogginnleggene knyttet til fire temaer jeg har interessert meg mye for i 2018. Av enkeltinnlegg utenom disse temaene er jeg særlig fornøyd med to, som begge har teknisk tilknytning. Det ene handler om “Totakt-seminaret” her på bruket i juni, da motorkyndige venner fikk startet den gamle tohjulstraktoren fra 1950-tallet. Det andre viser min oppdatering i september av “Saftfabrikken” til nesten full motorisert drift.

Så følger jeg gammel skikk på denne siden av årsskiftet og sier

TAKK FOR DET GAMLE!

 

Blogginnlegg om fire store temaer i 2018

Utfyllingsområde Lakseberget (som ligger i Sandviksbukta)
Barnevernet
Engelskspråklig jåleri
Innvandring

.

.

.

Utfyllingsområde Lakseberget (som ligger i Sandviksbukta)
Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt
__Tilbakeblikk 02.11.2018
__Tilbakeblikk 16.11.2018

Bevar Sandviksbukta!
Ny ide for Sandviksbukta
__Tilbakeblikk 07.12.2018
Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning

.

.

.

Barnevernet
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn
__Tilbakeblikk 06.04.2018
__Tilbakeblikk 01.06.2018
__Tilbakeblikk 08.06.2018
__Tilbakeblikk 27.07.2018
__Tilbakeblikk 24.08.2018
__Tilbakeblikk 07.09.2018
__Tilbakeblikk 14.09.2018
__Tilbakeblikk 21.09.2018
__Tilbakeblikk 16.11.2018
__Tilbakeblikk 21.12.2018

.

.

.

Engelskspråklig jåleri
Inferiority complexes?
__Tilbakeblikk 06.04.2018
__
Tilbakeblikk 07.09.2018
Høflighet i språket
Engelsk (p)syke
__Tilbakeblikk 25.05.2018
Welcome to Sandy Bay (Sandvika)
Sandy Bay City Festival (Sandvika Byfest)
Sandvika sett med språknerdens øyne

.

.

.

Innvandring
Plaget av xenofobi?
Får ikke være med i regjeringen?
__Tilbakeblikk 09.03.2018
__Tilbakeblikk 16.03.2018
Professor med interessante iakttakelser
__Tilbakeblikk 30.03.2018
__Tilbakeblikk 31.08.2018
Født i oktober 1999
__Tilbakeblikk 27.07.2018

(Innlegget ble påbegynt 23.12.2018 og fullført 28.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no