Konspirasjonsteorier har jeg lite til overs for. Men når jeg nå igjen opplever at Bærum kommune opptrer på en måte som holder beboerne langs Lakseberget unna viktig informasjon, begynner jeg å lure på om det nettopp er en konspirasjon vi står overfor. Vi er de eneste som i dag bor ved det som med et skjønnmalende uttrykk kalles “Sandvika sjøfront”, men som i realiteten er “utfyllingsområde Lakseberget”. Det er lett å kjenne seg igjen i Erling Okkenhaugs innlegg i Budstikka 6. 11, Hva trenger Bærum? (også sitert for to uker siden):
___“De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare ___er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er ___fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
___Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse ___mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om ___det, er lagt tunge føringer.
___På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, ___bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de ___kan.”
Ideen om utfylling oppstår
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel
Kommunens informasjonsavis Bæringen feilinformerer
Rådmannen foregriper politisk behandling
Beboere utelates fra varsling om regulering
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget
.
.
.
.
Ideen om utfylling oppstår
Ideen om en mindre utfylling langs Lakseberget dukker opp første gang i Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen. Den ble vedtatt i 2014, og handler mest om E18. Som en del av planen legges det opp til lokalvei, sykkelvei og kyststi langs Lakseberget. Endelig utforming av dette skal ifølge kommunedelplanen behandles i egen reguleringsplan.
.
.
.
.
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel
Fra oktober 2017 til januar 2018 var saken Masseforvaltning i Bærum til behandling i kommunens Miljø/Idrett/Kultur-utvalg, Planutvalget og Kommunestyret. Godt gjemt i det 30-siders saksdokumentet finner man dette underpunktet: “2.1.2-Byutviklingsareal for Lakseberget i Sandvika. Innspill sendt fra Rådmannen i Bærum kommune”. Det er så vidt jeg har kunnet finne ut, første gang tanken om storutfylling og “byutvikling” langs Lakseberget dukker opp i et kommunalt saksdokument. Ideen går langt ut over Kommunedelplanen og har store konsekvenser for hele Sandviksbukta, men behandles under overskriften “Masseforvaltning i Bærum”. Beboerne langs Lakseberget må være godt inne i kommunal forvaltning og politikk for å oppdage dette.
.
.
.
.
Kommunens “informasjonsavis” Bæringen feilinformerer
16. september i år ble redaksjonen avsluttet for nr. 4 av kommunens “informasjons”-avis Bæringen. Der står det: “Fjordbyen – Sandvikas nye sjøfront – er på tegnebrettet”. Saken er illustrert med et halvsides bilde av Lakseberget. I teksten står ingen forbehold om at eventuell utfylling der først kan skje etter at en reguleringsplan er lagt frem, har vært til høring og er vedtatt. De fleste som leser oppslaget uten å ha tilnærmet innside-informasjon, oppfatter derfor utfylling langs Lakseberget som opplest og vedtatt. Det innrømmer også Bæringens redaktør, Ragnhild I. Hoem, som i en e-post etter at oppslaget var omtalt her i bloggen, skriver:
___“Det er ikke fattet beslutninger om Sandvika sjøfront. Det ___pågående arbeidet med mulighetsstudier handler om å utforske ___den nye sjøfronten i Sandvika og hva som kan gjøres der. ___Mulighetsstudiet og ekspertgruppens idéer og forslag vil danne ___grunnlag for videre arbeid med saken. Saken i Bæringen skrev vi ___for å presentere denne ekspertgruppen. Det vil være en ordinær ___plan- og reguleringsprosess, som må sees i sammenheng med ___Vegvesenets planer for ny E18.”
Men det har ikke stått noen presisering i senere utgaver av Bæringen om det redaktøren skriver.
.
.
.
.
Rådmannen foregriper politisk behandling
I høst har også Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019-2022 vært til politisk behandling. Det er en stor sak, og temaet Investeringer fyller en trykksak på 60 sider. Der finner man på side 60 under overskriften Sandvika sjøfront:
___“Igangsatt arbeid for Sandvika sjøfront legger opp til en utfylling ___langs Lakseberget, fortrinnsvis i et samarbeidmed Bane NOR om ___masser. Erfaringene fra Kadettangens utfylling taler for en ___kommunal kostnad for å etablere verdifullt nytt landareal.”
Punktet handler bare om utfylling ved Lakseberget, men har fått eufemismen “Sandvika sjøfront” som overskrift. Og det foregriper den politiske behandlingen – trykksaken er datert 26. september, to uker før planprogrammet for regulering av “utfyllingsområde Lakseberget” var vedtatt.
.
.
.
.
Beboere utelates fra varsling om regulering
17. oktober sendte Bærum kommune Regulering varsel om planoppstart for Lakseberget utfyllingsområde til “berørte parter, myndigheter og velforeninger”. Ca. 30 eiendommer ligger slik at de vil bli utsatt for støy og støv fra det påtenkte utfyllingsområdet. Ingen av disse har fått noe varsel. På spørsmål fra meg om hvorfor, svarer reguleringssjef Kjell Seberg i e-post:
___“I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8, siste setning:
___Skal forslagsstiller …. « alltid kunngjøre en melding om oppstart ___av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og ___gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i ___planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i ___planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte ___berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet ___tas opp». Med naboer menes i denne sammenheng de som har ___felles grense med planområdet og såkalte gjenboere, dvs. de som ___har eiendom på motsatt side av tilgrensende vei. Plangrensen er ___satt i Sandviksveien/nordsiden av E18. Sånn sett kan de ___eiendommer som grenser inn til denne sikkert hevdes å være ___gjenboere til planområdet. Det kan også sannsynligvis hevdes at ___de som grenser til Gamle Dr. vei , der denne ligger inn mot ___Sandviksveien må betraktes som gjenboere.
___I denne saken vurderte vi at det ikke var behov for å varsle disse ___direkte med brev.”
Reguleringssjefen skriver ingenting om hva som lå bak denne vurderingen. Det kan neppe skyldes at man ville spare porto, siden kommunen har gått over til elektronisk kommunikasjon. Forklaringen ligger vel et sted på skalaen fra å gi blaffen i de som bor langs Laksberget til å ønske/håpe at de ikke ville oppdage planene før det var for sent. Det er ellers interessant å legge merke til at da Lakseberget båtforening for noen år siden ville legge ut en tversgående liten brygge ytterst på en av flytebryggene, fikk jeg nabovarsel – som gjenboer. Men det var jo en privat tiltakshaver.
.
.
.
.
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”
28. november var jeg i Kulturhuset i Sandvika, der tre “mulighetssstudier” for “Sandvika sjøfront” ble presentert. Innledningsvis viste prosjektleder Anne Trine Hoel bl. a. en PowerPoint-plansje med tittelen Medvirkning. Her listet hun opp på et kart over Sandviksbukta alle som var blitt bedt om å komme med innspill i prosessen frem til dette sluttseminaret (det hadde også vært et oppstarts- og et midtveisseminar). Det var Ungdomsrådet, Vårt Sandvika og mange andre, men de eneste som bor ved “Sandvika sjøfront” var utelatt. Da jeg i spørrerunden stilte spørsmål om dette, var svaret at fra nå av skal alle få komme med innspill. Men det var altså etter at premissene var lagt, og etter at de tre innleide firmaene hadde boltret seg med én million kubikkmeter masse i Sandviksbukta (tall fra kommunens program for parallelloppdrag).
.
.
.
.
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget
Det har i skrivende stund kommet 27 uttalelser (søk på arkivsakID 18/21722 i kommunens postliste for å lese) til planprogrammet som har vært ute til høring. Jeg merker meg med interesse at fire av de fem offentlige etatene som har uttalt seg (Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen), er kritiske til planer om å fylle ut mer enn det som er vedtatt i Kommunedelplan for E18 Vestkorridoren Lysaker-Slependen. Den femte, Bane NOR, sier at planene for utfyllingen ikke berører deres infrastruktur eller eiendom, og at de derfor ikke har merknader. Dermed bekreftes indirekte det beboerne i området skriver i sin fellesuttalelse: det foreligger allerede godkjente deponier for de massene kommunen planlegger å bruke langs Lakseberget.
Høringsuttalelsene skal behandles av reguleringsvesenet før endelig forslag til reguleringsplan legges frem. På bakgrunn av det jeg har skrevet ovenfor, kan det se ut som de som skal gjøre dette arbeidet, egentlig er part i saken og ønsker en storutfylling. Derfor er det viktig at deres motpart og politikerne går nøye etter i sømmene hvordan de forholder seg til høringsuttalelsene.
(Innlegget ble påbegynt 13.12.2018 og fullført 13.12.2018)
2 kommentarer
___________________________________________________________________________
Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven
.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Glenn Miller er nok den første jeg hørte av de tre. Jeg kan ikke huske at hans musikk ble spilt hjemme da jeg var liten, hverken i radio eller på den sveivegrammofonen jeg vokste opp med. Men den må ha vært der, for jeg kjente den igjen da jeg ble eldre og ble interessert i jazz og storband. Historien om Glenn Miller er fortalt i filmen The Glenn Miller Story, som jeg 
Samtidig med Aftenpodden i Chateau Neuf markerte NRK 50-årsjubileet for Politisk kvarter, som presenteres som “ein av dei viktigaste arenaene for politisk debatt og analyse”. Jeg sluttet å høre på programmet en gang før stortingsvalget i fjor. For det første har jeg liten sans for den debatten jeg ofte hører der. Et eksempel kan være disse sitatene fra daværende justisminister Per Willy Amundsen og senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum , som “debatterte” politireformen: