.

Tilbakeblikk 19.04.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar (25.05.2018)
Håvard Melnæs er journalist og interessert i vin. Han er forbauset over at Vinmonopolet selger vin som er produsert på Golan-høyden, noe han mener “Statens forretning” ikke burde gjøre. Det er ingen som har forsøkt å påtvinge ham Golan-vin, og han kunne gjort som jeg gjør når jeg ser varer fra Gilde: jeg går forbi. Men han har valgt å skrive en kronikk i Aftenposten med tittelen Hvorfor selger Vinmonopolet vin fra okkupert område? Jeg ber bloggens lesere ha et åpent sinn når de leser den, og helst lese hans kronikk før disse kommentarene til enkelte utsagn i kronikken:
– “Golanhøydene er okkupert område og ikke en del av Israel.”
____Israel ble angrepet av Syria og andre omkringliggende land i juni 1967. ____Angrepet ble slått tilbake, og de syriske Golanhøydene var ett av områdene ____som Israel erobret og beholdt som en sikring mot nye angrep.
– “Syrerne på Golanhøydene har levd under okkupasjon i 52 år. Det __samme har palestinerne på Vestbredden og i Gaza.”
____Vestbredden og Gaza ble også erobret fra de angripende araberstatene i 1967. ____Begge områdene er nå selvstyrte palestinske områder.
– “… det er grundig dokumentert at Israel er en brutal __okkupasjonsmakt som tilsynelatende er hevet over internasjonal __lov.”
____I denne kronikken var det plass til en henvisning til den “grundige ____dokumentasjonen”.
– “Bare det siste året har israelske soldater likvidert barn og kvinner, __menneskerettighetsaktivister og helsepersonell.”
____Grensen mellom Israel og Gaza er stengt. Fra Gaza skytes raketter inn i Israel ____(som besvares fra Israels side), og de som har blitt drept, har deltatt i ____demonstrasjoner som har til hensikt å trenge inn i Israel. Ordet “likvidasjon” ____plasserer ansvaret ene og alene på israelsk side.

Årets finale i European Song Contest / Melodi Grand Prix skal foregå i Israel fordi landets bidrag seiret i fjor. Gerd von der Lippe mener Norge  bør boikotte finalen. Hun krydrer sitt debattinnlegg Boikott virker i Dagsavisen 16. april med samme type utsagn som ovenfor.

(Innlegget ble påbegynt 19.04.2019 og fullført 19.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 15, årgang 4

  • Rock around the clock
    Filmene Blackboard Jungle og Rock around the Clock. Ungdoms-“opptøyer” i Oslo i 1956.
  • Gjesteinnlegg: Alle eier Sandviksbukta
    Christine Munch er opptatt av at vi tar vare på grønne lunger, dyreliv og kulturminner i vårt nærmiljø – også når det gjelder Sandviksbukta.
  • Ukens biting:
    “Panikkdagen” i Oslo var 10. april 1940, ikke 9. april
    NRK-serien Det umulige landet blander sammen hendelsene i Oslo 9. og 10. april 1940. Mors og fars opplevelse av “panikkdagen” 10. april. Far om sitt forsøk på å bli soldat 9. april.
  • Langsets fuglekasse sender nesten direkte
    Fuglekasse med kamera sender opptak av siste bevegelse i kassen. Åpen linje for e-postkommentarer til fuglekassen.
  • Alternative fakta 15/19
    Påskehilsen til bloggabonnent – 1 <¤> Påskehilsen til bloggabonnent – 2 <¤> Påskehilsen til bloggabonnent – 3 <¤> Gratis kollektivreise <¤> Parkering <¤> Lokal vold
  • Tilbakeblikk 12.04.2019
    Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019) <¤> Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV (29.03.2019) <¤> En folkekjær dikter fra Oslo (02.02.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist: __________________ Mest lest siste måned:
Striden mellom Norge og Danmark_____ Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
om Grønland ____________ ________________ Det er en tunnel i din fremtid
Offentlig omsorg er farlig? ______________ Norske ekko av spansk borgerkrig
Ukens biting: Reportasje med støy _____
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 126. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Rock around the clock

I dag er det 65 år siden Bill Haley spilte inn Rock around the Clock. Året etter ble den brukt som bakgrunnsmusikk i filmen Vend dem ikke ryggen (originaltittel: Blackboard Jungle), der Glenn Ford spiller en idealistisk lærer som prøver å få skikk på en vanskelig gutteklasse på en skole i New York. Filmen fikk god kritikk, og Rock around the clock ble en populær låt. Men filmens handling knyttet den til ungdomskriminalitet og lignende problemer.

Da Bill Haleys låt ble brukt på nytt i filmen Rock around the clock i 1956, var sammenhengen mye mer positiv, med “sunn” ungdom. Likevel var det denne filmen som førte til ungdomsopptøyer i flere byer i Europa, også i Oslo. Aftenposten hadde ifølge Wikipedia rost Vend dem ikke ryggen for førsteklasses spill og regi, men avisen var nokså avmålt til Rock around the clock – så vidt jeg skjønner gjaldt det  både filmen og musikken. Omtalen av “opptøyene” i Oslo er journalistisk nøytrale, men man aner at dette er noe avisen ikke liker.

             
T.v.: Aftenpostens anmeldelse av filmen Rock around the Clock. T.h.: Aftenpostens omtale 22.09.1956 av “opptøyene” i Oslo. Klikk på tekstene for å lese dem.

Selve låten Rock around the clock må vel i dag kunne kalles en klassiker. Til og med jeg har fremført den i min tid som lærer, da jeg spilte kontrabass i storbandet Hauger Horn & Blæs. Da orkesteret arrangerte vårball til inntekt for en reise til musikkfestival i York, vekslet storbandet med en liten gruppe som bl. a. hadde Rock around the clock som et av numrene, med meg som sanger. Det finnes heldigvis ikke noe opptak av det.

(Innlegget ble påbegynt 10.04.2019 og fullført 10.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

'

Gjesteinnlegg: Alle eier Sandviksbukta

… og jeg følte det gik et
stort uenneligt
skrig gennem
naturen
(Edvard Munch)

Tjohei hvor det går! Bærum er i et fremtidsrettet tempo. Det er gøy å være med på ferden.

Bråbrems. Stoppskilt. Den som har kjørt for fort, vet at det kan gi irreversible tilstander. Så bæringer, saktne farten. Ta dere tid til å bry dere om Bærum og eget nærmiljø. Politikerne forventer at vi alle gir dem innspill og råd om områder de ikke selv vandrer og bor i. De lytter og vi forventer gehør.

Vi står i døren og tar imot Viken-ansatte og mange nye mennesker til kommunen, til nabolagene. Da er det vår oppgave å sørge for at det er kultur og natur å slå røtter i, så nyankomne trives og blir værende. Det er vi som skaper Bærum for nye og eksisterende beboere og næringsliv. Finnes det i ditt bomiljø grønne lunger, dyreliv og kulturminner som det er pinlig ikke å bry seg om?

Sandviksbukta i mars. Klikk for stort bilde i eget vind (foto: Christine Munch).

Min fanesak, for Bærum og mitt nærmiljø, er arbeidet mot planene om masseutfylling fra Malmskrivergården og langs Lakseberget. Jeg tar hendene opp til mine kinn og skriker, av hele mitt hjerte, at kommunen ikke følger disse planene. En massiv utfylling av én million kubikkmeter stein i fjorden, Sandvikas sjøfront, er irreversibel.

Hvilken verdi har det for oss alle om planene forkastes?

I tråd med høringsuttalelsene fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Kystverket og Fiskeridirektoratet slipper vi å ha dårlig samvittighet over å ha ødelagt beitemarkene til laksen og sjøørreten.

Vi unngår steinmassene fra Ringeriksbane-prosjektet, som vil sende én lastebil hvert sjette minutt store deler av døgnet gjennom Hamang, Sandvika og omkringliggende boområder. Uten utfylling blir det heller ikke en lang, forurensende bygge- og anleggsperiode, og området vil fortsatt tilhøre allmennheten.

Vi kan fryde oss over at Malmskrivergården, grunnen til at Sandvika oppstod som handelssted, ikke mister sin kontakt med sjøen rett nedenfor. At tilgjengeligheten til strandsonen strekker seg som en måneskinnsfin kyststi langs Sandviksbukta forbi lille Danmark, og igjen knytter by og landligere omgivelser sammen – i tråd med vedtaket i kommunedelplanen for E-18. Slik mister ikke Sandvika den viken som gav byen navn.

Et sted som tilflyttes av mange nye mennesker, må utvikles og tas hensyn til. Vi har alle behov for gode, allmenne områder til fri ferdsel og rekreasjon i umiddelbar nærhet til byen. Så jeg vil be om at laksen ved Lakseberget beholdes sammen med viken i Sandvika.

Christine Munch

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Historie

“Panikkdagen” i Oslo var 10. april 1940, ikke 9. april

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

“Aldri mer 9. april” er et slagord fra etterkrigstiden. Det virket ikke i år heller. Tirsdag denne uken var det 9. april igjen, etterfulgt av onsdag 10. april. I mine foreldres hukommelse satt begge disse datoene spikret: den tyske innmarsjen i Oslo 9. april, “panikkdagen” 10. april.

NRK-serien Det umulige landet handler om samferdsel i Norge sett fra ulike synsvinkler. Tredje del, med tittelen Krig og fred, forteller bl.a. om hvordan Norges Banks gullbeholdning ble fraktet på 26 lastebiler ut av Oslo samtidig som tyske soldater marsjerte inn i byen. Der gjør redaksjonen det “mesterstykke” å slå sammen invasjonen 9. april og “panikkdagen” 10. april. Her er utsnitt av fortellingen i fjernsynsserien:

Her forteller sjåføren, som blir omtalt som “spesialist på veteranbiler”, at Trondheimsveien var full av folk da den siste bilen i gulltransporten kjørte ut av Oslo midt på dagen 9. aprll. Programlederen sier at “det fortelles at folk reagerte med sinne over å bli forbipassert”, men han oppgir ingen kilde. Uttalelsene illustreres med film av folk som flykter ut av Oslo. Denne filmen har jeg sett før og arkivert som illustrasjon av “panikkdagen” 10. april (filmen er uten lyd):

Gulltransporten er en fantastisk historie, og det er ikke nødvendig å gjøre den mer dramatisk enn den var ved å slå sammen hendelser på to forskjellige aprildager i 1940.

Far og mor hadde ennå ikke truffet hverandre i 1940, og opplevde “panikkdagen” på forskjellig måte. Mor arbeidet som bokholder i et firma i Storgaten, og fortalte at de gikk ned i kjelleren da det gikk flyalarm 10. april i halv tolvtiden. Hun undret seg i ettertid på hvordan de der nede, isolert fra omverdenen, hadde hørt ryktet om at Oslo skulle bombes av britiske fly, det som kan ha vært årsaken til den panikkartede flukten ut av byen. Jeg husker ikke om hun rømte byen, men tror kanskje hun nøyde seg med å dra hjem til Kampen, som i hvert fall var utenfor sentrum. Far hadde sendt sin søster, som var hans medhjelper i butikken, med Bergensbanen for at hun skulle være i sikkerhet på Oma. Dermed nådde hun akkurat frem til bombingen av Voss … Selv gikk far og en som arbeidet i fargehandelen ved siden av hans butikk, opp Trondheimsveien for å komme ut av byen. Men oppe ved Sinsenkrysset stoppet de litt og så ut over byen og fjorden, og det var helt fredelig. Da snudde de og gikk tilbake.

Det var nok 9. april som gjorde mest inntrykk på far. Han hørte til de som var blitt fritrukket for militærtjeneste på 1930-tallet, men skulle møte på Bømoen ved Voss ved eventuell mobilisering. Siden han var i Oslo, fant han ut at Akershus festning måtte være riktig sted å melde seg, og han fortalte flere ganger om at han låste døren til butikken for å dra dit, og lurte på om han noen gang kom til å låse den opp igjen. Men på vei til festningen møtte han noen kamerater, som kunne fortelle at han kunne spare seg turen dit, for der var allerede tyskerne. Så da ble Fruktforretningen Hardangers fars krigsinnsats, slik jeg fortalte om i et blogginnlegg i desember.

(Innlegget ble påbegynt 10.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Natur og miljø

Langsets fuglekasse sender nesten direkte

Klikk på bildet for å høre en politisk korrekt versjon av sangen Alle fugler små de er.

Som nevnt i mars (Lerken jubler høyt i sky) har jeg satt opp en fuglekasse med innebygget kamera. Dette var en julegave til barna på eiendommen fra Langset-nissen, som jeg hadde lovet å hjelpe med monteringen hvis jeg kunne få legge ut bilder av fuglelivet i bloggen min. Den teknske løsningen for dette er nå på plass, og aktiviteten i fuglekassen kan ses ved å klikke på fuglekassebildet i spalten helt til venstre.

Opptakssystemet fungerer slik at når det er bevegelse i bildet fra kassen, blir det gjort opptak. Dette opptaket lastes opp dit bloggen er lagret på nettet, og vises når man klikker på bildet til venstre her i bloggen. Direkte overføring ble vurdert, men ble forkastet av to grunner. For det første medfører det kostnader. For det andre sikrer løsningen med å vise opptak at det vanligvis er en fugl i bildet straks avspillingen starter. Detektoren oppfatter raske endringer i lyset som bevegelse, og kan derfor starte opptak også når kassen er tom. Jeg har dessuten opplevd å klikke på “startknappen” samtidig som et nytt opptak blir lastet opp, og da kommer bare svart skjerm.

Nedenfor filmen skriver jeg kommentarer om utviklingen i fuglekassen, med lenker til film av interessante begivenheter. Kommentarer fra andre som ser opptakene, kan sendes på e-post (lenke over bildet).

(Innlegget ble påbegynt 11.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 15/19

___________________________________________________________________________

Sandvika stasjon slik den opprininelig så ut. Bildet er tatt i retning mot Oslo. Klikk på bildet for å se det i stor utgave i eget vindu.

AF1 – Påskehilsen til bloggabonnent – 1: Det gamle postkortet ovenfor viser Sandvika stasjon slik den opprinnelig så ut da jernbanen kom til Sandvika i 1872. Bildet er tatt i retning mot Oslo, og stasjonsbygningen bak leskuret nærmest er senere flyttet litt, men eksisterer fortsatt og er nå grønnmalt. Dette går med hilsen til den av bloggens trofaste abonnenter som sikkert koser seg mest over påskriften “Blommenholm pr. Christiania”, som er avsenderadressen. Postkontoret på Blommenholm, som lå i stasjonsbygningen der, fikk etter hvert postnummer 1310. Da posten etter hvert klarte seg med bare postnummeret (stedsnavnet var en egentlig unødvendig tilføyelse), ble 1310 Blommenholm til  1365 Sandvika. Men takket være gode argumenter fra bloggabonnenten heter det nå 1365 Blommenholm.

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 29. mars 1919. Klikk på bildet for større utgave i eget vindu.

AF2 – Påskehilsen til bloggabonnent – 2: En lilten rest av en tidligere stor variant av dyrehold finnes hos en av bloggens abonnenter som holder til her på bruket. Der bor kaninen Bente, som stort sett holder til i sitt bur. Så vidt jeg vet, er hun den eneste kaninen her i nabolaget, selv om det faktisk kan være flere titall av dem hvis de andre er like stillfarende som Bente. For hundre år siden var kaninhold adskillig mer utbredt i Bærum enn i dag, noe utklippet til høyre fra Asker og Bærums Budstikke er et vitnesbyrd om.

.

.

.

.

.

.

.

 

.

.

oooOOOooo

AF3 – Påskehilsen til bloggabonnent – 3: To varianter av kaffelaging er illustrert nedenfor. Selv befinner jeg meg et sted mellom disse ytterpunktene. En av bloggens abonnenter befinner seg nærmere den som er beskrevet i tegneseriens første tre bilder, med daglig jobb i kaffeserveringsbransjen.

Klikk på tegneserien for å få den i leselig størrelse.

oooOOOooo

AF4 – Gratis kollektivreise: Senior Norge har foreslått for Ruter at alle over 80 bør reise gratis. Én av begrunnelsene er at flere eldre sliter med å betale for turen på grunn av kompliserte betalingsløsninger (det gjelder også folk under 80, som jeg). Nå har Ruter innført gratis reise for alle under 6 år, og har utvidet barnebilletten opp til 18 år. Jeg har fortsatt noen år igjen til 80, kanskje kan jeg da reise gratis? Mer trolig blir det vel slik at  betalingsløsningen blir enklere? Foreløpig blir det mest bil for meg.

oooOOOooo

AF5 – Parkering: En gang i vinter måtte jeg en tur til Oslo sentrum i et ærend der jeg måtte bruke bil. Turen bekreftet Bizarro-tegningen til høyre. Ikke noe sted mellom Karl Johans gate og sjøen fant jeg en parkeringsplass der jeg kunne stå lovlig i 10-15 minutter, bortsett fra en underjordisk parkering like ved Akershus festning – men der kunne jeg ikke kjøre inn fordi bilen min er 1,9 m høy. Heldigvis er det en varebil, og til slutt fant jeg en parkering for varebiler der det var én ledig plass. Det kostet 60 kroner for en time (måtte legge til litt tid for gangavstand).

oooOOOooo

AF6 – Lokal vold: Riktignok kan jeg bli ganske irritert når jeg er i Sandvika, i første rekke når jeg må oppsøke Kommunegården. Men jeg var ikke involvert i den slåsskampen Budstikka skrev om nylig.

(Innlegget ble påbegynt 12.04.2019 og fullført 12.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 12.04.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019)
“Tolga-saken” er enda en variant av offentlig “omsorg”. Tre brødre ble feilaktig gitt diagnosen psykisk utviklingshemmet og ble mot sin vilje satt under vergemål av Tolga kommune. VG avslørte at dette hadde utløst mer statlig støtte til kommunen, og ordføreren har bedt familien om unnskyldning. Nå forteller Aftenposten at Tolga kommune har klaget VG inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Der bør kommunen ha svært gode argumenter for å få gjennomslag!

Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV (29.03.2019)
Charlotte Blanche Myrvold og Lin Marie Holvik arbeider i Kulturtanken, som  er en etat under Kulturdepartementet med ansvar for kunst og kultur til alle skoleelever i Norge. Også de har reagert på hvordan NRK opptrådte under skoleelevenes “streik” for klimaet for et par uker siden. En vits for NRK er tittelen på innlegget i Dagsavisen.

En folkekjær dikter fra Oslo (02.02.2018)
I blogginnlegget om André Bjerke sto det ingenting om at han ble dømt i Forfatterforeningens såkalte “æresdomstol” i 1945 på grunn av påstått tyskvennlige handlinger under krigen. Jeg ble kjent med dette da Forfatterforeningen nylig beklaget sin fremgangsmåte den gangen. Da det resulterte i at Kjartan Fløgstad meldte seg ut av foreningen, stusset jeg. Og jeg gjengir gjerne Aftenposten-innlegget André Bjerke ble frikjent i 1946 (les også den lille rettelsen) av forfatterens datter Vilde Bjerke.

(Innlegget ble påbegynt 12.04.2019 og fullført 12.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 14, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Norske ekko av spansk borgerkrig
Gjenbruk
Ukens biting: Dårlig politisk barne-TV

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
På sangens vinger
Det er en tunnel i din fremtid

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 125. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Striden mellom Norge og Danmark om Grønland

“Norgesveldet” på slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet omfattet også Grønland.

I dag er det 86 år siden den norske okkupasjonen av Øst-Grønland ble avsluttet. Den hadde sin bakgrunn i at Grønland var norsk frem til Kalmarunionen på slutten av 1300-tallet. Da Norge ble avstått til Sverige etter Napoleonskrigene, beholdt Danmark “skattlandene” Grønland, Island og Færøyene. Etter unionsoppløsningen i 1905 var det var enighet om at Vest-Grønland, som var bebodd, var dansk. Men nordmenn drev sel- og hvalfangst langs kysten av Øst-Grønland, og Norge anerkjente ikke dansk suverenitet over disse ubebodde områdene. Da Danmark i 1921 erklærte at hele Grønland skulle være under dansk herredømme, protesterte Norge. Forhandlingene som fulgte, endte i 1924 med Øst-Grønland-traktaten, som ga begge land like rettigheter til jakt, fiske, m.m. i de ubebodde delene av Øst-Grønland. Suverenitetsspørsmålet ble ikke berørt i traktaten.

Den norske okkupasjonen av Øst-Grønland begynte i juni 1931 på privat initativ. Hallvard Devold, som ledet en fangstekspedisjon på Øst-Grønland, erklærte da “landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong Haakons navn”, og kalte området Eirik Raudes land. Etter et par uker godkjente Stortinget og regjeringen anneksjonen, og oppnevnte Helge Ingstad som sysselmann. Danmark brakte saken inn for den internasjonale domstolen i Haag,  der Norge tapte på alle punkter. Dommen ble akseptert av Norge, og okkupasjonen tok slutt 5. april 1933.

Vidkun Quisling (t.v.) dannet partiet Nasjonal Samling (NS) i mai 1933, og gjorde statskupp etter den tyske invasjonen i april 1940. Jens Hunseid (t.h.) var norsk statsminister 1931-33 med Quisling som forsvarsminister, og meldte seg inn i NS høsten 1940.

Da denne striden mellom Norge og Danmark var tema i historietimen på Høvik folkeskole, snakket klasseforstander Hoset varmt om det faktum at Norge og Danmark hadde blitt enige i rettssalen, og ikke hadde gått til krig mot hverandre. Men kunne det gått annerledes? Viktige aktører på norsk side får meg til å stille spørsmålet. Det var den nylig tiltrådte regjeringen Kolstad fra Bondepartiet som stadfestet okkupasjonen av Eirik Raudes land sommeren 1931. Men Peder Kolstad døde i 1932, og ble etterfulgt av Jens Hunseid. Han var, ifølge Norsk Allkunnebok, en hissigpropp. Etter nesten kupp-liknende manøvrer i Bondepartiets stortingsgruppe  ble han ny statsminister for en regjering der forsvarsministeren het Vidkun Quisling. Han er kjent for senere “bragder”, men var allerede den gang mislikt av Arbeiderpartiet, bl. a. fordi han hadde vært forsvarsminister under “Menstad-slaget” i 1931, da et gardekompani ble sendt fra Oslo for å opprettholde ro og orden under streiketumulter i Grenland. Da regjeringen godkjente okkupasjonen av Øst-Grønland, hadde forsvarsminister  Quisling, ifølge Wikipedias artikkel om Eirik Raudes land, gitt ordre om at den norske marinen om nødvendig skulle støtte okkupantene.

Da Hunseid-regjeringen ble felt av mistillitsforslag i 1933, gikk det bare et par måneder før Quisling startet sitt eget parti, Nasjonal Samling (NS). Jens Hunseid meldte seg inn i NS høsten 1940. De to som sto bak den private okkupasjonen av Eirik Raudes land, var NS-medlemmer helt fra partiet ble dannet. Så  her var nok av folk med ideologi som kunne tenkes å starte en væpnet konflikt. Det hører også med til bildet at kong Haakon var sikker på at Norge hadde en god sak i Haag-domstolen, men han var nok ikke innstilt på noen krig med Danmark om Øst-Grønland.

.

Andre blogginnlegg om Norge i polarområdene:
De fire norske polarskutene
I Roald Amundsens fotspor?
Roald Amundsen, GJØA og Nordvestpassasjen
Fra Amerika til Kong Haakon VII Vidde
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

(Innlegget ble påbegynt 03.04.2019 og fullført 03.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no