På sangens vinger

Skolefaget som nå heter musikk, het sang da jeg gikk på Høvik skole på 1950-tallet. Vårt klasserom var nr. 1 i den gamle bygningen (jeg har senere funnet ut at det er skolens eldste klasserom, fra 1897), og der foregikk også sangtimene – uten piano eller noe annet instrument, og det var heller ikke noe musikkanlegg. Men vi hadde Skolens sangbok av Mads Berg, og vi hadde vår klasseforstander Peder Hoset. Han lærte oss den norske sangskatten. Jeg husker ikke hvordan han gjorde det, men helt siden jeg gikk på Høvik skole, har jeg kunnet melodien til mange sanger som jeg bare finner i “Mads Berg”. Noen av dem har folk som bare er noen år yngre enn meg, knapt hørt om:
___– Brøyte seg rydning i svartaste skog
___– Den store, hvite flok at se
___– Syng kun i din ungdoms vår
___– Rett som ørnen stiger
___– Når solen faller bak topp og tinde
___– Dei gamle fjell i syningom
___– Vingede skarer
___– Fra mitt trange, mit stengende bur

Skolens sangbok av Mads Berg utkom første gang i 1914. Denne utgaven er fra 1929. Vi brukte en senere utgave da jeg gikk i folkeskolen på 1950-tallet. Og da jeg underviste i musikk på 1970-tallet, sto det et klassesett av boken i begge musikkrommene.

Jeg kom i tanker om sangtimene på Høvik skole da jeg leste Mads Berg: «Skolens sangbok» – En kulturskatt? av signaturen arcil på Document.no. Der er også lenke til fremføring av fire sanger i boken, den fineste synes jeg er Fager kveldssol smiler.

I min klasse på Høvik skole var favoritten Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski. På YouTube fant jeg den sunget av en fjerdeklasse fra Våler. Hvis man klarer å tenke seg denne fremføringen uten piano, tror jeg det var omtrent sånn vi hørtes ut på 1950-tallet. Vi sang også Det sto seg et slag uti Køge bukt, og hvordan Hoset klarte å lære oss melodien til den, er meg ubegripelig. I et NRK-program fra 1964 har Odd Børretzen noen tanker om begivenheten bak sangen, som deretter blir fremført av Erik Bye.

Unison sang uten akkompagnement, slik vi drev med i sangtimene på 1950-tallet, skjer nok ikke i dag. Det  liksom være et “komp” med, helst med rytmeseksjon. Jeg var speider i mange år, og til  landsleirene hvert fjerde år ble det alltid laget en landsleirsang og en landsleirmarsj (med tekst), som alle kunne synge. Et par landsleire etter at jeg sluttet som speider, var disse sangene byttet ut med noe som måtte spilles av et band med gitar, bass og slagverk for å låte riktig. I dag må man nok gå  på fotballkamp for å høre unison allsang, med Liverpools You’ll never walk alone som et strålende eksempel. Et svakt akkompagnement i bakgrunnen, riktignok, men dette hadde  gått like bra uten, med nesten bare herrestemmer. Hør klippet helt ut, og legg merke til hva dette mannskoret gjør mot slutten – helt uten dirigent.

(Innlegget ble påbegynt 31.10.2017 og fullført 02.11..2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

15 − 5 =