Norske ekko av spansk borgerkrig

I dag er det 80 år siden Francos nasjonalister gikk seirende ut av den spanske borgerkrigen ved at de siste republikanerne kapitulerte. Det innledet et fascistisk diktatur som overlevde både Mussolinis tilsvarende i Italia og Hitlers i Tyskland. Spania fikk ikke demokratisk styre før etter Francos død i 1975.

T.v.: Den andre spanske republikkens flagg. T.h.: Spanias flagg under Franco.

Den spanske borgerkrigen begynte da en gruppe offiserer forsøkte å begå statskupp mot regjeringen fra venstrekoalisjonen Frente Popular (Folkefronten). Som alle borgerkriger var dette en krig med stor grusomhet fra begge sider. General Francisco Franco sluttet seg etter hvert til opprørerne, som fikk støtte fra både Mussolinis Italia og Hitler-Tyskland. Den tyske støtten skjedde bl.a. ved at byen Guernica ble bombet av tyske fly i Francos tjeneste. Dette var første gang ren terrorbombing mot sivile ble tatt i bruk i krigføring. Pablo Picasso og Arnulf Øverland har beskrevet ugjerningen med henholdsvis maleri og dikt, begge kalt Guernica.

Pablo Picassos maleri Guernica (1937)

Ingen stater støttet den spanske regjeringen militært, men mange frivillige kjempet på republikansk side mot Franco. Noe over to hundre nordmenn deltok i de internasjonale brigadene, et titall deltok på Franco-siden.

Aftenposten 21. mars 1945. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Man skulle kanskje tro at Franco ville ha gått i allianse med Hitler da 2. verdenskrig brøt ut, men det skjedde ikke. I 1943, da det begynte å bli åpenbart at Tyskland ville tape krigen, erklærte Spania seg nøytralt. Så da krigen tok slutt, skjedde ingen forandring med styre og stell i Spania. Men Franco var ikke velsett i demokratiske land, heller ikke i Norge. I mars 1946 nektet Oslos havnearbeidere å losse et skip lastet med spanske tomater. Det resulterte i en spontanaksjon fra Oslos husmødre, som i stort antall toget til Filipstadkaien og losset skipet selv. Men tross uviljen i fagbevegelsen gjenopprettet Arbeiderpartiregjeringen de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Spania i 1947.

Omtrent ti år etter tomataksjonen reiste mine foreldre på ferie til den spanske øya Mallorca. Alle visste vel da at Spania var et diktatur, likevel tror jeg ikke mor og far følte at de burde boikotte landet. Men ut fra hva de fortalte etter hjemkomsten, tror jeg kanskje de hadde fått en slags gjenopplevelse av stemningen i Norge under okkupasjonen. Enda ti år senere satt Franco fortsatt med makten i Spania. Da skrev Jens Bjørneboe diktet Spansk vuggevise, som jeg tror illustrerer godt situasjonen for opposisjonelle i Franco-Spania. Flere har satt musikk til diktet, men bare en av dem passer etter min mening til stemningen. Komponistens navn kjenner jeg ikke, og jeg finner ingen versjon med “min” melodi på nettet, så her kommer sangen i min egen fremføring.

(Innlegget ble påbegynt 27.03.2019 og fullført 27.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

17 + eleven =