Kategoriarkiv: Natur og miljø

Ord om klima

«Bedre enn mange som sier de tror,
trenger jeg noen som vet.»
siterte jeg fra Rudolf Nilsens Revolusjonens røst i forrige utgave av bloggen. Der tilsto jeg at jeg ikke hadde fulgt med «i begynnelsen av timen», da sammenhengen mellom varmere klima og menneskeskapte utslipp av «drivhusgasser» ble etablert. Etter en ukes forsøk på å tette dette kunnskapshullet har jeg ikke funnet noe svar, men jeg har funnet flere som spør. Men først et par undrende tanker om det påstått menneskeskapte og om omtalen av det.

Aftenposten 22. august 2021. Klikk for å lese

Aftenposten hadde sist søndag et stort oppslag om hvordan de politiske partiene vil takle klimaspørsmålet. Der sto også «faktaboksen» til høyre, med bl. a. dette utsagnet: «Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).» Det står ingen annen forklaring enn at IPCC har sagt det, og IPCC er – så vidt jeg vet – et politisk organ (intergovernmental panel) som bygger sine vedtak på råd fra eksperter.

Den britiske avisen The Guardian har bestemt seg for å endre uttrykkene i artikler om klima i «alarmistisk» retning, f.eks. ved at man erstatter climate change med climate emergency, climate crisis eller climate breakdown. Når dette blir redaksjonelt bestemt, avviker det etter mitt syn fra det journalistiske idealet å bringe observasjoner og fakta for så å la leseren trekke sine konklusjoner. NRK har innført liknende retninglinjer, som nevnt sist uke, og det er lite å finne av kritiske tanker om menneskeskapt «temperaturøkning» i de papiravisene jeg leser.

I den «alternative pressen», derimot, er det jevnlig innlegg av såkalte «klimaskeptikere» (et ubehjelpelig uttrykk!), ofte med lenker til bakgrunnsstoff. Gaia samarbeider ikke med Klimapanelet skriver Steinar Jacobsen (har ikke funnet noe om hans bakgrunn) i Resett. Jeg tror ikke menneskeskapte klimaendringer er en trussel er en annen Resett-tittel på et innlegg skrevet av Ingunn Kvinlaug (pensjonist med lærerbakgrunn). I kommentarfeltet under Kvinlaugs innlegg kommer en og annen med vitenskapelig baserte motsigelser.

Resett-overskriften Klima å sånn setter fingeren på et utbredt problem i flere tekster med kritiske synspunkter på den vedtatte «sannheten» om global oppvarming (både i innlegg og på kommentarplass): Språket er så ubehjelpelig dårlig. Innlegg og kommentarer fra «klimatilhengerne» (enda et ubehjelpelig uttrykk”!) har et tilsvarende problem: Det blir fort så vitenskapelig at det ikke er til å forstå for folk uten solid realfagsbakgrunn. Denne bloggen vil, om mulig, hjelpe. Leserne oppfordres til å sende inn et gjesteinnlegg som belyser saken på en forståelig måte – eller en lenke til et nettsted som belyser saken på en nøktern måte, uten å ta standpunkt «for eller mot klimaet». Innsendere vil få sin lønn i himmelen, og ellers ære og berømmelse ved å  bli publisert på internett.

(Innlegget ble påbegynt 25.08.2021 og fullført 26.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

IPCC-rapporten: «Bedre enn mange som sier de tror …

… trenger jeg noen som vet.» Linjen sitert i overskriften (med fortsettelse her) står i Rudolf Nilsens dikt Revolusjonens røst. Diktet skal nok leses med tittelen in mente, men akkurat denne linjen duger godt som veiledning også i andre spørsmål, og jeg kom til å tenke på den etter alle meldingene om den nyeste rapporten fra
IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), også kalt «FNs klimapanel». Rapporten – eller muligens måten den ble presentert på i mediene – skremte mange.

Når man prøver å finne ut av «klimaspørsmålet», er en av vanskelighetene at mye av det som presenteres som viten, har utgangspunkt i tro. Kildene er «for eller mot klima», som var en litt pussig kategorisering Trine Eilertsen brukte da Aftenpodden (Aftenposten-podcast med politisk redaktør Kjetil Alstaheim, sjefredaktør Trine Eilertsen, podcastredaktør Lars Glomnes og NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim) nylig hadde en sekvens om IPCC-rapporten.

Som inngrodd skeptiker (til alt!) har jeg etter fattig evne (jeg er «filolog til halsen») forsøkt å avdekke det naturvitenskapelige grunnlaget for debatten, og sitter igjen med følgende forenklede (eller for enkle?) skisse:

Atmosfæren varmes opp av synlige og usynlige varmestråler. De synlige kommer direkte fra solen. De usynlige kommer fra Jordens indre eller som tilbakestråling fra synlige varmestråler. «Drivhusgasser» som vanndamp, karbondioksid (CO2) og metan (CO4) gjør at de usynlige varmestrålene ikke «forsvinner» ut i verdensrommet, men reflekteres tilbake og fortsetter å varme opp atmosfæren. Når mengden drivhusgass øker, øker temperaturen. Sammenlikningen med et drivhus er lett å forstå.

Det som er vanskeligere å forstå (trolig fordi jeg ikke fulgte med «i begynnelsen av timen»), er sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og økt temperatur, det som omtales som «menneskeskapte klimaendringer». Derfor skjerpet jeg oppmerksomheten da NRK Dagsrevyen under presentasjonen av IPCC-rapporten spurte om nettopp dette :

Det NRKs «klimajournalist» Hallvard B. Norum sa ( man finner ingen andre forklaringer på varmere klima enn menneskeskapte klimagasser), stemmer ikke med det som presenteres i Global Warming Petition Project (GWPP – 31.487 amerikanske forskere), der det hevdes at den globale oppvarmingen begynte hundre år før økningen av drivhusgasser p.g.a. den industrielle revolusjonen .

 
Google-oversatt tekst (litt språklig bearbeidet) til figurene ovenfor (klikk for større figurer):
Venstre figur.:  Forkorting av breer og havnivåstigning. Grått område angir estimert feilområde i havnivåmålingen. Disse målingene forsinker lufttemperaturøkningen med omtrent 20 år,så utviklingen begynte mer enn et århundre før økningen i hydrokarbonbruk.
Høyre figur: Gjennomsnittlig lengde på 169 isbreer fra 1700 til 2000. Den viktigste kilden til smelteenergi er solstråling. Variasjoner i breens masse og lengde skyldes først og fremst temperatur og nedbør. Denne smeltetrenden skjer omtrent 20 år etter temperaturøkningen, så den skjer tidligere enn økningen i hydrokarbonbruk – enda tidligere enn vist på figuren. Hydrokarbonbruk kan ikke ha forårsaket denne forkortelses-trenden. 

For en inngrodd filolog som meg har det tatt tid å lese GWPP-presentasjonen og den tilsvarende fra IPCC, og jeg har ikke kunnskaper nok til å gjøre noen sammenlikning. Men jeg har inntrykk av at de representerer ulike synspunkter, slik det ofte er i forskning. Da blir jeg skeptisk når NRK (skattefinansiert) og flere andre medier bygger sin konklusjon på den ene partens syn, slik Journalisten fortalte om i januar i fjor (Slik skal NRK jobbe med klima) :

Fra Journalisten 28. januar 2020. Klikk for større tekst.

Dette fikk meg i tanker om sporet før Revolusjonens røst på LPen På stengrunn, med den lett ironiske tittelen En sørgelig vise – særlig teksten i første vers:

(Innlegget ble påbegynt 18.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Monstermaster og monsterfylling

Eg kunne gjera dette lettvint og kvikt ved berre å bruke «vaskesetelen» frå omtalenav Kampen om fjordane på Filmbib.no (alle med norsk bibliotek-kort kan sjå filmen der):

Klikk for å sjå filmen (alle med norsk bibliotek-kort kan logge seg inn, jfr. rettleiinga under «Informasjon» på Filmweb.no).

«Synnøve Kvamme (22) er villig til å gå i fengsel for å redde fjella og naturen. Ho vil ikkje ha «monstermaster» gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. Trassig kjempar ho mot regjeringas vedtak og Statnett sine planar. Bygdefolket blir møtt med truslar om namsmann og ekspropriasjon. Dette er Davids kamp mot Goliat. Ikkje sidan protestane mot utbygging av Altaelva, har eit naturinngrep blitt møtt med så sterke reaksjonar. Det som starta som ein kamp for urørt natur utviklar seg til å bli ein kamp for sjølve demokratiet.»

Når eg gjer meir enn berre å sitere «vaskesetelen», er ei årsak at ei lettvint og kvikk løysing ikkje høver med innhaldet i filmen. Ei anna er at noko av det filmen fortel om, kjenner eg att frå arbeidet mot planane om ei stor steinfylling ved Lakseberget i Sandviksbukta. Monstermastane i Hardanger var ei større sak, men er òg eit døme på det Erling Okkenhaug skreiv om i november 2018, og som eg gjerne tar opp att:

«De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.»
(Budstikka, 06.11.2018)

Saka om Lakseberget skreiv eg òg om i  Virtuell virkelighet førre veke (Vv4: Tunnel) – ei lita von om at vi kan nå fram med våre konstruktive framlegg om nye vegar langs Sandviksbukta.

Då monstermastene var aktuelle som politisk sak, kom CDen Våkenatt for Hardanger. Den brukte eg som julehelsing det året. Her er spor 10, Halling etter Svein Lutro fra Ullensvang (min favoritt) med Einar Mjølsnes på hardingfele og eit forsiktig rytmefølgje bakom:

(Innlegget ble påbegynt 03.03.2021 og fullført 03.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kyndelsmesse og global oppvarming

Ved kyndelsmesse, som var sist tirsdag (2. februar), snur bjørnen seg i hiet, sier gammel folketro. Da har også halvparten av vinterens sne lagt seg, heter det også. Hvis det siste stemmer, må vi nok belage oss på at det kommer til å falle enda et par centimeter sne de neste månedene.

Det er ingen nyhet at isen legger seg på Sandviksbukta, heller ikke at folk går ut på isen. Det finnes bilder av hesteveddeløp på isen rundt forrige århundreskifte, og selv kjørte jeg bil der tidlig på 1960-tallet. Men både veddeløp og bilkjøring foregikk midt på  bukta, ikke ved utløpet av Sandvikselva, der isen alltid har vært usikker, og der de fleste som gikk gjennom isen sist helg, befant seg. At folk er så dumme, er en nyhet.

Denne ukens temperaturvarsel for Sandvika fra Yr. Klikk for å se tabellen større.

For tiden er vi ikke særlig berørt av global oppvarming her på bruket, og det varsles heller ingen hetebølge med det første. Selv om dette er enkeltobservasjoner, stusser jeg fortsatt over den påståtte sammenhengen mellom menneskeskapte CO2-utslipp og varmere klima, som nevnt i et tidligere blogginnlegg.

Men snedybden er, som nevnt, overkommelig denne vinteren. Som vaktmester passer det meg bra. Jeg husker med skrekk tidligere vintre, da meteorologene varslet «en del snø»:

Og jeg har dokumentert det arbeidet som følger av et nokså vanlig snefall (ca. halvannen time komprimert til ca. ett og et halvt minutt):

(Innlegget ble påbegynt 02.02,2021 og fullført 02.02,2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Leirras

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok  opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimajus eller klimapolitikk?

Denne grunnlovsparagrafen ble vedtatt i 1992.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken som Natur og Ungdom og Greenpeace hadde reist mot Staten. De to organisasjonene mente at det er brudd på «miljøparagrafen» (paragraf 112) i grunnloven når det er gitt lisenser for leting etter olje og gass i Barentshavet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Saken dreier seg – etter min mening – om to helt forskjellige forhold. Det ene er selvsagt knyttet til klimaspørsmålet. Det andre er om høyesterett eller valgte politikere skal ha det overordnede ansvaret for avgjørelser innen forvaltningen (på alle saksområder).

USA har et system der den føderale høyesteretten avgjør (med simpelt flertall) saker som gjelder tolkning av grunnloven. Det betyr at den ene dommeren som vipper flertallet i den ene eller andre retningen, i realiteten avgjør tolkningen. Derfor er utnevning av ny(e) høyesterettsdommer(e) en viktig nyhetssak, slik vi opplevde da president Trump i høst for tredje gang fikk anledning til å foreslå en ny høyesterettsdommer til erstatning for Ruth Bader Ginsburg, som døde. Systemet innebærer en viss treghet i lovgivningen ved at høyesterett på en måte representerer tidligere politiske retninger og er en slags garanti mot brå forandringer. Det er et system jeg har sans for, men som har den svakheten at når ny(e) høyesteretts-dommer(e) skal foreslås av presidenten og godkjennes av senatet, er det folkemeningen bare på valgdagen som gjenspeiles i slike utnevnelser, som dessuten skjer på bakgrunn av tilfeldigheter (f. eks. dødsfall).

Den franske statsrettsfilosofen Charles Montesquieu «fant på» maktfordelings-prinsippet. Klikk for å lese hva Store norske leksikon skriver om det.

USA har et klarere maktfordelingsprinsipp for landets myndigheter (lovgivende, utøvende og dømmende) enn Norge. I vårt parlamentariske system (regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget) forandres den rene maktfordelingen til en viss grad. Det overordnede ansvaret ligger i større grad hos den lovgivende enn hos den dømmende myndighet, og gir dermed (kanskje?) et riktigere uttrykk for den aktuelle folkemeningen.

Klimaspørsmålet er et felt der høyesterettsdommerne – uansett hvordan de er utnevnt – ikke har fagkompetanse. Det har heller ikke jeg, men det er lov å tenke (jfr. denne bloggens tittel). For meg ser det ut til å være enighet om at klodens klima blir gradvis varmere, mens det er uenighet om hva som er årsaken(e), og følgelig hva/om man kan gjøre noe med det. Faren/muligheten for en ny «liten istid» har både Document og Forskning.no skrevet om – med fem års mellomrom og med ulik konklusjon. Jeg fant artiklene etter å ha lest en artikkel av fysiker Stein Bergsmark (i «Energibransjens digitale kanal» enerWE) med overskriften – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Figuren nedenfor er et forsøk på å  gi et bilde av påstanden i Bergsmarks overskrift  (100 ruter representerer atmosfærens CO2-innhold, de røde rutene viser den påstått menneskeskapte andelen). jeg overlater til leseren å vurdere i hvor stor grad endringer i det norske CO2-utslippet påvirker CO2-innholdet i atmosfæren. Men undersøk først om påstanden i overskriften er dokumentert i artikkelen.

Ifølge fysiker Stein Bergsmark er fire prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Klikk på figuren for å lese hans artikkel og se om han har dokumentert påstanden.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)

Se også Tilbakeblikk 12.02.2021.
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 04.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Vaktmesteren og villdyret

La deg ikke lure av dette villdyrets tilsynelatende uskyldige utseende. Det har lange, skarpe fortenner!

I kraft av mitt verv som vaktmester her på bruket måtte jeg i forrige uke reparere avløpet fra utslagsvasken på kjøkkenet hos en av naboene. For en mann i min langt fremskredne alder er det en utfordring i seg selv å bedrive arbeid i en trang kjøkkenbenk. Men langt mer utfordrende – og skremmende! – var det at denne naboen i sitt kjøkken har et villdyr med lange, skarpe tenner. Kaninen er riktignok innesperret i et bur, men med sine kraftige lårmuskler ville den neppe ha problemer med å presse seg ut. Naboen sa at den ikke var farlig, men ga meg et råd i tilfelle den skulle angripe: «Spill død!»

Alle som har villdyr som kjæledyr, sier at dyret ikke er farlig. Da jeg gikk i småskolen, bodde en eldre mann et sted på min skolevei. Han hadde hund, en grand danois som var veldig glad i barn, som den derfor løp etter og slikket i ansiktet. Da kom eieren gjerne stavrende mens han ropte: «Ta det med ro, den er bare en hvalp!»

Advarsel til villdyret om at det finnes alternativer til kjøttfri mat.

Naboens villdyr er plassert under en hylle med kokebøker. En av bøkene handler om kjøttfrie middager. Den er plassert godt synlig, sikkert for å holde kaninen i sjakk, for den gjør seg nok sine tanker om hva som kan være alternativet til en kjøttfri middag.

Da mine venner i sin tid drev med sau samtidig som de hadde små barn, ble det aldri lagt skjul på hva som var sauenes skjebne, selv om standardformuleringen var at sauene var sendt. En besøkende skulle skåne barna for den brutale virkeligheten, og snakket om at sauene hadde reist til Syden. Senere spurte et av barna forundret: «Har sauene reist til synden?»

Det er vel ellers sesong for å gjenta blogginnlegget Kjøp sauekjøtt! fra august 2018.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2020 og fullført 26.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 04.12.2020 og Tilbakeblikk 05.02.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Naturvernvold

Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR ble senket av franske agenter 10. juli 1985.

På dagens dato i 1985 ble Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR senket av franske sabotører i Auckland på New Zealand. Skipet var på vei til Mururoa-atollen midt i Stillehavet for å protestere mot franske atomprøvesprengninger der. Én person omkom da skipet sank. To franske agenter ble dømt på New Zealand for senkingen, og Frankrike betalte erstatning til Greenpeace for skipet. Dette finansierte et nytt skip, som fikk navnet RAINBOW WARRIOR II, senere kom RAINBOW WARRIOR III – begge navnene er helt i strid med navneskikk til sjøs.

Hvalfangstskuta NYBRÆNA ble forsøkt senket av Sea Shepherd-lederen Paul Watson i 1992. Klikk på bildet for å lese om NYBRÆNA.

Greenpeace hadde før senkingen av RAINBOW WARRIOR engasjert seg mot hvalfangst. Senere sabotasje-aksjoner var det hvalfangst-motstanderne som sto for. Organisasjonen Sea Shepherd brukte ikke sprengstoff, men lederen  Paul Watson kom seg om bord i hvalfangsskuta NYBRÆNA mens den lå til kai, og åpnet bunnventilene. Sabotasjen ble oppdaget tidsnok til at skuta ble reddet, og Paul Watson ble senere dømt for hærverket.

Det er tankevekkende hvor krigerske de nyere “miljøvern”-organisasjonene er. Bellona, den norske organisasjonen som ble kjent for sin aksjonisme,  er oppkalt etter en romersk krigsgudinne, Sea Shepherd bruker sabotasje som virkemiddel, “rederiflagget” er svært likt et sjørøverflagg, og  fartøyene ser ut som krigsskip. Selv en organisasjon med et så fredelig navn som Greenpeace har (hadde) et flaggskip med navnet RAINBOW WARRIOR.

Det må være lov å anbefale hvalbiff til middag!

(Innlegget ble påbegynt 08.07.2020 og fullført 08.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimabrøl

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klimabrøl er kåret til årets ord av Språkrådet. Som innbarket kverulant får det meg selvsagt til spørre hva et klimabrøl er.

Kan det være brølet fra jetfly på vei på vei over Atlanterhavet? Seilbåten som Greta Thunberg kom seg til New York med uten å bruke fly, skulle seiles tilbake til Europa. Mannskapet og kapteinen krysset Atlanterhavet med fly for å gjøre denne jobben. Tilbake til Europa brukte Greta også seilbåt. Nå var det bare kapteinen som måtte fly fra Europa til Amerika for å føre båten.

Kan klimabrøl være brølet fra de ansatte i Oslo kommune da de fikk vite at årets julebord skulle være kjøttfritt? De som ville noe annet, måtte melde fra på forhånd. Det gjorde åtti prosent av dem. 155 valgte juletallerken med kjøtt, og 118 valgte kveite. 68 spiste bakt selleri, fennikel og stekt sopp. Vi får tro at den siste gruppen gjorde dette frivillig, og ikke fordi de hadde oversett muligheten for få noe annet.

Kanskje er klimabrølet lyden av stønnet fra de som må legge sterke begrensninger på sin elektroniske kommunikasjon? Det kan være kontoransatte som må formulere seg så tydelig at det ikke blir nødvendig med  e-poster med spørsmål, Eller musikkelskere som må finne frem oldefars sveivegrammofon, det nyeste avspillingsutstyret som ikke bruker strøm for å gjengi lagret lyd.

Ikke fly, ikke kjøtt, ikke e-post hvis vi skal redde klimaet? Klimabrølet var aktuelt en kort periode i slutten av august, da det ble lansert av Even Nord Rydningen. Nå ble ikke oppslutningen så stor som forespeilet, og senere har omtalen (og brølet) forstummet. Men det avfødte en Resett-kommentar fra Geir Hasnes, som sammenliknet det med George Orwells “Tominuttershat” i fremtidsdystopien 1984. Og Documents Karine Haaland gledet oss i anledning brølet med harselasen En vanlig dag i Bergen  (hun er selv bergenser).

(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 04.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klar tale fra Sunniva Rose

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Om Sunniva Rose kan jeg si mye pent. Eller riktigere: Jeg kan si mye pent om hvordan jeg opplever Sunniva Rose i mediene, for jeg har aldri møtt henne. Hun høres ut til å ha solid kunnskap om det hun snakker om, og virker ellers som en rasjonell og jordnær dame som ikke uten videre lar seg sette ut av spill.

Her i bloggen var Sunniva Rose representert i et blogginnlegg med to lenker til kronikker for noen uker siden (Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?). Dagen etter blogginnlegget – og trolig uten sammenheng med det – sto et portrettintervju med henne i Aftenposten. Og forrige lørdag var hun gjest i NRK LørDagsrevyen. Avslutningen på den seansen er bakgrunnen for dette innlegget.

Dagsrevy-innslaget med Sunniva Rose sluttet med opptak fra et foredrag hun holdt i Trondheim for å få jenter til å studere realfag. Som vanlig la jeg merke til noe som ikke hadde noe med saken å gjøre. Hun avsluttet med å gi et godt råd:

Det jeg la merke til, og som fikk språkøret mitt til å sitre av glede, var hvordan hun sa det:

Svært mange, tror jeg, ville brukt samme betoning og setningsmelodi på annen del som det Sunniva Rose gjør i første del, med trykk på over. Det er etter min mening ikke i samsvar med norsk dagligtale, der bare tonelaget i enkelte uttrykk skiller mellom ulike betydninger. Uttrykket “ta på frakken” betyr med tonelag 1 (som i “bønner”) å kle på seg frakken, mens det med tonelag 2 (som i “bønder”) betyr å berøre frakken. Det blir litt mer komplisert når uttrykket er “så går det over”, men mitt språkøre sier at slik Sunniva Rose uttler det, får det betydningen “så tar det slutt”. Med tonelag som i slagordets første linje blir betydningen “så beveger det seg over”.

Dette temaet skrev jeg om for et par år siden (Hvorfor snakker de så rart?), og påsto at feil bruk av tonelag var i ferd med å bli mote. Kanskje kan Sunniva Rose, som bl.a. er moteblogger, snu trenden?

(Innlegget ble påbegynt 13.11.2019 og fullført 13.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no