Kategoriarkiv: Natur og miljø

Monstermaster og monsterfylling

Eg kunne gjera dette lettvint og kvikt ved berre å bruke «vaskesetelen» frå omtalenav Kampen om fjordane på Filmbib.no (alle med norsk bibliotek-kort kan sjå filmen der):

Klikk for å sjå filmen (alle med norsk bibliotek-kort kan logge seg inn, jfr. rettleiinga under «Informasjon» på Filmweb.no).

«Synnøve Kvamme (22) er villig til å gå i fengsel for å redde fjella og naturen. Ho vil ikkje ha «monstermaster» gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. Trassig kjempar ho mot regjeringas vedtak og Statnett sine planar. Bygdefolket blir møtt med truslar om namsmann og ekspropriasjon. Dette er Davids kamp mot Goliat. Ikkje sidan protestane mot utbygging av Altaelva, har eit naturinngrep blitt møtt med så sterke reaksjonar. Det som starta som ein kamp for urørt natur utviklar seg til å bli ein kamp for sjølve demokratiet.»

Når eg gjer meir enn berre å sitere «vaskesetelen», er ei årsak at ei lettvint og kvikk løysing ikkje høver med innhaldet i filmen. Ei anna er at noko av det filmen fortel om, kjenner eg att frå arbeidet mot planane om ei stor steinfylling ved Lakseberget i Sandviksbukta. Monstermastane i Hardanger var ei større sak, men er òg eit døme på det Erling Okkenhaug skreiv om i november 2018, og som eg gjerne tar opp att:

«De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.»
(Budstikka, 06.11.2018)

Saka om Lakseberget skreiv eg òg om i  Virtuell virkelighet førre veke (Vv4: Tunnel) – ei lita von om at vi kan nå fram med våre konstruktive framlegg om nye vegar langs Sandviksbukta.

Då monstermastene var aktuelle som politisk sak, kom CDen Våkenatt for Hardanger. Den brukte eg som julehelsing det året. Her er spor 10, Halling etter Svein Lutro fra Ullensvang (min favoritt) med Einar Mjølsnes på hardingfele og eit forsiktig rytmefølgje bakom:

(Innlegget ble påbegynt 03.03.2021 og fullført 03.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kyndelsmesse og global oppvarming

Ved kyndelsmesse, som var sist tirsdag (2. februar), snur bjørnen seg i hiet, sier gammel folketro. Da har også halvparten av vinterens sne lagt seg, heter det også. Hvis det siste stemmer, må vi nok belage oss på at det kommer til å falle enda et par centimeter sne de neste månedene.

Det er ingen nyhet at isen legger seg på Sandviksbukta, heller ikke at folk går ut på isen. Det finnes bilder av hesteveddeløp på isen rundt forrige århundreskifte, og selv kjørte jeg bil der tidlig på 1960-tallet. Men både veddeløp og bilkjøring foregikk midt på  bukta, ikke ved utløpet av Sandvikselva, der isen alltid har vært usikker, og der de fleste som gikk gjennom isen sist helg, befant seg. At folk er så dumme, er en nyhet.

Denne ukens temperaturvarsel for Sandvika fra Yr. Klikk for å se tabellen større.

For tiden er vi ikke særlig berørt av global oppvarming her på bruket, og det varsles heller ingen hetebølge med det første. Selv om dette er enkeltobservasjoner, stusser jeg fortsatt over den påståtte sammenhengen mellom menneskeskapte CO2-utslipp og varmere klima, som nevnt i et tidligere blogginnlegg.

Men snedybden er, som nevnt, overkommelig denne vinteren. Som vaktmester passer det meg bra. Jeg husker med skrekk tidligere vintre, da meteorologene varslet «en del snø»:

Og jeg har dokumentert det arbeidet som følger av et nokså vanlig snefall (ca. halvannen time komprimert til ca. ett og et halvt minutt):

(Innlegget ble påbegynt 02.02,2021 og fullført 02.02,2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Leirras

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok  opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimajus eller klimapolitikk?

Denne grunnlovsparagrafen ble vedtatt i 1992.

Høyesterett har nylig avsagt dom i saken som Natur og Ungdom og Greenpeace hadde reist mot Staten. De to organisasjonene mente at det er brudd på «miljøparagrafen» (paragraf 112) i grunnloven når det er gitt lisenser for leting etter olje og gass i Barentshavet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Saken dreier seg – etter min mening – om to helt forskjellige forhold. Det ene er selvsagt knyttet til klimaspørsmålet. Det andre er om høyesterett eller valgte politikere skal ha det overordnede ansvaret for avgjørelser innen forvaltningen (på alle saksområder).

USA har et system der den føderale høyesteretten avgjør (med simpelt flertall) saker som gjelder tolkning av grunnloven. Det betyr at den ene dommeren som vipper flertallet i den ene eller andre retningen, i realiteten avgjør tolkningen. Derfor er utnevning av ny(e) høyesterettsdommer(e) en viktig nyhetssak, slik vi opplevde da president Trump i høst for tredje gang fikk anledning til å foreslå en ny høyesterettsdommer til erstatning for Ruth Bader Ginsburg, som døde. Systemet innebærer en viss treghet i lovgivningen ved at høyesterett på en måte representerer tidligere politiske retninger og er en slags garanti mot brå forandringer. Det er et system jeg har sans for, men som har den svakheten at når ny(e) høyesteretts-dommer(e) skal foreslås av presidenten og godkjennes av senatet, er det folkemeningen bare på valgdagen som gjenspeiles i slike utnevnelser, som dessuten skjer på bakgrunn av tilfeldigheter (f. eks. dødsfall).

Den franske statsrettsfilosofen Charles Montesquieu «fant på» maktfordelings-prinsippet. Klikk for å lese hva Store norske leksikon skriver om det.

USA har et klarere maktfordelingsprinsipp for landets myndigheter (lovgivende, utøvende og dømmende) enn Norge. I vårt parlamentariske system (regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget) forandres den rene maktfordelingen til en viss grad. Det overordnede ansvaret ligger i større grad hos den lovgivende enn hos den dømmende myndighet, og gir dermed (kanskje?) et riktigere uttrykk for den aktuelle folkemeningen.

Klimaspørsmålet er et felt der høyesterettsdommerne – uansett hvordan de er utnevnt – ikke har fagkompetanse. Det har heller ikke jeg, men det er lov å tenke (jfr. denne bloggens tittel). For meg ser det ut til å være enighet om at klodens klima blir gradvis varmere, mens det er uenighet om hva som er årsaken(e), og følgelig hva/om man kan gjøre noe med det. Faren/muligheten for en ny «liten istid» har både Document og Forskning.no skrevet om – med fem års mellomrom og med ulik konklusjon. Jeg fant artiklene etter å ha lest en artikkel av fysiker Stein Bergsmark (i «Energibransjens digitale kanal» enerWE) med overskriften – Bare 4 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Figuren nedenfor er et forsøk på å  gi et bilde av påstanden i Bergsmarks overskrift  (100 ruter representerer atmosfærens CO2-innhold, de røde rutene viser den påstått menneskeskapte andelen). jeg overlater til leseren å vurdere i hvor stor grad endringer i det norske CO2-utslippet påvirker CO2-innholdet i atmosfæren. Men undersøk først om påstanden i overskriften er dokumentert i artikkelen.

Ifølge fysiker Stein Bergsmark er fire prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Klikk på figuren for å lese hans artikkel og se om han har dokumentert påstanden.

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 29.12.2020)

Se også Tilbakeblikk 12.02.2021.
___________________________________________________________________________
Les også:
Tilbakeblikk 04.06.2021

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Vaktmesteren og villdyret

La deg ikke lure av dette villdyrets tilsynelatende uskyldige utseende. Det har lange, skarpe fortenner!

I kraft av mitt verv som vaktmester her på bruket måtte jeg i forrige uke reparere avløpet fra utslagsvasken på kjøkkenet hos en av naboene. For en mann i min langt fremskredne alder er det en utfordring i seg selv å bedrive arbeid i en trang kjøkkenbenk. Men langt mer utfordrende – og skremmende! – var det at denne naboen i sitt kjøkken har et villdyr med lange, skarpe tenner. Kaninen er riktignok innesperret i et bur, men med sine kraftige lårmuskler ville den neppe ha problemer med å presse seg ut. Naboen sa at den ikke var farlig, men ga meg et råd i tilfelle den skulle angripe: «Spill død!»

Alle som har villdyr som kjæledyr, sier at dyret ikke er farlig. Da jeg gikk i småskolen, bodde en eldre mann et sted på min skolevei. Han hadde hund, en grand danois som var veldig glad i barn, som den derfor løp etter og slikket i ansiktet. Da kom eieren gjerne stavrende mens han ropte: «Ta det med ro, den er bare en hvalp!»

Advarsel til villdyret om at det finnes alternativer til kjøttfri mat.

Naboens villdyr er plassert under en hylle med kokebøker. En av bøkene handler om kjøttfrie middager. Den er plassert godt synlig, sikkert for å holde kaninen i sjakk, for den gjør seg nok sine tanker om hva som kan være alternativet til en kjøttfri middag.

Da mine venner i sin tid drev med sau samtidig som de hadde små barn, ble det aldri lagt skjul på hva som var sauenes skjebne, selv om standardformuleringen var at sauene var sendt. En besøkende skulle skåne barna for den brutale virkeligheten, og snakket om at sauene hadde reist til Syden. Senere spurte et av barna forundret: «Har sauene reist til synden?»

Det er vel ellers sesong for å gjenta blogginnlegget Kjøp sauekjøtt! fra august 2018.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2020 og fullført 26.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 04.12.2020 og Tilbakeblikk 05.02.2021.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Naturvernvold

Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR ble senket av franske agenter 10. juli 1985.

På dagens dato i 1985 ble Greenpeace-skipet RAINBOW WARRIOR senket av franske sabotører i Auckland på New Zealand. Skipet var på vei til Mururoa-atollen midt i Stillehavet for å protestere mot franske atomprøvesprengninger der. Én person omkom da skipet sank. To franske agenter ble dømt på New Zealand for senkingen, og Frankrike betalte erstatning til Greenpeace for skipet. Dette finansierte et nytt skip, som fikk navnet RAINBOW WARRIOR II, senere kom RAINBOW WARRIOR III – begge navnene er helt i strid med navneskikk til sjøs.

Hvalfangstskuta NYBRÆNA ble forsøkt senket av Sea Shepherd-lederen Paul Watson i 1992. Klikk på bildet for å lese om NYBRÆNA.

Greenpeace hadde før senkingen av RAINBOW WARRIOR engasjert seg mot hvalfangst. Senere sabotasje-aksjoner var det hvalfangst-motstanderne som sto for. Organisasjonen Sea Shepherd brukte ikke sprengstoff, men lederen  Paul Watson kom seg om bord i hvalfangsskuta NYBRÆNA mens den lå til kai, og åpnet bunnventilene. Sabotasjen ble oppdaget tidsnok til at skuta ble reddet, og Paul Watson ble senere dømt for hærverket.

Det er tankevekkende hvor krigerske de nyere “miljøvern”-organisasjonene er. Bellona, den norske organisasjonen som ble kjent for sin aksjonisme,  er oppkalt etter en romersk krigsgudinne, Sea Shepherd bruker sabotasje som virkemiddel, “rederiflagget” er svært likt et sjørøverflagg, og  fartøyene ser ut som krigsskip. Selv en organisasjon med et så fredelig navn som Greenpeace har (hadde) et flaggskip med navnet RAINBOW WARRIOR.

Det må være lov å anbefale hvalbiff til middag!

(Innlegget ble påbegynt 08.07.2020 og fullført 08.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klimabrøl

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klimabrøl er kåret til årets ord av Språkrådet. Som innbarket kverulant får det meg selvsagt til spørre hva et klimabrøl er.

Kan det være brølet fra jetfly på vei på vei over Atlanterhavet? Seilbåten som Greta Thunberg kom seg til New York med uten å bruke fly, skulle seiles tilbake til Europa. Mannskapet og kapteinen krysset Atlanterhavet med fly for å gjøre denne jobben. Tilbake til Europa brukte Greta også seilbåt. Nå var det bare kapteinen som måtte fly fra Europa til Amerika for å føre båten.

Kan klimabrøl være brølet fra de ansatte i Oslo kommune da de fikk vite at årets julebord skulle være kjøttfritt? De som ville noe annet, måtte melde fra på forhånd. Det gjorde åtti prosent av dem. 155 valgte juletallerken med kjøtt, og 118 valgte kveite. 68 spiste bakt selleri, fennikel og stekt sopp. Vi får tro at den siste gruppen gjorde dette frivillig, og ikke fordi de hadde oversett muligheten for få noe annet.

Kanskje er klimabrølet lyden av stønnet fra de som må legge sterke begrensninger på sin elektroniske kommunikasjon? Det kan være kontoransatte som må formulere seg så tydelig at det ikke blir nødvendig med  e-poster med spørsmål, Eller musikkelskere som må finne frem oldefars sveivegrammofon, det nyeste avspillingsutstyret som ikke bruker strøm for å gjengi lagret lyd.

Ikke fly, ikke kjøtt, ikke e-post hvis vi skal redde klimaet? Klimabrølet var aktuelt en kort periode i slutten av august, da det ble lansert av Even Nord Rydningen. Nå ble ikke oppslutningen så stor som forespeilet, og senere har omtalen (og brølet) forstummet. Men det avfødte en Resett-kommentar fra Geir Hasnes, som sammenliknet det med George Orwells “Tominuttershat” i fremtidsdystopien 1984. Og Documents Karine Haaland gledet oss i anledning brølet med harselasen En vanlig dag i Bergen  (hun er selv bergenser).

(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 04.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klar tale fra Sunniva Rose

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Om Sunniva Rose kan jeg si mye pent. Eller riktigere: Jeg kan si mye pent om hvordan jeg opplever Sunniva Rose i mediene, for jeg har aldri møtt henne. Hun høres ut til å ha solid kunnskap om det hun snakker om, og virker ellers som en rasjonell og jordnær dame som ikke uten videre lar seg sette ut av spill.

Her i bloggen var Sunniva Rose representert i et blogginnlegg med to lenker til kronikker for noen uker siden (Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?). Dagen etter blogginnlegget – og trolig uten sammenheng med det – sto et portrettintervju med henne i Aftenposten. Og forrige lørdag var hun gjest i NRK LørDagsrevyen. Avslutningen på den seansen er bakgrunnen for dette innlegget.

Dagsrevy-innslaget med Sunniva Rose sluttet med opptak fra et foredrag hun holdt i Trondheim for å få jenter til å studere realfag. Som vanlig la jeg merke til noe som ikke hadde noe med saken å gjøre. Hun avsluttet med å gi et godt råd:

Det jeg la merke til, og som fikk språkøret mitt til å sitre av glede, var hvordan hun sa det:

Svært mange, tror jeg, ville brukt samme betoning og setningsmelodi på annen del som det Sunniva Rose gjør i første del, med trykk på over. Det er etter min mening ikke i samsvar med norsk dagligtale, der bare tonelaget i enkelte uttrykk skiller mellom ulike betydninger. Uttrykket “ta på frakken” betyr med tonelag 1 (som i “bønner”) å kle på seg frakken, mens det med tonelag 2 (som i “bønder”) betyr å berøre frakken. Det blir litt mer komplisert når uttrykket er “så går det over”, men mitt språkøre sier at slik Sunniva Rose uttler det, får det betydningen “så tar det slutt”. Med tonelag som i slagordets første linje blir betydningen “så beveger det seg over”.

Dette temaet skrev jeg om for et par år siden (Hvorfor snakker de så rart?), og påsto at feil bruk av tonelag var i ferd med å bli mote. Kanskje kan Sunniva Rose, som bl.a. er moteblogger, snu trenden?

(Innlegget ble påbegynt 13.11.2019 og fullført 13.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sandviksbukta: En grønn sone fra Kadettangen til Sjøholmen

Dette er en lett omarbeidet versjon av innlegget Det er en tunnel i din fremtid fra 17. januar i år.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Om noen år blir Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. Med noen få grep kan det da skapes et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel, veiområdet langs Lakseberget er frigjort og motorveibroen over Sandvika er revet.

Fra veiområde til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.

Langs Lakseberget er løsningen enkel. En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta (omtalt her i bloggen i innlegget Ny ide for Sandviksbukta).

Men Sandviksveien vil fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården slik veien nå går. Hvis Sandviksveien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.

Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.

I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Om noen skulle ønske det, er det til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.

Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil  legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!

Ideen om å bygge en ny bydel i Sandvika ved å fylle én million kubikkmeter masse i sjøen er så spinnvill at den bare må avvises.

Oslo hadde også sin barriere mellom byen og sjøen. Den forsvant da Festningstunnelen og senere Bjørvikatunnelen åpnet, slik at byen igjen fikk kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.

   
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.

(Innlegget har tidligere stått her i bloggen i en litt annen versjon under tittelen Det er en tunnel i din fremtid)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hva mener Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft?

Kjernekraft er ett alternativ til kraft produsert ved hjelp av fossilt brensel.

Samme dag som Greta Thunberg heldigvis ikke fikk Nobels fredspris, sto et debattinnlegg i Aftenposten med tittel Fokus på frykt i klimadebatten skaper unødvendig angst.  Der gjør Jonny Hesthammer og Sunniva Rose seg til talspersoner for en konstruktiv tilnærming til klimaendringene, med bl. a. atomkraft som en mulig del av løsningen. Innlegget er svar på en kronikk noen dager tidligere, der Morten Bremer Mærli og Halvor Kippe gir uttrykk for sin bekymring under tittelen Klima eller atomkrig.

Daniella Slabinski i Naturvernforbundet nevner vindkraft som ett alternativ til kjernekraft.

Meningsutvekslingen er en ny vri på en annen kronikk med etterfølgende debatt i Aftenposten i juli. Da var kronikken av Hesthammer og Rose, som stilte spørsmålet Kan vi snart våge å snakke om kjernekraft?. De pekte på at FNs klimapanel (IPCC) anbefaler kjernekraft som ett av tiltakene for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Motforestillingene kom fra Daniella Slabinski i Natur og Ungdom. Nei, atomkraft er ingen løsning på klimakrisen skriver hun, med undertittel Hensikten helliger ikke middelet. Hun påpeker at IPCC-rapporten viser at fornybar energi vil måtte utgjøre en langt større andel av fremtidens energiproduksjon enn atomkraft, og sammenlikner levetidsutslipp av klimagasser fra et atomkraftverk og en vindmølle.  Kronikkforfatterne svarer Jo, vi må faktisk ha kjernekraft og mener kjernekraft er det beste for klima og miljø .

Det ligger fagkunnskap bak alle argumentene i diskusjonene ovenfor, likevel er konklusjonene ulike. Om det finnes en nøytral “oppmann” som kan avgjøre saken, tviler jeg på. BBC-programmet Business daily gjorde et forsøk i juli med litt andre innfallsvinkler enn debattinleggene i Aftenposten.

Vindkraft var ett av alternativene til atomkraft for Slabinski i Natur og Ungdom. Det får hun ikke støtte for av Naturvernforbundets Silje Lundberg. Jens Ulltveit-Moe karakteriserte dette som et synspunkt av typen “skitt i Norge, leve Toten”.

Morgenbladet forteller at Grønn Ungdom (MDGs ungdomsparti) er forsiktig positiv til kjernekraft. Avisen har valgt overskriften Ett enkelt atomkraftverk kan erstatte alle de planlagte vindmøllene i Norge (bak betalingsmur, men innledningen sier mye).

Hva mener så klimaguruen Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft. Det eneste jeg finner på nettet, er referanser til en endret Facebook-post om kjernekraft, bl. a. omtalt på det tyske nettstedet Welt. Hun er god til å prate, men har, så vidt jeg kan huske, ikke kommet med konkrete innspill om hva som bør gjøres, bare kritikk over at ingenting er gjort. Denne mangelen på konstruktiv kritikk er bakgrunnen for min innledende  lettelse over at hun ikke fikk Nobels fredspris. Fredsprisvinneren bør etter min mening ha knyttet noen handlinger til sine ord.

(Innlegget ble påbegynt 15.10.2019 og fullført 16.10.2019)
___________________________________________________________________________

Les også:
Klar tale fra Sunniva Rose (15.11.2019)

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no