Gjesteinnlegg: Alle eier Sandviksbukta

… og jeg følte det gik et
stort uenneligt
skrig gennem
naturen
(Edvard Munch)

Tjohei hvor det går! Bærum er i et fremtidsrettet tempo. Det er gøy å være med på ferden.

Bråbrems. Stoppskilt. Den som har kjørt for fort, vet at det kan gi irreversible tilstander. Så bæringer, saktne farten. Ta dere tid til å bry dere om Bærum og eget nærmiljø. Politikerne forventer at vi alle gir dem innspill og råd om områder de ikke selv vandrer og bor i. De lytter og vi forventer gehør.

Vi står i døren og tar imot Viken-ansatte og mange nye mennesker til kommunen, til nabolagene. Da er det vår oppgave å sørge for at det er kultur og natur å slå røtter i, så nyankomne trives og blir værende. Det er vi som skaper Bærum for nye og eksisterende beboere og næringsliv. Finnes det i ditt bomiljø grønne lunger, dyreliv og kulturminner som det er pinlig ikke å bry seg om?

Sandviksbukta i mars. Klikk for stort bilde i eget vind (foto: Christine Munch).

Min fanesak, for Bærum og mitt nærmiljø, er arbeidet mot planene om masseutfylling fra Malmskrivergården og langs Lakseberget. Jeg tar hendene opp til mine kinn og skriker, av hele mitt hjerte, at kommunen ikke følger disse planene. En massiv utfylling av én million kubikkmeter stein i fjorden, Sandvikas sjøfront, er irreversibel.

Hvilken verdi har det for oss alle om planene forkastes?

I tråd med høringsuttalelsene fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Kystverket og Fiskeridirektoratet slipper vi å ha dårlig samvittighet over å ha ødelagt beitemarkene til laksen og sjøørreten.

Vi unngår steinmassene fra Ringeriksbane-prosjektet, som vil sende én lastebil hvert sjette minutt store deler av døgnet gjennom Hamang, Sandvika og omkringliggende boområder. Uten utfylling blir det heller ikke en lang, forurensende bygge- og anleggsperiode, og området vil fortsatt tilhøre allmennheten.

Vi kan fryde oss over at Malmskrivergården, grunnen til at Sandvika oppstod som handelssted, ikke mister sin kontakt med sjøen rett nedenfor. At tilgjengeligheten til strandsonen strekker seg som en måneskinnsfin kyststi langs Sandviksbukta forbi lille Danmark, og igjen knytter by og landligere omgivelser sammen – i tråd med vedtaket i kommunedelplanen for E-18. Slik mister ikke Sandvika den viken som gav byen navn.

Et sted som tilflyttes av mange nye mennesker, må utvikles og tas hensyn til. Vi har alle behov for gode, allmenne områder til fri ferdsel og rekreasjon i umiddelbar nærhet til byen. Så jeg vil be om at laksen ved Lakseberget beholdes sammen med viken i Sandvika.

Christine Munch

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

three × 1 =