De siste to-tre ukene har det foregått en større oppgradering av datautstyret her i “redaksjonsbygningen”. Men det er oppgradering i gjenbruksstil. Tre gamle bærbare PC’er har fått Windows 7 og er tilordnet hver sin oppgave i huset. To andre har beholdt henholdsvis Windows Vista og Ubuntu og blir bevart fordi de har programvare jeg ikke finner andre steder. Så har jeg investert i “nytt” utstyr innkjøpt for kr 400,- på Fornebu Gjenbruk (ingen nettside, men finnes på facebook): en stor flatskjerm med innebygd høyttaler og en scanner som også kan scanne lysbilder og annet gjennomskinnelig materiale.
Kaste er et ord jeg bare kjenner fra nynorsk-opplæringen, der kaste-klassen er en annen betegnelse på a-verb, de som ender på -a i fortid. For man kaster ikke så lenge man har lagerplass. Og tar lagerplassen slutt, bygger man mer lagerplass.
Gjenbruk er derfor et ord med god klang her på bruket. Da vi i 1993 utvidet hybelleiligheten på hjørnet av hovedbygningen, hadde vi mange rester av gipsplater fra tilsvarende arbeid i resten av etasjen. De ble brukt til veggkledning på et par steder i den ombygde hybelen, de ble sparklet og malt og ser fortsatt ut som de skal. Vi fant en døråpning i tømmerveggen bak panelet, og med litt tilpasning kunne vi der bruke en dør som far hadde fjernet i sin butikk, og som hadde ligget på garasjeloftet siden 1950-tallet. Skyvedøren mellom hybelens kjøkken og stue ble laget med rammeverk av gulvplanker fra ombygningen av uthuset i 1982. Skyvedørsbeslaget består av hjul fra en handlevogn og en aluminiumsskinne som var til overs fra utstillingsutstyr hos tidligere arbeidsgiver.
Når jeg ser meg om der jeg sitter og leser aviser og/eller ser på TV, slår det meg at nesten hele det lille karnappet er gjenbrukt. Det er bygd av materialer fra den le-veggen som tidligere sto mot gårdsplassen. Benken på bildet er en sammenleggbar seng som ble innkjøpt til familien en gang på 1960-tallet. TV-apparatet (egentlig en monitor for å se nett-TV) har jeg fått av gode venner som fikk en ny og litt bedre TV av noen andre. Og stolen jeg satt i da jeg tok bildene nedenfor, er en forhøyet lenestol som mor fikk på 1960-tallet. Men jeg må innrømme at takplater, vindusglass, gardiner og gulvbelegg er nytt. Det er også gassovnen (til bruk på ekstra kalde vinterdager), men den er kjøpt på tilbud.
Gjenbrukt TV-stue. T.v.: Skyvedørene er ombygde skapdører. Toseteren er en sammenleggbar gjesteseng fra 1950-tallet. Og gassovnen er kjøpt på tilbud. T.h.: Flatskjerm til nett-TV er overtatt fra noen som fikk en bedre TV. Veggpanelet er perlefaspanel fra en innervegg i hovedbygningen. Men gardinene er nye.
“Bruk og kast”-samfunnet ser heldigvis ut til å være i ferd med å gå av moten. Thor Nordgård og Kari Stavlund har vel aldri vært der. De bor i et hus som nesten ikke er forandret siden 1965, og som Aftenposten fortalte om i høst. Og Aftenpoddens Sarah Sørheim fortalte begeistret om en ung ekspeditrise som ga henne håp om fremtiden.
To andre blogginnlegg handler også om gjenbruk:
Gammel maskin får nytt liv (22.06.2018)
Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0 (05.10.2018)
(Innlegget ble påbegynt 05.12.2018 og fullført 27.03.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l. |
Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no