Roald Amundsen, GJØA og Nordvestpassasjen

I dag er det 114 år siden Roald Amundsen la ut fra Bygdøy med hardangerjakten GJØA for å finne Nordvestpassasjen, sjøveien fra Atlanterhavet gjennom isen nord for det amerikanske kontinentet og ut i Stillehavet. Denne snarveien til Det fjerne østen hadde europeerne lett etter i flere hundre år. Men ingen hadde lyktes i å finne noen snarvei, og store ekspedisjoner hadde forsvunnet helt uten spor. Så det var lite sannsynlig at Roald Amundsen og hans lille besetning på seks mann skulle klare det med en énmastet seilskute på ca. 70 fot. Og så var det nettopp det som skjedde. Men noen snarvei var det ikke. GJØA ankom Nome i Alaska 31. august 1906, og hadde da tre overvintringer i polarisen bak seg. I dag er GJØA-ekspedisjonens undersøkelser av den magnetiske nordpol sammen med Amundsens bilder og registreringer av inuitene og deres kultur de viktige resultatene av ekspedisjonen. At GJØA var det første fartøyet som seilte gjennom Nordvestpassasjen, er av mindre betydning.

GJØA etter ankomsten til Nome i Alaska i 1906. Lettbåtens om er innringet med rødt, kan være bygd av min farfar.

Etter tretti år på land utendørs på Bygdøy står GJØA nå i et eget hus som del av Frammuseet. Eller rettere sagt: der står det som er igjen av GJØA, pluss en gjenoppbygging av skuta slik den så ut. Etter seilasen gjennom Nordvestpassasjen kom skuta til San Fransisco i oktober 1906. Der ble den dratt på land av begeistrede norsk-amerikanere som plasserte den i et hjørne av Golden Gate Park. Det er døden for en skute å bli satt på land, og selv om begeistringen sikkert holdt seg, forfalt GJØA gradvis på grunn av manglende vedlikehold. Det var så ille at det var snakk om å brenne vrakrestene. Men etter private innsamlinger og bevilgning fra Stortinget ble det satt i gang restaurering, som ble fullført i 1949. Dessverre ble dette ikke fulgt opp med nødvendig vedlikehold. Da GJØA ble hentet hjem i 1972, viste det seg at nesten alt treverket var råttent, bortsett fra det originale treverket i kjølen, kjølsvinet, bunnstokkene og noen av de nederste bordgangene. Dette er lett å se på den versjonen av GJØA som nå står utstilt på Bygdøy, og som altså for en stor del er en gjenoppbygging av skuta.

Bestefar var båtbygger, og skal etter familietradisjonen ha bygd lettbåtene til GJØA. Det er i tilfelle de båtene som er fastsurret på hver side av akterskipet, og som var “ekstrautstyr” – standard-utrustningen for en hardangerjakt var en hekksbåt, en ca. 14 fots robåt som hang på tvers av skuta mellom de to kranene helt akter. Det har ikke latt seg bekrefte om bestefar virkelig hadde dette båtbyggingsoppdraget for Roald Amundsen. Men helt usannsynlig er det ikke, for han drev båtbyggeri på Jeløya på den tiden da Amundsen utrustet sin ekspedisjon, og var som båtbygger fra Hardanger godt kjent med båter til hardangerjakter. Etter få år på Jeløya vendte bestafar tilbake til Omastrand i Hardanger, der han ifølge intervju med ham på 90-årsdagen bygde nærmere to tusen båter. En av dem var en hekksbåt som nå oppbevares her på bruket.

Hekksbåt (lettbåt til hardangerjakt) bygd av min bestefar, Torgeir Oma, trolig en gang mellom 1910 og 1920.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 × 3 =