I Roald Amundsens fotspor?

Med NRK i spissen va svært mange medier opptatt av Roald Amundsens fotspor.

Ifølge NRK og mange andre medier er Astrid Furholt fra Birkenes første kvinne som har gått  i Roald Amundsens fotspor til Sydpolen. Mer om fotsporene nedenfor. Astrid Furholt er kreftsykepleier, og noe av bakgrunnen for hennes ekspedisjon er hva en av hennes pasienter sa like før han døde, og som hun har sammenfattet til et motto: Dette livet må leves, følg drømmen din! Noe liknende sa en av hennes forgjengere, Liv Arnesen (til Sydpolen to ganger, men etter andre ruter enn Astrid Furholt), som sammen med Ann Bancroft startet prosjektet Dare to Dream.

Oscar Wisting med sitt hundespann på Sydpolen 14. desember 1912, med ski på bena og flagget til topps.

Men i Roald Amundsens fotspor? “Alle” vet at Roald Amundsen vant kappløpet med briten Robert Falcon Scott mot Sydpolen ved å bruke hundespann og ski. Scott brukte motorsleder, ponnier og truger, så der var det til en viss grad snakk om fotspor. Han ble en god nummer to, men omkom med sine menn på veien tilbake, Årsaken til at Roald Amundsen kom først, var i følge Olav Orheim, tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, at han var den beste lederen og planleggeren av de to.

Robert F. Scotts og Roald Amundsens veivalg for å nå Sydpolen. Klikk på kartet for å se det i større utgave.

Britene var lenge forarget over måten Roald Amundsen vant dette kappløpet på, De mente han ikke hadde holdt seg til “fair play”, bl.a. ved å holde hemmelig at han planla å dra til Sydpolen. For det var til nordpolsferd Amundsen hadde fått låne polarskuta FRAM av Fridtjof Nansen. Og det var nordpolsekspedisjon mannskapet hadde skrevet kontrakt om. Først da FRAM kom til Madeira, offentliggjorde Amundsen de endrede planene. Det kan virke underlig å seile om Madeira hvis planen er å dra til Nordpolen, men Amundsens nordpol-plan var å seile rundt Sør-Amerika (dette var før Panama-kanalen) og gå inn i Polhavet gjennom Beringstredet, derfor seilte de sørover. Men i 1908 og 1909, mens Amundsen planla for Nordpolen, oppga både Frederick Cook og Robert Peary at de hadde vært der. Ett av Amundsens mål var å være først, og så måtte det altså bli Sydpolen i stedet. Amundsen og hans menn nådde Sydpolen 14. desember 1911. Scott og hans menn kom dit 17. januar 1912.

9. klassinger på dekk i det FOLDEN treffer iskanten innenfor Snarøysundet.

Også jeg har vært med på å planlegge og gjennomføre “polarekspedisjon”. Den foregikk med niendeklasser ombord i Oslo sjøskoles “ekspedisjonsskip” M/S FOLDEN under det internasjonale polaråret 2007/2008. Klassene fikk gruppevis undervisning i førstehjelp,  navigasjon m.m.m. mens fartøyet krysset Oslofjorden. FOLDEN har ishud, så vi kunne stange inn i iskanten innenfor Snarøysundet. En av dagene var jeg nede i salongen forut da vi traff isen. Gruppen som satt der, tre jenter iført hijab og lange skjørt, var i ferd med å lære å signalere med morseapparat. Salongen ligger under dekk og  uten utsikt, så det kom svært uforberedt på jentene da vi traff isen. Hele skuta ristet, og jeg kunne nesten se filmen om TITANIC rulle over øynene til de tre. Polarekspedisjonen endte på Bygdøynes, der elevene først fikk høre fra Robert Scotts dagbok som han skrev så lenge han kunne, og til slutt fikk se bensintanken fra  LATHAM,  det eneste som er funnet etter flyet som Roald Amundsen forulykket med i 1928.

Denne bensintanken er det eneste som er funnet etter flyet LATHAM, som Roald Amundsen forulykket med i 1928, på leting i Svalbard-området etter italieneren Nobile. Hullene som er laget i tanken, kan tyde på at flyet har nødlandet, og at mannskapet har prøvd å lage en livbåt eller reparere en flottør med tanken.

(Innlegget ble påbegynt 07.02.2018 og fullført 07.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no