Språkfeil som går i reprise

Kalibrer språkøret, og hør på dette lille klippet fra NRK-programmet Her og nå tirsdag 20. juni:

Den som ikke skvatt litt ca. 4 sekunder ut i klippet, hørte enten ikke godt nok etter, eller har en feil på språkøret.

Som den språknerd jeg er, har jeg lagd en liten film med utgangspunkt i dette klippet. Hun som snakker i klippet, er NRKs reporter Aina Indreiten.

Språkfeilen i det lille klippet er av liten betydning for norsk språkhistorie. Men den er et eksempel på hvordan en feil blir gjentatt flere ganger i et riksdekkende medium som påvirker norsk språk. Innslaget ble trolig sendt første gang i Østafjells, NRKs distriktssending for Telemark, Buskerud og Vestfold. Så ble det sendt i Her og nå om ettermiddagen, og gjentatt i reprisen av programmet på NRK Alltid nyheter om kvelden. Siste gjentakelse var søndag, i høydepunktene fra ukens Her og nå. Når mange språkfeil – for de er mange – blir gjentatt på tilsvarende måte, kan det få betydning for norsk språkhistorie.

NRK har språkregler som ble vedtatt for syv år siden. I reglene står det ingenting om at medarbeidere som begår språkfeil, skal gjøres oppmerksom på det. Så Aina Indreiten lever trolig i uvitenhet om sin irregulære uttale til hun eventuelt leser dette.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 43



___________________________________________________________________________

AF-1: Europris på villstrå: Nylig skulle jeg finne åpningstidene for Europris, som har en filial i nærheten. På butikkjedens nettsider klikket jeg på “Finn din butikk”, og fikk denne veiledningen om nærmeste butikk for Langset, som ligger 500 meter Bærum kommunes rådhus:

oooOOOooo

AF-2: Kumlokk i flom: Det kom store nedbørsmengder i Agder og Telemark for noen dager siden. Da oppdaget de trolig at det ikke er lurt å lage kumlokkene av plast eller tre – eller hva det nå er de bruker til dette. Tonje Grimstad i NRK Alltid Nyheter:

oooOOOooo

AF-3: Nytt fra MDG: Hinsides bygrensen sitter Miljøpartiet de grunne i byråd sammen med Bebreiderpartiet. Når de ikke spekulerer på hvordan de kan hindre forbedring av E-18 slik at vi som bor langs veien fortsatt skal bli plaget med støv og støy, arbeider de bl. a. med ordninger mot matsvinn i Oslo. Finansavisen fortalte om dette for et par uker siden:


oooOOOooo

AF-4: Vanskelig vitsetegning: Nok en gang har det dukket opp en Bizarro-vitsetegning som jeg ikke skjønner. Den forrige ble løst på en pinlig måte for meg (Alternative fakte -uke 41 – løsningen står i kommentaren), men jeg tar sjansen på å spørre igjen: Har noe gått tapt i oversettelsen, eller er det jeg som er dum?


___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 42, årgang 2

___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Sist lørdag skrev jeg (igjen) om planene om steinfylling i Sandviksbukta. Innlegget var også sendt til Budstikka 12. oktober, og allerede 17. oktober ble det publisert på avisens debattsider. Redaksjonen hadde brukt tiden på å endre min overskrift, fjerne det av innlegget som kunne oppfattes som kritikk av Budstikka og fjerne alle illustrasjoner og lenker.

 

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 49. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

En minneverdig musiker

Dagens dato for 35 år siden  var en trist dag i musikkhistorien. Da døde musikeren Radka Toneff, bare 30 år gammel. I løpet av sin korte karriere utga hun tre album. Det andre av dem, It don’t come easy (1979), hører til blant perlene i min musikksamling.

Radka blir oftest omtalt bare med fornavn. Men det var etternavnet Toneff som gjorde meg oppmerksom på henne. Faren hennes, Toni Toneff, drev Film – og fotolaboratoriet, som holdt til like ved fars butikk i Bjerregaards gate, og de to hadde litt kontakt.

Radka vokste opp i et musikalsk hjem. Faren var flyktning fra Bulgaria, og hadde bakgrunn som folkesanger. Det var nok en stolt far som tok bilde av Radka som niåring ved pianoet hjemme.

Mitt første musikalske møte med Radka var da jeg lånte albumet It don’t come easy på biblioteket. Senere hadde jeg det på kassett i bilen, og spilte det om igjen og om igjen. Albumet inneholder sterke tekster i suveren musikalsk innpakning. Tittelsporet og tre andre spor representerer stemningen jeg opplever i dette albumet :
___It Don’t Come Easy
___Contemplation
___The World
___Say Something Nice

Radka Toneff døde i 1982 i et skogholt på Bygdøy, og det er usikkert om det var en ulykke eller selvmord. I minnediktet Der bjørketreet sto bruker Jan Erik Vold ordene sans canoe, hentet fra Robert Creeleys dikt The Friend, som også er med på albumet It don’t come easy. Uttrykket betyr egentlig “uten kano”, og må i Creeleys dikt forstås som “hjelpeløs” e.l.

___Jan Erik Vold:
___Der bjørketreet sto

___Om høsten. Bladene faller. En venn
___kjører inn

___i skogen, en av dem som alltid hadde
___et smil og en omtenksomhet

___på lager – – så var hun likevel
___sans canoe? Balladen om de triste unge
___menn er ikke

___sangen om bjørka, som blir oker
___når vindkulene

___kommer. Eller kulda tar fram
___avbitertanga. Hva for plagg er det som
___ligger

___på bakken, der bjørketreet
___stod? Radka, we miss you. Sola skinner

___som en bjørkestolpe
___over granholtet.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Meninger om atomvåpenforbud

Nobels fredspris for 2017 går til ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons). To personer som har det til felles at de er eks-utenriksministre, har begge ment noe om avtalen om forbud mot atomvåpen. Det har avfødt kommentarer på mini-lederplass i Dagsavisen og i NRK-programmet Nytt på nytt:

Dagsavisen 12. september 2017

Regjeringen har sagt nei til at Norge skal slutte seg til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen.  Regjeringens motstandere har valgt å tolke fredspristildelingen som kritikk av dette standpunktet. NRK har i sakens anledning opprettet en egen undersøkelseskommisjon, der utenriksminister Børge Brende ble forhørt av NRKs Fredrik Solvang fredag 6. oktober. Svarene ble sammenholdt med tidligere uttalelser, og tirsdag 11. oktober kunne Eva Marie Bulai presentere

NRKs konklusjon: Børge Brende har skiftet mening, og det er kritikkverdig. Bulai kom med bl.a. disse uttalelsene, som jeg synes er representative for tonen i innslaget:
___–  Men allerede i 2010 var den samme Børge Brende en sterk _____pådriver for å få til nettopp et forbud mot atomvåpen.
___–  Og det generalsekretær Brende skrev i 2010 er ikke det _____utenriksminister Brende sier i 2017.
___–  I Dagsnytt 18 fredag klarte Brende ikke å svare på følgende _____spørsmål: Hva mente du som Røde Kors-leder om et forbud? _____(Her blir Brende avbrutt mens han svarer.)
___–  Men tidligere generalsekretær i Røde Kors sliter med å _____klargjøre for programleder i Dagsnytt 18 hva han da mente om _____et forbud.

I innslaget blir Børge Brende stilt til ansvar for at Røde Kors og den norske regjeringen ikke fører samme politikk. Men det er da ikke slik at Norges utenrikspolitikk fastsettes av den til en hver tid sittende utenriksminister, eller at Røde Kors styres av en generalsekretær med samme makt som den Stalin hadde som generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti? Til slutt i innslaget må da også Bulai innrømme dette (for å holde seg til hennes stil fra nyhetsinnslaget). NRK har bedt om en kommentar til forskjellen på Brendes syn (Bulais formulering) på atomvåpenforbud den gang han var generalsekretær og nå når han er utenriksminister. Han svarer i en e-post (med mine uthevelser):
___Regjeringen deler visjonen om en verden fri for atomvåpen, men ___vi ønsker nedrustning først og et bindende avtaleverk i neste ___omgang.

Det har gått syv år siden Norges Røde Kors med Børge Brende som generalsekretær ba regjeringen Stoltenberg om å arbeide for atomvåpenforbud. Siden da har bl. a. disse internasjonale hendelsene funnet sted:
___– “Den arabiske våren”.
___– Borgerkrigen i Syria.
___– Russisk okkupasjon av Krim.
___– Borgerkrig i Ukraina.
___– En strøm av migranter til Europa,
___– Fremvekst av ekstremistgruppen “IS”.
___– Økende aggressivitet fra atommakten Nord-Korea.
Kan det tenkes at noe av dette kan ha betydning for vurderingen av hva som i dag er det beste å gjøre for å fjerne atomvåpen? For det ønsker alle, også regjeringen. Utenriksminister Brende redegjorde for regjeringens politikk på dette området i Aftenposten 13. oktober.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utenriksreportasje med følelse og forstand

Klikk på bildet for å se et kort utsnitt av  Kristin Solbergs reportasje fra Mosul i november 2016..

Kristin Solberg er NRKs reporter i Midtøsten. Det er “lett” å lage dramatisk reportasje med lyd og bilder fra en by der krigshandlinger pågår  – vel å merke hvis man ser bort fra bl.a.  den risiko reporteren utsetter seg for. Det er langt vanskeligere å formidle opplevelsen av dette bare med ord. Kristin Solberg gjør det i korrespondentbrevet i NRKs utenriksmagasin lørdag 7. oktober:

For et års tid siden sendte Kristin Solberg dramatiske rapporter fra kampene om Mosul, som var i ferd med å bli inntatt av irakiske styrker. I Dagsrevyen forrige søndag var reportasjen om en spesiell side ved Syria-konflikten langt fredeligere, men likevel dramatisk på sin måte.

De som vil vite mer om Kristin Solberg og hennes bakgrunn som journalist, kan lese Hanne Maunos portrett av henne for tre år siden, mens Solberg var utenrikskorrespondent for Aftenposten.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 42



___________________________________________________________________________

AF-1: Fuglene slår tilbake: Ryktet har nok spredt seg blant fuglene om at jeg er kritisk til rettssaken om skæredrapet i Elverum (eller heter det  Elverum?). For nå begynner fuglene å ta seg til rette i området. I går observerte jeg en skjære som trakasserte naboens hund Hero, en eldre herre av rasen collie. Og her på bruket har kråkene (tror jeg) tatt gårdsplassen i bruk som arbeidsredskap.

Kråkene knuser blåskjell og valnøtter mot asfalten på gårdsplassen. Men rydde etter seg – neida! Skjell og skall som ligger og flyter, må vi stakkers beboere ta oss av.

Blåskjell blir sluppet mot asfalten fra så stor høyde at de blir knust og innholdet kan spises. Hvor får de blåskjellene fra? Valnøttene, som blir knust på samme måte, kommer trolig fra en eiendom litt lenger opp i veien, der det står et gammelt valnøtt-tre som fortsatt bærer frukt.

oooOOOooo

AF-2: Fattige bærumsfamilier: Mange fikk vel med seg at barn og unge i Bærum stort sett er fornøyd med tilværelsen (undersøkelse gjort på initiativ fra Bærum kommune). Det er jo flott, når mange av familiene har så dårlig råd at de må sende sine håpefulle på skolen med fillete klær! Filmen (uten lyd) er fra Sandvika videregående skole.

oooOOOooo

AF-3: Redusert NRK-teksting: Etter at NRK har kvittet seg med sine FM-lyttere, har de også begynt å fjerne annet unødvendig. Det gjelder bl. a. i tekstingen av TV-intervjuer, der bokstaver blir fjernet fra ord som alle likevel forstår. Dette ble praktisert i Østlandssendingen 18. oktober.

oooOOOooo

AF-4: George W. Bush og Göran Persson: Bildet nedenfor fikk jeg for noen år siden av en svensk kollega. Det viser (fra venstre) Sveriges daværende statsminister Göran Persson, USAs daværende president George W. Bush og en ukjent tredjeperson. Og en god tekst, synes nå jeg.

Snart er det Görans tur.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 41, årgang 2

___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

  • Fra 2. oktober har Budstikka innført brukerbetaling for alt innhold på nettavisen. Det viser seg at dette også gjelder tidligere publisert innhold. Det medfører at lenker til Budstikka i tidligere bloggutgaver bare virker for de av bloggens lesere som er Budstikka-abonnenter.
  • Når man bruker passord på nettsider, spør gjerne PCen om passordet skal lagres. Har du svart ja på dette, kan det være lurt å lese denne artikkelen på Dinside om passord som er tilgjengelige på nettet.

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 48. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Maktskifte

I dag, 14. oktober, var i gamle dager flytte- eller faredagen. På denne datoen kunne gårdsarbeidere, tjenestefolk, husmenn og leilendinger tre ut av tjenesteforholdet. Dette var fastsatt i Christian Vs norske lov (1687). Også i andre sammenhenger har 14. oktober vært en dato for utflytting og maktovertakelse.

Første rene Høyre-regjering på 86 år 14. oktober 1981. Statsminister Kåre Willoch foran (f.v.) industriminister Jens-Halvard Bratz, utenriksminister Svenn Stray og miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg. Foto: Nils Bjåland / VG

Det er naturlig å begynne med en hyggelig, norsk maktovertakelse, eller regjeringsskifte som vi er så heldige å kunne kalle det. 14. oktober 1981 ble regjeringen Willoch utnevnt. Det var – etter hva jeg har funnet ut – den første rene Høyre-regjeringen på 86 år, og da Emil Stangs regjering avgikk i 1895, skjedde også det 14. oktober. Mens Willoch var statsminister, lagde NRK en filmsnutt i nord-koreansk propagandastil som innslag i lørdagsunderholdningen. Der ble tiden før Willoch-regjeringen presentert som harde tider og vist som sort/hvitt-film, mens tiden etter regjeringsskiftet ble beskrevet som lykketider og  i farger. Det var ment som en fleip, men på mange måter var det sant. Willoch-regjeringen markerer for meg et tidsskille. NRK-monopolet ble opphevet, butikker kunne holde åpent også på kveldstid, husleiereguleringen ble opphevet (omtalt i denne bloggen 1. juli 2017), restriksjonene på bankutlån ble opphevet – det ble et åpnere samfunn. Mye av dette hadde nok før eller senere skjedd uansett, men regjeringsskiftet satte fart på endringene, tror jeg. Og så fikk vi et nytt uttrykk: “Nu går alt meget bedre”. Det ble tillagt Willoch, men er hentet fra NRKs “nordkoreanske” film.

Leonid Bresjnev (i midten) slik jeg husker ham fra avisbilder og TV-reportasjer. Her er han flankert av Sovjetunionens statsminister Alexei Kosygin (t.v.) og president Nikolai Podgorny under en militærparade i 1972.

Lenger øst var det lederskifte 14. oktober 1964. Det var ikke som følge av et valg, men etter maktkamp innen ledelsen i Sovjetunionen. Leonid Bresjnev ble ny generalsekretær for kommunistpartiet etter at Nikita Khrustsjov var avsatt. Fire år senere ble “Praha-våren”, tilløpet til oppmykning av kommunistdiktaturet i Tsjekkoslovakia,  slått ned av sovjetiske styrker. Dette etablerte Bresjnev-doktrinen, som innebar at Sovjetunionen sa seg berettiget til å intervenere i satelittstatene for å “beskytte sosialismen”. Tre år før Bresjnev døde, invaderte Sovjetunionen Afghanistan.  Bresjnev-styrets handlinger i Tsjekkoslovakia i 1968 og i Afghanistan i 1979 sammen med det man ellers visste om  undertrykkelsen i både Sovjetunionen og Øst-Europa, gjør at Leonid Bresjnev i mine øyne ikke er en person å minnes med glede. Men blant folk flest i Sovjetunionen hadde han visstnok en høy stjerne.

14. oktober for 951 år siden sto slaget ved Hastings i England. Det endte med at hertug Vilhelm av Normandie seiret over den engelske kongen Harald Godwinson, som falt i slaget. Én grunn til at Harald Godwinson led nederlag, kan ha vært at hæren hans bare tre uker tidligere hadde lidd store tap da han seiret over den norske kongen Harald Hardråde ved Stamford Bridge. Kampen mellom hertug Vilhelm og Harald Godwinson var egentlig en strid om arv. Selv om Vilhelm seiret ved Hastings, tok det seks-syv år før han hadde etablert seg trygt som konge over hele England – og fikk tilnavnet “erobreren”. Som et resultat av den normanniske erobringen av England ble den skandinaviske påvirkningen redusert. En annen virkning var at landet ble føydalisert. Da jeg tok engelsklinjen på Valler i forrige århundre, lærte vi mye om dette. Vår engelsklærer, Oskar Sik, anbefalte i den anledning boken 1066 and All That, med undertittelen “A Memorable History of England, comprising all the parts you can remember, including 103 Good Things, 5 Bad Kings and 2 Genuine Dates”. Jeg gleder meg fortsatt til å lese den …

14. oktober er også den første vinterdagen. Men det vet sikkert denne bloggens våkne lesere, som trolig hadde påminning på mobiltelefonen i morges om å snu primstaven. Og de som ikke har

Det er denne siden av primstaven som skal vende frem nå.

vært våkne, kan høre på Wake Up Little Susie, som toppet musikkmagasinet Billboards hitliste 14. oktober 1957 og var gjennombruddslåten for brødrene Everly (Everly Brothers, for de som foretrekker engelsk). Selv forbinder jeg låten med studentradioen, som brukte den som kjenningsmelodi  på 1960-tallet da studentuka i Oslo fikk dispensasjon til å bryte NRK-monopolet.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Rådmannen i Bærum vil fortsatt fylle igjen Sandviksbukta

Dette innlegget ble sendt til Budstikkas debattsider på nett torsdag, men er ikke blitt publisert der, derfor legger jeg det ut her. Resultatet av behandlingen i kommunens MIK-utvalg (Miljø, Idrett, Kultur) 12. oktober ble for øvrig at rådmannen kan gå videre med planarbeidet, men med sterke føringer og med presisjon av at dette ikke er starten på en reguleringsprosess.

Rådmannen i Bærum foreslår helt seriøst å begynne planarbeid for å fylle igjen den innerste delen av Sandviksbukta. Blir slike planer gjennomført, har alt snakk om at Sandvika igjen skal få kontakt med sjøen, vært spill for galleriet. Utfylling gjør også at den lille vika som har gitt byen Sandvika dens navn, forsvinner. Langs Lakseberget, der beboerne har trodd de skulle være kvitt støy og støv når E-18 blir lagt i tunnel, blir det i stedet årevis med anleggs- og byggearbeid av større omfang enn det som har pågått de siste årene på Kadettangen.

Kartet er et utsnitt av kommuneplanens arealplankart. Malmskrivergården er avmerket med et hvitt kryss, og holmen Danmark er innringet. Klikk på kartet for fullskjermversjon.

I mars lanserte Olav Thue Aanensen tanken om å fylle Engervannet med stein og bygge blokker der. Planen ble i Budstikka avvist som urealistisk. Den eneste forskjellen på Aanensens og rådmannens planer er at de gjelder hver sin side av Sandviksåsen.

Arealplanens vyer for Sandviksbukta til venstre, Olav Thue Aanensens vyer for Engervannet til høyre.

Aanensens plan ble slått stort opp i Budstikka. Utfyllingen av Sandviksbukta tror jeg ikke har vært omtalt i det hele tatt. Det er kanskje ikke så rart. På sakskartet for møtet i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur (MIK) 12. oktober er utfylling av Sandviksbukta gjemt under punktet «Masseforvaltningsplan i Bærum kommune». Omtrent samme overskrift ble brukt i forbindelse med arealplandelen av kommuneplanen. På arealplankartet var utfyllingen så godt gjemt at jeg ikke oppdaget den før noen gjorde meg oppmerksom på den. Det kan dessverre virke som noen ønsker å skjule planene inntil de er kommet så langt at det er for sent å snu.

Når utvidelsen av Kadettangen nå er ferdig, synes jeg Sandviksbukta har fått nok stein. Statens vegvesen trenger steder å plassere masser fra tunnelprosjektene, men det er en merkelig ide at det skal gjøres midt i et tettbefolket område.

Her i bloggen er planene for Sandviksbukta tidligere omtalt i tre innlegg:
– 8. april 2017: Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta
– 22. april 2017: Sandviksbukta i fremtiden
– 29. april 2017: Sandviksbukta – igjen

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no