Statens vegvesen – eller Satans vegvesen?

Som kjent er Statens vegvesen (nedenfor omtalt som Veivesenet) perfekt, og gjør ingen feil. Dette står trolig i etatens interne retningslinjer, i hvert fall virker det ofte slik når ansatte i Veivesenet uttaler seg.

“Alle” husker distriktssjefen for Veivesenet i Vestfold, Roar Gärtner, som på Dagsrevyen 2. juledag 2006 sto foran det sammenraste sørgående løpet av Hanekleivtunnelen på E18 og sa: “Tunnelen er trygg”. Innledningene til Aftenpostens tre lederartikler om saken våren 2007 forteller hvor trygg denne og andre tunneler egentlig var:

24.01.2007: Det nordgående løp i Hanekleivtunnelen i Vestfold ble gjenåpnet kort tid etter raset i det sørgående løp 1. juledag. Ved gjenåpningen forsikret Vegvesenet at nordgående del av tunnelen ikke var rasfarlig. Før helgen ble også dette tunnelløpet stengt på ubestemt tid.

18.02.2007: Hanekleivtunnelen ble bygget med totalt fravær av nødvendig, geologisk ekspertise, mener granskerne av raset.

12.04.2007: Meldingen om at alle syv tunnelene langs E18 i Vestfold må sikres mot rasfare, er oppsiktsvekkende. Kaotiske trafikkforhold blir antagelig en uunngåelig konsekvens mens nødvendige reparasjoner pågår.

Nesten ni år etter tunnelskandalen i Vestfold kunne vi se dette innslaget i NRK Dagsrevyen 13. oktober i år:

Klikk på bildet for å lese alle 14 klippene fra Budstikka i 2009 om rundkjøringen på E16 ved Vøyenenga.

27. mai 2009 åpnet ny parsell av E16 forbi Skui i Bærum. Budstikka hadde denne ingressen på forsiden under bildet av snorklippingen: “Fem timer etter at snoren ble klippet og nye E16 ble åpnet, gikk en bil rundt og havnet på taket i rundkjøringen ved Vøyenenga.” Rundkjøringen var Veivesenets perfekte avslutning på den nye veistrekningen, som har to kjørefelt i hver retning og fartsgrense 90 km/t. En måned etter åpningen og etter nok en ulykke kunne Veivesenet melde i Budstikka at rundkjøringen på Vøyenenga er tydelig merket. Det tok ett år og tilsammen fire-fem ulykker (heldigvis uten alvorlig personskade) før oppmerking og veiforhold ble endret slik at ulykkene opphørte.

Siste gang Veivesenet viste sin  ufeilbarlighet her i området, var da de innførte kollektivfelt fra Lysaker til Sandvika. Det skjedde 1. oktober, og var en prøveordning. NAF advarte mot køkaos, og Bærumsordføreren etterlyste konsekvensutredning og var bekymret for økt trafikk på småveiene. Avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Veivesenet “… regner med at økte bompengetakster vil føre til færre biler til veien. Derfor er risikoen for lange køer mindre. Men at det går tregere for biltrafikken er Karbø forberedt på. Hvor mye tregere er ikke beregnet.” (Budstikka 17.06.2017), Men dataene for beregning forelå. Veikapasiteten ble redusert med 30 prosent da ett av tre kjørefelt ble stengt for “vanlig” biltrafikk. Oslopakke 3 (vedtatt i begynnelsen av juni) har et mål om å redusere biltrafikken med 15 prosent innen 2019. Man trenger ikke store matematikk-kunnskaper for å se at det må bli kø når veikapasiteten reduseres med 30 prosent mens trafikkmengden kanskje er redusert med 15 prosent om et par år (den reelle nedgangen etter nye bompengetakster var ca. 5 prosent). Forsøket ble avblåst etter en drøy måned. Begrunnelsen fra Veivesenet var at det hadde blitt kø-kaos, noe som også hadde gått ut over kollektivtrafikken, og at det hadde blitt økt trafikk på småveiene. I Budstikka mente Bærumsordføreren at eneste løsning på køproblemene er ny E18.

Avslutningsvis bør jeg nok nevne at jeg har personlige grunner til å mislike Veivesenet. Det har jeg fortalt om i heftet Villaen ved veiene – Langset ved Lakseberget (til utlån på Bærum bibliotek), og jeg gjengir noe av det som står under overskriften Planer om hovedsykkelvei Asker – Oslo (uten personnavn her, men det står i heftet):

Høsten 1993 fikk forfatteren telefon fra ingeniør nn i Statens vegvesen, som lurte på hvordan Langsets eiere ville stille seg til innløsning av eiendommen. Bakgrunnen var at veivesenet hadde problemer med sykkelveien forbi Langset. Den var først planlagt på en hylle utenfor Sandviksveien over E-18. Men dette medførte midlertidig stenging av innerste felt på E-18 i byggeperioden, så Sandviksveien måtte i stedet utvides innover i terrenget. Derfor måtte Langsets hovedbygning og naboens hus rives.

Noen formell henvendelse fra Statens vegvesen kom aldri. Det var kanskje et soloutstpill fra ingeniøren, men et ganske drastisk utspill. Bl.a. kom et tilbud fra nn om at sykkelveien skulle bygges som planlagt, men at hovedbygningen på Langset skulle få stå, mens boligen i Gamle Drammensvei 202 skulle flyttes innover og eiendommen slås sammen med Langset. Eller, som forfatteren noterte i sin logg i mars 1994: “Det han i realiteten sier, er at han vil ta livet av fru Wedén (eier av nr. 202 og på sykehjem) og gi meg hennes eiendom.”

(Innlegget ble påbegynt 08.11.2017og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no