Vern mot syklister

Det er ikke så lett for leserne av bloggen å oppdage det, men jeg har åpenbart en magnetisk tiltrekning. Dessverre gjelder det ikke i de situasjonene der jeg kunne ønske det, bare når jeg blir passert av syklister, særlig syklister som kommer bakfra. På en del av veien jeg går hjemmefra til Sandvika, sykler også de som skal til eller fra jobb lenger øst. Veien er ca. fire meter bred, så når jeg går på den ene siden, er det ca. tre meter der en syklist kan passere. Da forstår ikke jeg hvorfor flertallet av syklistene passerer meg på den meteren som er nærmest meg, også når det ikke er møtende trafikk.

Dette handler ikke bare om “revir”, det er faktisk et helsespørsmål. Når jeg kjører bil på samme strekning, og holder fartsgrensen på 30 km/t, legger jeg merke til at syklistene på vei hjem og i nedoverbakke synes det er sakte. Budstikka skrev om en syklist som ikke klarte å stoppe for en saktegående bil, og når jeg ser skadene på bilen, er det skremmende å tenke på hva som ville skjedd om jeg uforvarende tok et skritt til siden.

Bil påkjørt bakfra av syklist, med bulk og knust bakrute som resultat. Budstikka 28.07.2011.

For å bevare helsen, har jeg laget meg et enkelt sykkelvern som gjør at syklisten må holde en avstand på minst én meter fra mitt ringe legeme. Sykkelvernet er et plastrør som egentlig er beregnet på å trekke elektrisk kabel gjennom (K-rør, 16 mm diameter, kr 10,90 på Biltema) som jeg holder som vist på bildet nedenfor. Røret veier nesten ingenting. Det stikker ca. én meter ut på den siden jeg holder det, og foreløpig har syklistene svingt utenom.

Sykkelvernet er egentlig beige, men er på bildet markert med grønn farge.
Sammenleggbart sykkelvern: Rør delt i to og holdt sammen med snor, skjøtemuffe til å koble de to delene sammen med.

For å slippe å dra rundt på en to meter lang stang, har jeg gjort den sammenleggbar. Først satte jeg en plugg i hver ende. Så delte jeg røret på midten og satte sammen de to delene med en skjøtemuffe som er beregnet på dette. Med en snor fra plugg til plugg henger det hele sammen når jeg deler røret.

Det eneste problemet jeg har hatt med sykkelavviseren, er å huske å ta den med hjemmefra. De første to hundre meterne til Sandvika er nemlig ikke en del av “Tour de Finance”, og de som sykler der, oppfører seg som folk.

Syklingens gleder og sorger har avfødt noen leseverdige kommentarer de siste årene. Jeg har plukket ut fem fra mitt arkiv:

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Share