Norsk kontinentalsokkel har gjort Norge til et rikt land
56 år siden Norge proklamerte overherredømme over kontinentalsokkelen utenfor Norges kyst. To viktige personer i utviklingen av norsk oljerikdom: Jens Evensen og Farouk Al-Kasim. Verdien av Statens Pensjonsfond utland.
Er 25 % av denne bloggens lesere rasister?
FAFO-rapporten “Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge”. Presentasjonen av rapporten i NRK. Reaksjoner på rapporten.
Norsk kontinentalsokkel. Klikk på kartet for å komme til Oljedirektoratets interaktive kart.
Ta en titt på dette tallet: 8 964 224 885 102 (se tallet som tekst). Det var markedsverdien av det norske “oljefondet“, som formelt heter Statens pensjonsfond utland, da jeg begynte å skrive dette innlegget. Fordelt på de 5 334 762 personene som bor i Norge (tall for 1. kvartal 2019, inkluderer alle, også pensjonister, barn og innvandrere) blir det litt over 1,6 millioner kroner på hver. I dag er det 56 år siden Norge gjennom kongelig resolusjon proklamerte overherredømme over kontinentalsokkelen utenfor Norges kyst. Det ga økonomiske rettigheter langt utenfor territorialgrensens 12 nautiske mil (ca. 22 km) fra kysten, og er en av grunnene til at Norge har blitt en rik oljenasjon.
Norges maritime grenser (Statens kartverk). Klikk på kartet for å se det i stor versjon i eget vindu.
Kartet over de ulike grensene i havområdene rundt Norge kan virke forvirrende. Begreper som “12-milsgrense”, “økonomisk sone” og “kontinentalsokkel” har aldri vært en del av dagligtalen, og har heller ikke blitt det etter at Norge tjente seg rik på oljevirksomhet til havs. Enkelt sagt er det slik at innenfor Norges 12-milsgrense gjelder gjelder norsk lov, i norsk økonomisk sone har Norge suverene rettigheter over naturressursene i sjøen, på og under havbunnen. Kontinentalsokkelen, det “grunne” (0-500 m dypt) området mellom et kontinent og dyphavet, gjør at den økonomiske sonen langs norskekysten i noen områder forskyves utenfor 200-milsgrensen, som gjelder automatisk.
Da kontinentalsokkelen ble erklært som norsk, var jeg 16 år gammel. Oppveksten til da hadde nok vært preget av den oppturen som gjenreisningstiden etter krigen var. Seks år senere begynte norsk oljevirksomhet for alvor og var begynnelsen til en ny opptur. Sett fra dagens ståsted har nok min generasjon vært svært heldig.
Oljen på den norske kontinentalsokkelen er et resultat av naturens viderverdigheter. At den ble norsk, og at den ble forvaltet på en måte som kommer hele samfunnet til gode, er et resultat av mange kloke beslutninger. To personer peker seg ut når det gjelder
Til venstre: Jens Evensen (1917-2004). Til høyre: Farouk Al-Kasim.
grunnlaget for disse beslutningene. Jens Evensen var en sentral person i arbeidet med internasjonal havrett. Store norske leksikon skriver bl. a. dette: “Som formann i flere offentlige råd og utvalg fra 1950- til 1980-årene og som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–78 ledet han arbeidet med å utforme en politikk for forvaltningen av ressursene i havet og la det juridiske grunnlaget for fordeling og utnyttelse av petroleumsforekomstene på kontinentalsokkelen.” Farouk Al-Kasim kom ved et lykketreff til Norge like før oljealderen begynte. Han var oljeingeniør fra Irak, og ble en viktig bidragsyter i arbeidet med å legge til rette forvaltningen av oljeressursene (hør ham selv fortelle i et NRK-klipp).
Det nytter ikke å be banken om å utbetale andelen i oljefondet. Disse verdiene forvaltes på vegne av oss alle av Norges Bank Investment Management (det har visst bare engelsk navn!) etter retningslinjer gitt av Stortinget. Vi får håpe forvaltningen er god nok, og at verdiene ikke forsvinner i et fremtidig børskrakk. Siden jeg begynte å skrive dette innlegget, har verdien av fondet steget med noe over 13 milliarder kroner, så hittil har det gått bra.
(Innlegget ble påbegynt 30.05.2019 og fullført 30.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Forrige mandag våknet jeg til nyheten om at hver fjerde nordmann er rasist. 20 prosent av nyhetssendingen 7.30 og flere innslag ellers i NRKs Nyhetsmorgen ble brukt til å belyse følgende “faktum”: Én av fire nordmenn er enig i påstanden “noen menneskeraser er mer intelligente enn andre raser”. Reportasjen begynte med et utsagn fra en mørkhudet norsk dame, så kom journalistens hovedpoeng:
Klikk på illustrasjonen for å lese rapporten.
Ida Theresa Myklebosts problem er at det hun sier, ikke står i FAFO-rapporten (FAFO=”Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon”). Jeg har søkt på ordene svart, sort, farget og hudfarge i hele rapporten uten å finne noe grunnlag for det hun sier. Så det må hun ha funnet på selv, og påstanden har farget saken i fortsettelsen. I løpet av Nyhetsmorgen og senere på dagen hadde Mari Trommald (direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, oppdragsgiver for undersøkelsen), Hanne Bjurstrøm (likestillings- og diskrimineringsombud) og Trine Skei Grande (kultur- og likestillingsminister) uttalt seg om saken, og de var alle forskrekket over det FAFO hadde funnet ut.
Hans Rustad i Document var også forskrekket, ikke over det FAFO hadde funnet ut, men over det FAFO og NRK påsto at de hadde funnet ut. Document skal leses med kritikk, men Rustads påpekning – med sitater – bl.a. av hvordan begrepene “venstresiden” og “ytre høyre” brukes i FAFO-rapporten, gjorde at jeg lastet den ned og skumleste den. Rustad har etter mitt syn rett i mye av det han skriver.
Kommentarfeltet i Document er vanligvis ikke særlig interessant. Denne gangen skummet jeg over de kommentarene der avsenderen hadde oppgitt sitt navn, og fant en interessant lenke til forskning.no om folkeslag med høy IQ.
Noe svar på kritikken fra Document og Resett har jeg ikke funnet i de respektive nettavisene. Men etter fem dager stilte professor (em.) Ottar Hellevik seg i et NRK-intervju kritisk til metoden bak undersøkelsen. FAFOs ansvarlige, Guri Tyldum, er ikke helt enig, men sier seg lei for spørsmålsstillingen om rase og intelligens, og kaller den “en skikkelig begynnerfeil”. Dette får meg til stille noen spørsmål: 1. Hvorfor ble ikke dette oppdaget før undersøkelsen ble ___offentliggjort? Når forskere får overraskende resultater (Tyldum ___ga uttrykk for det i NRK-intervjuet 20. mai), er det vanlig å ta en ___ekstra kontroll for å avdekke eventuelle feilkilder.
2. Når kommer tilføyelsen som gjør oppmerksom på denne ___“begynnerfeilen” i omtalen av rapporten på FAFOs nettsider? I ___skrivende stund, tre dager etter at forskeren sa seg lei for ___spørsmålsstillingen, er omtalen uendret siden offentliggjøring ___mandag 20. mai.
3. Når kommer rettelsen i NRKs nyhetssendinger om feiltolkningen ___av rapporten?
4. Kommer de forskrekkede damene Trommald, Bjurstrøm og Skei ___Grande til å innrømme at de har uttalt seg på sviktende grunnlag?
Jeg spør ut i det blå, og lover å gjøre eventuelle svar tilgjengelig for bloggens lesere.
Men jeg har et femte spørsmål som er mer alvorlig: Hva gjør en slik forvrengning av fakta og en slik fordreid presententasjon av FAFO-rapporten med debattklimaet i innvandringsdebatten? To tidligere innlegg her i bloggen har handlet om dette: Plaget av xenofobi?(05.01.2018) og Professor med interessante iakttakelser (02.03.2018). Særlig det siste innlegget, som handlet om professor Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet, var en vekker for meg når det gjelder hvor store samfunnsendringer som bevisst har blitt innført her til lands uten at det har vært noen debatt om det. NRK-reportasjen om raser og intelligens er en variant av dette. Det er farlig, for når fordreid informasjon blir avslørt, føler mange seg lurt. Da oppsøker man lett mer tvilsomme nyhetskilder, og vi kan ende opp i den situasjonen som tyskeren Tony Gentsch beskriver – riktig eller uriktig – på spørsmål om hans nynazistiske partis politikk fører til hat mellom ulike grupper: “Hatet finnes der allerede fordi dagens politikere har sviktet tyskere. Da kommer de til oss” (Slik vil nynazistene vinne tyske hjerter, Aftenposten 25. mai). Tonen i enkelte norske kommentarfelt inneholder de samme tankene.
Klikk på bildet for å høre Per Asplin synge “Noen barn er brune”.
Skal vi avslutte med en sang? Noen barn er brune ble skrevet på slutten av 1950-tallet og var opprinnelig knyttet til en opplesningsserie i Barnetimen for de minste. Ifølge Wikipedia representerer den “et tidstypisk forsøk på å spre toleranse og positiv nysgjerrighet i forhold til fremmede kulturer og folkeslag” (i forhold til betyr nok med hensyn til). Teksten tilhører neppe de litterære høydepunktene i Jo Tenfjords forfatterskap, men i royaltyinntekter ved avspilling i NRK kan den ha vært god å ha. Referansene er andre i dag enn da teksten ble skrevet, og jeg tror kanskje innledningen til det siste av de syv versene gir litt andre assosiasjoner nå enn for seksti år siden: ___“Tenk om vi kunne leke sammen alle sammen ___Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen.”
(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
MDG har hatt landsmøte på Quality Hotel Expo på Fornebu. For et parti med “miljø” i navnet er dette et godt valg. Hotellet ligger bare en kort sykkeltur (ca. 2,5 km) fra Lysaker stasjon der toget stopper, og dit man også kan reise med båt via Nesoddtangen om morgenen og ettermiddagen. Ruters bussrute 31 stopper 3 minutter fra hotellet. Alt dette for de som ikke kommer med egen robåt.
Som man forstår, er jeg full av fordommer mot dette partiet. Det er da heller ikke så rart, når partiets nasjonale talsperson, Une Bastholm, kan komme med denne uttalelsen til Aftenposten:
samtidig som partiet gjør hva det kan for å hindre at den miljøkatastrofen av en motorvei som 1960-tallets politikere la langs Sandviksbukta, skal komme i tunnel. Så mye om “de grunne”-varianten av MDG.
Seks sider av partiets arbeidsprogram 2017-2021 handler om helse og omsorg. Rusomsorg er ett av de fem temaene som omtales, og her fremgår det klart at “de gale”-varianten av MDG går inn for å avkriminalisere bruk av rusmidler som nå er ulovlige, og ser for seg et “hasj”-monopol på linje med Vinmonopolet.
Den største nyheten på MDGs landsmøte sist helg var at Lan Marie Nguyen Berg og ektemannen var blitt foreldre til en datter. De tilhører begge partiet, og sånn sett håper jeg de gjør det riktig dårlig ved høstens kommunevalg. Men jeg gratulerer dem som foreldre, og håper det går riktig bra med dem og den lille. I den sammenhengen kan jeg ikke unngå å nevne Kåre og Anne Marie Willochs datter Cecilie, som i 1983, mens høyremannen Willoch var statsminister, ble valgt til Studenttingets hovedstyre som representant for Sosialistisk Front. God barneoppdragelse er å sørge for at barna kan ta selvstendige valg!
(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 09.07.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Om et par måneder er vel 2020-russen i gang,” skrev jeg 17. mai i siste oppdatering av Russens pøbelvelde 2019. Jeg tok feil, det tok ti dager. Mandag kom en anonym kommentar (uidentifiserbar avsenderadresse, ikke noe avsendernavn) til bloggsiden om russen. Den var “signert” 2020-russen fra en av Bærums skoler, og inneholdt dårlig skjulte trusler om en plagsom (for meg) russetid neste år.
Mye kan tyde på at avsender(ne) har latt seg opphisse av at jeg forrige gang jeg fikk tilsvarende e-post, videresendte den dit IP-adressen sa den kom fra “i tilfelle de ville gjøre noe med dette”. Det ville de, og i går fikk jeg tilbakemeldingen nedenfor (noen navn og titler er sladdet slik at de som sender anonym e-post skal slippe å plage folk som gjør jobben sin):
Klikk på e-posten for å se den i leselig størrelse i eget vindu.
(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Dyreliv på Langset: Mens brukets danske gårdshund har vært på etterutdanning i Danmark, har et rådyr benyttet anledningen til å innta hagen. Det inspiserte først hellegangen som ble lagt på nytt under dugnaden for noen uker siden. Deretter tok det for seg av grøntforet, som det er mye av i denne hagen.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 1. juni 1989. Klikk på bildet for å lese om pavebesøket og andre lokale nyheter.
AF2 – Pavebesøk: I morgen er det 50 år og to paver siden pave Johannes Paul II beøkte Norge. Det var det første pavebesøket noensinne. Johannes Paul fulgte skikken(?) og kysset det landets jord der han nettopp hadde landet. Budstikka fulgte skikken (som lokalavis) med sin overskrift.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF3 – Nettmobbing 1: Kommunalminister Mæland har innkalt til møte om nettmobbing. Karine Haaland i Document var visst ikke innkalt. Burde hun vært det? Og kanskje jeg også, som viderebringer hennes utfall mot navngitte politikere. Klikk på bildene nedenfor for å lese.
oooOOOooo
AF4 – Nettmobbing 2: De er ikke så puseaktige i Storbritannia heller. Her er en setning fra Bruce Andersons kommentar i Spectator, The case against Boris Johnson: “What has Johnson ever done to suggest that he has the moral or intellectual depth necessary to be prime minister: the patriotism and love of country necessary to be a Tory prime minister?”
oooOOOooo
AF5 – Daglig brød: Dagsavisen opprettholder avistradisjonen med små aforismer innsendt av formuleringsdyktige lesere. Jeg likte Else Marie Vestrum Olssons tekst om daglig brød.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF6 – Barnetravelt: Historien til høyre minnet meg om en tilsvarende (påstått) hendelse da fødselen var nær forestående og veene var i gang. Tilringt drosje ankom, og den vordende far meddelte til sjåføren: “Fødeklinikken, raskt!”, hvorpå sjåføren spurte forsiktig: “Vi skal vel ha med fruen også?”. Jeg minnes også han som for lenge siden, da fedre ikke fikk være til stede under selve fødselen, men måtte vente utenfor fødestuen, var svært spent på barnets kjønn. Så hans første spørsmål til fødestuens personale var: “Ble jeg far eller mor?”. I historien til høyre nevnes pussig nok ingenting om tysk barnevern.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 30.05.2019 og fullført 30.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Alternative fakta 21/19 – Klima-“streik”
Marius Norbye er en av elevene som “streiket” for en uke siden. Han er også en som har tenkt lenger enn selve “streiken”. Her er to utsagn i hans Si;D-innlegg Vi streiker for noe vi ikke tar på alvor selv i Aftenposten lørdag 25. mai:
–__“… forandring krever handling”
–__“Kampen mot klimaendringene vinnes ikke mellom 9 og 12 to -__fredager i året, det er en kamp vi må kjempe hver eneste dag. Ta -__derfor klimadebatten hjem og se hva dere kan gjøre i hverdagen -__for å bedre klimaet.”
(Innlegget ble påbegynt 31.05.2019 og fullført 31.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kadettangen var for lenge siden en tange
Kadettene. “Kadetleiren” blir en del av Sandvika-livet. Et sted for stevner og messer. Et område for mang slags idrett. Havn og annen offentlig virksomhet. Fra molo til fjordpark.
Overskriften er omtrent 40 år gammel, men er blitt aktuell først i år. Men bakgrunnen for overskriften ligger 40 år til bakover i tiden, da Edward Kennedy “Duke” Ellington var en kjent orkesterleder. De som ennå ikke har sett sammenhengen mellom ham og det som het NSB, må vente til slutten av innlegget (ikke hopp dit nå!).
Edwards tilnavn “Duke” skal komme av han hadde svært høflige manerer allerede som liten gutt, noe han kan ha lært av faren, som var butler. Han fikk en skikkelig, amerikansk oppdragelse som også omfattet pianotimer fra han var i 7-årsalderen. Som tenåring var han mer interessert i baseball enn musikk, men det var gode muligheter for svarte musikere i Washington, han fikk spillejobber, og 18 år gammel avbrøt han skolegangen, flyttet hjemmefra og ble profesjonell musiker.
Duke Ellington startet sitt eget orkester, og gjennombruddet kom med et engasjement i 1927 på Cotton Club i New York. Mood Indigo ble innspilt første gang i oktober 1930, og har siden kommet i mange versjoner. Innspillingsår for opptaket nedenfor er ukjent, men jeg legger merke til at det er fint lite noteark å se i orkesteret, selv om de spilller musikk som åpenbart arrangert:
Tittelen It Don’t Mean A Thing If It Ain’t Got That Swing kan kanskje stå som et motto for all Duke Ellingtons musikk. Teksten oppgis å være av Irving Mills, men den kan man vel si at både Ella Fitzgerald og andre bidragsytere i denne innspillingen (navn ikke oppgitt) forholder seg nokså fritt til etter hvert. Låten er fra 1931, fremføringen her er fra 1966 i Nice, en konsert jeg gjerne skulle vært til stede på:
Duke Ellington er av de få musikere som er blitt forbudt utgitt i Norge. Det gjaldt hans arrangement i 1960 for storband av Griegs musikk til Ibsens Peer Gynt. Jeg tror dette var første gang noen prøvde seg på noe slikt med Grieg, og jeg mener å huske at det var en del diskusjon om dette “gikk an”. Begrunnelsen for forbudet var at Griegs musikk var opphavsrettslig beskyttet til 1967. Grieg hadde kanskje syntes det var en artig vri, selv synes jeg Ellingtons arrangement av Anitras dans er bra, de andre velger jeg bort. Skal det først være Peer Gynt for storband, foretrekker jeg Øyvind Westbys arrangement for The Norwegian Big Band av I Dovregubbens hall.
Hva så med nedleggingen av NSB? I 1941 skrev Billy Strayhorn Take the A Train for Duke Ellingtons orkester. “A-toget” på New Yorks undergrunnsbane går fra Brooklyn via Harlem til nordlige Manhattan, mens Krøderbanen, som Lillebjørn Nilsen valgte til sin tekst, er et sidespor på Randsfjordbanen fra Vikersund til Krøderen. Banen var i drift for godstransport frem til 1985. Dra med Krøderbanen ble fremført av gruppen Ballade! (Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen) en gang rundt 1980, og NRK laget en innspilling. Den gang var det ingen som tenkte seg at det nesten skulle gå troll i overskriftens ord. I dag er NSB “nedlagt”, og det er i dag 45 år siden musikeren Edward Kennedy “Duke” Ellington døde i New York, 75 år gammel.
(Innlegget ble påbegynt 21.05.2019 og fullført 21.05.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.
Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________
Bildet ovenfor er det eldste jeg har funnet av Kadettangen – med vekt på tangen. Det er tatt på slutten av 1870-tallet fra tårnet på Kjørbo, kanskje i forbindelse med at Fredheim (den store bygningen midt på bildet, bedre kjent som Munchs pensjonatskole) sto ferdig i 1876. Nå heter området Sandvika fjordpark, og ser helt annerledes ut. Men både i 1876 og i dag er Kadettangen en dominerende del av Sandvikas sjøside.
“Kadettangen. Teltleir og kadetter.” opplyser Bærum bibliotek om dette bildet. Ingen av delene stemmer helt, Krigsskolen forlot Kadettangen i 1889, Garden kom i 1903. Bildet kan være tatt i forbindelse med kong Oscar 2.s besøk det året, flagget har fortsatt “sildesalaten” oppe i hjørnet. Klikk på bildet for å se det i fullskjermversjon i eget vindu.
Tangen som skiller Sandviksbukta fra utløpet av Sandvikselva, er bygd opp av slam og avleiringer fra denne elva. Det opprinnelige navnet var Sandvikstangen. Navnet Kadettangen var et resultat av at Krigsskolen hadde sommerleir her (krigsskolens elever er kadetter). Det skjedde sporadisk fra 1837, fast fra 1846, og det varte til 1889. Rolf Rasch Engh forteller interessant om dette i en artikkel i Budstikka. Fra 1903 ble det militær virksomhet igjen, denne gang med Hans Majestets Kongens Norske Garde. Det foregikk åpenbart bare i korte perioder og på et begrenset område, for Bærum kommune fikk leie “Kadetleiren” av staten fra 1903. Man ønsket egentlig å kjøpe, og bød kr 9.000, men det endte med leie for kr 400 pr. år i fem år, slik Budstikka forteller i sitt referat fra Herredsstyremøtet 26. februar. Kadettangen ble “avmilitarisert” først i 1916, og det skjedde ikke uten motstand fra representanter som mente at Staten fortsatt burde eie området. Men det endte til slutt med at Forsvardepartementet ville selge for kr 20.000. Så bød en privatperson kr 50.000, kommunen ga samme bud, og kommunen fikk kjøpe.
Aftenposten 9. og 13. juli 1916. Klikk på bildene for leselig tekst. ‘
“Kadetleiren” blir en del av Sandvika-livet
Budstikka 26. mai 1906. Klikk på teksten for leselig størrelse.
Mens kommunen leide “Kadetleiren”, ble den en integrert del av livet i Sandvika. Annonsen i Budstikka for 17. mai- festen 1905 forteller at deltakerne i folketoget skulle samles “precis” kl. 17.00 (17. mai var fortsatt vanlig arbeidsdag) ved blikkenslager Harald Hansen i Gamle Jongsåsvei, marsjere oppom Kommunelokalet i Løkkeåsveien (den gamle politistasjonen, nå Sandvika kulturstasjon) og deretter ned til Tangen, “hvor Folkefest afholdes indtil Kl. 11 Aften, da festen afsluttes med Fyrværkeri,” Det ble holdt taler, sunget og musisert til dans, og adgangstegnet kostet kr 0,50 for menn og kr 0,25 for kvinner og barn. Året etter kan “Idræts- og andre Foreninger” få adgang til plassen (formodentlig den militære del av Kadettangen), dens Kjøkken og Spisesal. Kommunens budsjett for Kadettangen i 1907 er svært oversiktlig, men den avtatle årsleien til staten på kr 400 må være gjemt i en annen budsjettpost:
Fra Bærum kommunes budsjett for 1907, gjengitt i Budstikka 5. januar 1907.
Et sted for stevner og messer
I tillegg til foreningsstevner av forskjellig slag har plassen vært brukt til forskjellig kommersiell aktivitet helt fra kommunen overtok eierskapet. Det er greit med en stor plass når man skal selge noe stort, enten salgsobjektet er dyr eller gjenstander. Annonser i Asker og Bærums Budstikke i 1916. Klikk på annonsene for å se teksten i leselig størrelse.
På hele 1980-tallet var Kadettangen arena for Bærumsmessen, som ga gode inntekter til idrettslaget Tyrving. Da idretten etter hvert overtok på heltid, flyttet messevirksomheten ut på Sandviksbukta i form av båtutstillingen “Båter i sjøen” om høsten. Med de hvite messeteltene var området nesten som i Krigsskolens velmaktsdager, bortsett fra at teltene nå sto rundt plassen, ikke på den.
Et område for mang slags idrett
Idrett i form av militæridrett har selvsagt vært drevet på Kadettangen helt siden kadettenes første tid. Som idrettsplass for sivile ble området tatt i bruk ganske raskt etter at kommunen leide det fra Staten. Fotballklubben Bærum Sportsklubb ble stiftet her i 1910 under navnet Grane. Idrettslaget Tyrving ble stiftet i 1922, og avholdt Tyrvinglekene på Kadettangen fra 1950 til 1962, før de ble flyttet til Nadderud stadion.
Skøytebanen på Kadettangen ble åpneti 1916.
Skøytebanen på Kadettangen ble åpnet i 1916 med et stevne der de 700 tilskuerne bl. a. kunne se Kristiania-gutten Karl Gulbrandsen vinne “500 m. for seniors” med tiden 52 sekunder. Deltakere og publikum var fornøyd med arrangementet og med den nye banen, men mente den burde utvides noe. “Som den var nu, bare 270 m. i omkreds, var den ofte vanskelig at klare, særlig blev svingene for krappe,” skrev Budstikka.
Bærum Roklubbs hus på Kadettangen i bakgrunnen til høyre. Huset ble flyttet fra Kalvøya, og betongpilarene det sto på, kan fortsatt ses i bukten mot Solvikbukten.
Noen år etter fotball og friidrett kom også båtsporten til Kadettangen. Da ble Bærum Roklubbs hus, som var bygd på Kalvøya i bukten mot Høvikodden, flyttet til ytre del av Kadettangen. Klubbhuset blir omtalt som Bærums største forsamlingslokale på denne tiden, det kan ha vært båtlageret som ble brukt slik om sommeren. I hvert fall ble Sandvika-revyene satt opp i roklubbens hus, der bl. a. Arvid Nilssen debuterte. Jens Book Jensen hadde debutert i Stabekk-revyen, men ble “oppdaget” i Sandvika-revyen. Roklubben flyttet senere til sjøbadet på Danmark.
Inngangen til Kadettangen OL-arena under vinter-OL i Oslo i 1952. Les Stig Solheims artikkel i Budstikka om OL på Kadettangen.
Motorsporten har også brukt Kadettangen. Det skjedde på 1950-tallet, da Basse Hveem var et navn som ble nevnt med ærefrykt av oss som gikk på folkeskolen den gangen. Kadettangens høydepunkt som idrettsplass, i hvert fall prestisjemessig, må ha vært da den var arena for noen ishockeykamper under de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952. De fotballinteresserte er kanskje mer opptatt av kampen mellom Bærum og Vålerenga i 2004, da Vålerenga ble slått ut av cupen i tredje runde.
Selv en idrettsvegrer som jeg har brukt Kadettangen som idrettsplass. Det skjedde frivillig noen ganger på 1950-tallet da jeg fortsatt eide et par skøyter. Og det skjedde ufrivillig da jeg var realskoleelev på Rønna i Sandvika sentrum, og Kadettangen ble brukt i gymtimene til både friidrett og svømming når været tillot.
Havn og annen offentlig virksomhet
Området rett innenfor idrettsplassen på Kadettangen har i stor grad vært knyttet til havnevirksomheten. Det begynte med dampskipsbrygge og sluttet med at Sandvika ble godkjent under ISPS-koden (International Ship and Port Security Code). Det var årsaken til de høye nettinggjerdene som omga lastekaien de siste årene før den ble revet til fordel for den nye fjordparken. Den nye kaien er ingen lastekai, men den er dimensjonert for å kunne motta transformatorer til el-nettet. De er så store og tunge at skipstransport er eneste mulighet over lengre distanser, og Sandvika er et mulig ilandsføringspunkt,
Bildet over viser indre del av Kadettangen i 1957. Lastekaien (1) var i bruk i den isfrie perioden, men ikke daglig. Det var derimot de små fergebryggene (2). BORØYA gikk til Borøya. For oss barn som observerte dette fra robåt var den en grå båt på alle måter. Den var gråmalt og så kjedelig ut, den gikk langsomt og motoren lagde prompelyd. Da var det noe helt annet med ØYA 2 som gikk til øyene lenger ute i Vestfjorden. Den hadde et spenstig, lakkert treskrog, gikk fort, og hadde en motor man kunne høre på lang avstand. Og den lagde bølger som det var spennende å bli truffet av. Havnekontoret lå den lille, hvite bygningen nær kaien (3). Jeg tror deler av hekken rundt huset fortsatt er bevart. Området langs sjøen (4) har opp gjennom 1900-tallet vært brukt til midlertidig lagring av trelast som skulle skipes ut, til lagring av kull som kom inn, og til annen virksomhet knyttet til havnen. Rundt Rådhuset lå fortsatt fire sveitservillaer fra før 1900. To av dem (5) het “Søven” (sør-vendt), og hadde vært bolig for Anthon Walle. Disse ble etter hvert overtatt av brannvesenet. Stavergården (6) lå i rådhusparken ved sørenden av Rådhuset og Helmergården (7) lå ved hovedinngangen til Rådhuset, der det nå er nedkjøring til borggården. Begge ble brukt til kontorer. To kulturinstitusjoner holdt også til i dette området. Sandvika biblioteks (8) tyskerbrakke har jeg fortalt om i blogginnlegget Mine biliotek. Sandvika kino lå i Rådhuset, med inngang i bygningens sørende (9).
Fra molo til fjordpark
Moloen på Kadettangen i 1952. Utstikkeren er begynnelsen på Sandvika fjordpark som ble åpnet denne uken.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
1. Hvorfor ble ikke dette oppdaget før undersøkelsen ble 
Overskriften er omtrent 40 år gammel, men er blitt aktuell først i år. Men bakgrunnen for overskriften ligger 40 år til bakover i tiden, da Edward Kennedy “Duke” Ellington var en kjent orkesterleder. De som ennå ikke har sett sammenhengen mellom ham og det som het NSB, må vente til slutten av innlegget (ikke hopp dit nå!).
