Mine bibliotek

Deichmanske biblioteks hovedavdeling på Hammersborg i Oslo.

Deichmanske biblioteks hovedavdeling holder fortsatt til i en praktfull bygning på Hammersborg. Med søyler foran den brede trappen opp til inngangsdørene signaliserer bibliotekbygningen til omverdenen at det som foregår der, er viktig. Utseende gjør det lett å omtale Deichmann som “et åndens og kunnskapens tempel”, noe dette bilbioteket har til felles med alle andre bibliotek.

Sandvika bibliotek holdt på 1950-tallet til i en tyskerbrakke på Kadettangen. Jeg har ikke funnet noe bildet av biblioteksbrakken, men Rosenborgs brakke minner meg om min barndoms bibliotek.

Min første bibliotekopplevelse hadde et helt annet utseende. Sandvika bibliotek på 1950- tallet holdt til i en tyskerbrakke som lå mellom Rådhuset og idrettsplassen på Kadettangen. Men utseendet betydde ingenting, det var innholdet som telte. Hyllemeter på hyllemeter med bøker, også barnebøker, og på grunn av plassforholdene i brakken, var det som en labyrint man nesten kunne gå seg bort i. Jeg var en lesehest og lånte mange bøker, men det jeg husker best er en årgang av bladet Norske gutter, som jeg fant innerst i en blindgate i labyrinten. Av en eller annen grunn ble det ikke levert tilbake til den datoen som sto stemplet inn, og jeg var svært engstelig for hva som ville skje da jeg endelig skulle levere og gjøre opp for mine synder. Bibliotekaren, en “eldre” dame (trolig i 40-årene …) med blått forkle tok imot den innbundne årgangen – og sa at det var greit. Fra da av var dette “mitt” bibliotek.

Storefri i elevbiblioteket på Valler gymnas i 1964.

Vi hadde bibliotek på Høvik skole også. Det lå i 2. etasje i den gamle bygningen, og lærer Småkasin var bibliotekar. Den boken jeg husker derfra, er av en eller annen grunn en fortelling om dampskipet GREAT EASTERN. Som gymnasiast på Valler ble jeg spurt om å være bibliotekar for elevbiblioteket. Det medførte få plikter ut over å betjene de få låntakerne, men siden åpningstiden var i storefri, var det et godt krypinn på kalde vinterdager. Sandvika bibliotek hadde da flyttet inn i nye lokaler over kinoen (som nå er Sandvika teater). Det eneste de ikke hadde, var en musikkavdeling, men det fant jeg på Deichman i Oslo, der lånekortet fra Sandvika også kunne brukes. Men det var på Sandvika bibliotek jeg fikk service. En gang var jeg innom for å spørre etter et dikt som jeg hadde førstelinjen til, men ingen forfatter. Bibliotekaren hadde heller ikke noe svar med det samme, og siden jeg også skulle inn til musikkavdelingen på Deichmann, spurte jeg der samtidig og fikk svar.  To dager senere lå det kort i postkassen fra Sandvika bibliotek, som hadde funnet det jeg så etter. De hadde ikke bare funnet svaret, de hadde også funnet meg, som ikke hadde oppgitt noe navn da jeg henvendte meg med mitt spørsmål.

Som nevnt var jeg sent ute med å levere en bok tidlig i min bibliotektilværelse. Det har nok skjedd senere også, hele utlåns- og innleveringsprosedyren illustrerer en utvikling fra det personlige til det automatiserte. Fra datostemplingen på den lille papirfliken bakerst i boken har vi beveget oss via strekkoderegistrering gjort av bibliotekpersonalet til egenregistrering av både utlån og innlevering. For 20-30 år siden kom påminningen om at en bok skulle vært levert i form av et kort med bilde av en finger med en knute på og teksten “Har du glemt oss? Hilsen biblioteket”. Sist jeg var sent ute, kom det et datautskrevet kort med opplisting av bokdata og underskrevet “Hilsen kamera nr. 1, Bekkestua bibliotek”. Ja, ja.

Utenfor by- og bynære strøk som Oslo og Bærum finnes også mange bibliotekvenner. Og noen steder kommer fortsatt biblioteket rundt til sine “kunder”. Sist søndag sendte NRKs Norge rundt og rundt reprise av en sending fra 1977 med bl. a. et innslag om bokbuss på Finnmarksvidda. For meg er bokbåten EPOS en favoritt, siden den er bygd på Omastrand. Båten er et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland og Møre og Romsdal fylkeskommuner (Sogn og Fjordane har dessverre trukket seg ut). Den går som bibliotekbåt om vinteren og som passasjerbåt i sommerhalvåret. Båten har fått sin egen sang med tekst av Geirr Lystrup.

(Innlegget ble påbegynt 20.12.2017 og fullført 22.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 × 2 =