Høstlige betraktninger om lokale naturfenomener

Bildet ovenfor illustrerer hvor annerledes dette året har vært rent værmessig. Det brunsvidde gresset foran viser hvordan det kan gå hvis man følger myndighetenes oppfordring om å begrense vanningen (men gresset i bakgrunnen har klart seg). I mai var det så mye fioler på denne plenflekken at man kjente lukten når man gikk forbi. Bildet ovenfor er tatt denne uken, i oktober, og nå er fiolene i gang igjen. Blomsterduften er den samme hvis man bøyer seg helt ned, men fremtidsutsiktene for blomsten er nok dårlige.

Fiolene (på plenen til høyre) har vært der i mange år. Nytt av året er solrefleksen på nordveggen av hovedbygningen. Det er de nye husene tvers over veien som lyser opp på denne måten. Dette skrev jeg også om i desember i fjor, da gjaldt det det nye huset lenger ned i veien. I den sammenhengen påsto jeg at det aldri kommmer direkte sol på nordveggen. Det skjedde imidlertid i sommer, og da har det nok vært slik siden huset ble bygd i 1890.

Naboen lenger opp i veien har et valnøtt-tre, og det gir også avling, om ikke fullt så stor som Langsets epletrær. Jeg tror ikke valnøttene blir høstet heller, bortsett fra av skjærer eller kråker, som bruker asfalten her på bruket som nøtteknekker.

I mitt lille karnapp mot syd, der jeg ser TV og leser aviser, har jeg utsikt over Sandviksbukta. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av fullmånen over Kalvøya, delvis skjult bak skyer. Den kan jeg se hver måned hele året, mens regnbue over Kalvøya er forbeholdt sommeren. Dobbel regnbue forekommer ikke en gang hvert år.

Resultater av den varme sommeren var utgangspunktet for disse betraktningene. Som et positivt resultat av varmen og tørken har jeg ikke sett en eneste brunsnegle, men de kommer vel igjen neste år. Som et engangsfenomen var den varme sommeren til å leve med (selv om jeg synes det var for varmt), men gjentar det seg et av de nærmeste årene, kan det være et tegn på at FNs klimapanel har rett i de dystre spådommene  de kom med denne uken. Da må drastiske tiltak iverksettes:

(Innlegget ble påbegynt 11.10.2018 og fullført 11.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 41


___________________________________________________________________________

AF1 – USB, KGB og sånn: “Hvor ringer du fra?” spurte jeg en bekjent for noen år siden, og fikk til svar: “Jeg er på UiO”. Da jeg fikk klarlagt at det betydde Universitetet i Oslo, sa jeg: “Jeg er på TpG”. Jeg ble forundret da jeg måtte opplyse om at det betydde Texaco-stasjonen på Gjettum. Men det er lenge siden, som denne tegneserien viser:

oooOOOooo

AF2 – Anbefaling: Denne twittermeldingen, gjengitt i Dagsavisen,  taler for seg:

oooOOOooo

AF3 – Det hule treet: Det vokser en del små og store lønnetrær her i området. De er nok etterkommere etter det store lønnetreet som sto rett nedenfor naboeiendommen “Bellevue” på den andre siden av Gamle Drammensvei. Det var et spennende tre da jeg vokste opp, med et hulrom som man kunne gå inn i. Da terrenget på “Bellevue” ble rasert på 1970-tallet (omtalt i Arkitektur i mitt nærmeste nabolag her i bloggen 28. september), hadde man så dårlig tid at støttemuren ble lagt rundt treet, som senere ble skåret ned. Nå står bare restene av stubben igjen, og kanskje burde jeg sette en liten lønnespire inn i rommet i muren? Den kan bli til et nytt spennende tre for småbarn om noen generasjoner.

   

oooOOOooo

AF4 – Pleonasme: Morsomheter som har sitt utgangspunkt i språk, er noe jeg liker. Om det var ment morsomt, vet jeg ikke, men den amerikanske baseballspilleren, -treneren og -manageren Yogi Berra (1925-2015) skal en gang ha sagt: “It’s déjà-vu all over again”,

oooOOOooo

AF5 – Værguder: Rakettutskytningsfeltet på Andøya er avhengig av at det ikke blåser for mye når de skal sende av gårde en rakett. Ifølge Lars-Bjørn Martinsen i NRK-Dagsrevyen styrer rakettbasen selv vindforholdene.

(Innlegget ble påbegynt 12.10.2018 og fullført 12.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 12.10.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Russetiden er i gang (17.08.2018)
Russetiden er fortsatt i gang. Vi snakker om russen 2019, selv om noen av dem gjør hva de kan for å slippe unna før det, ifølge NRK-Østlandssendingen:

(Innlegget ble påbegynt 12.10.2018 og fullført 12.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 40, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
ESTONIA og andre skipsforlis
Mandag 1. oktober: FNs internasjonale dag for eldre
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag

Mest lest siste måned:
Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 99.  gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Norges tredje folkeavstemning handlet om brennevin

Oppslag i valglokalene under avstemningen i 1919. Klikk på bildet for å lese hele teksten.

For 99 år siden i dag var det rådgivende folkeavstemning i Norge. Man kunne stemme ja eller nei til “lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin”.  Fylkene Kristiania, Akershus, Buskerud, Vestfold og Bergen hadde flertall mot forbudet, resten av landet var for. Forbudet ble vedtatt selv om færre en halvparten av alle de stemmeberettigede stemte for dette. Men som kjent er det flertallet av de som møter frem ved avstemningen som bestemmer, og valgdeltakelsen var på 66 prosent.

Forbud var allerede innført ved stortingsvedtak i  1914 og 1916. Det lovfestete, varige forbudet ble vedtatt i av Stortinget 1921. Dette sto ved lag til 1927, da det ble holdt ny rådgivende folkeavstemning som avskaffet forbudet. I mellomtiden var Vinmonopolet blitt opprettet med det formål å bringe alkoholomsetningen inn i kontrollerte former.

Annonse i Asker og Bærums Budstikke siste avisdag før folkeavstemningen i 1919. Klikk på bildet for å lese annonsen.

3. oktober 1919 var hele forsiden på Asker og Bærums Budstikke viet folkeavstemningen. Avisen argumenterer sterkt for å stemme nei til forbud. Hele side 3 av avisen er en annonse for nei-siden, med oppfordring på side 2 om å bruke siden som plakat. I annonsen står det bl.a.:  “Ved Nei ophæves Forbudet. Men blir der Flertal av “Ja”er, fortsætter det nuværende Forbud med Hjemmebrænding, Surrogatfyld og stadig flere Drukkenskapsarrestationer i By og Bygd. Forbudet avler Lovbrud og Hykleri. Stem derfor Nei.” Det kan se ut som  dette argumentet hadde noe for seg, for Store Norske Leksikons artikkel om brennevinsforbudet skriver omtrent det samme under overskriften Virkningene. I tillegg til det annonsen nevner av problemer et forbud vil føre til, kommer smuglingen. Den var omfattende (jeg tror min morfar deltok i denne virksomheten), og medførte annen kriminalitet av mer alvorlig art. Forfatteren Arthur Omre, som selv ble dømt for smugling, forteller om dette i romanen Smuglere (kan leses som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider).

Det helt selvstendige Norge hadde sitt utspring i 1905 i en folkeavstemning som bekreftet stortingsvedtaket 7. juni. Like etter var det folkeavstemning om statsformen, republikk eller kongedømme. Også de siste fire folkeavstemningene har gått “i par”: For brennevinsforbud i 1919 og mot det samme i 1927, og to ganger mot norsk EF/EU-medlemskap i 1972 og 1993. Her er det hele tiden snakk om nasjonale folkeavstemninger. Lokale folkeavstemninger har det vært mange av, om målform, kommunesammenslåinger o.a. Hva med en folkeavstemning om bomstasjoner i Rogaland?

(Innlegget ble påbegynt 04.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kåre Willoch (90) moderniserte Norge og er fortsatt moderne

Onsdag denne uken fylte Kåre Willoch 90 år. Hvis Stortinget hadde hatt et overhus, ville Willoch vært et opplagt medlem der, støttet både av politiske tilhengere og motstandere.

Kåre Willoch er ikke noe nytt navn her i bloggen. I tillegg til at han har vært nevnt i forskjellige sammenhenger, har hans virke som politiker vært omtalt fire ganger:
Broadcast og kringkasting (15.12.2017)
Om NRK-monopolet: “Først i 1981 ble monopolet opphevet, bare to måneder
etter at Kåre Willochs Høyre-regjering med Lars Roar Langslet som landets
første kulturminister hadde tiltrådt.”

Maktskifte (14.10.2017)
Generell omtale av Willochs regjering, som tiltrådte 14.10.1981
Husleiereguleringsloven (01.07.2017)
“Med den bolignøden som hersket etter okkupasjonen, er det lett å se at det da
var nødvendig med midlertidig husleieregulering . Det er vanskeligere å forstå at
den midlertidige loven (egentlig flere lover som avløste hverandre) varte til
1967. Og det er umulig å forstå at den da ble gjort permanent. Det var denne
loven regjeringen Willoch fikk opphevet (unntatt for de tre største byene) like
før Stortinget tok sommerferie i 1982.”

Knapt fire måneder til stortingsvalget (27.03.2017)
“Uansett er det altså stortingsvalg 11. september. Men først kommer en
valgkamp som sikkert gir anledning til mye sukk og stønn i denne bloggen. Mitt
foreløpige råd før valget er å høre Ole Torps samtaler med to seniorer som har
bakgrunn i hver sin politiske hovedretning. Kåre Willoch var gjest i Torp 27.
september i fjor, Thorvald Stoltenberg 31. januar i år.”

Kåre Willochs nittiårsdag har fått bred dekning i pressen. Jubilanten har fått rosende ord ispedd noen kritiske merknader, og han har selv gitt uttrykk for sine meninger, så dette er interessant å lese og høre:
29.09, Aftenposten (Alf Ole Ask):
__Kåre Willoch: Vestens posisjon i verden endres
30.09, Aftenposten (Einar Lie):
__Kåre Willoch fyller 90 år. Hans lange politiske liv er et enestående stykke
__samtidshistorie

30.09, NRK Dagsrevyen (Marianne Rustad Carlsen):
__Feiring av Kåre Willochs 90-årsdag i Høyres hus
03.10, Aftenposten (Harald Stanghelle):
__90-åringen Kåre Willoch er noe så selvmotsigende som en folkekjær ener

To revydamer i mitt arkiv snakker pent om Kåre Willoch. “Alle” husker da Elisabeth Grannemann sang til ham i 1973. Hun hadde vært formann i “Lørenskovens” Unge Høyre, og var sånn sett “på parti” med Willoch. Det tror jeg ikke Marianne Krogness er, men også hun hadde rosende ord om Willoch i et innslag i NRK-programmet Tidsbonanza (Lars Jacob Kroghs intervju er fra 1982):

(Innlegget ble påbegynt 04.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0

Epleplukkedagen på Langset var i år 7. september, og ble omtalt her i bloggen for tre uker siden. Nå er også etterarbeidet ferdig, og ca. 200 liter råsaft er vel forvart i fryseren. Prosessen beskrevet i filmen Epler på Langset, er nå forbedret, og Saftfabrikken 1.0 er mot slutten av årets pressing  blitt erstattet av Saftfabrikken 2.0. Her er det snakk om kortreist mat – hele prosessen fra plukking via pressing til lagring foregår innenfor et område på ca. ett mål (1000 kvadratmeter).

Slik virker saftfabrikken
Tidligere forbedringer
Årets forbedring: Traverskran og motordrift
Film som viser Saftfabrikken 2.0 i drift

.

.

.

.

.

Slik virker saftfabrikken

Kjernen i saftfabrikken er pressen. Den består av en perforert metallsylinder med en finmasket duk på innsiden og en kraftig gummiballong koplet til hageslangen. Fruktmassen fylles i mellomrommet mellom ballongen og sylinderen/duken. Når toppen av massen er på høyde med ballongen, settes lokket på og skrus fast. Så settes vannet på, og ballongen presser frukten mot sylinderen/duken slik at  saften renner ut gjennom perforeringene.

.

.

.

.

Tidligere forbedringer

Druer og tilsvarende myke frukter kan presses hele. Eplene må første kvernes opp. Produsenten av fruktkvernen har visst tenkt at den skal plasseres over et passende oppsamlingskar, og at kvernet frukt skal øses over til pressen. For meg som opererer “fabrikken” alene, var det mer rasjonelt å kverne rett ned i pressen. For å få til det, måtte jeg lage en anordning som hevet kvernen over toppen av pressen. Dette kvernunderlaget ble lagd etter metoden “vi får se hva vi har” (også kjent som Oma-patent eller – litt ubeskjedent – Torgeir-patent).

Kvernunderlag som løfte kvernen over gjengestangen på toppen av pressen.

Kvernunderlaget lagde jeg første år saftfabrikken var i drift. Så har jeg stått og sveivet kvernen, mens jeg har tenkt på hvordan systemet ytterligere kan forbedres.

.

.

.

.

.

Årets forbedring: Traverskran og motordrift

Når lokket skal på før pressing, må kvernen bort. Den veier ikke all verden, men den er litt uhåndterlig, og det kjentes i ryggen etter noen løft. Med diverse materialrester lagde jeg derfor et oppheng som står støtt, og brukte skyvedørbeslag og -rulle innkjøpt fra Jula sammen med tau og en trinse til å lage en traverskran. Nå kan kvernen løftes og flyttes med et lite håndgrep, og ryggen har det bedre.

Motordrift i stedet for sveiving har jeg tenkt lenge på. Det løste seg til slutt fordi Bosch lager så dårlige kompostkverner. Godset i kvernhuset tålte bare syv sesonger med forsiktig bruk før det sprakk, og med Bosch-systemet for å kjøpe reservedeler (umulig å finne ut av) og prisen på ny del (omtrent det sammen som ny kvern fra Clas Ohlson) ble maskinen satt til side. Nå kom den til nytte, med kraftig motor (ikke laget av Bosch) og giroverføring som ga passe rotasjonshastighet. Sammenkoplingen av fruktkvern og avdanket kompostkvern måtte lages slik at de lett kunne adskilles når fruktkvernen skulle flylttes før pressing av eplemassen. Det ble enda et Torgeir-patent.

Fruktkvern og motor sammenkoplet. Klikk på bildene nedenfor for å se detaljer.

       

.

.

.

.

Film som viser Saftfabrikken 2.0 i drift

Filmen viser årets saftproduksjon. Fabrikken er satt opp på gårdsplassen, men er dimensjonert for å få plass på tilhenger. Filmen bør ses i fullskjerm-modus (klikk på symbolet nederst til høyre).

(Innlegget ble påbegynt 02.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 40


___________________________________________________________________________

Klikk på annonsen for å få den i leselig størrelse.

AF1 – Bare 80 dager til jul 1: Odd Nordstoga annonserte allerede i juni for julekonsert, og etter hvert kommer alle de andre etter. Av annonsen for Stille natt, hellige natt fremgår det at første konsert finner sted  22. november. For en konsert med denne tittelen mener jeg det er å bomme på datoen med én måned og to dager. Konserten foregår ellers i Tromsø domkirke, som åpenbart synes det er greit å forskyve julen på denne måten.

.

.

.er greit å flytte julen så langt frem.

.

oooOOOooo

Klikk på annonsen for å se den i full prakt.

AF2 – Bare 80 dager til jul 2: Ikke bare kommersialiserte artister “pusher” julen. Aftenpostens annonseavdeling har opprettet en egen side for julebordannonsører – lørdag 29. september! Muligens for å forsvare seg har avisen også et redaksjonelt oppslag om de premature juleforberedelsene.

.

.

,

.

oooOOOooo

AF3 – Moderne kjøkkenutstyr: Det er lett å glemme hvordan et vanlig norsk kjøkken var utrustet frem til 1960-tallet. Arbeiderbladet for 50 år siden fortalte begeistret om hygieniske tørk og kast-kluter.

oooOOOooo

AF4 – Høflig tiltale: Under OL i Mexico i 1968 vant Norge medaljer i seiling (sølv) og padling (gull). Det kunne man lese om også i Arbeiderbladet, som i en egenreklame tiltalte sine lesere i De-form.

oooOOOooo

AF5 – Uforståelig vits: Dagsavisen har sin daglige Bizarro på siste side, og nok en gang er det en morsomhet jeg ikke forstår. Teksten er oversatt fra engelsk, og jeg har bare engelsklinjeeksamen fra 1965. Kan noen hjelpe meg?

(Innlegget ble påbegynt 05.10.2018 og fullført 05.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 05.10.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

“Kadetten” fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden (06.07.2018)
I innlegget Tortur på stranden (har blitt liggende i arkivet siden i sommer), skriver Gry Cecilie Rustad i Aftenposten bl. a dette: “Hva er greia? Deltar disse ungdommene i en treningsleir for å lære
lydtortur? Må de leke DJ på stranden?”

Men hvordan kan man kritisere ungdommen for dette, når kommunepolitikerne vedtar at stranden skal brukes til lydforurensning?

(Innlegget ble påbegynt 05.10.2018 og fullført 05.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 39, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Dagsnytts “hovedsending” om morgenen
Menneskets beste venn
Kontakt med offentlige etater

Mest lest siste måned:
Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 98. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.