. Biting, Musikk

Bloggen har betalt erstatning for bildebruk

1 kommentar

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
_____________________________________________________________

NTB scanpix har inkassert kr 1440 fra bloggeren.

Lenkene fra denne bloggen til diverse nettmedier har ofte egentlig gått til en PDF-kopi av artikkelen det er lenket til. Årsaken til dette er at nettmediene tidvis stokker om på innholdet, og ved å bruke en kopi av det jeg selv har lest, vet jeg at bloggens lesere finner det jeg skriver om, ikke noe helt annet eller en feilmelding. Bilder i en slik kopi, lagret der bloggens innhold lagres, er derved “brukt” av meg, som ikke har noen bruksavtale, og jeg har – med juridisk spissfindighet –  forbrutt meg mot åndsverksloven. For et slikt lovbrudd har jeg betalt kr 1440,- (kravet var opprinnelig kr 3600,-) etter å ha “brukt” et bilde som NTB scanpix har i sin bildebase.  Bildet  hadde ingenting å gjøre med det jeg skrev om, men var brukt av Resett som lenke til en annen artikkel, og kom derfor med på min kopi. For et slikt lovbrudd syntes jeg at selv det reduserte beløpet (kr 1440,-) var i meste laget å betale, men der var NTB scanpix ubøyelig.

Jeg håper fotografen, Gorm Kallestad, har fått sin andel av det beløpet jeg har betalt, eller kanskje alt har gått med til advokatutgifter (se epost-meldingene)? Eller kanskje er dette en sidemanøver i NTBs kamp mot Resett, ettersom jeg for lenge siden har uttalt min støtte til nettaviser som Resett.

Om noen vil bidra med et støttebeløp for å dekke dette utlegget, er jeg selvsagt takknemlig for det.  Men det er ingen fare for at bloggeren skal lide noen snarlig sultedød; der er det mye å gå på!

Jeg er litt usikker på hva jeg kan illustrere dette innlegget med uten ytterligere å underbygge mitt ry som storrforbryter, Jeg skygger unna det visuelle, og holder meg til lyd fra Pink Floyd.

(Innlegget ble påbegynt 29.05.2020 og fullført 29.05.2020)
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les også:
– Tilbakeblikk 10.07.2020
– Tilbakeblikk 24.07.2020
– Tilbakeblikk 21.08.2020
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Alternative fakta 21/20

, ___________________________________________________________________________

AF 1: Forsinkede fakta (reprise). Som meldt til bloggens abonnenter fredag kveld, er også denne utgaven av Alternative fakta del 2 av ukens blogg. Den ble utsatt til lørdag slik at jeg kom i seng i rimelig tid fredag og kunne samle nye krefter til å digitalisere det innholdet som for det meste lå klart i hodet (der som kjent all tekstbehandling foregår), ukens Alternative fakta er derfor datert 29. mai. Om en uke håper jeg å få hele bloggen ferdig på fredag (5. juni).

֍֎֎

Klikk på bildet for å lese hva Store norske leksikon skriver om pinse.

AF 2: Hvorfor pinse? Pinsen feires, som alle(?) vet, til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Pinsen er den ene av de tre store kristne høytidene (jul, påske, pinse) som ikke er knyttet til Jesus. Den er omtalt i Apostlenes gjerninger (Apg 2 4), og det kan virke litt forvirrende at det der står “da pinsefestens dag var kommet”, men det var nok den jødiske pinsen sjabuót eller sjavuót. Samtidig kan det avkreftes at 17. mai feires til minne om da Jesus var russ.

֍֎֎

Document 12. mai 2020. KLikk på bildet fof å lese artikkelen.

AF 3: Politisk hilsen? Det burde vært nevnt i bloggens første innlegg 15, mai, Mellom to nasjonaldager, men kommer “allerede” nå: Stortingsrepresentanter med særlig interesse for Israel forsøkte å få sendt en 14. mai-hilsen dit to dager før Dagen, ifølge Document.

֍֎֎

Kjørebane (asfaLtert) og gangbane (brolagt). Klikk på bildet for å se det i fullskjerm.

AF 4: Veidekke. Dette skrives etter at jeg har hatt min ukentlige vandring til Sandvika for å kjøpe lørdagsavis. Da tar jeg meg frem på en veistrekning som ble anlagt på slutten av 1990-tallet, og der veidekket tydelig markerer hva som er ment for henholdsvis kjørende og gående. Men på den brolagte delen er det vanskelig å gå med rullator, og ubehagelig om man klarer seg uten.  Hadde brolegningen vært i kjørebanen, ville det vært uten problem for bilister og syklister, og kunne kanskje virket som fartsdemper, noe særlig syklistene trenger (se Vern mot syklister fra april 2017).

֍֎֎

Sndcvika, 30. mai 2020. Klikk på bildet for å se det i storskjerm.

AF 5: Parkering 1. Parkeringskontrollen hadde parkert litt ukonvensjonelt i Sandvika i dag, men skrev neppe ut noen anmerkning til seg selv. Heller ikke bilen nærmest, som sto over to parkeringslommer, hadde fått noen anmerkning, etter det jeg kunne se. Men den hadde vindusviskere som er skjult når de ikke er i bruk, så der var det ikke noe å feste en gul plastremse i. Smart løsning!

֍֎֎

 
Politibil på fortauet. Sandviksveien 30. mai 2020. Klikk på bildene fof å se dem i fullskjerm.

AF 6: Parkering 2. Politiet var interessert i et eller annet på E18, og  valgte fortauet som parkering da det skulle observeres fra Sandviksveien.  Politibilen hadde både  blålys og blinkende oransje lys, men det gjorde den ikke enklere å passere for syklister.

֍֎֎

Klikk på bildet for å lese Budstikkas artikkel (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter

AF 7: Ringeriksbanen. Statlig reguleringsplan for Ringeriksbanen (mellom Sandvika og Hønefoss) er nylig ferdig. Budstikka lover å følge med, men nevner ikke tidligere skriverier om banen, f.eks. artikkelen Ringeriksbanen fra oktober 1919, der det loves en reisetid på bare ni time mellom Bergen og Kristiania (Sandvika var i 1919 ennå ikke by.

֍֎֎

AF 8: Matvarer. LIlle Skinkefabrikk tilbyr “Ferskpakket spekebrett” hos Rema på Fekjan. Brettet er av plast, men det er jo betryggende at det var ferskt da det ble pakket. Tro om fabrikken også opplyser på etiketten om ikke-ferske brett? Butikken selger sommerkoteletter, har den også vinterkoteletter? Og de argentinske villrekene påstås å være uten skall, men de jeg kjøpte, var nok så ville at det ikke hadde vært mulig å få av alt skallet Derrfor vil jeg vil heller ha tamme reker.

(Innlegget ble påbegynt 30.05.2020 og fullført 30.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share
.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 20, årgang 5

  • _______Problemlinjen “Kvinner selv stod op og strede” og annet fra 1860.

  • Alternative fakta 20/20
    Forsinkede fakta ֎֎ President-fakta ֎֎ Smakløs kaffe ֎֎ Ukjent mat ֎֎ Spise dette? ֎֎ English 1 ֎֎ English 2 ֎֎ Fransk ֎֎ Oversatt ma

 

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggens sist:
Mellom to nasjonaldager
Barnevernet trenger juridisk opprydding

 

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 183. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

.

Det er vår!

Siden februar har jeg forgjeves forsøkt å komme i kontakt med fuglekassens kamera, 18, mai lyktes det omsider, og som bildene nedenfor viser, har en blåmeis (tror jeg) flyttet inn og har lagt elleve egg. Forhåpentlig kan jeg etter hvert bringe også film av brukets nye leieboer. Det blir i tilfelle som opptak, ikke direkte overført, for å bekytte fuglens privatliv.

 
Stillbilder fra Langsets fuglekasse 18. mai 2020.

Overskriften assosierer jeg ellers med to dikt. Det ene, av Georg Johannessen, heter Vår 59 og  har en tilsynelatende optimistisk åpningslinje: “Jeg er glad sneens tid er forbi”. Men innholdet er knyttet til forskjellige koloniers kamp for selvstendighet, og slutter med en nokså dyster strofe, der linjedelingen trolig er gjort svært  bevisst:
“Jeg er glad
det er vår
tid som er forbi”

De siste to linjene får meg til å tenke på siste linje i Arnulf Øverlands dikt Du må ikke sove.
“Vår tid er forbi – Europa brenner!”

Både Arnulf Øverland og Georg Johannesen ble sett på som opprørere i sin tid. Da Johannessen skrev  Vår 59, hadde nok Øverland mer status som nasjonalikon, bl.a. på grunn av fremsynte, anti-nazistiske dikt fra 1930-tallet, som Guernica (under den spanske borgerkrigen) og Du må ikke sove (1937). Ville den opprørske Georg Johannessen pirke litt i nasjonalikonet Arnulf Øverland ved å låne og vri litt på sluttlinjen i et av sistnevntes mest kjente dikt?

(Innlegget ble påbegynt 22.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

., Kultur

17. mai 2020

Joda, det ble en annerledes feiring av grunnlovsdagen, med nye inntrykk for bloggeren.

Sandvikas program for dagen begynner vanligvis tidlig, med salutt fra Løkkeåsen kl. 07.00. Den har jeg av og til hørt (ikke i år), men flaggheisingen ved Rådhuset har jeg aldri overvært, siden jeg har mitt eget flagg å heise. I år ble imidlertid den kommunale flaggheisingen og det tilhørende programmet videooverført på kommunens nettsider. Det fikk jeg med meg fra ti over åtte og utover, og det var interessant å være “til stede” ved Rådhuset, særlig etter at sendingen også fikk lyd i tillegg til bildene. Musikkorps, kor og taler gjør seg faktisk best med lyd.

 
<Flaggheis på Langset 17. mai 2020. Klikk på bildet til høyre for å se flagget vaie og høre “Norge i rødt, hvitt og blått”.

Asker og Bærums Budstikke 24. mai 1902.

For 118 år siden gikk Sandvikas 17. mai-tog ifølge referatet i Budstikken til “Sorenskriver Thomesens Hus” (i dag: hovedbygningen her på bruket), der det snudde og gikk tilbake til Sandviken. I år kom toget fra motsatt kant (Villa Fredheim ca. 130 m oppi veien som utgangspunkt), snudde utenfor her og gikk tilbake til utgangspunktet. Men i år fulgte toget Gamle Drammensvei, ikke Drammensveien (i dag: Sandviksveien) som i 1902. Det er likevel hyggelig at Langset har fått igjen sin gamle verdighet som landemerke på gunnlovsdagen.


17. maitog 2020 i Gamle Drammensvei, fra Villa Fredheim til Langset (t.v) og tilbake (t.h.)  Barnas festantrekk er i lyse farger, mens de voksnes (de går bakerst, og synes best på bildet til høyre) er preget av sort.

Det ble ellers en dempet feiring.Ikke en gang den felles, nasjonale avsynging av Ja, vi elsker dette landet var jeg med på, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det kan gjøres neste år.

(Innlegget ble påbegynt 21.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting

Nasjonalsangen er kjønnsnøytral

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Mens jeg hørte Bærum pikekor synge Ja, vi elsker dette landet utenfor Bærum Rådhus, kom jeg  i tanker om  tekstens forhold til likestilling mellom kjønnene. Temaet ble også behandlet i Eides spåksjov på NRK TV fredag (med reprise lørdag), der språkprofessor Gunnstein Akselberg hadde gode grunner for å hevde at Bjørnson neppe hadde mannssjåvinistiske tanker da han skrev teksten. Lenken her går direkte til det punktet i programmet der Bjørnsons kvinnesyn blir drøftet, men som vanlig kan jeg anbefale hele programmet, som gjennomgår teksten i de tre versene som vanligvis synges (bloggens lesere oppfordres til å lære de andre fem før 17. mai 2021).

Det er bare et halvt år siden Stortinget vedtok at Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Jeg tror ikke likestillingsombudet uttalte seg om saken før vedtaket, det ville uansett ha vært tåkeprat, for et 160 år gammelt dikt kan ikke (og bør ikke!) vurderes med juridiske briller på, men som litteratur. Særlig passusen i 3. strofe, “kvinder selv stod op og strede / som de vare mænd. / Andre kunne bare græde, / men det kom igen”, pleier å fyre opp feministene, som dermed avslører at de ikke kjenner (eller vil forstå?) teksten i diktet.

Allerede i første strofe er Bjørnson politisk korrekt (etter dagens standard) og nevner “far og mor“. Han regner også med at “hva som hendte nedpå Fredrikshald”(i 4. strofe) er såpass kjent at det ikke er nødvendig å nevne tjenestepiken Olaug, en av de som i ettertid er blitt kjent for sin modige innsats da borgerne i Halden brente byen for å jage svenskene ut. Når det gjelder formuleringen “men det kom igen” sier mine danskspråklige konsulenter (Bjørnson skrev på dansk) at uttrykket kan bety “men det var ikke forgjeves”. Det er en mer sannsynlig forklaring enn historien om at Bjørnson på forespørsel fra en student om betydningen, skal ha svart: “Unge mann, har De aldrig været i bet for et rim?”.

I 5. , 6. og 7. strofe dominerer mennene: “Det gav faderkraft at bære / hungersnød og krig”, “vi med undren mod ham hasted; / ti han var vår bror“, “nu vi står tre brødre sammen”, “Norske mand i hus og hytte”. Alle de tre strofene viser til militær virksomhet, og da teksten ble skrevet, var verneplikt for kvinner ikke en gang tenkt på. Verneplikten var til 2014 grunnlovsfestet med formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kunne innkalles. Dette var realpolitikk, ikke symbolpolitikk slik som et vedtak om nasjonalsang er, og hadde stor betydning for den mannlige del av befolkningen tidligere. Men jeg registrerte ingen paroler i 8.-marstogene med krav om å fjerne denne forskjellsbehandlingen.

Bjørnsons Fædrelandssang er et dikt med indre sammenheng.  Saganatt i første strofe peker fremover mot de neste fem, og “Alt, hvad fædrene har kæmpet, / mødrene har grædt,” i nest siste strofe  viser nok til 3.  strofe. Og den avsluttende oppfordringen må da være kjønnsnøytral så det holder?

(Innlegget ble påbegynt 22.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 20/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Forsinkede fakta. Som meldt til bloggens abonnenter fredag kveld, er denne utgaven av Alternative fakta del 2 av ukens blogg. Den ble utsatt til lørdag slik at jeg kom i seng i rimelig tid fredag og kunne samle nye krefter til å digitalisere det innholdet som for det meste lå klart i hodet (der som kjent all tekstbehandling foregår), ukens Alternative fakta er derfor datert 22. mai. Selv er jeg nokså treg på tastaturet for tiden, men PC’en min er enda tregere og ganske sær (“hunden blir sin herre lik”), og setter det lille jeg har av tålmodighet på prøve. Kan noen f.eks. forklare meg hvorfor bildene i bloggen plutselig har fått så dårlig oppløsning? Er det en form for hevn for noe jeg har skrevet i bloggen? Jeg holder alle muligheter åpne, og vil slå hardt tilbake når tiden er moden.

֍֎֎

Klikk for å se to dobbeltgjengere.

AF 2: President-fakta. Mange har fått med seg at Donald John Trump for tiden er president i Sambandsstatene. Både amerikansk og norsk presse gjør narr av ham fordi han (slik de påstår) sier så  mye rart og uetterrettelig (påstår pressen). Som videoklippet ovenfor viser, er det ikke presidenten selv (@realDonaldTrump) som sier slikt, men personer som han har ansatt for å narre pressen. På den måten holder han sine tilhengere varme, og får samtidig frigjort tid til å styre landet. Genialt, men så er jo president Trump som kjent et stabilt geni (det er sant, selv om det er en av hans dobbeltgjengere som har sagt det).

֍֎֎

Aftenposten 15. mai 2020

AF 3: Smakløs kaffe. 17. mai er en anledning som benyttes av næringsmidddelindustrien til å understreke sine varers kvaliteter. Det bør ikke gjøres oppå et flagg, like lite som man bør bruke flagg som servietter e.l. En slik annonse fremkaller bare “gruff”, som en av konkurrentene påstår at de kurerer med sitt kaffemerke.

.

.

֍֎֎

Kjøpt hos Rema 22. mai 2020.

AF 4: Spise dette? Før påske i fjor lanserte jeg et forslag til butikkplakat hos Rema for “Baby back ribs“. Forslaget er ikke tatt i bruk. Sist fredag kjøpte jeg påleggspakken til høyre hos Rema. Tro hva den er laget av?

 

֍֎֎

AF 5: English 1. G-sport gikk konkurs tidligere i år. Sportskjeden XXL sliter visst også økonomisk. Kan forklaringen ligge i at man henvender seg til kundene på fremmedspråk (engelsk) og at kundene ikke oppfatter salgsbudskapet?

.

.

.

֍֎֎

AF 6: English 2. Hi-fi-klubben i Sandvika velger også engelsk i sin “gateprat” med kundene (kanskje ikke så rart ut fra forretningens navn). De tilbyr også “usynlig lyd”. Den lyden jeg har hørt, har vært usynlig siden lenge før jeg kjøpte mitt første musikkanlegg.

֍֎֎

AF 7: Bullshit?. Mye av det kjøttet som havner på norske griller, kommer visst fra rasen Norsk Rødt Fe (NRF – navnet har ingenting med politikk å gjøre), Det er kanskje derfor The BBQ Shop stiller ut en plastikkmodell (tror ikke det er bronse) av noe som neppe er en NRF-okse. Uansett får man nok ikke kjøpt kjøtt her, selv om det på et av de lysende skiltene bak plastikkoksen står “brisket & ribs” (alle vet hva det er?).

 

֍֎֎

Aftenposten 20. mai 2020. KLikk for større versjon.
Aftenposten 20. mai 2020.

AF 8: Fransk. Etter en annonse i Aftenposten å dømme, kan fransk være på vei inn som det nye jålespråket. På norsk har vi franske fremmedord som rendezvous, déjà vu og femme fatale. Jeg trodde sommelier var tilsvarende kjent, og har oversatt det med vin-kelner (med bindestrek, for ikke å forvirre snekkere og/eller matematikere). Aftenposten beholder fremmedordet, men legger til det forklarende “vin-” foran – lurer på hva den avbildede “vin-sommelieren” synes om det?
I samme annonse tilbys en tire-bouchon du soir (ikke oversatt, men forklart med tegning – jeg forstår det som “korketrekker til aftenbruk”) til halv pris, ca. 750 kroner. Beløpet rekker til et par flasker OMA-rødvin, som jeg klarer å åpne med en helt vanlig korketrekker av en type som kan brukes hele døgnet.

֍֎֎

Foptografert hos Rema 22. mai 2020.

AF 9: Oversatt mat. Nordfjord kjøtt sørger også for forklarende tillegg til sin fremmedspråklige (engelske) varemerking. Men “pork av svin” er ikke særlig elegant, språklig sett. Hva med et juletilbud på “smalahovud av sau”?

(Innlegget ble påbegynt 23.05.2020 og fullført 23.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 19b, årgang 5

  • Mellom to nasjonaldager
    Israels uavhengighetsdag 14, mai (etter vår kalender), Norges grunnlovsdag 17. mai. Hedring og feiring. Nasjonalsanger. “Tale” for dagene.
  • Barnevernet trenger juridisk opprydding
    Både barneombudet og barne- og familieministeren har juridisk bakgrunn. Barnevernets problemer er knyttet til jus. Polsk løsning for norsk barnevern?
  • Alternative fakta 19/20
    Ingen forandring ֎֎ Mat  og mentaltilstand ֎֎ Mat og språk ֎֎ Øl hører til ֎֎ Lokal utstilling ֎֎ MDG-nytt 1 ֎֎ MDG-nytt 2 ֎֎ Filmnytt ֎֎ Ordvalør

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggens sist:
Frigjøringsdag
Grinebiterblogg? Unnskyld!

Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 182. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share
Dagen i dag

Mellom to nasjonaldager

   
I dag er det to dager før Dagen i Norge, og dagen etterpå i Israel.  Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Israels nasjonaldag sies å være 14. mai (landet erklærte seg selvstendig 14. mai 1948 etter å ha vært britisk protektorat siden 1. verdenskrig), men datoen er etter vår kalender, og når det gjelder viktige nasjonale begivenheter, følger Israel den jødiske kalenderen. Så i år ble Yom Ha’atzmaut (uavhengighetsdagen) feiret 28.-29.  april (5. ijár i den jødiske kalenderen).

Markeringen av Yom Ha’atzmaut  går altså over to dager. Den første er  sørgedag for Israels falne soldater, og det flagges på halv stang (en slags parallell til vår kransenedleggelse ved krigsminnesmerker o.l. , ofte tidlig på dagen 17. mai). Om kvelden heises flagget på full  stang, og festlighetene, i form av folkefester, kan begynne.

Israelske barn går ikke i tog på nasjonaldagen, og det er heller ikke  andre parader (militærparader ble det visst slutt på for mange år siden). Men nasjonalsangen  blir nok spilt, og kanskje også sunget, Israels nasjonalsang har den vakre tittelen  Hatikvah (Håp). Jeg har også funnet en spesialversjon av  Ja, vi elsker dette landet fra NRK-programmet Eides språksjov – versjonen er enda kortere enn  de tre  versene (av åtte) som vanligvis synges.

P.g.a. corona-krisen feires årets nasjonaldager både i Norge og Israel under spesielle forhold. Slik var det her i landet også i 2017 (noen som husker det?). og da  skrev Karine Haaland i Document kommentaren Et vakkert og vemodig bilde av idyll – og av hva som truer oss. . Den synes jeg passer til ettertanke for feiringen av både 17. mai og Yom Ha’atzmaut,

___________________________________________________________________________

I anledning overimorgendagen: ta også gjerne en titt på blogginnlegget Fedrelandssanger og flagg  fra 17. mai i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 14.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politikk, Ukultur

Barnevernet trenger juridisk opprydding

For drøyt to år siden skrev jeg blogginnlegget 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn. Senere har jeg vært innom temaet i blogginnlegget Barn i krise   og i 14 tilbakeblikk knyttet til barnevern (det kunne vært enda flere):
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Tilbakeblikk 27.07.2018  (Polsk konsul)
Tilbakeblikk 17.08.2018  (Dokumentar fra BBC World Service)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019
Tilbakeblikk 14.05.2021

Barneombud Inga Bejer Engh (som tiltrådte sist sommer) er jurist, og barne-og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har – ifølge Wikipedia – “studert ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har en bachelorgrad i jus og økonomi”. Både ombudet og ministeren har nylig blitt intervjuet av Aftenposten, og ble i den sammenhengen sitert i overskrifter med nokså bastante uttalelser:

 
Aftenposten 2. og 5. mai 2020. KLikk på bildene for å lese (kan kreve betaling).

Men tross deres juridiske bakgrunn kan jeg ikke se at ombud eller minister reiser spørsmålet om rettssikkerhet for de barna som  blir bortført fra familien av barnevernet, noe Aftenposten sikkert ville omtalt om det var blitt brakt på bane. For i det spørsmålet ligger etter mitt syn problemet med dagens barnevern, eller utfordringen  (nytale) for de som har byråkratisk og politisk styring med det: Samtidig som barnevernet skal være en hjelpeinstans for familier som trenger det, er det også politi overfor de som  – etter barnevernets mening – kommer til kort eller av ulike årsaker ikke vil følge barnevernets pålegg. “Alle” vet, og det er godt dokumentert, at familier som havner i konflikt med barnevernet, er den svake parten (barnevernet kan bl.a. oppheve taushetsplikten som motpartens lege har).

Aftenposten 12.02.2019 . Klikk på bildet for å lese (kan kreve betaling).

Uttalelsen sitert til høyre er knyttet til saken om den polske konsulen (se lenkene ovenfor).  Konsulen ble av norske myndigheter erklært uønsket i Norge. Kanskje man heller skulle spurt ham til råds?

.

.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 13.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no