I dag er det to dager før Dagen i Norge, og dagen etterpå i Israel. Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Israels nasjonaldag sies å være 14. mai (landet erklærte seg selvstendig 14. mai 1948 etter å ha vært britisk protektorat siden 1. verdenskrig), men datoen er etter vår kalender, og når det gjelder viktige nasjonale begivenheter, følger Israel den jødiske kalenderen. Så i år ble Yom Ha’atzmaut (uavhengighetsdagen) feiret 28.-29. april (5. ijár i den jødiske kalenderen).
Markeringen av Yom Ha’atzmaut går altså over to dager. Den første er sørgedag for Israels falne soldater, og det flagges på halv stang (en slags parallell til vår kransenedleggelse ved krigsminnesmerker o.l. , ofte tidlig på dagen 17. mai). Om kvelden heises flagget på full stang, og festlighetene, i form av folkefester, kan begynne.
Israelske barn går ikke i tog på nasjonaldagen, og det er heller ikke andre parader (militærparader ble det visst slutt på for mange år siden). Men nasjonalsangen blir nok spilt, og kanskje også sunget, Israels nasjonalsang har den vakre tittelen Hatikvah (Håp). Jeg har også funnet en spesialversjon av Ja, vi elsker dette landet fra NRK-programmet Eides språksjov – versjonen er enda kortere enn de tre versene (av åtte) som vanligvis synges.
P.g.a. corona-krisen feires årets nasjonaldager både i Norge og Israel under spesielle forhold. Slik var det her i landet også i 2017 (noen som husker det?). og da skrev Karine Haaland i Document kommentaren Et vakkert og vemodig bilde av idyll – og av hva som truer oss. . Den synes jeg passer til ettertanke for feiringen av både 17. mai og Yom Ha’atzmaut,
___________________________________________________________________________
I anledning overimorgendagen: ta også gjerne en titt på blogginnlegget Fedrelandssanger og flagg fra 17. mai i fjor.
(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 14.05.2020)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no