Navnedag for Hallfrid

Skikken med navnedag er så ny her i landet at det kanskje ikke kan kalles en skikk. Navnedag en katolsk tradisjon fra før reformasjonen, og var knyttet til helgendager. Disse navnene sto i den norske almanakken frem til 1912, og at de ble fjernet, tyder på at de var lite i bruk. Jeg kan ikke huske å ha hørt om navnedag før jeg ble voksen, og jeg oppfattet det som noe vi hadde lånt fra Sverige. Der har skikken hatt sammenhengende tradisjon fra 1700-tallet.  Typisk nok må jeg slå opp i navnedagslisten for å finne ut når jeg selv kan feire.

Uansett: I dag har Hallfrid navnedag. Navnet har sin opprinnelse fra gammelnorsk hallr (=hellestein) og friðr (=vakker). Det er et sjeldent navn, faktisk så sjeldent at jeg ikke finner det i Statistisk Sentralbyrås statistikk over navns historiske utvikling, slik også et søk på Google avslører:

Men i min slekt er Hallfrid et solid navn. Fars yngre søster Hallfrid var den første tanten jeg lærte navnet på. Vel, lærte … jeg klarte å si “tant’ Halla”, og det het hun så lenge jeg gikk på folkeskolen. Som jeg fortalte i forrige utgave av bloggen (80 år siden far begynte butikk i Bjerregaards gate) var hun til stor hjelp for far de første årene han drev sin frukt- og grønnsakforretning. Da far, mor og jeg flyttet hit til Langset, overtok Hallfrid mine foreldres hybel i Marcus Thranes gate 13. Det er nok grunnen til at jeg har et vagt minne om hvordan det så ut der, for jeg var bare to år da vi flyttet ut. Hallfrid var min yndlingstante, også etter at hun giftet seg og flyttet til Lindås. Og hun hadde fortsatt omsorg for meg, noe jeg merket når jeg var på besøk der.

Alle ni Oma-søsknene samlet, trolig tidlig på 1930-tallet. De står etter alder, med den yngste fremst: Hallfrid d.y., Harald, Trygve, Erling, Gunnbjørg, Per, Odd, Einar, Gudrun.

Hallfrid var yngst av de ti barna mine besteforeldre fikk. Av de ti var det én som døde bare ti år gammel, og hun het også Hallfrid. I dag synes vi det er rart å gi et barn navn etter et eldre søsken som er død. Men da jeg syslet med slektshistorie en periode og undersøkte slektsregistre i diverse bygdebøker, så jeg at dette forekom flere ganger. Hallfrid d.e. døde like før jul i 1912, At et av barna døde, var selvsagt en tragedie i seg selv. For bestemor må det ha vært en ekstra stor påkjenning, for hun var høygravid, og fødte min far en knapp måned etter dødsfallet. Hele slekten etter mine besteforeldre har kjent til Hallfrid d.e., og på Omaslektens treff i fjor fikk vi se bilde av henne, de fleste for første gang. Det gjorde sterkt inntrykk, og gjør det fortsatt.

De seks eldste Oma-barna: Gudrun, Einar, Hallfrid d.e., Odd, Per, Gunnbjørg og Erling. Bildet er trolig tatt første halvdel av 1912.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det i dag 207 som heter Hallfrid (74 som eneste fornavn, 133 som første fornavn). Det er knapt fire promille av befolkningen. Da veier det litt opp at det i mine besteforeldres barneflokk var 20 prosent som het Hallfrid.

(Innlegget ble påbegynt 06.12.2018 og fullført 06.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

11 + three =