Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek

13. desember 2019 Torgeir Oma

Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________

Johan Fredrik Leonard Dreiers tegning fra 1700-tallet av Løveapoteket i Bergen det eldste kjente bildet av et norsk apote

Norges eldste bedrift som fremdeles er i virksomhet, er Svaneapoteket i Bergen. I dag er det 424 år siden kong Christian IV ga bevilling til å opprette apoteket, det første i Norge med slik autorisasjon.

I min oppvekst var det bare ett apotek i Sandvika, det het bare “apoteket”, og hadde ikke noe dyretilnavn som svane-, løve- eller hjort. Men om navnet ikke var flott, holdt det til i en flott bygning. Apotekergården ble bygd for Sandvikas første apoteker, Ingolf Sell. Han fikk bevilling i 1894 til å opprette og drive “Apotheket i Bærum“, og åpnet apotek året etter. Det var ett år før Apotekergården sto ferdig, så da har han vel hatt andre lokaler til å begynne med.

Apotekergården i Sandvika. Jernbanestasjonen ligger til venstre like utenfor bildet. Plassen foran gården heter i dag Otto Sverdrups plass. Ifølge Bærum bibliotek er bildet fra 1950, men hvis det er drosjeholdeplass ved den lille boden til høyre for Apotekergården, må det være tatt på slutten av 1950-tallet. (OPPDATERING 21.12..2019: Trolig 1954-58 – se diskusjon hentet fra Facebookgruppen “Du vet du er fra Bærum når …”)

Et apotek rundt 1900 hadde to hoveddeler. Medisinene ble utlevert i offisinet, som vel egentlig var et butikklokale, men med innredning som var spesialtilpasset til medisinsalg. Flotte mahognyskap rikelig utstyrt med skuffer preger mange gamle apotek, etter sigende fordi apotekere tjente gode penger og hadde råd til slikt. Offisinet i Sandvika apotek (som var navnet fra 1939) ser noe enklere ut på bildene nedenfor. Men de er tatt to år før Apotekergården ble revet og mens apoteket var aktivt på jakt etter nye lokaler. Det kan vel også tenkes at slitte mahognyskap er blitt malt over i stedet for å bli skiftet ut. Resepturet er apotekets laboratorium. Det kan være Sandvika apoteks reseptur vi ser litt av gjennom døråpningen på bildet lengst til venstre.

Interiør fra Sandvika apotek i 1966, fotografert av Jac. Jacobsen. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse i eget vindu

Apotekergården lå like ved Sandvika stasjon, vis à vis Ekornrudgården, der butikken Nille holder til i dag. Gården ble revet i 1968 i forbindelse med “byfornyelsen” på den siden av Ringeriksveien gjennom Sandvika. Dette var noen år før kampen mot å rive trehusbebyggelsen på Løkketangen, og omtrent samtidig som Oslo bystyre vedtok å bygge motorvei gjennom Slottsparken(!) og 1700-tallsinnredningen i Løveapoteket i Bergen (bildet øverst i dette innlegget) ble “senket på Vågens dyp”. Så bygningen ble revet uten protester. Men materialene ble tatt vare på av en privatperson og lå lagret på Gyssestadkollen. Dette var tema i et par runder i Facebook-gruppen Du vet du er fra Bærum når … – her er litt av diskusjonen fra februar og mai 2014:
____Bygningen ble demontert og tatt vare på. For få år siden fikk Bærum kommune
__tilbud om å overta hele greia for eventuelt å gjenreise det et passende sted. Nei
__takk, var svaret. Da ble det kappet opp til ved. (Morten Larsen, 19.02.2014)
____Etter at apoteket var revet en gang på slutten av 60-tallet,var jeg med å ryddet
__og stablet bord og planker. Det hele ble lagret på Guldbergs eiendom på
__Gyssestadkollen. Kan ennå huske at det luktet naftalin av den plankestabelen
__mange år etterpå. Jeg vet ikke hva som skjedde med veden etterpå. Om den ble
__brukt som brensel kan det ikke ha vært noe særlig til peiskos, nei!
____Apropos gjenoppbygging av apoteket! Det stemmer at materialene ble
__oppbevart lenge etterpå hos Guldberg. Slik de var stablet og slik materialene ble
__ryddet, ser jeg det som bortimot umulig at noen kunne klare og rekonstruere
__apoteket fra den haugen av bord og planker. Med opprinnelige arbeidstegninger
__og gode fotografier derimot … men det ville være et helt annet prosjekt. (Bjørn
__ Tysland, 30.05.2014)
____Det meste er brent opp, men jeg har faktisk brukt 5 av stokkene fra reisverket i
__huset mitt. så noe eksisterer da enda. 2 er brukt i stua , 2 inn til kjøkkenet og en i
__trappa. (Johan Ludvig Daae, 30.05.2019)

Apotekets spesialitet er medisiner utskrevet på resept av en lege. I Apotekgårdens tid ble mye av medisinen tilvirket i apotekets reseptur, Av og til sendte mor meg til Sandvika med en resept for å hente medisin på apoteket, og seansen der inne husker jeg som litt av en seremoni. Etter å ha ventet på tur ved disken, leverte jeg resepten, og fikk vite hvor lang tid det ville ta før medisinen var klar. Ofte tok det ikke lang tid, f. eks. hvis det var piller som bare skulle telles opp og fylles på glass. Da ventet jeg i apoteklokalet til mors navn ble ropt opp, og jeg fikk medisinen og betalte. Var det medisin som krevde mer arbeid i resepturet, kunne ventetiden slik jeg husker det, være et par timer, og jeg måtte finne på noe annet før jeg hentet den ferdige medisinen.

I Apotekgårdens tid var det også annet enn medisiner man bare fikk på apoteket. Det gjaldt f. eks. reseptfrie smertestillende midler, som i dag er å få i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Nå var det ikke så mange slike midler å velge mellom,
jeg kan ikke huske annet enn globoid. Et annet produkt jeg stiftet bekjentskap med, var jodbensin, som tilhørte standardutrustningen i medisinskapet hjemme. Den ble brukt til sårvask, vel å merke rundt såret, jeg husker at det sved fryktelig hvis det kom i selve såret. I de mange Facebook-kommentarene om Sandvika apotek var det en dame som fortalte at da hun var tenåring, var apoteket det eneste stedet man fikk kjøpt bind. Men hun hadde dratt derfra med en eske globoid fordi ekspeditøren var en mann, og hun syntes det var flaut å si til ham hva hun egentlig skulle ha.

Sandvika apotek flyttet inn i nye lokaler i Gustav Lund-gården i 1968. I dag tilhører apoteket Vitus-kjeden, og det ligger fire andre apotek innen en radius på ca. 350 meter. Ventetiden på at medisinen skal bli ferdig, er erstattet av ventetid med kølapp i hånden. Men det kan vi ikke klage på. Mine venner i Vest-Telemark kan riktignok velge mellom to apotek og et medisinutsalg (underavdeling av apotek), men avstanden dit er henholdsvis fire, syv og åtte mil hjemmefra, de syv milene inkluderer passering av en fjellovergang som av og til er vinterstengt.
___________________________________________________________________________
I bloggen står disse innleggene om Sandvikas lokalhistorie:
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Kolonialbutikken i Sandvika
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Løkke i Sandvika
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”
Kadettangen var for lenge siden en tange
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag
Sandvikas driftige damer
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

(Innlegget ble påbegynt 11.12.2019 og fullført 11.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Fra Golliwog til Eide

13. desember 2019 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker er denne bloggens “fornavn”, og det er rart hvordan tankene kan fly. Jeg satt med søndagsfrokosten, som vanlig med BBC3-programmet Sunday Morning som lydkulisse. Og plutselig var jeg tilbake til tidlig 1950-tall og barnetimen for de minste. For musikken fra BBC var Golliwog’s Cake Walk, som Anne-Cath. Vestly brukte som kjenningsmelodi til sine barnetimer. Den gang visste jeg ikke at dette var siste sats i Children’s Corner av Claude Debussy, og hadde jeg visst, kunne jeg ikke engelsk og ville ikke forstått tittelen. Nå vet jeg det (har til og med skrevet om det tidligere her i bloggen), og tankene gikk til annen fransk musikk jeg har hatt glede av.

La fille aux cheveux de lin (Piken med linhåret) er også et pianostykke av Debussy. Men første gang jeg hørte det, var det arrangert for fiolin og piano, tror jeg, og var kjenningsmelodi til et kriminalhørespill basert på Torolf Elsters bok Jeg syntes i hvert fall det var et fint stykke musikk, og foreslo det da jeg som student i musikk grunnfag hadde pianotimer med Babben Lavik. Som pianist ser jeg på meg selv som en delvis brukbar akkordarbeider, men La fille … og stykker med tilsvarende vanskelighetsgrad har jeg aldri følt at jeg har behersket.

Harald Sæverud var ikke fransk, men for meg har hans Rondo amoroso et fransk preg. Jeg spilte det hos Babben Lavik, og kjente musikken fra en plate mine foreldre kjøpte til meg da jeg gikk i 1. eller 2. klasse på folkeskolen. Jeg var blitt innmeldt i skolemusikken, og fikk “grunnutdanning” i skramleorkester i 1. klasse og lærte blokkfløyte i 2. klasse. Eva Sandvik Stugu var lærer, og spilte Kjempeviseslåtten for oss. Det var visst til overraskelse og en smule bekymring for mine foreldre at jeg kom hjem og ønsket meg slik musikk på plate, men den ble kjøpt – og på baksiden var Rondo amoroso. Det ble et avvikende supplement til familiens samling av 78-plater, som ellers bestod av mer dansbar populærmusikk.

Den franske komponisten Erik Satie tror jeg ikke var kjent for meg før flere år etter at jeg tok musikk grunnfag. Av komposisjonene hans er “Gymnopedier” kanskje mest kjent, bl. a. har Herborg Kråkevik satt tekst til en av dem i sangen I tospann fra albumet Herborgs verden. Men de siste ukene har Saties Gnossienne nr. 1 blitt en del av lørdagsunderholdningen, når Sjur Hjeltnes spiller den i Eides språksjov som introduksjon til hennes Til ettertanke. Og da er vi ved veis ende for denne tankeflukten. Linda Eide tenner lyset og har kloke ord å si:

(Innlegget ble påbegynt 10.12.2019 og fullført 10.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Ukultur

“Trekke seg” fra stillingen

13. desember 2019 Torgeir Oma

Nylig kom den første “avgangen” etter NAV-skandalen. Det var ytelsesdirektør Kjersti Monland som “trakk seg”. Jeg bruker anførselstegn fordi hun fortsatt skal være ansatt i NAV, trolig med samme lønn, men med mindre ansvar enn hun har hatt som direktør.

Det har gått noen uker siden Anne-Karin Sogn måtte gå av som direktør i Fjellinjen etter at en det ble avdekket ulovlige anskaffelser og uryddige ansettelser i selskapet. Hun beholder lønnen på 1,4 millioner i ett år. Hennes direktørkollega Trond Juvik i bompengeselskapet Ferde, som krever inn bompengene rundt Bergen, beholder jobben. Han har bare brukt sin og en del ansattes arbeidstid til å styre skatteinnkreving i en provins i Kongo, og det synes styret i Ferde er greit. Det gir meg assosiasjoner til Ivar T. Henriksen, tidligere vannverkssjef på Romerike. Han ble dømt til 7,5 års fengsel for korrupsjon og utroskap, og hadde i den sammenhengen bl. a. skaffet seg en jaktfarm i Sør-Afrika.

Det er bare et halvt år siden liknende forhold var tema her i bloggen under tittelen Gutteklubben Grei og Jentekluben Juks. Siden da har NAV-skandalen med tilhørende Skatteetat-skandale vist på nye måter hvordan det står til. Barnevernets fremferd har fått bred omtale her i bloggen, og i mitt arkiv ligger bl. a. Ragnar Larsens Document-innlegg Norge – landet hvor korrupsjon godtas. Andreas Slettholms valg av overskrift på en Aftenposten-kommentar er fullt forståelig : Jeg har mistet min sterke tro på norsk forvaltning.

(Innlegget ble påbegynt 10.12.2019 og fullført 10.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 50/19

13. desember 2019 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Evig liv: Aftenposten kommer – i seneste laget – med statistikk for 2018. Ifølge avisen, tidligere kjent med slagordet “solid bakgrunn for egne meninger”, var det seks dødsfall i fjor. Hvorfor dette sensasjonelt lave tallet kommer i en tospaltet notis på side 18, og ikke som hovedoppslag på førstesiden, er litt vanskelig å forstå. En slags forklaring kom to dager senere, da avisen brakte en tabell basert på tall fra Folkehelseinstuttet over dødsårsaker. Det fremgår der indirekte at ingen dør av alderdom, m.a.o. at noen har innført evig liv. Som om NAV ikke har problemer nok fra før!

oooOOOooo

AF2 – NATO-møte: Hva var det egentlig som foregikk på NATOs møte i Storbritannia nylig? På bildet ser vi tydelig at Norge, ved Stoltenberg og Solberg, og Frankrike, ved Macron, er uenige. Dessuten er Trump åpenbart rasende på Stoltenberg for et eller annet, noe Angela Merkel virker skremt av, mens Erna Solberg ser ut til å ta det med et smil.

oooOOOooo

AF3 – Fasttelefon: Djevelen ligger i detaljene, sier et gammelt jungelord. Som nevnt i Fra Golliwog til Eide er Eides språksjov tilbake på skjermen, nå som lørdagsunderholdning. Der hender det at telefonen ringer, og nettopp da er det en detalj som ikke stemmer.

Telefonen som ringer hos Linda Eide, høres ut som apparatet i den korte sekvensen nedenfor. Jeg hadde selv en grå variant av denne.

Den telefonen som står på bordet i språksjov-studio, har aldri ringt. Den har fløytetone. Dette trodde jeg var allmennkunnskap etter Jon Skolmens sketsj med minst åtte telefoner av nettopp denne typen. Men Linda Eide var bare 11 år gammel da sketsjen ble sendt, og fikk kanskje ikke være oppe så lenge at hun fikk sett den? Hun får en ny sjanse nå:

oooOOOooo

AF4 – Inntørket foss: Victoriafallene har tørket inn til en bekk, kunne NRK Dagsrevyen fortelle nylig, med henvisning til NRKs nettsider. Når jeg får slike henvisninger, tenker jeg at nyheter som ikke er viktige nok til å bli presentert i nyhetssendingen, neppe er verdt å lese. Det kan jeg hatt rett i denne gangen. For samme nyhet sto også i Document, men med en litt annen vinkling.

oooOOOooo

AF5 – Straff som fortjent: Det var på tide, tenkte nok flere enn jeg da de fikk se overskriften til høyre.

oooOOOooo

AF6 – Pleonasmer: I en overskrift bruker Budstikka ordet preprogrammere, som er nytt for meg. Jeg trodde det holdt med programmere om å lage en forhåndsbestemt prosedyre e.l.. Men i et land hvor forhåndsfavoritt ser ut til å ha erstattet favoritt, kan man vel ikke vente annet. Selv har jeg prøvd å lansere ordet fugleornitolog, men uten særlig hell. Hva med maritim sjøfart? Kom gjerne med flere “gullkorn”.

oooOOOooo

AF7 – Fribillett: Innlegget i dagens blogg om det gamle apoteket i Sandvika fikk meg til å tenke på en historie jeg hørte om resepter, den gangen legene skrev dem for hånd. Av vanvare kom en mann som nylig hadde vært hos legen, til å vise frem resepten i stedet for billetten da han skulle se sitt fotballag spille cup-finale på Ullevål. Kontrolløren så på papiret og viste ham sporenstreks opp på VIP-tribunen. Dette fristet selvsagt til gjentakelse, og overalt viste det seg at legeresepten fungerte utmerket som adgangstegn. Helt til han prøvde å komme inn på kino for å se James Bond-filmen From Russia with love (dette er så lenge siden). Kontrolløren undersøkte billetten/resepten, og meddelte så: “Beklager, denne gjelder bare på fem-forestillingen.”

oooOOOooo

AF8 – Feil navn: “TIME 2019 Person of the Year: Greta Thunberg”, står det på bildet. Noen må forklare Time at “klima-Greta” ikke heter Person til etternavn, men Thunberg.

(Innlegget ble påbegynt 12.12.2019 og fullført 12.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 13.12.2019

13. desember 2019 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Alternative fakta 49/19 – AF-2 – Julehysteri (06.12.2019)
Aftenposten fortalte om Marthe Holien Bø, og det virket som om hun feiret jul fra 1. oktober. Hun har presisert i en e-post:
___“Hvis du leser artikkelen er “julepynten” i oktober hos meg ___ensbetydende med granbar fra skogen utenfor. Resten kommer i ___desember. Og alt er kjøpt brukt eller funnet på låven. Ikke så ___hysterisk, med andre ord. ”

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
For nye lesere: Kontrakt med HomeNet om fibernett ble tilbudt i april i fjor og bekreftet i juni. Fortsatt vet HomeNet ikke hvordan de skal grave ned kabelen! 29. november påpekte jeg pr. e-post at Viken fiber (en konkurrent til HomeNet) har lagt fiberkabel over store deler av kommunen, åpenbart uten noe problem med graving, og spurte hvorfor HomeNet ikke kan benytte samme metode som Viken Fiber. “Allerede” etter tolv dager fikk jeg dette svaret fra Tor Asbjørn Bekkelund i HomeNet:
___“Vi har vært i dialog med kommunen som har spesifikke krav som ___vi ikke kan imøtekomme.
___Vi går ikke inn på detaljer rundt dette, men det er status. Vi ___jobber med å finne løsning.”

(Innlegget ble påbegynt 12.12.2019 og fullført 12.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

6. desember 2019 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 49, årgang 4

Nilsmesse med nye nettsider om Lakseberget
Nytt nettsted med plass for innspill om fremtidens Lakseberget og med lokalhistorie om Sandviksbukta. Den hellige Nikolas av Myra, julenissens fjerne opphav.
Bærum kommune og “medvirkning”
Det er ikke lett å nå frem med et spørsmål til eller å få kontakt med Bærum kommune.
Ukens biting: Klimabrøl
Årets ord ifølge Språkrådet: Klimabrøl. Tre forslag til hva det kan være.
Alternative fakta 49/19
Konsert – rettelse <<>> Julehysteri <<>> Julefortelling <<>> NAV og Telenor <<>> Forsvarsnytt <<>> Spionasje <<>> Fotball <<>> Språkkamp <<>> Formål ekteskap
Tilbakeblikk 06.12.2019
Julekalender – hvorfor og hvordan? (29.11.2019) <<>> “Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Julekalender – hvorfor og hvordan?
Mat med tradisjoner
Ukens biting: Sangglede i skolen og ved syrinbusken

Mest lest siste måned:
Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år
Vulkanske hendelser på Island
St. Cecilia, musikkens skytshelgen
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 160. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Nilsmesse med nye nettsider om Lakseberget

6. desember 2019 Torgeir Oma

Sandviksbukta nedenfor Langset i 1963. Hvis det egentlige Lakseberget var en fjellknaus, var det enten knausen som Drammensveien skjærer seg gjennom på bildet eller en tilsvarende knaus utenfor bildets venstre kant, der det nå er bygd bro for gang- og sykkelvei. I dag brukes betegnelsen Lakseberget om hele strekningen langs sjøen fra Sandvika til Sjøholmen.

I dag har nettstedet Lakseberget i Sandviksbukta hatt stabelavløpning, med bildet over som del av en ny menyknapp til høyre på skjermen. Det meste av innholdet har stått her i bloggen tidligere, men det har vært vanskelig å få oversikt over hele saksområdet. Det nye nettstedet er forhåpentlig mer strukturert i så måte.

På nettstedet er det også mulig å komme med egne ideer og innspill via kommentarfelt eller e-post. Det som eventuelt kommer inn, blir videresendt til administrasjonen i Bærum kommune. Lite er ennå gjort med selve reguleringen, så det burde være mulig å få gehør for gode ideer. Men ingenting om slik “idedugnad” er avtalt med kommunen, så vi vet ikke hvordan slike innspill blir behandlet.

Det er en egen menyknapp for de som er interessert i lokalhistorie. Under den står lenker til alle de lokalhistoriske innleggene her i bloggen om “kystlinjen” rundt Sandviksbukta.

Ellers er det Nilsmesse i dag, til minne om Den hellige Nikolas av Myra, julenissens fjerne opphav. Han levde fra (omtrent) 280 til 345. Nettstedet katolsk.no sier at det eneste vi vet sikkert om ham, er at han var biskop av Myra. Jeg tror vi kan regne én ting til som sikkert: Han sa ikke “ho-ho-ho” (med engelsk uttale) når han møtte barn!

(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 06.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Ukultur

Bærum kommune og “medvirkning”

6. desember 2019 Torgeir Oma

Da jeg leste velkomstbrevet ovenfor, kom jeg av en eller annen grunn i tanker om folkeeventyret Reven som gjeter. “«Dill-dall-holom!» sa reven, så grant og fint,” står det der, og reven klarte å lure seg til å bli gjeter. Jeg er ikke videre imponert over hvordan det som står i brevet, blir fulgt opp i praksis. Et nærliggende eksempel for meg er Lakseberget – klikk på lenken i høyre marg og les det som står under menyknappen “Medvirkning” (anførselstegnene er en del av knappen). Men det er ikke det eneste eksempelet, og jeg tror det er flere enn de jeg har registrert bare de siste par årene.

Nabogruppe Vestre Jong er utsatt for det nasjonale byggeprosjektet Ringeriksbanen, og på vegne av gruppen skriver Karen Riise Walmsley et innlegg i Budstikka om det. De 347 beboerne har ikke oppnådd å komme i dialog med Bane NOR. Det er nokså parallelt med hvordan Bærum kommune har gått frem ved Lakseberget. Når det skal graves, eller strømkabler skal kobles om , kommer det melding i postkassen i god tid fra tiltakshaver. Men når det offentlige, som sitter på alle mulige adresseregistere, skal foreta seg noe, er det visst tilstrekkelig å sette inn en annonse og rådføre seg med etablerte grupperinger som ungdomsråd o.l.

Bærum kommunes “Veiledningstorget” er en betegnelse jeg helst setter i anførselstegn. Leserinnlegget En runddans for å nå frem i Bærum kommune gir gode eksempler på hva slags “veiledning” torget gir. Som Bjørn Lieberg forteller i innlegget, er det ikke lett å få svar på et nokså enkelt spørsmål eller oppnå kontakt med rette vedkommende. Jeg får meg ikke til å tro at de som svarer på telefonen der, er spesielt dumme eller talentløse. Snarere tror jeg dette er en svakhet i systemet. Forbedringspotensialet er i hvert fall stort.

Det kanskje mest frustrerende ved forsøk på kontakt med Bærum kommune, er den absolutte taushet. Jeg skal holde unna mine egne erfaringer og gjengir heller et oppslag i Budstikka om en mann som klaget på skader etter brøyting sist vinter. Han fikk ikke svar. Han kunne tåle avslag, men ville ha et svar. Det fikk han kanskje etter at Budstikka hadde skrevet om saken. “Sånn skal det ikke være,” sa Svein Finnanger, konstituert kommunalsjef for tekniske tjenester, til avisen. Men det er sånn! Hvorfor det?

(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 04.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Natur og miljø, Ukultur

Klimabrøl

6. desember 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Klimabrøl er kåret til årets ord av Språkrådet. Som innbarket kverulant får det meg selvsagt til spørre hva et klimabrøl er.

Kan det være brølet fra jetfly på vei på vei over Atlanterhavet? Seilbåten som Greta Thunberg kom seg til New York med uten å bruke fly, skulle seiles tilbake til Europa. Mannskapet og kapteinen krysset Atlanterhavet med fly for å gjøre denne jobben. Tilbake til Europa brukte Greta også seilbåt. Nå var det bare kapteinen som måtte fly fra Europa til Amerika for å føre båten.

Kan klimabrøl være brølet fra de ansatte i Oslo kommune da de fikk vite at årets julebord skulle være kjøttfritt? De som ville noe annet, måtte melde fra på forhånd. Det gjorde åtti prosent av dem. 155 valgte juletallerken med kjøtt, og 118 valgte kveite. 68 spiste bakt selleri, fennikel og stekt sopp. Vi får tro at den siste gruppen gjorde dette frivillig, og ikke fordi de hadde oversett muligheten for få noe annet.

Kanskje er klimabrølet lyden av stønnet fra de som må legge sterke begrensninger på sin elektroniske kommunikasjon? Det kan være kontoransatte som må formulere seg så tydelig at det ikke blir nødvendig med e-poster med spørsmål, Eller musikkelskere som må finne frem oldefars sveivegrammofon, det nyeste avspillingsutstyret som ikke bruker strøm for å gjengi lagret lyd.

Ikke fly, ikke kjøtt, ikke e-post hvis vi skal redde klimaet? Klimabrølet var aktuelt en kort periode i slutten av august, da det ble lansert av Even Nord Rydningen. Nå ble ikke oppslutningen så stor som forespeilet, og senere har omtalen (og brølet) forstummet. Men det avfødte en Resett-kommentar fra Geir Hasnes, som sammenliknet det med George Orwells “Tominuttershat” i fremtidsdystopien 1984. Og Documents Karine Haaland gledet oss i anledning brølet med harselasen En vanlig dag i Bergen (hun er selv bergenser).

(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 04.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 49/19

6. desember 2019 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Konsert – rettelse: Ved en inkurie (som er uttrykket når man ikke vil innrømme at man har gjort en feil) ble galt tidspunkt for årets syrinbusktenningskonsert oppgitt sist. Konserten finner sted kl. 18.00 (seks ettermiddag) førstkommende søndag. Les mer i forrige ukes blogg.

oooOOOooo

Aftenposten Bolig 30.11.2019. Klikk for å lese hele artikkelen.

AF2 – Julehysteri: Aftenpostens lørdagsdel Bolig hadde julereportasje siste lørdag i november. Den handler om Marthe Holien Bø, og hvis jeg har forstått avisen riktig, er det julepyntet hjemme hos henne fra 1. oktober. Da vil jeg påstå at julen blir en årstid, ikke en høytid. Hvis markeringen i den andre enden strekkes tilsvarende (“jula varer helt til påske…”), vet jeg ikke hva jeg skal kalle det. Men utklippet fra Aftenposten er arkivert under “julehysteri”. (NB! Les presisering fra Marthe Holien Bø i Tilbakeblikk 13.12.2019)

oooOOOooo

Document 30. november 2019. Klikk for å lese artikkelen.

AF3 – Julefortelling: Karine Haaland i Document forteller om julefeiringen i Seljord. Hun har muligens latt seg inspirere av en nyhet som påstås ikke å være i tråd med virkeligheten, om forbud mot å bruke ordet “jul”. Og hennes konkrete beskrivelse skal kanskje tas med en klype salt. Men om det finnes et julehefte som heter “Jol i Vest-Telemark” eller noe sånt, bør fortellingen komme med der.

oooOOOooo

Klikk på bilde for å lese hva Gina Grieg Riisnæs skrev i Dagsavisen 28. november 2019.

AF4 – NAV og Telenor: Papitha Sekar hadde problemer med å få seg jobb. 40 søknader skrev hun, men til ingen nytte. Men så “meldte hun seg inn i NAV”, som Gina Grieg Riisnæs skriver i Dagsavisen. Der ble hun sikkert mottatt med åpne armer, for er det noe NAV trenger i disse tider, er det nye medlemmer. Og Papitha fikk jobb, i hvert fall frem til mars. Men det var hos Telenor, firmaet som har valgt som sin logo en ødelagt propell …

oooOOOooo

AF5 – Forsvarsnytt: Forsvarsevnen er ikke hva den var. Da jeg deltok i den kalde krigen som vernepliktig befal, regnet vi med å holde igjen Den røde arme i Finnmark til vi fikk hjelp fra NATO. For elleve år siden sa daværende generalinspektør for hæren, Robert Mood, at han kunne forsvare én bydel i Oslo med de styrkene han disponerte. Nå baserer man seg på mirakler, om vi skal tro annonsen nedenfor. Robert Mood har tatt konsekvensen av situasjonen, og er nå president i Norges Røde Kors.

oooOOOooo

AF6 – Spionasje: I NRK går for tiden en serie om den kalde krigen. I første episode fikk vi vite at Finnmarks befolkning flyktet sørover høsten 1944. Det er første gang jeg har hørt tvangsevakuering omtalt som flukt, men dette er jo lenge siden. I annen episode var det lagt inn morsomheter for oss som glemmer å skru av tekstingen. Nesten halvparten av episoden handlet Selmer Nilsen, som i 1967 ble dømt for spionasje. Han drev et tivoli som han brukte som påskudd for å reise rundt til steder med militære installasjoner. Legg merke til tekstingen av det siste han sier i klippet nedenfor om gevinsten ved loddsalget.

oooOOOooo

AF7 – Fotball: Noe av poenget i mange idretter er at det skal gå fort. Det har Aftenpostens sportssider tatt konsekvensen av. På side 47 i tirsdagens avis antydes det at Tom Nordlie kan bli ny trener for Lillestrøm (en klubb som sparker fotball). På side 49 har han fått jobben!

oooOOOooo

AF8 – Språkkamp: Kamp for korrekt språk støtter jeg av hele mitt hjerte. En av mine kjepphester er som kjent unødvendig og (etter mitt syn) jålete bruk av engelske ord i norsk skrift og dagligtale. Men engelske ord i engelsk skrift og dagligtale er greit, og kamp for korrekt språk støtter jeg også der. Nå blir dessverre det britiske Apostrophe Protection Society nedlagt, nesten 20 år etter at det ble stiftet. Én årsak er at grunnleggeren, som fortsatt leder forbundet, har nådd den respektable alder av 95 år. Men jeg er bare 73, så her blir det fortsatt kamp!

oooOOOooo

Asker og Bærums Budstikke 2.12.1919. Klikk for å se forstørrelse av annonsen.

AF9 – Formål ekteskap: Frk. Emilie Petersen averterte for hundre år siden i Asker og Bærums Budstikke fordi hun var på jakt etter ektemann. Av ham krever hun at han må mene det oppriktig. Om seg selv oppgir hun sin formue. Førte dette til noe, mon tro? Ettersom hun har oppgitt fullt navn og adresse, kan eventuelle etterkommere som gjenkjenner damen, kanskje melde fra?

(Innlegget ble påbegynt 05.12.2019 og fullført 05.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven