.

Tilbakeblikk 06.12.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

“Julekalender – hvorfor og hvordan? (29.11.2019)
Heldigvis er folk i Grav-området mer villige til å opprettholde tradisjoner enn det som fremgikk av oppslaget jeg refererte fra Budstikka. Det blir lys i grantreet hos Arne Lund, bare ikke i år. Velformann Torleiv Ranheim forteller at Lund hadde tatt ned ledningene fordi de måtte repareres, og at detble for kort tid til å få dem på plass i år. Men neste år blir det lys i treet igjen. Vellet hadde tilbudt seg å betale noen for å henge opp lysene, og det var også flere av vellets medlemmer som hadde tilbudt seg å hjelpe til allerede i år. Vi får tro at Budstikka følger opp saken, i hvert fall neste år.

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
Forrige uke gjenga jeg den til da siste e-postutvekslingen med HomeNet. Jeg fikk svar, men ikke på det jeg spurte om. Derfor ringte jeg selv til Bærum kommune for å finne ut hva man nå er uenige om, en måneds tid etter at vi skulle bli “løpende oppdatert” (har ikke fått noen oppdatering ennå). Det jeg fikk vite, avfødte et nytt spørsmål. E-post er sendt og automatisk svar ble mottatt 3. desember. Siden har jeg ikke hørt noe. Men det er man jo vant til fra HomeNet.

(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 06.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 48, årgang 4

  • Julekalender – hvorfor og hvordan?
    Verdens første barneombud født på 1. søndag i advent. Pakkekalender som gjennomgangstema i NRKs Norge rundt. Julekalender som en del av overflodssamfunnet. Julekalender eller adventskalender?
  • Mat med tradisjoner
    Ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og andre tradisjonelle retter. “Sous vide for fattigfolk. Hva er “riktig” julemat?
  • Ukens biting: Sangglede i skolen og ved syrinbusken
    Elever på Rud videregående skole synger Queen. Min lille sanggruppe inviterer til den tradisjonelle konserten ved tenning av lysene på syrinbusken.
  • Alternative fakta 48/19
    Konsert <<>> Blakk fredag <<>> Ledig kjellerleilighet <<>> Skøytetalent <<>> Engelskjåleri <<>> Fjorddyp og fjordvern <<>> Northug-bekreftelse <<>> Politisk trussel <<>> Ulvebestanden
  • Tilbakeblikk 29.11.2019
    “Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019) <<>> Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (03.08.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
St. Cecilia, musikkens skytshelgen
Torgeirs tanker i tre år
Ukens biting: Rasistiske vitser før og nå

Mest lest siste måned:
Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år
Vulkanske hendelser på Island
St. Cecilia, musikkens skytshelgen
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 159. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Julekalender – hvorfor og hvordan?

2 kommentarer
Norges første barneombud, Målfrid Grude Flekkøy, var født 1. søndag i advent, 29. november 1936.

Målfrid Grude Flekkøy var Norges (og verdens) første barneombud. Hun var født på 1. søndag i advent i 1936, og 18 ganger i hennes levetid falt denne merkedagen på 29. november. Både som barn, som mor og som barneombud må hun ha gjort seg noen tanker om fenomenet julekalender.

Bakgrunnen for at jeg kom i tanker om dette, var rammen rundt NRKs Norge rundt for en uke siden. Da tilbrakte programleder Karoline Stangenes tiden mellom programinnslagene sammen med Aina Therese Haagensen. De skulle lage pakkekalender for sistnevntes seks år gamle sønn Carl Thomas. Her er alle “mellomspillene”:

Da jeg vokste opp, hadde julekalenderen luker med bilde bak, og det var stor skam å kikke i kalenderen før riktig dato. En gang på 1950-tallet kom den første kalenderen med sjokolader i. Etter det jeg husker, var sjokoladefigurene på størrelse med en femøring, som var datidens største mynt i omfang.  Poenget med kalender var ellers åpenbart å telle ned til jul,. Da kunne en stor potet innpakket i sølvpapir med 24 fyrstikker stukket inn i den bli en fin julekalender, ifølge barnetimen for de minste. “Få en voksen til å brenne av fyrstikkene”, var alltid en viktig påminnelse. Så var det bare å trekke ut en fyrstikk hver dag, og se hvordan det ble stadig færre dager til jul.

Serinakaker var en av mine spesialiteter som barn. Jeg var svært dyktig til å lage gaffelspor på kakene før de ble satt i ovnen.

En av pakkene i Norge Rundts julekalender var å være med på julebakst. Det fikk jeg også være med på, uten at det gikk veien om noen pakkekalender. Mor blandet ingrediensene til deig for de ulike slagene: sirupssnipper, serinakaker, tyske skiver, berlinerkranser, sandkaker, kokosmakroner og smultringer. Min oppgave var å kjevle, stanse ut, rulle til kuler, dytte i former osv. Det var trivelig arbeid, og jeg syntes deigen smakte like godt som de ferdig stekte kakene.

Pakkekalender var et ukjent begrep helt til på slutten av 1980-tallet, tror jeg. Damene i sanggruppen som øver hos meg, var barn på 1960-tallet, og jeg tror ikke de fikk pakkekalender. Men deres barn fikk det, og får det visst til dels ennå. Det har liksom blitt noe som alle “skal ha”, enda et utslag av en nokså materialistisk holdning til julen. Men det er kanskje en uunngåelig side av dagens overflodssamfunn? Et innslag i NRK Dagsrevyen om barneidrett kan få en til å lure. Og jeg sliter litt med å forstå at noen lager pakkekalender for hunder.

Kunne det være en ide at barna selv ga noe, undret jeg etter å ha sett pakkekalenderutgaven av Norge rundt, og fikk svar da jeg leste Budstikka på mandag – det er faktisk noen som gjør det! Men i samme nettutgave av avisen stusset jeg over omtalen av en juletradisjon som forsvinner. Det er helt rimelig at 81 år gamle Arne Lund synes det er både strevsomt og risikabelt å klatre opp i eiendommens store grantre med julebelysning. Vel-leder Torleiv Ranheim tror mange vil savne juletreet. Var det ingen som tilbød seg å gjøre jobben for ham som har gledet nabolaget med juletre i 40 år? Det eneste Ranheim sier om det, er at flere har oppfordret Lund om å slutte å klatre til topps i juletreet fordi det kan være farlig (NB! Se oppdatering om dette under Tilbakeblikk 06.12.2019).

Kalenderprogrammet i Norge rundt ga meg også et språklig spørsmål: Heter det julekalender eller adventskalender? Språkrådet har en artikkel om dette, og sier det er valgfritt. Men kanskje avspeiles holdningen til julen i betegnelsen man velger. For meg peker julekalender, særlig i form av  pakkekalender, i retning av betenkelige sider ved dagens overflodssamfunn. Adventskalender får meg i større grad til å tenke på den egentlige årsaken til at de troende feirer jul. En slik kalender kan gjerne være en gammeldags potet med fyrstikker, eller den mer moderne varianten appelsin med nellikspiker. Eller kanskje aller nyeste variant av potetkalenderen?

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 29.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur

Mat med tradisjoner

Det er fortsatt lenge til jul, og ingen grunn til å stresse med julematen ennå. Men over i morgen er 1. søndag i advent, og man kan jo gjøre seg noen tanker om det som serveres “i de tusen hjem” på julaften. I min bekjentskapskrets går det i svineribbe, pinnekjøtt eller lutefisk. Sammen med  torsk hører dette til de solide norske tradisjonene. Når flere dagligvarekjeder nevner kalkun blant julematen, må det være en misforstått overføring av amerikanske tradisjoner rundt Thanksgiving Day. At kokt ørret er julemat, forstår jeg, men pizza Grandiosa godtar jeg ikke. Og Andøy kommune serverte sist jul fiskeboller i hvit saus til pleietrengende eldre uten sykehjemsplass, men gjør kanskje ikke det igjen.

Utstyr for tilberedning av ribbe med “sous vide for fattigfolk”.

Min julemat er svineribbe. Tidligere ble den tilberedt på tradisjonelt vis i stekeovn, der svoren kunne bli som den ble – jeg synes kjøttet er viktigst. Nå har jeg prøvd en ny tilberedningsmåte etter å ha kommet over nettartikkelen Sous vide for fattigfolk. Sous vide er fransk og betyr “i vakuum”, og metoden består i å langtidsateke vakuumpakket mat ved lav temperatur (60-70 grader). Det finnes eget utstyr for dette: et apparat for å vakuumpakke maten og vannbad der temperaturen holdes jevnt på ønsket nivå gjennom hele steketiden. Jeg gjorde det enklere med det kjøkkenutstyret jeg har. I fryseren lå en tynnribbe (overligger fra i fjor) som var vakuumpakket. Den fikk plass i en ovnsform fra Ikea, som jeg fylte med varmt vann til det sto over ribbepakken. Dette satte jeg i stekeovnen, stilte termostaten på 65 grader og satte i gang varmluftsovnen. For å ha kontroll med temperaturen, brukte jeg et steketermometer som lå i vannet. Litt justering med termostaten var nødvendig, men etter et par timer holdt temperaturen seg jevnt på 65 grader. Steketiden skulle være 36 – 40 timer, så jeg måtte kople ut komfyrvakten som bare gir meg én time om gangen. Men etter fullført tid og nedkjøling kunne jeg pakke ut den saftigste ribben jeg noengang har spist, dog uten sprø svor (den kan skjæres av og “sprøes” separat i stekeovnen). Dette skal jeg gjøre igjen til jul, men da kjøper jeg en vakuumpakket ribbe som er ferdig krydret.

Omtrent slik ser pinnekjøttet ut når jeg begynner dampingen. Men på bldet er det nok brukt pinner under kjøttet, min rist ville vært synlig rundt kjøttet.

Skulle jeg valgt noe annet enn svineribbe til jul, måtte det bli pinnekjøtt, og det skal være røkt. Dette er mat som er bearbeidet for lagring, så jeg pakker kjøttet i passende porsjonsposer som står i kjøleskapet. Én slik pose blir spist i løpet av julen, og resten går med i løpet av vårhalvåret. Jeg ser at dagligvareforretninger selger pinner til å legge under kjøttet i kjelen slik betegnelsen “pinnekjøtt” tilsier. Skulle jeg tilberedt ved hjelp av pinner, ville jeg nok skåret meg noen bjørkepinner selv. I stedet bruker jeg rist. Etter at kjøttet er vannet ut i et døgns tid, fyller jeg vann opp til risten i kjelen, legger i kjøttet og setter på lokk med lodd. Så skal det dampe i 3-4 timer. Jeg har en vannkoker ved siden av komfyren og etterfyller kjelen med kokende vann når det er nødvendig. Noen bruker tilsetninger i vannet for å gi en ekstra smak til kjøttet (kanskje gjør også pinnene det), så dette er mat som det neppe passer å tilberede sous vide.

Klikk på bildet for å lese hva Varden skriver om denne spesielle lutefisken.

Det blir nok også en lutefiskmiddag i løpet av julen. Tar man utgangspunkt i den fisken som trekkes opp av havet, er lutefisk en underlig og svært kronglete tilberedingsmåte. Fisken, vanligvis torsk, skal først tørkes på hjell noen måneder. Så skal den bløtes ut noen dager før den legges et par dager i kaldt vann tilsatt lut. Da er den blitt giftig, så den må igjen legges i kaldt vann i ti dager for å bli spiselig. Alt dette blir for komplisert for meg, så jeg kjøper “fersk” lutefisk som har gjennomgått denne prosessen. Den tilbereder jeg i

ovnspanne dekket med aluminiumsfolie. Ribbefett, bacon og ertestuing er mitt standard tilbehør. Der jeg spiser en årlig lutefiskmiddag på vertinnens fødselsdag, skal hun ha lefse til lutefisken. Ellers har jeg hørt om både hvit saus, geitost, sirup og sennep som tilbehør, uten at det frister. Og tro det eller ei: jeg fant en oppskrift på nettet da jeg søkte etter “lutefisk sous vide“. Oppskriften er på engelsk, men det virker som den har et norsk opphav.

Det som er felles for all julematen som er nevnt ovenfor, fra pizza Grandiosa til lutefisk, er at den i seg selv ikke har noe med selve julens innhold å gjøre. Hva slags mat skulle man da tilberede, mon tro?

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Kultur

Sangglede i skolen og ved syrinbusken

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Avstanden er stor mellom det vi sang på Høvik folkeskole på 1950-tallet (På sangens vinger), og det elevene på Rud videregående skole sang i NRK Dagsrevyen tidligere i høst. Men sanggleden er den samme. Rud-elevene går riktignok på musikklinjen, og da forutsettes det vel at man synger. Og i motsetning til oss på 1950-tallet har de akkompagnement. Men jeg tror de hadde sunget like bra uten.

Om mange år, forhåpentligvis, kan noen av Rud-elevene ende opp med aldersdemens på et sykehjem. Om så skulle skje, får vi håpe de har fortsatt å lære seg sanger utenat, slik vi så i Dagsrevyinnslaget. For det viser seg at pasienter med demens husker sanger de lærte før de ble syke, og kan synge dem med liv og sjel. Forskning.no har en artikkel om dette, med lenker til flere omtaler av musikkterapi.

Fra fjorårets syrinbusk-tenning.

I min lille sanggruppe skulle jeg, som “kunstnerisk leder”, ønske at de andre var mer villige til å lære utenat. Det blir en helt annen kvalitet over det vi fremfører når vi ikke er avhengige av å se på et noteark for å huske tekst og musikk. Vi er i innspurten til årets tradisjonelle konsert på denne tiden, syrinbusk-konserten. Da tennes lysene på syrinbusken hos Erle, og vi fremfører sanger tilpasset adventstiden, først ute ved syrinbusken, deretter inne i stuen. Tidspunktet er søndag 8. desember kl. 18 (NB! rettet tirsdag 3.  desember!), og alle bloggens lesere er velkommen. De som er interessert, må bruke kommentarfeltet eller sende en e-post for å få adressen.

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 48/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Konsert: Velkommen til årets julesyrinbusktenningskonsert! Les mer sist i Ukens biting.

oooOOOooo

AF2 – Blakk fredag: I dag er forretningsstandens “Blakk fredag”. Jeg håper alle bloggens lesere boikotter dette tiltaket, og i stedet slutter opp om småbutikkenes dag, som er i morgen.

oooOOOooo

Interiør og eksteriør fra kjellerleiligheten som blir ledig på Høvik fra 1. februar.

AF3 – Ledig kjellerleilighet: På Høvik blir det ledig en kjellerleilighet fra 1. februar hos en hyggelig vertinne som jeg kan gi de best anbefalinger. Stille, rolig strøk, kort vei til kollektivtransport. Meld fra om interesse via kommentarfeltet eller pr. e-post, så skal jeg videresende.

.

.

.

oooOOOooo

Fra Dagsrevyen 24. november 2019. Klikk på bildet for å se innslaget.

AF4 – Skøytetalent: Ukens blideste fjes så jeg i NRK Dagsrevyen søndag. Kari Sørbø hadde vært på åpningen av den nye skøytebanen i Trondheim sentrum, finansiert av KLP, og snakket med bl. a. Selma, som viste sine skøyteferdigheter. Og legg merke til det NRK-reporteren sier til slutt i sin kommentar.

oooOOOooo

Ubegripelig annonse i Budstikkas nettavis 27. november 2019.,

AF5 – Engelskjåleri: Nå hører nok ikke jeg til målgruppen for annonsen til høyre. Men det kunne jo tenkes at jeg kjenner noen i målgruppen og var på jakt etter en julegaveide? Da må jeg i det minste skjønne hva annonsen handler om. Utrolig nok har firmaet bak annonsen – det heter muligens BoostBox – betalt for å vise dette!

.

oooOOOooo

Budstikka 24. november 2019. Klikk for å lese.

AF6 – Fjorddyp og fjordvern: Teksten  i Budstikkas reportasje om de undersjøiske skulpturene sier at de bringes opp fra fjorddypet. Jeg får assosiasjoner til Sognefjorden, som på det dypeste er ca. 1300 meter. Fjorddypet – eller havdypet som overskriften noe mer dramatisk sier, en nettavis skal da generere klikk – er på dette stedet ca. 10 meter. Det er ellers interessant at ordfører Lisbeth Hammer Krog la vekt på å bevare sjøen. Dette er midt i det området som noen i Bærum kommune ønsker å bruke som utfyllingsområde for stein fra Ringerikstunnelen.

oooOOOooo

AF7 – Northug-bekreftelse: I to tidligere blogginnlegg (2017 og 2019) har jeg ment at Petter Northug var sendt for å ødelegge langrennssporten innenfra. I NRK Dagsnytt sist lørdag bekreftet han det:

oooOOOooo

Aftenposten 29. november 1919.

AF8 – Politisk trussel: For hundre år siden i dag stundet det til kommunevalg, og Aftenposten advarte om hva som kunne skje. Det var noe annet enn dagens puslete Rødt eller “klimakommunistene” i Miljøpartiet de grunne/gale!

oooOOOooo

Aftenposten 29. november 1969.

AF9 – Ulvebestanden: Miljøpartiet de gale er blant de som arbeider for å øke bestanden av ulv i Norge. Dette arbeidet må sies å ha hatt en viss suksess. Det er bare femti år siden Aftenposten meldte at ulven var nesten  helt utryddet i Norge. Så kan man jo undres om bakgrunnen for dagens ulvetall er slik det sto i en lenke til Resett i forrige ukes Alternative fakta.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 29.11.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
HomeNet lovet for tre uker siden “løpende oppdatering”. Da jeg etterlyste dette denne uken, fikk jeg vite at de først begynner arbeidet neste år, og at de hadde tenkt vente med å fortelle om dette til alt er klart. Hadde jeg ikke spurt, hadde jeg altså ikke fått vite noe. Det kalles i HomeNets nytale for “løpende” oppdatering. Les e-postene!

Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (03.08.2018)
“MDGs kampanje mot norsk kjøtt er dessverre ikke noe annet enn matpolitikk på ville veier” skriver Dag Henning Reksnes til slutt i et debattinnlegg i Dagsavisen 22. november.

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 29.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 47, årgang 4

  • St. Cecilia, musikkens skytshelgen
    Noen musikere født på St. Cecilias dag 22. november og utvalgte verk av dem. Mendelsohns “Hear my Prayer”.
  • Torgeirs tanker i tre år
    Unntak fra bloggens uskrevne regel om ikke å drive navlebeskuelse. De mest populære temaene. Arbeidet med å lage en bloggutgave. Personregisteret. Noen ønsker for bloggen fremover.
  • Ukens biting: Rasistiske vitser før og nå
    RadioResepsjonens “flauhetskonkurranse”. Jødehets og palestinafleip. Stutum.
  • Alternative fakta 47/19
    Småbutikkenes dag <<>> Sandviksbroen 55 år <<>> Linselus <<>> Mannsdagen <<>> Ottar på krigsstien <<>> 11.000 klimaforskere <<>> Gråbein-nytt <<>> Sp-nytt <<>> Ap-nytt
  • Tilbakeblikk 22.11.2019
    Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar (23.05.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Vulkanske hendelser på Island
Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år
Ukens biting: Klar tale fra Sunniva Rose

Mest lest siste måned:
Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år
Vulkanske hendelser på Island
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 158. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

St. Cecilia, musikkens skytshelgen

 

Skulptur fra kirken Santa Cecilia i Roma.

St. Cecilia, som har sin minnedag i dag, er skytshelgen for kirkemusikken, for musikere, sangere og diktere og for instrumentmakere og orgelbyggere. Helgenberetningen om henne forteller at hun døde som martyr 22. november 230.

Ifølge Wikipedia er en rekke musikere født 22. november. Hvorvidt dette har noen sammenheng med St. Cecilias dag, er jeg i tvil om. Men det er musikere i flere sjangere fra pop til kirkemusikk. Her er noen få ord om hver av dem og et stykke musikk de står bak:

Benjamin Britten, britisk komponist og dirigent (1913 –1976)
Britten er en av Storbritannias mest kjente komponister, med verk for orkester, for kor, scenisk musikk og mye annet. Det er naturlig i dag å ta frem hans Hymn to St Cecilia. En orkesterkomposisjon som barn kan ha glede av og lære av, er The Young Person’s Guide to the orchestra.

Östen Warnerbring, svensk musiker (1934 – 2006)
Warnerbring var populær da jeg var i militæret i 1968, og var en gjenganger på svensk melodiradio som var det som ble spilt på rommet der jeg holdt til på Lahaugmoen. Glöm ej bort det finns rosor var å høre flere ganger ukentlig, men jeg har plukket ut Jag är en liten påg från Skåne.

Sverre Knudsen, norsk forfatter og musiker (1955 – )
Knudsen har spilt med The Aller Værste, Løver & Tigre og The Beste, og har gitt ut soloalbum. Det første var La det brenne, og fra det albumet har jeg valgt ut Tid.

Jim Matheos, amerikansk gitarist og låtskriver (1962 – )
Matheos er gitarist og skriver musikk i stilen progressiv metal for bandet Fates Warning. Jeg har funnet Away With Words, som er første spor på platen med samme navn.

Åge Sten Nilsen, norsk musiker (1969 – )
Nilsen er kjent fra TV-programmet Allsang på grensen, og fra 9. juli 2008 har jeg valgt ut hans versjon av The Final Countdown.

Ville Valo, finsk musiker (1976 – )
Valo er vokalist og låtskriver for det finske rockebandet HIM. Mitt valg er Ikkunaprinsessa, med en YouTube-innspilling som er tekstet på både finsk og spansk.

Ben Adams, britisk musiker (1981 – )
Adams er kjent fra bandet A1. Jeg har valgt ut den rolige låten One Beautiful Morning.

Arthur Sullivan, britisk komponist, (1900 – 1842)
Sullivan er også en av de kjente britiske komponistene. En av hans kjente sanger er Onward Christian Soldiers, som jeg synes passer til St. Cecilias dag. Jeg har valgt en fremføring der musikken spilles av en 65-noters pianorull fra tidlig 1900-tall.

Et musikkstykke som er brukt på flere samleplater for St. Cecilias  dag, er Felix Mendelsohns Hear my Prayer. Sammenhengen med St. Cecilias dag skulle jeg gjerne funnet ut av, om noen av bloggens kloke lesere kan hjelpe. Jeg selv vært med på å fremføre verket, ikke på 22. november, men i mars 1995 med Bærum korverksted (der jeg var i tenorgruppen), Bærum symfoniorkester og Tore Erik Mohn som dirigent. På nettet finnes ingen innspilling fra den fremføringen, men Kiri Te Kanawa, Mormon Tabernacle Choir og Utah Symphony kan være en god erstatning.

(Innlegget ble påbegynt 19.11.2019 og fullført 19.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

'

Torgeirs tanker i tre år

Dette var innholdet i bloggens første utgave. Klikk på bildet for å lese.

Med dagens utgave begynner denne bloggen på sitt fjerde år (ikke fjerde årgang, for de følger kalenderåret). Som det står nederst på “førstesiden”, under innholdsliste og annet: “Dette er 158. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert,” Derfor gjør jeg et unntak fra bloggens uskrevne regel om ikke å drive navlebeskuelse, og forteller litt om bloggen.

Statistikken viser at innlegg som handler om lokalhistorie er mest lest (se alle innleggene ved å klikke på Lokalhistorie under  Kategorier til venstre på skjermen). Det er jeg svært fornøyd med. Sett her fra bruket er det stort sett veldig lokal lokalhistorie, de fleste temaene er innen en radius på 500 meter fra min ringe bopel. Jeg kommer i tanker om det Kielland skriver i Gift om overlærer Bessesen: “Hans område var ikke stort, men der var han sikker som en lås.”

Sikker som en lås er jeg også når det gjelder valg av overskrift for det nest mest leste temaet, Russens pøbelvelde (i 2018 Årets russ). Mye tyder på at russen selv utgjorde en stor del av leserne. Det gjentar seg forhåpentlig til våren, mine forberedelser til russetiden er godt i gang. I den sammenhengen har jeg tenkt å vise personvernhensyn i samme grad som russen viser hensyn ved det jeg kaller pøbelvelde.

Det er en tunnel i din fremtid  og de nær beslektede innleggene Ny ide for Sandviksbukta og Sandviksbukta: En grønn sone fra Kadettangen til Sjøholmen handler om Sandviksbukta, nummer tre på popularitetslisten over temaer og en gjenganger her i bloggen i snart to år. Dette er mitt forsøk på et konstruktivt bidrag i debatten om hva som skal skje når E18 blir lagt i tunnel forbi Sandvika.  Det illustrerer også fordelen ved å ha sin egen blogg: man kan gi uttrykk for egne meninger uten å måtte gjøre det på en eller annen redaktørs nåde.

Klikk på bildet for å se opptaket fra Meet the Press på fjernsynskanalen NBC 22. januar 2017.

Bortsett fra temaene ovenfor, er bloggens Alternative fakta det som blir mest lest hver uke. Der står enkelte fakta, men innholdet under den overskrifen skal ikke tas for alvorlig. Jeg skylder Kellyanne Conway stor takk for tittelen til denne delen av bloggen. Og det dukker stadig opp nye temaer som jeg synes samsvarer godt med tittelen.

Planen for bloggen som skal publiseres på fredag, er vanligvis klar på søndag. For å holde styr på ideer som dukker opp, lagrer jeg avisklipp m.m. Dette bruker jeg like mye tid på som på å skrive bloggen. Jeg skriver når det passer utover i uken, litt avhengig av andre gjøremål og om det er utevær eller innevær. Siste korrekturlesing gjøres fredag ved at jeg leser høyt for meg selv og samtidig kontrollerer at alle lenker i teksten virker som de skal. Så blir innholdslisten lagd og melding til abonnentene sendt ut. Nest siste runde er oppdatering av personregister og innhold i tidligere blogger. Helt til slutt sender jeg melding til de som er omtalt i bloggen og som jeg synes bør vite det.

I personregisteret står nå ca. 3.700 navn, Flest oppføringer har en Donald Trump, som sammen med Don Ald Trump er nevnt i 19 innlegg.  Favorittklippet med ham er et NRK-innslag som sto i blogginnlegget NRK-rariteter. Jeg liker det fordi det avslører både Trumps sanne natur og NRKs udugelighet. Med tanke på makt og innflytelse i verden er det imponerende at Karine Haaland har nesten like mange oppføringer i personregisteret som Trump. Hun skriver i nettavisen Document, enten saklige kommentarer eller ellevill harselas. Bruk personregisteret og finn hennes bidrag!

Lenke til alle blogginnleggene står under Innhold i tidligere utgaver (menylinjen over denne teksten), med forbehold om at enkelte lenker kan ha gått ut på dato. Noen temaer går igjen, og etter hvert håper jeg å få laget en bedre systematisk oversikt enn det jeg får til med “kategorier”. Jeg planlegger også å gjennomgå innleggene for å lenke til eventuelle Tilbakeblikk som har stått etter publisering. Men først og fremst prioriterer jeg den ukentlige utgaven.

I løpet av bloggens tre år har det vært et par gjesteinnlegg. Slike mottar jeg gjerne flere av, og i den anledning har jeg lagt til et punkt om det på menylinjen. Samtidig har jeg revidert det som står om kommentarer under Om denne bloggen.

Tre år er ingen alder, selv for en moderne innretning som en blogg. Aasmund Olavsson Vinje utga sin blogg, Dølen, i tolv år. Jeg tar sikte på minst det samme, men jeg tar ett år om gangen.

(Innlegget ble påbegynt 19.11.2019 og fullført 20.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no