Kategoriarkiv: Kultur

Bygdefolk

I julen herjet uværet Urd bl.a. på riksvei 9 mellom Haukeli og Hovden. Veien ble stengt, og på Haukelisiden satt folk i bilene og håpet på å komme over i løpet av natten. Da dukket Knut Rune Tveiten opp med eggerøre, bacon og kaffe til de ventende. “Eg sat eismall heime og kjeda meg, eg har ikkje fjernsyn og ingen ungar heime, så eg måtte berre finne på noko,” sa han til NRK Dagsnytt om hvorfor han gjorde ventetiden lettere for de værfaste. Jeg tror noe av bakgrunnen også er en automatisk reaksjon hos bygdefolk, som vet at man må hjelpe hverandre.

Det skal finnes språk som ikke inneholder ordet “takk”.  Årsaken er at det ligger i kulturen å hjelpe når det er nødvendig. Den som får hjelp i én situasjon , yter selv hjelp en annen gang, og ikke nødvendigvis til hjelperen. Det er så selvsagt at man ikke trenger å si takk.

I overskriften og i første avsnitt har jeg brukt uttrykket “bygdefolk”. Det er en beskrivelse mer av hvordan folk tenker enn av hvor de bor. Bygdefolk finnes like mye i Homansbyen og på Hauketo som på Haukeli. Jeg håper de som leser denne bloggen, oppfører seg som bygdefolk.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Sandvika stasjon 145 år

I 2017 er det 145 år siden Sandvika fikk jernbanestasjon. Stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull (bror av fiolinisten Ole Bull), som også var arkitekt for Vestbane- og Østbanebygningene i Oslo.

Arkitekt G. A. Bulls tegning av stasjonsbygning i Sandvika.

Sandvika vokste nå frem som et trafikk-knutepunkt med havn, vei og jernbane. Det ble bygd industribedrifter, og stedet ble et yndet reisemål for Christiania-borgere, som gjerne kom med tog til Sandviken station.

“Sandviken station” i 1874.

Stasjonsbygningen ble flyttet noen meter da jernbanen utvidet sporvidden. Også da Sandvika fikk ny stasjonsbygning i 1919, beholdt man den gamle.

Bilde tatt 1960 omtrent fra der Ark bokhandel ligger i dag. Forrige stasjonsbygning (erstattet av nåværende) t.v., apotekergården t.h., den gamle stasjonsbygningen i midten bak.

I mange år lå den gamle stasjonsbygningen litt avsides, etter at kjøreveien fra Drammensveien/Ringeriksveien/Rådmann Halmrasts vei ble kuttet og hele plassen ved bygningen ble brukt til parkering.

Den gamle stasjonsbygningen med stor parkeringsplass foran.

I kvartalet på høyre side av “gågaten” mot stasjonen ble all bebyggelse i løpet av 1960- og 1970-tallet erstattet med tidsriktige betongk(o)losser. Jeg trodde det ikke kunne bli verre, og tok “speilbilde” av den gamle stasjonsbygningen.

Sandvikas første jernbanestasjon speiler seg i Vinmonopolets vindu.

Men så viste det seg at det kunne bli verre! Entra eiendom har fått lov til å sette opp en kasse i glass og betong på plassen foran den gamle stasjonsbygningen, og har gjort det uten særlig hensyn til naboen i nord.

Sandvikas opprinnelige stasjonsbygning t.v., Entra eiendoms nybygg i midten, Statens hus (nå Kunnskapsssenteret) t.v.

Dagens Sandvika stasjon er fra 1994. Den er nå under rehabilitering – kanskje kan det bli plass til en presentasjon av stasjonens historie?

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Skolenes julegudstjenester

For mange år siden var jeg lærer i ungdomsskolen. Som ved de fleste andre skoler ble høsthalvåret før jul avsluttet med gudstjeneste i nærmeste kirke. Selv var jeg ikke medlem av statskirken, men hadde samtidig ansvar for at min klasse møtte frem til gudstjenesten. Jeg løste dilemmaet ved å følge klassen til kirkedøren, vente utenfor og dele ut karakteroppgjøret for høsthalvåret på kirketrappen etter gudstjenesten. Jeg tror min klasse var den eneste som stilte fulltallig i kirken …

I Dagsavisen 23. desember skriver Aslak Sira Myhre bl. a.  om skolegudstjenester. Politisk er nok han og jeg uenige om det meste, men akkurat her uttrykker han synspunkter jeg kan si meg enig i.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Når er det jul?

“Nå er det jul” sto det i en annonse for Byporten i Dagsavisen 5. desember. En litt underlig påstand når kalenderen forteller at første juledag er søndag 25. desember. Likevel var Byporten sent ute. Allerede i slutten av oktober sto  julemarsipanen fremme der jeg kjøper avisen, og jeg benyttet selvsagt anledningen til å ønske kassadamen fortsatt god jul.

Første annonse for “julekonsert” tror jeg sto på trykk i sommer. Ingen av julekonsertene jeg har lest om, finner sted i julen, altså fra og med 25. desember. Likevel kalles det julekonsert, ikke adventskonsert eller førjulskonsert.

Hos Rema 1000 har de sin egen vri. Julemat som ribbe og lutefisk har ligget i salgsdiskene fra slutten av november. Det som er spesielt for Remas versjon av “Julens klassikere”, er holdbarhetsdatoen, innringet på illustrasjonen nedenfor. Så hos Rema har de åpenbart sin egen tid for julefeiring.

Det er ennå en uke til dette nettstedet ønsker god jul.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Viktig melding til Skånevik

Korleis ville du reagert om du fann ein million kroner, ingen såg at du fann pengane og du visste at om du sjølv tok dei, ville ingen eigentleg lide noko tap ? Alle kjenner det moralsk rette svaret, men …

I Skånevik i Etne (ca. 6 mil nordaust for Haugesund) bur ei framifrå jente som heiter Else Berit Ness. Ho er tilsett i Spar Skånevik, og fann ein pantelapp med milliongevinst som einkvan hadde gått frå i panteautomaten. Ho melde frå, og etter at lotteriet no har gjeve opp å finne eigaren, blir kr 900.000 delt likt mellom Raudekrossen (som driv pantelotteriet) lokalt og sentralt, medan halve finnerlønna på kr 100.000 blir delt mellom det lokale idrottslaget og eit omsorgssenter (Dagsrevyen 21 fortalde om dette 5. desember).

Bruken av dei siste kr 50.000 kan folk i bygda koma med framlegg om. Og her kjem den viktige meldinga til Skånevik frå ein som ikkje høyrer til “folk i bygda”: De må sørgje for at Else Berit Ness som fann pantelappen, òg får noko av finnerlønna. Kan hende har ho alt fått det, det er i alle fall heilt sikkert at ho har fortent det.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Matvaremangel

I krigsårene var det matmangel og rasjonering i Norge. Da drev faren min matvarebutikk i Oslo. Han hadde talent for å skaffe varer, og en gang hadde han fått tak i et parti hodekål. Ryktet spredte seg, og køen til den lille butikken sto rundt halve kvartalet. Ganske raskt var kålen utsolgt, og det lå bare løse kålblader igjen på fortauet. Da spurte folk som ikke hadde fått kjøpt kål, om de kunne få ta med seg bladene.

Denne historien rant meg i hu da jeg så Dagsrevyen 8. desember om utvalget i norske matbutikker. En undersøkelse fra forbruksforskningsinstituttet Sifo sammenlikner Sverige og Norge, og ifølge Ingerid Stenvold  i Dagsrevyen er utvalget i norske butikker “mye dårligere” enn i de svenske.  Det innebærer f.eks. at mens svenskene kan velge mellom 145 brødsorter, må vi klare oss med 35. Stakkars oss!

Stillbilde fra NRK Dagsrevyen 8. desember 2016

I følge nettstedet ForMat (forebygging av matsvinn) blir det kastet over 200.000 tonn mat årlig – av vanlige forbrukere. Heldigvis ser dette sløseriet ut til å være avtakende. Jeg kommer i tanker om oppveksten på 1950-tallet, med en mor som gjorde sine første husmorerfaringer i de før nevnte krigsårene. Det var ikke mye matsvinn fra hennes kjøkken! Fisk til middag én dag betydde ofte fiskegrateng en annen. Var det rester av blomkål etter søndagsmiddagen, kunne vi regne med blomkålgrateng et par dager senere, og ble det rester også av gratengen, kunne de gjenoppstå som stekte blomkålgratengkaker.

Og etter disse tirader om overflod og sløsing: Kan noen fortelle meg hvor i Oslo-området jeg får kjøpt en boks med saltede, røstede macadamianøtter?

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Champagne

Første gang jeg smakte champagne, var jeg 13 år. Speidertroppen min reiste på sommerleir til Frankrike, der vi bl.a. var på omvisning hos en av champagneprodusentene i Reims. Vi takket for omvisningen ved å synge troppsangen, som gikk på melodien til den franske sangen En passant par la Lorraine. Direktøren, som til da hadde vært høflig og litt fjern, bråvåknet og ga en beskjed, hvorpå vi ble overrakt en kasse champagne. Da vi kom tilbake til leirplassen i Soissons, ble én flaske åpnet og alle fikk smake. Med forventninger om en smak enda bedre enn den norske leskedrikken fruktchampagne, var den franske champagnen en stor skuffelse. Så det ble lederne som måtte ta seg av resten av flaskene.

Dagens champagnebruk er ofte misbruk, etter mitt syn. For åtte år siden samlet jeg opp en del eksempler, og har supplert med et par ferske – alt fra sportens verden. Av en eller annen grunn er det ordet vulgært som kommer opp i bevisstheten …

Nå kan det jo gå sport i alt, også i det å åpne champagneflasker. Det har noen funnet ut et sted i Asia.

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Norwenglish 2

Et firma som har forretningsadresse på Toten, selger dyner, puter o.l. fylt med dun. Men hvorfor kaller firmaet seg “Dun of Norway”?  I  følge gode, gamle “The Advanced Learner’s Dictionnary of Current English” må det engelske ordet dun bety pengeinnkrever, slik det er forklart: “vt: demand payment of a debt, as a dunning letter (i.e. one that demands the payment of a debt).  n: a person who duns; a debt-collector.” Forklaringen av down ligner mer på norsk dun: “the first, soft feathers that cover young birds; the very soft feathers on the breasts of some birds (often used for pillows and cushions).”

Engelske uttrykk for dun og pengeinnkrevere er nok ikke mye brukt av nordmenn, og firmanavnet kan jo være valgt for å erte språknerder eller det kan være både norsk og engelsk (jfr. innlegget Norwenglish 1). Jeg tror nok helst det siste, særlig når jeg ser hvordan Dun of Norway uttrykker seg overfor studenter i den annonsen firmaet hadde ved semesterstart i høst:

dunofnorway_utsnitt

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

En fredag til besvær

I går var det “Black Friday” – i Norge! Bakgrunn for fenomenet er visstnok at forretninger i USA har sett en mulighet til å øke omsetningen dagen etter Thanksgiving Day, da mange har fri og er sammen med familien. For forretninger i Norge (den potensielt 51. staten i USA) er det derfor helt naturlig å følge opp dette, selv om vi ikke feirer Thanksgiving (ennå). Like naturlig er det å velge et amerikansk navn, slik vi fra før av har Valentine’s Day og Halloween.

For min del ble resultatet av dagen at jeg ikke fant parkering og derfor måtte sløyfe Sandvika Storsenter under fredagens handlerunde. Det var også vanskelig for bankkortet mitt å oppnå kontakt med Storebrand Bank. Én av de fire kassebetjentene som ble belemret med dette, mente at årsaken var stor kortbruk p.g.a. “Black Friday”.

“Black Friday” er et nokså nytt fenomen. Jeg møtte det første gang i fjor i form av postkassereklame fra Sir Price Outlet (flott norsk navn!) som skulle ha “Black Friday” hele uken i sin Sandvika-filial. Uvitende om hva dette var, ble jeg imponert over at den afrikanske (tror jeg) damen som åpner Sir Price Outlet omtrent når jeg kjøper avisen, ville bruke sin hudfarge til markedsføring.

Heldigvis er noen kritiske til fenomenet. Like ved Sandvika Storsenter ligger Gulating Ølutsalg,  der innehaver Johannes Bech har startet en Facebook-aksjon mot “Black Friday”. Og Handelsstedet Bærums Verk har tatt et strategisk valg, forteller daglig leder Heidi Stilling til Budstikka: “Som et samlet senter ønsker vi ikke å ha noen markedsføring og annen markering av amerikansk importerte handelsdager og høytider som Black Friday, halloween og Valentines Day.”

Hurra for Gulating Ølutsalg og Handelsstedet Bærums Verk!

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.