Städegårdens stadier

Det er kommet ny butikkleietaker i murhuset mellom Malmskrivergården og “Geita” (Sandvika Gjestgiveri) i Sandvika, det jeg kaller Städegården. Denne lille murbygningen har jeg undret meg over siden jeg var liten. Den ser ut som begynnelsen på noe som også skulle omfatte Malmskrivertomten, og kanskje var det den opprinnelige planen. Bygningen har i hvert fall inneholdt mange forskjellige virksomheter siden den ble reist på begynnelsen av 1900-tallet (jeg har ikke kunnet finne noe eksakt byggeår).

Byggherre var Thomas Andersen, som tidligere hadde drevet landhandel i Sandvika Gjestgiveris bygning rett ved siden av. I nybygget etablerte han bakeri, som lå i en bygning i bakgården, Bakeriutsalget lå  i butikklokalet mot veien, og gården ble selvsagt kalt «Baker Andersen-gården».

Andersens bakeri ble i 1917 leid ut til J. E. Stangebye. Han drev det frem til 1926, da han kjøpte Østbys bakeri på Løkketangen (Østby hadde bygd nytt, elektrisk bakeri ved siden av Sandvika Middelskole). Bakerbygningen ble overdratt til naboen, der Brødr. Berntsen hadde startet sin fabrikk, og den er fortsatt en del av bygningsmassen. Kanskje er en av de to høye skorsteinene der fra bakeriets tid.

I butikklokalet overtok nå Bærums øl- og vinsamlag. 1926 var året da det syv år gamle brennevinsforbudet ble opphevet etter folkeavstemning (2/3 av Norges folkeavstemninger har vært om alkohol!)

Städegården med lokaler for Bærums øl- og vinsamlag fra 1926.

I 1936 ble bygningen kjøpt av Franz Städe. Han etablerte rørleggervirksomhet med kontor og verksted i bakre del av bygningen, og han var eier så lenge at gården fikk hans navn.

Vinutsalget forsvant kanskje da øl- og vinsamlagene ble overtatt av Vinmonopolet i 1938, I hvert fall etablerte fotograf Aksel Larsen seg i butikklokalene i 1941. Han er rikt representert i Bærum biblioteks lokalsamling, bl.a. med bildet av Städegården fra 1945 nedenfor. Aksel Larsen hadde åpenbart talent for spesielle bilder spesielle bilder når sjansen bød seg, som ett av hans Sandvika-bilder viser. Bildet ser ut til å være tatt fra helikopter, noe Aksel Larsen neppe hadde tilgang til i 1945. Min teori er at han har tatt bildet fra akterskipet på SCHWABENLAND, et tysk katapultskip som lå oppankret rett utenfor Städegården fra februar 1945 til sommeren 1946.

Städegården ved Drammensveien østfra inn mot Sandvika.

Etter fotografvirksomheten ble butikklokalene overtatt av rør-leggeren, som nå var blitt til Sandvika rør. Så ble det interiørbutikk, og nå er en skobutikk (tror jeg ut fra vindusutstillingen – den kaller seg Stayclassy) i ferd med å flytte inn.

Städegården etter årtusenskiftet.

Et sidesprang til slutt, til det som var gågaten i Sandvika. Moegården, der Ark bokhandel ligger, har i dag en fasade som er gråslemmet. Men på et kolorert postkort fra 1920 ser bygningen ut til å ha samme fasadebekledning som Städegården. Er det samme byggmester? Kunne kanskje hele Sandvika sett slik ut, hvis utviklingen hadde vært annerledes?

Bildene i dette innlegget er hentet fra utklippsmappen på min PC, der jeg ikke har fått med fotografens navn. Det beklages!

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no