Kategoriarkiv: Musikk

Søndagsfrokost med Sarah

Min søndagsfrokost begynner sent. Riktignok er jeg pensjonist og kan sove så lenge jeg vil alle dager, men det gjør jeg ikke (jeg står opp i ni-tiden og tar deretter en liten formiddagslur). Men søndag har jeg fri, og sover lenge.

I ellevetiden – tidligst! – er søndagsfrokosten klar: Rundstykker, bløtkokt egg, kaffe og appelsinjuice (ikke –jus, det smaker ikke godt). Fast ledsager til måltidet er BBC-programmet Sunday Morning med Sarah Walker. Det begynner kl. 09.00, men med nett-tjenesten BBC Sounds kan jeg høre det når som helst. Programmet inneholder assortert musikk presentert på en musikalsk måte.

BBC Sounds er også inngangsportal til alle de andre hørverdige programmene på BBC Radio 3 , og jeg anbefaler en oppdagelsesreise. Av musikkprogrammer hører jeg nesten daglig på Breakfast og In Tune Mixtape, og jeg får vanligvis med meg søndagens Jazz Record Request.

(Innlegget ble påbegynt 14.09.2021 og fullført 16.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tsjekkoslovakia 1968

Invasjonen i Tsjekkoslovakia var hovedsak på forsiden av Aftenpostens morgenutgave 21. august 1968. Klikk for å lese.

I dag er det 53 år siden styrker fra Warsawapakt-landene (Sovjetunionen og dens tvangs-allierte land i Øst-Europa) invaderte Tsjekkoslovakia, og dermed gjorde slutt på det liberale kommunistregimet som hadde vært forsøkt der. (Hør Olav Øverlands reportasje om saken i NRKs årskavalkade i fjernsynet).

Dette var en av de internasjonale krisene jeg merket personlig. I 1968 avtjente jeg verneplikten som elev ved utskrevet sersjantkurs på Lahaugmoen. Tsjekkoslovakia-krisen påvirket Lahaugmoens elever og rekrutter på to måter. Skjerpet beredskap gjorde at «ytre leirområde», der man kunne ferdes uten permisjon, ble innskrenket til bare det nærmeste området rundt Lahaugmoen leir (ellers omfattet det hele Oslo). Og det ble opprettet en ekstra vaktpost ved et ammunisjonslager ute i skogen ved leiren, der man ifølge den generelle vaktinstruksen skulle rope «patrulje!» hvis noen forsøkte å ta seg inn (ingen i leiren ville hørt ropet…). Nå roet krisen seg ganske snart, og Lahaugmoen vendte tilbake til hverdagen.

Sommeren 1968 fikk jeg permisjon fra militærtjenesten for å delta på speiderlandsleir på Jørstadmoen ved Lillehammer, der jeg var med i leiravisen. I den skrev vi om de tsjekkoslovakiske speiderne, som – i forbindelse med liberaliseringen i hjemlandet – kunne delta på utenlandsleir for første gang siden 1948. Men det var en drøy måned før Tsjekkoslovakia-krisen.

Av Tsjekkoslovakisk musikk kjenner jeg bare enkelte komposisjoner av Bedřich Smetana (som ifølge Store norske leksikon var tsjekkisk – det tidligere Tsjekkoslovakia er nå delt i Tsjekkia og Slovakia). Den mest kjente komposisjonen hans er Moldau,en av satsene i verket Mitt fedreland – i min YouTube-spiller følger den etter hans lille pianostykke Louisa´s polka. kanskje det også gjør det her:

Andre blogginnlegg om liknende temaer:
Ungarn 1956 m.m.m. (23.10.2020)
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944 (25.10.2019)
Koreakrigen er ikke slutt (25.06.2021)
En utrygg verden (27.12.2019)

Andre blogginnlegg om militærtjeneste o.l.:
Førstegangstjeneste (23.10.2020)
Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste? (05.01.2018)
Redusert militær beredskap i 18 år? (04.12.2020)
Militærtjeneste i gamle dager (1968) (24.12.2017)

(Innlegget ble påbegynt 19.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fred, folkeavstemning og byggevirksomhet

I dag er det 376 år siden freden i Brömsebro, der Norge måtte avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige. Freden m.m.m. er tidligere omtalt i blogginnlegget En fredsavtale, landavståelser og en plass på datoen 23. august – Wikipedia opererer med både 13. og 23. august i sin omtale av freden.  Året var i hvert fall 1645.

Og 1905 var året da Norge satte slutt for unionen med Sverige, med det endelige punktum i form av en folkeavstemning på dagens dato. Om den da 260 år gamle Brömsebro-freden hadde innvirkning på resultatet av folkeavstemningen, vet vel ingen. Resultatet ble i hvert fall et rungende ja til unionsoppløsning: 368,208 stemmer for, 184 mot.

Her på bruket gledet vi oss 13. august 1993 over at byggearbeidene på den nye hovedflyplassen på Gardermoen begynte, noe som pekte fremover mot at vi skulle bli kvitt forurensningen fra Fornebu.

Noen allmenn glede var ikke å spore da et annet «byggverk» ble igangsatt 32 år tidligere. Da begynte byggingen av Berlin-muren, som ble et symbol for den kalde krigen mellom Sovjetunionen og «Vesten». Muren forsvant først i 1991 etter Sovjetunionens kollaps.

Det musikalske innslaget knyttet til dagens dato er Hound dog, som ble innspilt første gang 13. august 1952. Den senere innspillingen med Elvis Presley er godt kjent, her er originalen med «Big Mama» Thornton (Winnie Mae Thornton):

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Valg om én måned: Statsministerkandidatene

Ved valget om en måned velges stortingsrepresentanter, ikke regjeringsmedlemmer. Regjeringen utgår fra Stortingets flertall eller de partiene som danner den største gruppen som klarer å bli enige om å regjere sammen. I det sittende Stortinget har regjeringen 61 mandater bak seg (Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti). Den er vel slik sett en mindretallsregjering, men har støtte fra Fremskrittspartiets 27 representanter (i hvert fall i avgjørende saker), og sitter nok trygt ut stortingsperioden.

Hvordan mandatfordelingen blir i det Stortinget som skal velges 13. september, vet vi ikke nå. Men flere partigrupperinger har erklært at de ønsker å regjere sammen: H/V/KrF (= nåværende regjering),  A/Sp eller ulike kombinasjoner av A/Sp/SV/Rødt/MDG. Andre sammensetninger kan visst også tenkes, ifølge et oppslag i Resett. I siste instans er det ikke antall stemmer som avgjør, men valgordningen – bl. a. vektingen av stemmer i de forskjellige valgkretsene (en stemme i Finnmark har større vekt enn en i Oslo) og grensen for tildeling av utjevningsmandater (også kalt sperregrensen) .

Som valghjelp for bloggens lesere har jeg brukt Stortingets nettsider til å sette opp de tre statsministerkandidatenes utdannings- og yrkesbakgrunn (klikk på illustrasjonen øverst for å lese).

Hvis noen allerede nå har valgt sin kandidat, kan de bruke denne bloggens universalvalgkampsang i sin eventuelle agitasjon. Første vers ble lansert i Virtuell virkelighet 26/21 (16. juli), og gjentas her på piano. Teksten er «stortingsrepresentantsvalg»,

I vers nr. 2 er det en forsanger, men for sikkerhets skyld synges teksten «hm-hm som statsminister», slik at den enkelte bloggleser selv kan legge inn navn etter ønske (Solberg, Støre eller Vedum, men ikke trestavelsesnavn som f. eks. Lysbakken, Lundteigen eller Bondevik).

Blogglesere som ikke har bestemt seg, må smøre seg med litt tålmodighet. Det kommer minst ett innlegg (like seriøst som dette) om valget før 13. september.

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2021 og fullført 10.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fiin gammel

I dag er det 81 år siden jazzmusikeren Egil Kapstad ble født. For meg er han først og fremst skaperen av melodien til Fiin gammel, her fremført av Rolf Søder (tekst av Peter Magnus) med Kapstad ved klaveret:

Tre jazzmusikere delte 6. juni som fødselsdag: Trommespilleren Svein «Crico» Christiansen (1941-2015), saxofonisten Sigurd Køhn (1959-2004) og pianisten Egil Kapstad (1940-2017). Sistnevnte fikk Spellemannsprisen i klassen Årets jazz to ganger (1989,1994), og var begge ganger nøye med å fremheve sine medmusikanter. Men i Blues O’mighty er Egil Kapstad utvilsomt den sentrale musikeren (i samspill med bassisten Terje Venaas og trommespilleren Egil Johansen):

Blues er en musikkform som kanskje passer godt på 6. august, datoen da atombomben ble sluppet over Hiroshima i 1945. Bruken av det nye våpenet har blitt mye kritisert i ettertid, men er ikke vanskelig å forstå ut fra samtidens militære vurderinger. Erobringen av Okinawa var nettopp gjennomført (Normandie-landgangen var en langt mindre operasjon) og hadde gitt en pekepinn om hvordan invasjon av det japanske hovedlandet kunne bli, noe som kanskje bidro til beslutningen om å bruke atomvåpen. Uansett: En ny tidsregning begynte i dag for 76 år siden.

(Innlegget ble påbegynt 03.08.2021 og fullført 03.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sjøredning i 130 år

Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR) bruker nå betegnelsen Rednings-selskapet (RS) også i sin logo. På fartøyene står den inter-nasjonale forkortelsen for redningstjeneste, SAR (search and rescue).

I dag er det 130 år siden Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) ble stiftet. 130 år er ikke noe jubileum (det er etter bloggerens mening hvert 25. år), men Redningsselskapet har likevel fortjent rosende omtale. I dag har jeg inntrykk av at det stort sett er fritidsbåter som utgjør «kunde»-grunnlaget, tidligere var det kystflåten og særlig fiskefartøyer. Selskapet fikk sin pangstart i sitt første år da RS COLIN ARCHER var redningsfartøy i Nord-Norge. Jeppe Jul Nielsen forteller om begivenhetene i Hamningberg i mai 1894.

Hamningberg ligger på Varangerhalvøya. Klikk for større bilde.

Som det fremgår av fortellingen, klarte seilskøyta (uten motor!) COLIN ARCHER det datidens moderne dampskip ikke klarte, og Redningsselskapet holdt seg til seil som fremdriftsmiddel helt til 1930-tallet, da skøytene fikk hjelpemotor. De moderne rednings-«skøytene» er hurtiggående fartøyer. To av dem, ODD FELLOW og ODD FELLOW II, ble bygd av Fjellstrand på Omastrand i 1973 og 1974 av Fjellstrand Aluminium Yachts AS, en slags fortsettelse av min bestefars båtbyggeri.

Klikk på bildet for å lese mer om ODD FELLOW II og Redningsselskapet (helt nederst).

Sommeren 1893, da NSSR ble stiftet, stevnet tre senere berømte fartøyer nordover langs norskekysten. Det ene var redningsskøyta COLIN ARCHER, som hadde fått navn etter sin konstruktør. Han hadde også konstruert polarskipet FRAM, som denne sommeren var på sitt første tokt for å la seg fryse fast i drivisen og etter planen (som ikke lot seg gjennomføre, viste det seg) skulle drive med isen over Nordpolen. Det tredje skipet var DS VESTERAALEN, det første hurtigruteskipet, som brukte bare syv dager på seilasen fra Trondheim til Hammerfest (det heter fortsatt hurtigruten, men er nå den langsomste måten å reise på).

Blowing in the wind – i hvert fall tittelen – passer godt til Redningsselskapet og redningsaksjonen i Hamningberg, men da Bob Dylan spilte den inn på dagens dato i 1962, tror jeg ikke han hadde dette i tankene. Derfor har jeg valgt en innspilling med Peter, Paul and Mary:

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2021 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling

H7-merket på Kalvøya (under den røde pilen) rekonstruert på bilde tatt i 2020. Klikk for å se stort bilde.

For litt over ett år siden, i innlegget Kalvøya-opplevelser, kom jeg med en utfordring til kulturavdelingen i Bærum kommune om å gjenskape H7-merket som under krigen ble malt på fjellveggen på Kalvøyas vestside. Om utfordringen er mottatt, vet jeg ikke, så jeg gjentar den.

August 2022 kunne være en passende tid for ferdigstillelse. Da er det henholdsvis 150 og 140 år siden kong Haakon VII (H7-merket var hans emblem) og Einar Kristiansen (han som malte merket på fjellveggen) ble født. Ved avduking (eller hva det kan bli) av merket, ville det passe med Kong Haakon VII’s honnørmarsj av Oscar Borg, gjerne med bærumsbandet Opus 82, som fremførte marsjen på byscenen i Sandvika i 2019:

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2021 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Blå rapsodi

Tittelen til musikkverket «Rhapsody in Blue» skal være inspirert av maleriet «Nocturne in Black and Gold» av James Abbott McNeill Whistler.

For en måned siden var det 98 år siden «Rhapsody in Blue» av George Gershwin ble uroppført. Denne jazzinspirerte klaverkonserten oppdaget jeg p.g.a. klarinett-innledningen, men da jeg kjøpte platen første gang, ble jeg «lurt», uerfaren som jeg var med moderne plateindustri (familien anskaffet platespiller mens jeg gikk på realskolen). Det sto både «Gershwin» og «Rhapsody in Blue» på plateomslaget, men det som fantes av klaver i den innspillingen jeg kjøpte med Ray Conniffs kor og orkester, var godt skjult, og noen klarinett-innledning var ikke å høre.

Etter at jeg hadde anskaffet en «ekte» versjon av «Rhapsody in Blue», tror jeg ikke jeg spilte Ray Conniffs versjon annet enn som skrekkeksempel en sjelden gang. Senere har jeg lest at Gershwins originalutgave var nokså skissepreget, og at orkesterarrangementet ble gjort av en annen enn Gershwin (arrangementet som nå vanligvis brukes, var ferdig først i 1942). Også til selve komposisjonen hadde Gershwin etter sigende hjelp, bl. a. skal komponistens eldre bror, Ira Gershwin, ha foreslått det langsomme andretemaet, basert på en melodi som allerede eksisterte. Og «min» klarinettintroduksjon, med glissando, ble først spilt som en improvisert spøk på en prøve, og deretter tatt inn i verket. Som kjent: flere hoder tenker bedre enn ett.

På YouTube fant jeg Ray Conniffs versjon av «Rhapsody in Blue». Det beste jeg kan si om den, er at arrangøren har øre for det som treffer det brede publikum. Av andre innspillinger – alle med klaver og orkester – har jeg plukket ut to. Den ene er med Leonard Bernstein som solist og dirigent (han dirigerer fra pianokrakken) med New York Philharmonic. Solist i den andre er jazzpianisten Herbie Hancock med Los Angeles Philharmonic Orchestra dirigert av Gustavo Dudamel. Hør begge!

               
Leonard Bernstein som solist til venstre, Herbie Hancock til høyre – hør begge!

(Innlegget ble påbegynt 09.03.2021 og fullført 09.03.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Musikalsk tiger

For 104  år siden i dag ble det som sies å være verdens første jazz-plate innspilt. Det var Tiger Rag med «The Original Dixieland Jazzband», en innspilling jeg fant kopi av på YouTube.

Min LP fra 1973 med Strindens Promenade Orchester: Vinylplaten, det hvite beskyttelsesomslaget og plateomslaget formet som en bærepose.

Tiger Rag finnes også i min platesamling, men ikke egentlig som jazz. Innspillingen er med Strindens Promenade Orchester, og den er utgitt av Studentersamfundet i Trondhjem på 1970-tallet en gang. Da jeg kjøpte den, falt jeg for plateomslaget (det heter visst cover nå), formet som en bærepose med avmerking for «bære-hull» med teksten «klipp her … og bær». Senere viste det seg at hele LPen er en samling morsomheter, mange med et teknisk tilsnitt, som det sømmet seg det som den gang het Norges Tekniske Høyskole (Høgskole fra 1980). En av morsomhetene er overgangen fra platens side 1 til side 2. Siste spor på førstesiden er palomen 1, som slutter midt i et refreng; så må man snu platen for å høre fortsettelsen i palomen2, som er første spor på annensiden, Siste spor på platen er laget med «hakk i plata» slik at stiften hopper tilbake og platen på en måte aldri slutter.

Det er visst en konkurranse mellom studentorkestre om hvem som kan spille Tiger Rag på kortest tid. Dette er omtalt på slutten av en lang nettartikkel på svensk om Tiger Rag. Legg også merke til innspurten i innspillingen nedenfor med Strindens Promenade Orchester fra 2018.

Orkesteret som spilte Tiger Rag i 1917, hadde dixieland i navnet. Det er en jazz-stil som på norsk ofte kalles «gladjazz», en merkelig betegnelse som kanskje kommer av at tempoet kan være nokså raskt. Når Royal Garden jazzband spiller Royal Garden Blues som avxlutningnummer, er det etter min mening ikke en «gladlåt», uansett tempo. Royal Gardens besetning i 2012 er for øvrig den samme som hos «The Original Dixieland Jazzband» 95 år tidligere, men TODJ hadde ikke  kontrabass. Og Royal Garden holder tradisjonell stil, med felles introduksjon av melodien først, deretter solo for hvert av instrumentene (også bass og slagverk!) og en felles avslutning.

(Innlegget ble påbegynt 25.02.2021 og fullført 26.02.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Galgenhumor med musikk: Dr. Strangelove

I dag er det 57 år siden  Dr. Strangelove hadde verdenspremiere.

Klikk for å se filmen (utekstet USA-engelsk).

Jeg så filmen da den kom på norske kinoer, og jeg så den en gang til da den ble satt opp på slutten av 1970-tallet. Første gang syntes jeg den var ustyrtelig morsom, andre gang opplevde jeg den mest skremmende, men på en galgenhumoristisk måte. Forskjellen skyldtes kanskje at jeg var blitt noen år eldre og hadde avtjent militærtjeneste i Hærens Sanitet, der vi bl.a. så filmen Krigsspillet (den er ikke morsom, ikke se den alene og/eller sent på kvelden!), og jeg mente at handlingen i Dr. Strangelove kanskje ikke var helt usannsynlig.

Nå har jeg bladd meg raskt gjennom Dr. Strangelove, og har festet meg ved – av alle ting – musikken. Dette er ingen musikkfilm, men i en tidlig scene brukes When Johnny comes marching home som bakgrunnsmusikk, og filmen slutter med We’ll meet again. De to sangene er knyttet til hver sin krig, og man skal kanskje ha litt kunnskap om musikken for å «forstå» den i filmen.

When Johnny comes marching home er en sang fra den USAnske borgerkrigen. Den går i marsjtakt, og melodien er i moll (i kontrast til den jublende teksten, særlig i første vers).

Klikk for å høre sangen.

We’ll meet again er kanskje den mest kjente av de sangene Vera Lynn (senere Dame Vera Lynn) fremførte og gjorde kjent i sin rolle som «Sweetheart of the Forces» under siste verdenskrig. Da Dr. Strangelove hadde premiere i 1964, var denne sangen fortsatt et levende krigsminne blant mange kinogjengere, og den gjorde nok et sterkt inntrykk slik den er brukt i filmen.

Blogglesere som vil øke sin indre uro, kan høre de tre BBC-programmene det er lenket til sist i Dystert om fortid og fremtid fra februar 2017. Og deretter trøste seg ved å lese om Arkhipov og Petrov i Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov fra januar 2019.

(Innlegget ble påbegynt 27.01.2021 og fullført 27.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no