Kategoriarkiv: Musikk

Kalvøya-opplevelser

Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – –

Kart over Kalvøya. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Kalvøya ble landfast i 1962, da den hengebroen som i vinter har blitt “pyntet” med glorete LED-lys, ble bygd. Men jeg trengte ikke bro for å komme til Kalvøya på 1950-tallet, for familien hadde robåt, som lå fortøyd rett nedenfor huset. Den fikk jeg lov til å bruke på egen hånd, og Kalvøya, 500 m unna, var nærmeste mål. Hvordan jeg sammen med noen klassekamerater ble en fare for Kalvøyas vegetasjon, fortalte jeg om i blogginnlegget Lek uten hjelm i januar 2019.

Sandviksbukta på 1920-tallet. Bærum roklubbs klubbhus er flyttet fra Kalvøya til Kadettangen. Klikk på bildet for større versjon i eget vindu. Klikk HER for et “rent”, større bilde (uten røde påtegninger).  Bildet er tatt fra Villa Fredheim.

Under våre ekspedisjoner rundt på Kalvøya oppdaget vi noe som åpenbart hadde vært et bygningsfundament. Vi syntes det var spennende med et hus som hadde forsvunnet helt, og visste ikke at dette var det som sto igjen på Kalvøya av Bærum roklubbs første klubbhus, som ble flyttet til Kadettangen.

Bilde-rekonstruksjon av H7-merket på Kalvøya.Den røde pilen peker ned på fjellveggen der merket var malt. Klikk på bildet for å se de i fullskjerm i eget vindu.

Vår leirplass lå i skogkanten på den lange odden innenfor Studentenes roklubb. Vanligvis dro vi korteste vei dit, men det hendte at vi tok omveien  rundt Kalvøya, bl.a. for å utforske den lille holmen Kalvøykalven. Da passerte vi den høye fjellskrenten mot Nesøya, der et stort H7-merke var malt på den glatte fjellveggen. Vi visste at det var blitt malt under krigen (krigtidens “grafitti”), men vi visste ikke at det var Einar Kristiansen som hadde gjort det, noe jeg fikk vite sist høst av Ingolf Kristiansen (født og oppvokst på Kalvøya, bor der i sommerhalvåret og passer på  øya, er ikke i familie med Einar Kristiansen). Merket i fjellveggen er ikke lenger synlig, men det finnes sikkert malingrester som gjør en rekonstruksjon mulig. Utfordringen går til Bærum kommunes kulturavdeling; et passende mål kunne være å ha det klart før august 2022, da er det 150 år siden kong Haakon ble født (03.08.1872) og 140 år siden Einar Kristiansen ble født (13.08.1882).

Selv under krigen var nok Kalvøya en fredelig plett. Det tok slutt rundt 1960, i hvert fall i en periode på året. Da ble det. etter hva jeg husker,  først arrangert St. Hansfest et par år, med pontongbro fra moloen ytterst på Kadettangen som adkomstvei. Så kom den nåværende broen, som gjorde at Kalvøya-festivalen kunne arrangeres. Der var jeg én gang, med det formål å få tak i en tekst av Lillebjørn Nilsen. Men jeg hørte festivalen hvert år, jeg bor tross alt bare 500 meter fra der hovedscenen sto. Likevel kan jeg ikke huske at lyden var spesielt sjenerende, kanskje fordi vi (etter min hukommelse) hørte hele lydbildet, ikke bare bassen. Sjenerende (et altfor mildt ord!) var derimot Extrema Outdoor, et “rave-party” som terroriserte hele Vestre Bærum i 2010 og 2011 med de daværende kommunepolitikernes velsignelse (noen av disse har fortsatt politiske verv). Politikerne syntes dette var en fin måte å “sette Sandvika på kartet” på; hovedoppslagene i pressen handlet om narkobeslag og -arrestasjoner …

Fremtidens Kalvøya? Hva med å ta utgangspunkt i øya slik den er, og bruke den til naturopplevelser for skoleelever på mellomtrinnet, gjerne i et samarbeid med Sjøholmen marime senter, som holder til på landsiden rett innenfor Kalvøya. Og jeg ser frem til at Bærum spelemannslag arrangerer landskappleik i Sandvika med hovedscene på  Kadettangen og festivalcamp på Kalvøya. Skal vi si i 2025?

Øyene i Bæums-skjærgården (Vestfjorden). KLikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Før Satans Vegvesen raserte landskapet innerst i Sandviksbukta med den nye 4-feltsveien (nå 6-felts) som nå heter E18, lå strandtomtene som  tilhørte eiendommene i åsen ovenfor, der, På Langsets strandtomt hadde familien fortøynings- og opplagsplass for en robåt som bestefar hadde bygd. Den ble dessverre stjålet, og ble erstattet av en onkel-bygd båt (det er greit å ha båtbyggere i familien), som jeg tror var den som ble brukt til Kalvøya-ekspedisjoner og til andre oppdagelsesreiser i Vestfjorden. Vi rodde så langt som til Rauskjær, der det var mye renere vann enn i Sandviksbukta, og der vi kunne se bunnen på to meters dyp.

Det å få disponere familiens båt slik jeg gjorde, var jeg visst nokså alene om. Jeg kan ikke huske at det ble sagt noen formanende ord i den sammenheng; når jeg tenker tilbake, har jeg følelsen av at min bruk av båten var like selvfølgelig som at jeg brukte spisestuestolene hjemme til å sitte på. Jeg kan heller ikke huske at jeg fikk noen opplæring i å bruke båten, så det må ha skjedd som en del av familiens roturer før jeg begynte på skolen.

I dag har jeg begitt sjøen. I hagen står en 27 fots tresnekke bygd i 1952, den har stått på land i over ti år. På tilhenger har jeg en 14 fots påhengsmotorutrustet plastjolle , den er nesten utrykningsklar om jeg plutselig må til sjøs. 60 % av menneskekroppen består av vann, og det er saltvann. Sjøfolk og skip råtner i havn . Og Ut mot havet er en komposisjon av Edvard Fliflet Bræin, og har ingenting med Rune Rudberg å gjøre! Jeg foretrekker innspillingen med Kringkastingsorkesteret (klikk på plateomslagetbnedenfor for å høre), men har også funnet en versjon med blåsekvintett, sangsolist og mannskor (lette etter en ren mannskor-innspilling, men fant ingen).

(Innlegget ble påbegynt 18.06.2020 og fullført 18.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærumssang

Bærum kommune har invitert til konkurranse om ny Bærumssang (den eksisterende er lite kjent og følgelig lite brukt). Ett av konkurransebidragene kommer fra sanggruppen Hummer &  Canari, der jeg er med. Valget av sang skal avgjøres av en fagjury og publikum, og i håp om å vinne noen punlikumsstemmer hos de av bloggens lesere som har stemmerett (når og hvordan avstemningen skal foregå, er foreløpig ukjent), gjengir jeg bidragets tre vers her:

Share

Løfter fra myndighetene: ikke til å stole på

To dager før 7. juni er vi på tampen av frigjøringsjubileet, der 8. mai 1945 (selve frigjøringsdagen, da Nazi-Tyskland kapitulerte) og 7. juni 1945 (dagen da kong Haakon kom tilbake til Norge) trolig var høydepunktene. Men i dag er det 80 år siden en beslutning som ikke blir feiret: 5,  juni 1940 ble krigsrisikotillegget i  norske sjøfolks hyrer satt ned til kr 100 pr. måned i stedet for 300 % av hyrene. Sjøfolkene var på det tidspunkt “statsansatt”  i Nortraship, rederiet som besto av norske skip rekvirert av Regjeringen i statsråd 22. april 1940. Det var således regjeringen Nygaardsvold som sto bak beslutningen om hyrereduksjon, som ble gjort for at de norske sjøfolkene skulle ha samme økonomiske vilkår som de britiske. Differansen mellom gammel og ny hyre ble satt inn på et fond, som sjøfolkene skulle få utbetalt når krigen var slutt. Se episode 5 av Magnar Misjes NRK-serie Evig heder om hvordan det gikk (se hele serien, den er verdt det!).

Jon Michelets bokserie En sjøens helt med “skogsmatros” Halvor Skramstad som hovedperson kan ha gitt dagens ungdomsgenerasjon  (barnebarn av krigsgenerasjonen) et innblikk i det å være norsk sjømann under og etter siste verdenkrig. Bjørn Tore Rosendahl skriver om dette i sin Aftenposten-kronikk Nortraships hemmelige og omstridte fond i oktober 2018 (lenken er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

I sangen Utflaggingsvalsen av Erik Bye handler 3. vers om krigsseilerne. Siden sangen ikke lenger er tilgjengelig i NRKs arkiv (men for den som ønske å synge selv: her er melodien – opphavspersonen er ukjent for meg), velger jeg  å avslutte med Seilermarsj i en studioinspilling med  Det Norske Sjømannskor.

Saken om Nortraships hemmelige fond bør være en solid advarsel mot å stole på løfter fra offentlige myndigheter om noe som helst!

(Innlegget ble påbegynt 04.06.2020 og fullført 04.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bloggen har betalt erstatning for bildebruk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

_____________________________________________________________

NTB scanpix har inkassert kr 1440 fra bloggeren.

Lenkene fra denne bloggen til diverse nettmedier har ofte egentlig gått til en PDF-kopi av artikkelen det er lenket til. Årsaken til dette er at nettmediene tidvis stokker om på innholdet, og ved å bruke en kopi av det jeg selv har lest, vet jeg at bloggens lesere finner det jeg skriver om, ikke noe helt annet eller en feilmelding. Bilder i en slik kopi, lagret der bloggens innhold lagres, er derved “brukt” av meg, som ikke har noen bruksavtale, og jeg har – med juridisk spissfindighet –  forbrutt meg mot åndsverksloven. For et slikt lovbrudd har jeg betalt kr 1440,- (kravet var opprinnelig kr 3600,-) etter å ha “brukt” et bilde som NTB scanpix har i sin bildebase.  Bildet  hadde ingenting å gjøre med det jeg skrev om, men var brukt av Resett som lenke til en annen artikkel, og kom derfor med på min kopi. For et slikt lovbrudd syntes jeg at selv det reduserte beløpet (kr 1440,-) var i meste laget å betale, men der var NTB scanpix ubøyelig.

Jeg håper fotografen, Gorm Kallestad, har fått sin andel av det beløpet jeg har betalt, eller kanskje alt har gått med til advokatutgifter (se epost-meldingene)? Eller kanskje er dette en sidemanøver i NTBs kamp mot Resett, ettersom jeg for lenge siden har uttalt min støtte til nettaviser som Resett.

Om noen vil bidra med et støttebeløp for å dekke dette utlegget, er jeg selvsagt takknemlig for det.  Men det er ingen fare for at bloggeren skal lide noen snarlig sultedød; der er det mye å gå på!

Jeg er litt usikker på hva jeg kan illustrere dette innlegget med uten ytterligere å underbygge mitt ry som storrforbryter, Jeg skygger unna det visuelle, og holder meg til lyd fra Pink Floyd.

(Innlegget ble påbegynt 29.05.2020 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Samtidsmusikk

Samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) ble født for 84 år siden i dag. Ham husker jeg fra min tid som student ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde noen forelesninger i “repertoarkunnskap”. Der tror jeg han gjorde oss (dvs. studentene) nytte av sin kunnskap om verktøy en samtidskomponist kanskje gjerne brukte i 1968, f. eks. båndspiller. Forelesningene  skjedde nemlig i et språklaboratorium (i Matematikkbygget!). Øretelefoner bidro til bedre konsentrasjon om musikken enn høyttalere ville gjort, og med en pult foran seg var det lett å gjøre notater mens man eventuelt fulgte med i noter eller et partitur. Teknikken i språklaboratoriet ga mulighet for foreleseren til enkelt å  kommentere “oppå” musikken.

Forelesningene i repertoarkunnskap omfattet ikke mye samtidsmusikk, tror jeg. Jeg husker noen svært gode musikkeksempler som illustrerte forskjellen på terrassedynamikk (trinnvis styrkeendring) og crescendo/decrescendo (gradvis styrke-endring). Kolbergs komposisjon Plym-plym ble jeg først kjent med på Lahaugmoen året etter, slik jeg fortalte om i september 2017  (Farvel til FM og direktesendt radio).

Da jeg senere ble lærer,  videreførte jeg bruken av språklab i musikkundervisniningen, Ikke for å lytte til musikk, men for å spille inn sang. En driftig elev i 9. klasse hadde gjort opptak av Tea for two me skolens storband,. Det var egentlig et arrangement for sangsolist og orkester, og vi øvde inn sangen med orkesteret på høyttaler. Deretter fikk elevene orkesteret i sine øretelefoner fra det ene sporet  på en båndspiller, mens sangen ble tatt opp parallelt på det andre sporet, slik at klassen kunne høre det sammen etterpå. Det låt som regel best med sang og orkester: når det av og til ble tid til å høre sangsporet alene, var det gjerne en nedtur musikalsk sett (hørt). Orkesteropptaket har jeg fortsatt, og med dagens digitale muligheter kan det kanskje fortsatt gjøre nytte i musikktimene? Eller bloggens lesere kan prøve seg som sangsolister, begynn rett etter forspillet (etter en trompetfanfare), Teksten nedenfor er egentlig en duett; den er omskrevet for å passe én (mannlig) sanger.

Picture you upon my knee
Tea for two and two for tea
Me for you and you for me alone
Nobody near us to see us or hear us
No friends or relations on weekend vacations
We won’t have it known, dear,
That we own a telephone, dear…
Day will break and you’ll wake
And start to bake a sugar cake
For me to take for all the boys to see.
We will  raise a family,
A boy for you, a girl for me,
Can’t you see how happy we will be.

Her er sangen som duett,  noe roligere enn ovenfor, og har også med verset. Arrangementet er –ifølge YouTube – fra 1926, og jeg savner lyden av stepping i instrumental-/dansedelen. Tid for duett i stuen?

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 21.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sæverud på 1-2-3

I dag er det 123 år siden komponisten Harald Sæverud ble født. Han var en av de første komponistene jeg ble musikalsk kjent med. Det skjedde da jeg i 1. klasse på Høvik skole gikk i “skramleorkester” (vi spilte Orff-instrumenter) med Eva Sandvik Stugu som lærer, eller muligens året etter, da jeg lærte blokkfløyte (mitt første instrument) med henne. Hun er senere kjent som klaverpedagog, og om hun selv spilte Kjempeviseslåtten av Sæverud eller om vi hørte på en grammofonplate, husker jeg ikke. Men platen ble anskaffet til avspilling på sveivegrammofonen vi hadde hjemme, og jeg har senere fått høre at foreldrene mine var litt forbauset over min musikksmak (Griegs  I Dovregubbens hall var den andre platen jeg fikk, også den ønsket etter at jeg hadde hørt komposisjonen hos Eva Sandvik Stugu).

“Baksiden” av Kjempeviseslåtten  var Rondo Amoroso, som jeg senere selv har spilt på piano , men Einar Steen-Nøkleberg gjør det mye bedre:

Sæverud har også skrevet musikk til Ibsens Peer Gynt. Om jeg husker riktig, var det mye oppstyr om det, eller kanskje jeg blander sammen med nynorsk-oppsetningen av Peer Gynt på Det norske teatret, noe det også var mye diskusjon om. Men at Sæveruds musikk var uvant, er lett å forstå. Tenk på Griegs Morgenstemning, som er forspill til skuespillets 4. akt (som etter Ibsens sceneanvisning foregår “henimod solnedgang”!) og  sammenlikn med  Sæveruds forspill Blandet selskap, som presenterer en rekke nasjonale melodier og slik foregriper handlingen i 4. akt,  der vi møter svensken Trumpeterstråle, amerikaneren Master Cotton, Monsieur Balon (fransk) og hr. von Ebelkopf (tysk).

Uvant eller ikke: som scenemusikk synes jeg at Sæveruds forspill overgår Griegs, og det er dessuten morsomt!

Med et nær forestående 75-årsjubileum for frigjøringen 1945 blir Sæveruds Kjempeviseslåtten sikkert å høre både titt og ofte. Når publikum lytter digitalt til klaverinnspillingen, blir det en markering som garantert skjer uten annen smittefare enn at man vil høre stykket om igjen. Her er Kjell Bækkelunds innspilling (om igjen, for lesere som fulgte lenken i første avsnitt):

(Innlegget ble påbegynt 16.04.2020 og fullført 16.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bach for alle pengene!

Klikk på bildet for å se programoversikten for BBC Radio3 med varige lenker til mange gode musikkprogrammer.

De av bloggens lesere som ikke kan få nok av Bach-musikk, bør gå inn på programoversikten for BBC3 langfredag (10. april).  Der er både Johannespasjonen (kl. 00:30)og Mattheus-pasjonen (kl. 19:00). Når jeg ikke legger direkte lenke, er det dels fordi jeg er usikker på om det er mulig i skrivende stund, dels fordi flere andre musikkprogrammer der også kan anbefales, og er lette å finne via oversikten. Anbefalingene er In  Tune Mixtape (alle hverdager kl. 19:00) og søndagsprogrammet Sunday Morning (kl. 9-12). Alt er tilgjengelig når som helst via programoversikten.

(Innlegget ble påbegynt og fullført )
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fedrelandssanger og flagg

I anledning grunnlovsdagen åpner også dette innlegget med nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet, som Bjørnstjerne Bjørnson opprinnelig kalte Fædrelandssang. Her synger Den norske Studentersangforening alle de åtte versene. Utrolig nok er det mulig å fullføre norsk skole uten å lære hele nasjonalsangen, uten faktisk å vite at den egentlig har åtte vers, ja, til og med uten å kunne  de tre versene som vanligvis synges.

De fleste kjenner Rikard Nordraaks melodi og synger med i hvert fall på første vers av Ja, vi elsker dette landet. Enkelte uten folkeskikk  fortsetter å prate sammen som om dette var en hvilken som helst “låt”. I NRK har noen fått det for seg at nasjonalsangen passer som bakgrunnsmusikk, som i reportasjen Caroline Bækkelund Hauge hadde i Nyhetsmorgen mandag om økende interesse for bunad blant “flerkulturelle” (man blir ikke flerkulturell ved å flytte fra bygda til byen eller omvendt …).

Det begynner å bli noen år siden Bjørge Lillelien under cupfinalen avbrøt sin reportasje med et kort “… og så får vi nasjonalsangen,” før han forholdt seg taus og lytterne hørte Ja, vi elsker … med korps og gjerne publikums sang.

Staples tilbyr mujligheten for å tørke sølete fingre på flagget for kr 19,-.

Av et firma som kaller seg Staples kan man vel ikke vente noen nasjonalfølelse, men firmaet  burde vise respekt for nasjonalsymbolene. Fortsatt får små barn beskjed om ikke å subbe flagget i bakken på 17. mai, og jeg tror det ville blitt et ramaskrik om man hadde fjernet pinnen fra barnas flagg og brukt flagget som serviett. Men det er akkurat det Staples foreslår, bare i den varianten at flaggene er trykt på porøst papir. Attpåtil tar firmaet seg betalt for det – og noen er så uten folkeskikk at de kjøper dette.

Pledge of Allegiance to the Flag – Klikk på bildet for bedre leselig utgave.

USA er et land der flagget brukes mye, og amerikanske skoleelever avgir jevnlig løfte om troskap mot flagget. USAs nasjonalsang The Star Spangled Banner har navn etter flagget. Det er vanlig at store arrangementer i USA åpnes med at nasjonalsangen blir sunget eller fremført av en artist. Det skjedde også under Woodstock-festivalen i 1969, og artisten var Jimmie Hendrix. Ved å bruke alle el-gitarens muligheter til å skape lydeffekter brakte han sangteksten rett inn i debatten om Vietnam-krigen.

Øynasjonene Japan og Island har to av verdens vakreste nasjonalsanger, og jeg synes sangene likner litt på hverandre. Den japanske heter Kimigayo, er en av verdens korteste nasjonalsanger, og med en tekst som jeg tror er henvendt til keiseren. Den islandske er en salme, skrevet til tusenårsfesten i 1874 for bosetningen på Island. Den  fremføres med kor!

Siden det er 17. mai i dag, passer det å avslutte med en marsj. Oscar Borg skrev festmarsjen Amerika Norge til åpningen av Den norske Amerikalinje i 1913. Han har brukt lett gjenkjennelige vendinger fra Ja, vi elsker dette landet, og hvis noen synes de kjenner igjen en kjent marsj ca. 1 minutt og 55 sekunder fra begynnelsen, er det noen toner som minner om Alte Kameraden av Carl Teike. Men dette er en helstøpt marsj av Oscar Borg i en fremføring med Oslo Brigademusikk.

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nå går det rett på dunken

Overskriften er begynnelsen av refrenget  på et av mange musikalske revynummer fra Einar Schankes hånd. Tittelen er egentlig Syng og vær glad, og på platen Einar Schankes nevergreens synger han selv den egentlig dystre teksten (den er like aktuell i dag som i 1976) til en munter og glad melodi. Det er lett å høre på arrangementet at Schanke selv hadde bakgrunn som jazzmusiker, selv om han etter hvert ble mest kjent som revymenneske i en tid da revylivet i Oslo-området stort sett besto av Chat Noir og Edderkoppen, den siste omdøpt av Einar Schanke til ABC-teateret.

I dag virker det som om det er revy og standup-show overalt. Jeg var ingen hyppig gjest på de gamle revyscenene, og hører nok ikke til målgruppen for dagens standup-komikere. Mitt inntrykk er at de svært ofte lager moro ved å henge ut folk som har et kjent navn, uten at det ligger særlig dybde i morsomhetene. Til forskjell fra dette husker jeg ett revynummer med Rolv Wesenlund på Chat Noir – ikke hva det handlet om, men måten det ble fremført på. Wesenlund var innledningsvis morsom på sin spesielle måte, og publikum lo – men plutselig skinte det gjennom at dette egentlig ikke var noe å le av, det var dypt alvorlig, og jeg fikk tårer i øynene.

På moroteater er det ikke vanlig med tårer i øynene og klump i halsen, men det siste tiåret har jeg opplevd det to ganger. I forestillingen Nattens umusikalske dronning på Chat Noir i 2011 spilte Hege Schøyen rollen som Florence Foster Jenkins, den amerikanske
“sangerinnen” som overhodet ikke kunne synge. Det skal stor musikalitet til for å synge så gjennomført falskt som Hege Schøyen gjorde. Desto sterkere var virkningen da hun til slutt sang Ave Maria (Bach/Gounod) helt klokkerent, “slik Florence trodde hun hørtes ut”. Da var jeg ikke alene om å bli rørt.

i fjor høst opplevde jeg Ingrid Bjørnov i Sandvika kulturhus med forestillingen Steinway to heaven. Som vanlig var hun morsom, men
her gikk hun dypere inn i enkelte emner enn ren overflatisk fleip. Tre ganger kom tårene i løpet av forestillingen. To ganger skyldtes det musikkvalget og sammenhengen musikken ble fremført i. Tredje gang var det et overraskende poeng, og jeg får lett klump i halsen når slikt kommer med eleganse. Dessverre har Ingrid Bjørnov måttet avlyse resten av Steinway to heaven-turneen p.g.a. sykdom. Men hun håper å komme “grusomt tilbake”, og når det skjer og hun forhåpentligvis fullfører turneen: løp og kjøp billett!

Men revy er jo først og fremst til muntrasjon. De færreste revynummer gjør seg noe særlig som gjenfortelling i en blogg, men
jeg tillater meg å referere et som ble fremført før jeg ble født, så min fremstilling er på grunnlag av det jeg har hørt. Også dette nummeret har en bakgrunn av alvor. Det foregikk på Chat Noir under krigen, der Einar Rose kommer inn på scenen og løfter høyrearmen som i en nazi-hilsen. Alle tyske offiserer på de første radene reiser seg spontant og besvarer hilsenen. Så sier Einar Rose: “Så høyt hoppa jeg i går”. Replikken ble belønnet med en uke i fengsel.

Jeg kom i tanker om alt dette da jeg så at det i dag er 26 år siden Einar Schanke døde. Det kan kanskje passe å slutte med hans Festen er over som en takk til ham og de revykunstnerne jeg har nevnt ovenfor, og til alle deres kolleger som gjennom radio og fjernsyn har gitt gode opplevelser opp gjennom årene.

(Innlegget ble påbegynt 21.02.2018 og fullført 21.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Jazz og gammeldans

Det sies at jazzmusikeres helvete er en evig trekkspillfestival. Den som påstår det, kan ikke ha hørt Asmund Bjørken spille trekkspilljazz. Han spiller også gammeldans på trekkspill, og han spiller saxofon. I dag fyller han 84 år, og jeg har valgt ut tre av hans innspillinger for å markere dagen.

En av jazzens utallige “standardlåter” er Embracable you (George Gershwin, 1928). “Jazzmund” Bjørkens versjon har en kort intro, og så swinger det gjennom hele låten. Melodien introduseres med det “fete” akkorder som jeg ikke skjønner at det går an å få til på trekkspill.  Så improviserer først Asmund Bjørken, deretter Kjell Skotnes på gitar og Jon-Anders Myrvang på klarinett før melodien gjentas med noen “sprell”. Lytt og nyt!

Asmund Bjørkens bidrag i NRK-programmet Musikk for swingende fra 1986 er også en nytelse å lytte til. Han fremfører There’ll never be another you på saxofon og trekkspill, med en improvisasjon med Per Nyhaug på vibrafon imellom.

Som gammeldansmusiker er Asmund Bjørken ikke bare utøver men også komponist. Frösöminner er en nydelig melodi av den sorten jeg får tårer i øynene av.

Kronprinsesse Mette Marit har også fødselsdag i dag. Gratulerer med dagen til både henne og Asmund Bjørken!

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!