Kategoriarkiv: Kultur

SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________

I desember 1944 ble det tyske marinefartøyet SCHWABENLAND slept inn til Sandvika. Dermed ble Sandviksbukta en av de siste ankringsplassene for dette skipet, som har historie og historier knyttet til Antarktis, til Sandvika-fotografen Aksel Larsen, til Egersund, til Arendal og – for de spesielt interesserte – til månen.

SCHWABENLAND og oppholdet i Sandviksbukta

SCHWABENLAND og Antarktis

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i fri fantasi

Asker og Bærums Budstikke 16. november 1945. Klikk på bildet for leselig tekst.

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND og oppholdet i Sandviksbukta

Selv om krigen åpenbart gikk mot slutten, var nok SCHWABENLAND i Sandviksbukta noe mange engstet seg for. Skipet var et potensielt bombemål, og på den måten en trusel mot Sandvikas sikkerhet. Det var heller ikke noen pryd for øyet der det ruvet mellom Danmark og området nedenfor Rådhuset.

Skipet som lå i Sandviksbukta var opprinnelig et lasteskip med plass for ti passasjerer, sjøsatt i 1925 i Kiel med navnet SCHWARZENFELS. I 1934 ble skipet ombygd til katapultskip, og omdøpt til SCHWABENLAND. Katapultskip hadde en “utskytningsrampe” for sjøfly som senere kunne heises ombord igjen. Skipstypen var anvendelig til flere formål før helikopteret kom i bruk på 1940-tallet.

1: Fly “påarkert” på akterskipet. 2: Fly klart på utskytingsrampen. 3: Fly tar av fra utskytingsrampen. 4: Fly heises om bord etter landing på sjøen.

Høsten 1939 ble SCHWABENLAND overtatt av den tyske marine. I mars 1944 ble skipet skadet av en britisk torpedo og satt på grunn i nærheten av Egersund. Senere ble det brakt flott og slept først til Oslo og deretter til Sandviksbukta. Der lå det også i maidagene 1945, da hjemmestyrkene inntok Sandvika og opprettet vaktpost i veikrysset ved Rådhusparken.

Frigjøringsdagene 1945: SCHWABENLANDs master ses bak trærne rundt Rådhusparken.

Som nevnt i et tidligere innlegg om Städe-gården tror jeg fotograf Aksel Larsen har tatt ett av sine prospektkort-bilder av Sandvika fra SCHWABENLAND.  Etter at jeg skrev det, har jeg funnet et Mittet-prospektkort som beviselig er tatt fra aktermasten på SCHWABENLAND fordi bildet viser utskytningsrampen for fly nede i venstre hjørne. Aksel Larsen har stått lavere og nærmere, og har fått et mye mer levende bilde. Det går nesten an å se av bildene hvilken av fotografene som har tilknytning til Sandvika.

Sandvika fotografert fra SCWABENLAND i 1945-46 av Mittet-foto (øverst) og Sandvika-fotografen Aksel Larsen (nederst).

SCHWABENLAND skal ha blitt brukt som losjiskip for allierte soldater i 1945. Det var også på tale som midlertidig husvære for studenter, men ble ansett som for lite. Skipet lå der da Asker og Bærums Budstikke skrev om det i november (ovenfor), og ble buksert ut igjen fra Sandviksbukta sommeren 1946.

SCHWABENLAND bukseres ut fra Sandviksbukta sommeren 1946.

SCHWABENLAND ble til slutt fylt med granater med giftgass, slept sørover og senket 25 nautiske mil sørøst for Arendal.

På nettsiden ddghansa-shipsphotos.de fortelles (på tysk) hele SCHWABENLANDs historie – unntatt oppholdet i Sandviksbukta.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND og Antarktis

Nordmannen Roald Amundsen og hans fire menn kom som de første mennesker til Sydpolen 14. desember 1911, fem uker før briten Robert Scott og hans fire menn. Med dette fikk Norge oppdagerrettigheter i Antarktis. Men det hadde vært norsk aktivitet der før Amundsen-ekspedisjonen. Siden 1904 hadde C. A. Larsen drevet hvalfangst i Antarktis fra Grytviken på Sør-Georgia. Likevel ble det britene som kom til å hevde terrioriale rettigheter i området, og Norge underordnet seg dette.

Fra 1927 førte Norge en mer aktiv politikk i Antarktis. Hvalfangstrederen Lars Christensens NORVEGIA-ekspedisjoner hadde fullmakt til å annektere nytt, “ledig” land, og erklærte Bouvetøya og Peter 1.s øy som norsk “biland”.  Fortsatt var det Storbritannia som dominerte i området, men etter kontakter mellom den norske og den britiske regjeringen gikk britene med på å la Norge annektere land i Øst-Antarktis.  Saken ble imidlertid stort sett liggende i bero til 1938, da Hitler-Tyskland kom på banen.

Dosent Adolf Hoel, stifter og leder av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, hadde gode kontakter i Tyskland. Gjennom disse kom han under vær med at tyskerne hadde sendt av gårde en ekspedisjon til Antarktis med katapultskipet SCHWABENLAND. Han varslet regjeringen, og bare fem dager før SCHWABENLAND ankom Antarktis, annekterte Norge Dronning Maud Land i Øst-Antarktis..

SCHWABENLAND-ekspedisjonen etablerte ikke noen base på land. Men de to medbrakte flyene ble flittig brukt. Det ble tatt luftfoto av området, og flyene slapp spesialkonstruerte sylindere med hakekorsflagg flere steder. Tyskland avviste den norske anneksjonen, og da SCHWABENLAND kom tilbake til Tyskland, ble området i Antarktis erklært som en tysk antarktisk sektor og fikk navnet Neu Schwabenland.

Etter krigen er det tyske kravet på området ikke blitt reist på nytt. I forbindelse med det internasjonale geofysiske året 1957 fikk også Dronning Maud Land status som norsk biland. Den norske forskningsstasjonen Troll ble etablert der i 1990. I 2005 ble den åpnet av dronning Sonja som helårs forskningsbase.

Opplysningene ovenfor bygger for en stor del på artikkelen Vår sydligste provins – fortellingen om Dronning Maud Land av Odd Gunnar Skagestad. Hele artikkelen anbefales!

 

 

 

 

 

 

 

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i fri fantasi

SCHWABENLAND-ekspedisjonen i 1939 fikk sin fortsettelse i fantasien. Science fiction-filmen Iron Sky fra 2012 forteller om en gruppe tyske vitenskapsfolk og militære som, før Tyskland var endelig beseiret, klarte  å komme seg til Antarktis og det tysk-annekterte området Neu Schwabenland. Her etablerte de en hemmelig, underjordisk base, der de fortsatte utviklingen av luftfartøyer. Sent i 1945 ble disse brukt til å frakte folk og utstyr til månen, der basen Schwaerze Sonne (Svart Sol) ble etablert på månens bakside. På basen bygges en invasjonsflåte av romskip som skal overta Jorden når tiden er inne, visstnok i 2018. Filmen er vist på NRK, som omtalte den svært positivt.

Men noen ser også ut til å tro at filmen forteller sannheten. På flere nettsteder kan man lese forskjellige versjoner av Verdenskonspirasjonen, som er så stor at den kanskje bør staves med to store forbokstaver: VErdenskonspirasjonen. Tro det den som vil.
___________________________________________________________________________
I bloggen står disse innleggene om Sandvikas lokalhistorie:
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Kolonialbutikken i Sandvika
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Løkke i Sandvika
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”
Kadettangen var for lenge siden en tange
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag
Sandvikas driftige damer
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Ekstra vanskelig quiz

Aftenpostens quiz-spalte er avisens skjulte humor-hjørne. Der står det morsomme svar, som når Big Ben blir omtalt som “bjellen i Elisabeth Tower”. Og det står gale svar, nesten ett pr. måned. Men dette er den eneste quiz-spalten som (for det meste)  kommer med rettelser når fasiten har gitt galt svar. Prisverdig, men hvordan klarer quizmaster Lars U. Larsen Vegstein å finne så mange svar som åpenbart ikke er riktige?

Nedenfor kan leseren prøve seg på de ti spørmålene jeg i fjor registrerte enten med feil i fasiten, uten svar i fasiten eller med ufullstendige/unøyaktige opplysninger.

1   5. og 8. april 2016
Hva heter romersk mytologis motstykke til greske Venus, som er kjærlighetens gudinne?
Aftenposten-fasit
Afrodite og Venus er kjærlighetsgudinner – i hvilke mytologier?
Riktig svar

2   12. november 2016
Hvilken drink består av gin og vermut?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

3   16. oktober 2016
I hvilket år ble Hillary Clinton førstedame i USA?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

4   21. og 24. februar 2016
Kong Harald V har fødselsdag i dag. Hvor gammel blir han?
Aftenposten-fasit
Hvor gammel er kong Harald?
Riktig svar

5   20. februar 2016
Hvilken nordmann spiller Murphy i den prisbelønnede filmen The Revenant?
Aftenposten-fasit
Riktig svar


6   14. april 2016
Fra hvilken hovedstad kommer den Oscar-belønnede skuespilleren Cate Blanchett?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

7   8. august 2016
Hva heter den eneste kvinnelige ordføreren i Oslos historie?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

8   28. juni 2016
Hvilken krig ble offisielt avsluttet 11/11, klokken 11.00?
Aftenposten-fasit
Riktig svar

9   14. og 15. juni 2016
I hvilken by avholdes musikkfestivalen Way Out West i august?
Aftenposten-fasit
I hvilken by avholdes musikkfestivalen Way Out West i august?
Riktig svar

10   12. og  13. april 2016
Hvilken europeisk hovedstad har et navn som også inneholder navnet på et land som ikke ligger i Europa?
Aftenposten-fasit
Hvilken europeisk hovedstad har et navn som også inneholder navnet på et land som ikke ligger i Europa?
Riktig svar

Ingen av svarene (eller forsøkene på svar) ovenfor kommer opp mot svaret på dette spørsmålet, som sto for to-tre år siden: Hvilket latinsk ord som begynner med L, betyr fangarmer? Svaret kommer her om en uke, 11. mars.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Nazisme, revy – og hijab

Bryne-frisøren Merete Hodne ble i lagmannsretten dømt til en bot på kr 7000 for å ha nektet Malika Bayan adgang til frisørsalongen fordi Bayan brukte hijab (omtalt i denne bloggen 21.01.2017). Nå har Løgnaslaget i Stavanger lagd et revynummer der Hodne omtales som nazi-frisør. Det krever hun at de slutter med. Løgnaslaget avviser kravet, kaller det sensur og viser til at sist vi hadde sensur i Norge, nettopp var under nazi-styret 1940-45 (Dagbladet 18.02.2017).

I denne saken støtter jeg Merete Hodne. Begrepet “nazi-” bør etter min mening brukes bare om handlinger på linje med nazistenes fremferd på 1930- og 1940-tallet. Det å nekte noen en hårklipp faller langt utenfor den rammen, uansett begrunnelse for nektelsen.

I andre sammenhenger brukes av og til noe som kalles “jøde-testen”, dvs. å bytte ut uttrykket man er i tvil om med jøde for å se om det kan passere. Jeg er i tvil om Løgnaslaget ville lagd en sketsj der de omtalte noen som “jøde-frisør”.

Selv har jeg brukt betegnelsen “nazi-Tyskland” for å markere at jeg omtaler datidens, ikke dagens, Tyskland. Og når man i dagspressen leser om en “nazi-ordfører”, er alle klar over at omtalen gjelder en ordfører tilknyttet Nasjonal Samling under krigen, ikke en ordfører i dag.

Løgnaslaget er en svært god revygruppe, jeg har selv opplevd den “live” og likte deg jeg så og hørte. Men i denne saken bør de slå retrett. Det er helt i orden at de gjør narr av Merete Hodne, det mener hun også selv, men ikke med en karakteristikk som treffer utenfor målet.

Når det gjelder Malika Bayan, den andre parten i hijab-striden, har hun sluttet å gå med hijab (Nettavisen 18.02.2017). Så da er det jo bare for henne å gå til frisør Hodne for å få håret klippet. Blir Hodnes anke til Høyesterett avvist, er nok prisen på den hårklippen ca. kr. 7000.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående

Av ofre og pårørende for terroristen 22. juli kjente jeg ingen, og jeg skal derfor være svært forsiktig med sterke meninger om minnesmerke. Men jeg synes det er svært trist at saken har utviklet seg slik at mange får assosiasjoner med nabokrangel når Utøya nevnes. Denne krangelen pågår merkelig nok mellom to parter som begge har “fortjent” et minnsmerke: AUF og de etterlatte etter ofrene for drapsmannen 22. juli, og de som risikerte livet for å hjelpe.

Prosessen for å reise et minnesmerke ser ut til å ha kommet skjevt i gang, og kanskje for tidlig. Allerede i desember 2011, bare fire måneder etter drapene i regjeringskvartalet og på Utøya, vedtok regjeringen Stoltenberg å opprette minnesteder i Oslo og i Hole kommune. Det ble oppnevnt styringsutvalg og nedsatt komiteer, men ingen tenkte på å involvere “naboene” (anførselstegn fordi mange av dem var involvert i dramaet). Så har saken gått sin skjeve gang, og selv om alle parter ser ut til å være enige om at utviklingen har vært uheldig, har ingen vært villig til å si de forløsende ord: la oss legge alle planer til side og starte forfra med blanke ark.

I påvente av et nasjonalt minnesmerke i tråd med regjeringsvedtaket fra 2011 finnes det allerede mange minnesmerker og -steder:

  • Alle de 55 kommunene som mistet én eller flere innbyggere i terroraksjonen 22. juli, fikk tilbud fra en anonym giver om et lokalt minnesmerke utformet av billedhuggeren Nico Widerberg. 53 av kommunene takket ja, og minnesmerkene kom opp i 2013.
  • På selve Utøya er det to minnesmerker.
    Hegnhuset er svært konkret knyttet til tragedien 22. juli. Inne i huset har man bevart deler av det tidligere Kafébygget, der 13 ungdommer ble drept, men der også flere gjemte seg og overlevde. Taket holdes oppe av 69 søyler, som representerer de 69 ofrene.
    Minnestedet ligger nord på øya, og er en metallsirkel med de 69 dreptes navn. Utøyas nettsider opplyser at øya er åpen hele året for berørte av 22. juli.
  • I regjeringskvartalet ligger 22. juli-senteret, der utstillingen forteller historien om det som hendte  i Oslo og på Utøya  22. juli 2011.

Ett minnesmerke har det foreløpig ikke blitt noe av. Smeden Tobbe Malm på Bærums Verk oppfordret smeder over hele verden til å smi roser og sende dem inn til et minnesmerke. Han har mottatt mer enn 900 roser, men det er ikke avklart om – og eventuelt hvor – et minnesmerke skal reises.

Som sagt innledningsvis skal jeg være forsiktig med å mene noe sterkt om minnesmerke. Men hvis det går an å starte prosessen på nytt, synes jeg det er et godt forslag å legge minnesmerket i Hole kommune til et område langs E-16 ved Utøya, som vist i Dagsrevyen 09.02.2017.

Og kanskje kan de 900 smidde rosene som Tobbe Malm har lagret på Bærums Verk, brukes her. Enten dette eller noe annet blir løsningen: Vær så snill å finne en løsning som alle parter går god for!

KORO (Kunst i offentlige rom): Fakta om prosessen

Aftenposten 25.06.2013: Widerberg-minnesmerker m.m.

Utøyas nettsider:
Minnestedet
Hegnhuset (bla til 3. overskrift)

22. juli-senterets nettsider

Rosemonumentet

Dagsrevyen 09.02.2017

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

Limerick

Mye godt kan sies om Nytt på nytt, men ikke om Bård Tufte Johansens og Johan Goldens utsagn om  limerick, en dikttype det virker som de ikke liker ( Nytt på nytt 3. februar):

Hvis Bård Tufte Johansen og Johan Golden blir riktig gamle og fortsatt er åndsfriske, kan de kanskje bli gode til å lage limerick. Det er nemlig en krevende (nytale for vanskelig) form.

En limerick har fem verselinjer. Det skal være felles enderim i linjene 1, 2 og 5 og i linjene 3 og 4. Første linje skal helst inneholde en person og et sted. En limerick kan gjerne være morsom, gjerne med et overraskende poeng i siste linje. Et eksempel:

En telegrafist fra Monique
ble påkjørt en dag av en trikk,
og sent vil man glemme
hans nødstedte stemme:
Prikk prikk prikk – strek strek strek – prikk prikk prikk.

Rytmen er viktig. For lenge siden var det av og til limerick-konkurranse i NRK-programmet Søndagsposten, gjerne med dikteren André Bjerke som dommer og rådgiver. Det var enten han eller programleder Otto Nielsen som lagde en melodi for å illustrere rytmen. En ekte limerick skal kunne synges til denne melodien (prøv det gjerne på alle eksemplene her!):

Rimene i linjene 1-2-5 og 3-4 er vanligvis ulike. Men gjennomgående enderim går også an, som i følgende limerick (NB! rimene her er også ulike: tostavelses i linjene 1-2-5, énstavelses i linjene 3-4):

En rockegal snack-kokk fra Jokkmokk
hadde aldri til rådighet lokk nok
da han hadde en skokk
av unger med nok
av lokk til Jokkmokklokkrock

Nesten alt er tillatt i en limerick så lenge man holder seg innenfor de strenge formreglene. F. eks. bør denne leses på sørlandsdialekt:

E kommer fra Kandahar-staden
hvor e røska litt opp i saladen.
E é nok en dritt
som har gått litt for vidt –
Mitt navn é Osama bin Laden.

Det kan til og med gi mening å bryte limerickens strenge formregler. Men da må det være gjort åpenbart bevisst, som her (fra en konkurranse om reise-limerick, kalt reiserick):

En reiserick-skriver fra Time
fikk store problemer med rimet.
Da sommer’n tok slutt
så satt han der mutt
og hadde fremdeles altfor mange stavelser i siste linje, så han måtte
derfor dessverre gi opp tanken på å bli me’.

Til slutt to meningsytrende limericker. Den britiske politikeren Boris Johnson ville vise støtte til den tyske satirikeren Jan Böhmermann, som, etter å ha fremført et ganske drøyt dikt om Tyrkias president Erdogan, ble stilt for retten. Johnson gjorde det med en tilsvarende drøy limerick. Han angrer kanskje litt når han nå er blitt utenriksminister, men i denne sammenhengen er det verre at han forholder seg avslappet til limerickreglene om både rim og rytme:

There was a young fellow from Ankara
Who was a terrific wankerer
Till he sowed his wild oats
With the help of a goat
But he didn’t even stop to thankera.

I all beskjedenhet avslutter jeg med en egenprodusert limerick. Den ble sendt mine kolleger da jeg gikk av med AFP. Hvilken arbeidsplass det er snakk om, kan være det samme. Men jeg kan opplyse om at den ikke lenger er å finne i telefonkatalogen, så min antydning i siste linje var ikke hentet helt ut av det blå.

Nok museum i ledelsesknipe.
AFP er et halmstrå å gripe.
Så Torgeir slår til
og som rottene vil
han forlate det synkende skipet.

Helt til slutt: Den som sender meg en limerick som begynner med Nytt på nytts førstelinje “En bonde på Stormyr i Ådal” (bruk kommentarfeltet til innsending), får sin limerick publisert her, forutsatt at den følger limerick-reglene. Gjør den ikke det, så – vel, kanskje blir den publisert, men da med mine kommentarer.

Eksemplene ovenfor (bortsett fra de to siste) er hentet fra lageret på min gamle PC, der jeg ikke har registrert opphavspersonene. Det beklages!

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Trumpet om Trump-reaksjoner

Bl. a. Dagsavisen og et par tusen norske kvinner har gitt uttrykk for sin mening om USAs ny president siden innsettelsesseremonien fredag 20. januar. Selv om jeg stort sett er enig i sak, er jeg ikke nødvendigvis enig i uttrykksmåten.

Overskriften og ingressen nedenfor sto i Dagsavisen lørdag 21. januar, dagen etter at Donald Trump ble president i USA.

Den direkte koblingen mellom Trump og nazistenes jødeutryddelser synes jeg er smakløs. Og når man på denne måten knytter en meningsmotstander til alt ondt i verden, medfører det lett at  kritikk mot denne motstanderen senere blir sett på som “det vanlige maset” fra en som er uenig uansett. Riktignok skriver Lars West Johnsen i slutten av kommentaren: “Å sammenligne Trump med Hitler skal man være forsiktig med”. Men hvorfor da bruke sammenlikningen i det hele tatt, når 90 % av kommentaren handler om nazistenes jødeforfølgelser?

Womens March Oslo og tilsvarende demonstrasjoner i andre byer foregikk lørdag 21. januar som en protest mot – ja, mot hva? At kvinner i USA protesterer mot en president de ikke liker, er greit nok. Men han er valgt etter de reglene som gjelder, og på hvilket grunnlag protesterer da norske kvinner mot en lovlig valgt president som bare så vidt har tiltrådt? Hvis protestmarsjen gjaldt hans kvinnesyn, burde den vel kommet for flere måneder siden?

Mange har nok også fått med seg at Trump valgte Frank Sinatras sang My way som første dans under innsettelsesballet, og Nancy Sinatras kommentar til dette valget: “Bare husk første linje i sangen” (for de Sinatra-ukyndige: “And now, the end is near; And so I face the final curtain”). På Dagsrevyen lørdag kunne vi se presidentparet danse til en såkalt coverversjon av sangen, uten noen henvisning til Nancy Sinatras  kommentar. Men så ble flere nyhetssendinger om Trump i løpet av helgen innledet med Frank Sinatras egen versjon av My way, uten at sendingens innhold hadde noe som helst med innsettelsesballet å gjøre. For meg virker det som en litt barnslig underforstått melding i retning av  “du er sikkert enig i at Trump blir en dårlig president “.

Men sangen i seg selv er fin, og om du vil, kan du høre Frank Sinatras 1969-versjon av My way mens du leser Bjørn Hansens kommentar Anti-demokraten i Det hvite hus (Dagsavisen 24. januar).

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Hijab både her og der …

Det er mye rart med religion. Hodeplagg er en slik ting, f.eks. sikhenes turban, jødenes kippa – og hijab. Burde jeg skrevet muslimenes hijab i tråd med det foregående? Etter det jeg finner ut, står det ingenting i Koranen om hijab spesielt. Ikke desto mindre har det blitt et symbolplagg for både muslimer og anti-muslimer, med flere konflikter som resultat.

Frisør Merete Hodne på Bryne nektet i fjor å klippe Malika Bayan, som var iført hijab. Det ble hun anmeldt for, og er i lagmannsretten dømt til 7.000 kroner i bot for brudd på straffelovens forbud mot diskriminering p.g.a. religion (jeg har ikke funnet ut om dommen er anket til Høyesterett). Merete Hodne er innvandringskritisk, og legger ikke skjul på det. Malika Bayan er etnisk norsk, og skiftet navn da hun konverterte til islam.

I Stavanger har Blidensol sykehjem forbudt de ansatte å bruke hijab eller andre religiøse hodeplagg i arbeidstiden. Styrets begrunner vedtaket med at dette er et privat spesialsykehjem for personer med demens, og at det for beboerne er viktig med velkjente og trygge omgivelser. Likestillingsombudet mener forbudet er et brudd på diskrimineringsloven, men sykehjemmets styre vil ikke endre forbudet, noe de har rett til å nekte siden ombudet bare gir et råd. Stavanger kommune vurderer å si opp driftsavtalen med sykehjemmet hvis forbudet ikke blir opphevet. Sykepleierforbundets etikkråd mener hijab er greit hvis den vaskes og oppbevares på arbeidsstedet, m.a.o. ikke er et privat plagg brukt i tjeneste. Hva Blidensols beboere mener, vet de bare selv.

Bærum  har også fått sin lille hijab-sak  knyttet til en frisørsalong. Her nektet eieren en mann adgang, han kom med sin sønn som skulle klippes. Begrunnelsen var at mange av kundene bruker hijab som de må ta av når de klippes, og disse kundene ønsket ikke voksne menn (over 13 år) i salongen. Forbudet forsvant etter at Budstikka omtalte det, og kundenes problem ble løst ved hjelp av et forheng.

I det jeg har nevnt ovenfor, har både politi og likestillingsombud vært inne i bildet, så her er kan det tydeligvis være risikabelt å ytre seg. Slik vidt jeg forstår, er bruken av hijab et resultat av Koranens oppfordring  til både menn og kvinner om å vise bluferdighet og ærbarhet (sure 24, 31 – 32). Jeg heller nok i retning av å mene (det var vel forsiktig sagt!) at bruk av hijab hverken fremmer likestilling mellom kjønnene eller integrering.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

Share

Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM?

I løpet av året forsvinner FM-sendingene på NRK og en rekke andre kanaler. Noen nærradiostasjoner fortsetter å sende på FM, men det meste av radio-Norge sender bare på DAB. De radioene folk har hjemme og radioene i de fleste av landets noe over 3 millioner biler, blir dermed ubrukelige.

Det som kommer ut av høyttaleren, er allerede i dag produsert digitalt. Så hvorfor da fjerne muligheten til fortsatt å lytte på radio slik vi har gjort de siste femti årene? Ikke bare jeg lurer på dette. I en spørreundersøkelse for Dagbladet var 65 prosent av de spurte imot å slukke FM-nettet.  Og Henning Carr Ekroll spør betimelig i Aftenposten: “Om DAB er så bra, hvorfor må vi da tvinges til å ta det i bruk?”.

NRK er en reklamefri kringkaster, men ikke når det gjelder DAB. Én av reklamefilmene har jeg lagd min egen, utvidede versjon av, med kommentarer til påstandene i filmen og til slutt en melding til NRK. Meldingen blir sendt i løpet av helgen, og enten jeg får svar eller ikke, så lover jeg å fortelle om det. Se helst originalfilmen før du ser min utvidede versjon nedenfor.

 

 

 

oooOOOooo

Svar mottatt 12.01.2017 fra DAB@nrk.no:

 

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Bygdefolk

I julen herjet uværet Urd bl.a. på riksvei 9 mellom Haukeli og Hovden. Veien ble stengt, og på Haukelisiden satt folk i bilene og håpet på å komme over i løpet av natten. Da dukket Knut Rune Tveiten opp med eggerøre, bacon og kaffe til de ventende. “Eg sat eismall heime og kjeda meg, eg har ikkje fjernsyn og ingen ungar heime, så eg måtte berre finne på noko,” sa han til NRK Dagsnytt om hvorfor han gjorde ventetiden lettere for de værfaste. Jeg tror noe av bakgrunnen også er en automatisk reaksjon hos bygdefolk, som vet at man må hjelpe hverandre.

Det skal finnes språk som ikke inneholder ordet “takk”.  Årsaken er at det ligger i kulturen å hjelpe når det er nødvendig. Den som får hjelp i én situasjon , yter selv hjelp en annen gang, og ikke nødvendigvis til hjelperen. Det er så selvsagt at man ikke trenger å si takk.

I overskriften og i første avsnitt har jeg brukt uttrykket “bygdefolk”. Det er en beskrivelse mer av hvordan folk tenker enn av hvor de bor. Bygdefolk finnes like mye i Homansbyen og på Hauketo som på Haukeli. Jeg håper de som leser denne bloggen, oppfører seg som bygdefolk.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Sandvika stasjon 145 år

I 2017 er det 145 år siden Sandvika fikk jernbanestasjon. Stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull (bror av fiolinisten Ole Bull), som også var arkitekt for Vestbane- og Østbanebygningene i Oslo.

Arkitekt G. A. Bulls tegning av stasjonsbygning i Sandvika.

Sandvika vokste nå frem som et trafikk-knutepunkt med havn, vei og jernbane. Det ble bygd industribedrifter, og stedet ble et yndet reisemål for Christiania-borgere, som gjerne kom med tog til Sandviken station.

“Sandviken station” i 1874.

Stasjonsbygningen ble flyttet noen meter da jernbanen utvidet sporvidden. Også da Sandvika fikk ny stasjonsbygning i 1919, beholdt man den gamle.

Bilde tatt 1960 omtrent fra der Ark bokhandel ligger i dag. Forrige stasjonsbygning (erstattet av nåværende) t.v., apotekergården t.h., den gamle stasjonsbygningen i midten bak.

I mange år lå den gamle stasjonsbygningen litt avsides, etter at kjøreveien fra Drammensveien/Ringeriksveien/Rådmann Halmrasts vei ble kuttet og hele plassen ved bygningen ble brukt til parkering.

Den gamle stasjonsbygningen med stor parkeringsplass foran.

I kvartalet på høyre side av “gågaten” mot stasjonen ble all bebyggelse i løpet av 1960- og 1970-tallet erstattet med tidsriktige betongk(o)losser. Jeg trodde det ikke kunne bli verre, og tok “speilbilde” av den gamle stasjonsbygningen.

Sandvikas første jernbanestasjon speiler seg i Vinmonopolets vindu.

Men så viste det seg at det kunne bli verre! Entra eiendom har fått lov til å sette opp en kasse i glass og betong på plassen foran den gamle stasjonsbygningen, og har gjort det uten særlig hensyn til naboen i nord.

Sandvikas opprinnelige stasjonsbygning t.v., Entra eiendoms nybygg i midten, Statens hus (nå Kunnskapsssenteret) t.v.

Dagens Sandvika stasjon er fra 1994. Den er nå under rehabilitering – kanskje kan det bli plass til en presentasjon av stasjonens historie?

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share