Kategoriarkiv: Kultur

Sommerradio i NRK

5. august 2017 Torgeir Oma

Klikk på bildet for å se det i leselig størrelse.

“I Alltid nyheter i sommar er det eit litt endra sendeskjema”. Denne meldingen sender NRK Alltid nyheter etter dagsnyttsendingen kl. 9 på hverdager. Hva “litt endra” betyr, kan du se på illustrasjonen til høyre. Sendeskjemaet lengst til venstre er fra en tilfeldig valgt hverdag i mars. I midten står sommerens sendeskjema med alle NRK-produserte innslag – da blir det mange hull. Lengst til høyre står sendeskjemaet med alle innslagene som er unike for Alltid nyheter, altså ikke produsert sammen med andre NRK-kanaler – da er det helt tomt. Her kan man ikke betegne “litt endra” som en underdrivelse, uttrykket har fått en helt ny betydning.

Men NRKs nyhetsredaksjon lager i hvert fall Nyhetsmorgen, en to timers sending fra syv til ni alle hverdager? Ja … men. De to timene er i realiteteten en drøy halvtime med originalstoff som blir gjentatt én gang senere i Nyhetsmorgen og én gang i Dagsnytts hovedsending kl. 07.30. Etter denne dagsnyttsendingen kommer et utenriksinnslag som først ble sendt i Urix på lørdag, deretter et kvarter med et politikerportrett som blir sendt i reprise en time senere. Halvtimen med originalstoff inkluderer også presserunde to ganger og nyhetsoppsummering kvart på og kvart over hver time. Og alt som er sendt fra syv til ni, både nytt stoff og repriser, går altså i reprise fra ni til elleve.

Sommervikarer betjener tydeligvis mange funksjoner både i Alltid nyheter og andre NRK-kanaler. Derfor blir man ikke overrasket når ni-nyhetene blir etterfulgt av først to minutter total stillhet, deretter to minutter BBC World (som begynner og slutter midt i en setning) før reprisen på nyhetsmorgen begynner – uten noen kommentar til det foregående. Eller når det

Klikk på bildet for å høre “Alltid nyheter” (anførselstegenene er bevisst valgt) etter ni-nyhetene 3. juli 2017.

i stedet for Dagsnytt blir helt taust på NRK Jazz – og ingen forklaring.

NRK har 16 forskjellige radiokanaler. Jeg hører på Alltid nyheter om morgenen og NRK Jazz om kvelden. Hvis de er representative for resten av kanaltilbudet, er det et spørsmål om NRK burde redusere kvantiteten og øke kvaliteten.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Kultur, Medier, Språk

Språklig jåleri

5. august 2017 Torgeir Oma

De tre brosjyrene til høyre lå i postkassen en dag i forrige uke. Det er håndverkere som tilbyr tjenester en villaeier kan ha bruk for. Innehavernes navn slik de er oppgitt i Brønnøysundregisteret, kan tyde på et opphav i Polen eller et av de baltiske landene. Derfor er det kanskje ikke så rart at brosjyrene er forfattet på engelsk, bortsett fra at de er laget for det norske markedet, der gjengs språk fortsatt er norsk. Eller …?

Et par dager etter håndverkerbrosjyrene kom de første reklameavisene knyttet til at skolestart nærmer seg. “Back to school” heter det hos Elkjøp. Av de ti (!) reklametrykksakene denne dagen, var tre (Coop Extra, Coop Mega og Lefdal) uten språklig jåleri. De øvrige hadde “pyntet” seg med engelske uttrykk for å vise – ja, hva vil de vise med det?
– Elkjøp: Back to school
– XXL: All sports united
– Jysk: Scandinavian Sleeping & Living
– Staples: Make More Happen
– Princess: Better cotton initative
– Power: Kick start
Det er kanskje ikke så rart at utenlandskfødte håndverkere lager reklamebrosjyrer på engelsk?

I en tidligere blogg viste jeg en liste over engelske uttrykk brukt i norsk og kalte det “norwenglish”. Av de podcastene jeg hører på, er det særlig i Aftenpodden jeg legger merke til slik bruk av engelsk. Det grafiske bildet nedenfor av podcasten viser at særlig kulturredaktør Sarah Sørheim utmerker seg i så måte. De andre to podcastdeltakerne, politisk redaktør Trine Eilertsen og politisk journalist Lars Glomnes, er på et mer “vanlig” engelsknivå. Jeg har ikke registrert samme bruk av engelsk hos noen av de tre når de skriver. Kanskje er engelsken i Aftenpodden et resultat av at podcasten har en uhøytidelig form som gjør deltakerne mindre bevisst på språket enn når de skriver.

Lydgraf av Aftenpodden 6. juli 2017. Klikk på bildet for å se listen over de engelske uttrykkene og høre podcasten.

Men også i skrift er dette “engelsk i norsk”-fenomenet å finne. Professor Dag O. Hessen har jeg hørt i forskjellige radio- og TV-programmer, der jeg husker ham som klar og velformulert. Det er han også i kronikken Sannhet til salgs, som sto i Dagsavisen og Agenda Magasin i juni. Men i hvert avsnitt unntatt det siste står ett eller to engelske uttrykk brukt som om de var norske.

Nå er ikke dette noe nytt fenomen. Det som i dag kalles tenåringer, ble av mange kalt teenagere i min oppvekst, og lenge før det var betegnelsen backfish. Under vinterolympiaden i Oslo i 1952 tror jeg det ble sunget “Seier’n er vår”, men da Norge vant VM-finalen i håndball (Kristins hall på Lillehammer 1999), var dette hva man hørte i reportasjen:

For meg signaliserer overdreven bruk av motespråk (for tiden engelsk) en form for mindreverdighetskompleks. Det er ikke noe særnorsk fenomen, jeg tror det forekommer i mange små land. Dansken Christian Wilster (1797-1840) hyllet i et minnedikt Ludvig Holberg for hans arbeid for å fremme dansk språk. Noen linjer sto i en av mine skolebøker i folkeskolen:
_____“Hver Mand, som med Kløgt gik i Lærdom til Bund,
_____Latin paa Papiret kun malte,
_____med Fruerne Fransk, og Tydsk med sin Hund
_____og Dansk med sin Tjener han talte.”
Kanskje vi trenger en ny Holberg, som kan ironisere over og latterliggjøre jålespråket “norwenglish”. Men det ligger nok langt frem i tid at Norge får en språklov på linje med den Frankrike fikk i 1994, der det står at fransk skal være «språk for utdanning, arbeidsliv, handel og offentlige tjenester (…) og for skrevet, talt og audiovisuell reklame.»

I rest my case.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur

Slik lever dei der: Saudi-Arabia

29. juli 2017 Torgeir Oma

Klikk på bildet for å få teksten i lesbar størrelse.

Aftenposten viet for et par uker siden en hel side til omtale av en saudi-arabisk kvinne som var blitt arrestert etter bruk av miniskjørt. Hun hadde ikke vist seg offentlig in persona i dette dristige antrekket, men en video av henne var blitt lagt ut på Snapchat.

For mange år siden hadde jeg i embets medfør en ukes opphold i Saudi-Arabia. Mine bilder fra landet viser ingen damer i miniskjørt. Faktisk var det ikke mange damer å se i det hele tatt, og de jeg så, var alle kledd i fotsid, sort drakt. Noen var også helt tildekket med niqab, og alle brukte hodesjal. Sømmelighetsgrensen var streng Ikke bare for de virkelige kvinnene. I hotellets aviskiosk sto en pocketbok der forsidebildet viste en dame med utringet kjole, og der var utringingen var tusjet over opp til halsen.

Også for mennene var klesdrakten svært ensartet. Hvit kjortel og kaffiyeh (“beduinertørkle”) ble brukt av det store flertall, også av nyhetsoppleseren på fjernsyn. Det hodeplagget er sikkert praktisk i ørkenen, men virket veldig varmt inne i hovedstaden Riyad. Men i motsetning til kvinnene kunne nok mennene med kaffiyeh ta av sitt hodeplagg uten å vekke anstøt.

Saudi-Arabia i 1982 var veldig eksotisk. Jeg registrerte forskjellen fra det vestlig-kulturelle Norge allerede på det første nasjonale flyet fra Jeddah til Riyadh. På de to tidligere flyetappene, med SAS og Korean Air, hadde det vært vanlig sikkerhetsinstruksjon ved avgang – bruk av setebelter, nødutganger m.m. Slik var det også på Saudia-flyet, men her begynte sikkerhetsinstruksjonen med at flyvertinnen holdt opp et setebelte og forklarte: “This is a seat belt”. Det strenge religiøse regimet så vi daglig i messehallen hvor vi holdt til. Der gikk en mann rundt før hver bønnetid for å se til at alle dører var lukket, som de skulle være under bønnen. Vi bodde på et femstjerners hotell, men det var rart å innta de flotteste måltider uten å kunne bestille vin til maten. Og så var det veldig varmt og ikke minst tørt i Riyadh, som ligger midt i ørkenen.

Det har blåst mye sand over ørkenen siden jeg var i Saudi-Arabia. Men nyhetsbildet kan tyde på at landet fortsatt er svært forskjellig fra Norge.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Medier

Hvorfor snakker de så rart?

22. juli 2017 Torgeir Oma

Nyhetene man hører i radio, blir lest fra et manus som trolig ikke er skrevet av den som leser. Men teksten bruker vanlig språkføring, og kan derfor leses naturlig av den som står ved mikrofonen. Likevel er det ikke helt naturlig, for hvis man i dagligtale hadde brukt et tonefall som ved opplesing av en nyhetsmelding, ville nok mange tilhørere undre seg. Men noen ganger høres nyhetsoppleserens tonefall enda mer kunstig ut enn det som i den sammenhengen er naturlig. Jeg har særlig lagt merke til hvordan betoning av enkelte ord gjør at meningen blir en annen eller får en annen nyanse enn det som er riktig.

Tenk deg at du er nyhetsoppleser, og les denne setningen høyt for deg selv:
“Norge har mange ledige saksbehandlere som kan hjelpe Italia med å behandle flommen av asylsøknader fra migranter som kommer over Middelhavet.”
Så kan du høre hvordan meldingen ble lest i NRK Dagsnytt ved midnatt mandag 11. juli:

Et eksempel til:
“Ja, det ble kaos på Oslo lufthavn Gardermoen i dag, ti tusen passasjerer måtte reise fra koffertene sine. … Vi starter på Gardermoen hvor ti tusen passasjerer i dag har måttet reise fra Oslo lufthavn uten koffertene sine.”
Her er hvordan Espen Torgersen leste meldingen i distriktsnyhetene på NRK 29. juni:

Det er vanskelig å tenke seg hvorfor meldingene blir lest med så rar betoning av enkeltord. Den eneste forklaringen jeg kan finne, er at oppleserne ønsker å “levendegjøre” meldingen på en eller annen måte. Her er 14 eksempler på rad, der særlig nr. 3 og 11 gir helt andre assosiasjoner enn det som trolig var ment. Teksten i meldingene blir vist i (formodentlig) original form i et par sekunder før meldingen blir spilt. Den som vil prøve seg som oppleser, må stanse avspillingen og lese høyt for seg selv før “fasiten” avspilles.

De fleste av klippene i samlingen er fra februar 2017. Det var perioden da jeg gikk inn for å dokumentere dette fenomenet, men det forekommer stadig. Dette høres ut til å ha blitt mote blant nyhetsopplesere i NRK, så jeg regner med å kunne komme med en ny samling i en senere blogg.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Medier, Næringsliv

Norges mektigste kvinner

22. juli 2017 Torgeir Oma

For en måneds tid siden la tidsskriftet Kapital for 11. år på rad frem årets oversikt over Norges 100 mektigste kvinner. Kåringen fikk bred medieomtale, ikke på grunn av hvem som sto på listen over de mektige, men fordi Sandra Bruflot (1. nestleder i Unge Høyre og fylkestingsrepresentant i Buskerud) på Facebook hadde kommentert gaven til de som var invitert til kåringen. “Jeg vil ikke virke bortskjemt, utakknemlig eller sutrete,” skriver hun. Da forstår ikke jeg hvorfor hun har skrevet kommentaren.

På NRK.no bruker Iselin Elise Fjeld mesteparten av plassen i sin artikkel til å gjengi facebook-kommentaren. Listen over de ti mektigste står nederst, åpenbart ikke noen viktig nyhet. Og andre sider ved kåringen, som f. eks. at kvinner i næringslivet er underrepresentert på listen, forbigås i stillhet. Trygve Hegnar, eier av Kapital, er spurt om kommentar, og svarer: “Det gidder jeg ikke å kommentere engang. Vi behandler viktige spørsmål når vi kårer Norges mektigste kvinner. Etter et arrangement som er så stort og viktig blir dette helt uinteressant,” Ellers ser kåringen ikke ut til å ha blitt nevnt i NRKs radio- eller TV-nyheter, den er i hvert fall ikke å finne når man søker på “norges mektigste kvinner” på NRKs nettsider.

Aftenpostens Julie Berg Melfald synes også at innholdet i “goodie-bagen” er viktigere enn hvem som står på listen, men har en fyldigere dekning av kåringen. To dager etter kåringen er Kapitals redaktør Vibeke Holth ukens navn i avisen, og sier omtrent det samme som Trygve Hegnar: “Jeg synes debatten sier alt om hvilken stilling denne kåringen har fått. Når vi vier over 60 sider til et så viktig tema, og ikke får kritikk for noe annet enn goodiebagene, er jeg fornøyd.” På Aftenpostens debattsider står innlegget Som ein ropar i goodiebagen, får ein svar av Esther Moe. Hun forstår ikke hva som er problemet, mens Trine Eilertsen og Sarah Sørheim i Aftenpodden forstår det veldig godt. Det siste forbauser meg, for etter Trine Eilertsens utbrudd om kroppspress i samme podcast (omtalt her 17. juni) hadde jeg ventet at hun skulle være mer på linje med Esther Moe og kommentarene fra Trygve Hegnar og Vibeke Holth. Men det er vel som det heter i Verdis opera Rigoletto: “La donna e mobile” (kvinnen er lunefull).
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Musikk

Gratulerer med Anders Jahres kulturpris

8. juli 2017 Torgeir Oma

Anders Jahres kulturpris for 2017 er tildelt fem kunstnere innen folkemusikk og -dans: Musikerne Hallvard T. Bjørgum, Knut Buen, Kirsten Bråten Berg og Annbjørg Lien, danseren og koreografen Hallgrim Hansegård. Disse kunstnerne har det til felles at de med utgangspunkt i solide, egne ferdigheter har utvidet sitt område til mer enn “bare” folkemusikk og -dans. Stor gratulasjon til alle med velfortjent pris! Her er noen personlige betraktninger om tre av prisvinnerne.

På mobiltelefonen min har jeg et lager av korte musikkstykker som tåler mange gjenhør. Ett av dem er Skjoldmøyslaget med Hallvard T. Bjørgum på hardingfele. At innspillingen er gjort med publikum i salen (jeg tror opptaket er fra landskappleiken i 1988), er kanskje det som gir den det lille ekstra piffet. Den som vil vite mer om denne slåtten, kan klikke på bildet og se (og høre!) fra NRK-arkivet programmet Skjoldmøyslaget, der Hallvard T. Bjørgum og faren hans, Torleiv H. Bjørgum, spiller slåtten i ulike varianter.

Hallvard T. Bjørgum har også interessert seg for andre lands folkemusikk. Etter å ha lest Thor Heyerdahls bok Jakten på Odin, der Heyerdahl fremsetter teorien om at opphavet til den norske gudelæren egentlig var en utvandring til Norden fra Aserbajdsjan, dro Bjørgum selv til Aserbajdsjan. I samspill med musikere der fant han likhetspunkter i toneganger o.l. som kan tyde på et slektskap i musikken. Så vidt jeg har klart å finne ut, får Hallvard T. Bjørgum mer støtte for sin teori enn Thor Heyerdahl fikk for sin, bl.a. på en vitenskapelig Thor Heyerdahl-konferanse i Baku i 2011.

Hardingfelemusiker Knut Buen presenteres her i bloggen med lydarslåtten Asmund Buens minne. Knut Buen er også en allsidig kulturformidler, bl.a. med egen utescene i Tuddal og eget plateselskap. Og så har han glimt i øyet og en kjapp replikk. For noen år siden hørte jeg et intervju med ham fra Dyrsku’n i Seljord. Der solgte han kassetter med folkemusikk, men han hadde få kunder sammenliknet med konkurrenten som solgte kassetter med Sputnik. Intervjueren spurte hva det kunne komme av. “Nei, du veit, folk flest er ikke musikalske,” var det kontante svaret.

Kirsten Bråten Berg hørte jeg første gang på Forumfestivalen i Arendal i 1979. Hun har en fantastisk stemme som man straks kjenner igjen, og også når hun ikke synger stev eller annen folkemusikk, har hennes fremføring et “folkemusikalsk” preg. Det høres både i Spurv på en snor fra CDen Cohen på norsk, og når hun er sangsolist i Vitae Lux, som jeg brukte som julehilsen her i bloggen.

___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Natur og miljø

SPEKTER-festivalen hører hjemme på Kalvøya

1. juli 2017 Torgeir Oma 1 kommentar

Klikk på bildet for å se SPEKTERs nettsider.

Fra 23. til 28. juni har KFUK-KFUM avholdt sin ungdomsfestival SPEKTER på Kalvøya. De var visst her i fjor også, og de er velkommen neste år.

Dagbladet 26. juni 2011. Politikerne i Bærum var opptatt av “å sette Sandvika på kartet”, og fikk presseomtale av denne typen to år på rad.

Etter at Extrema Outdoor herjet på Kalvøya i 2010 og 2011, har kombinasjonen festival og Kalvøya fått alarmklokkene til å ringe hos meg. Så da jeg registrerte at det ble reist sirkustelt der ute i forrige uke, ble jeg engstelig. Fredag formiddag hørte jeg basslyden fra musikkanlegg, og høynet beredskapen ved å finne telefonnummeret til de arrangementsansvarlige. Det kunne jeg spart meg. Som nærmeste nabo mot nord (500 m tvers over Sandviksbukta) har jeg nesten ikke merket at det har pågått en ungdomsfestival på Kalvøya med (ifølge Budstikka) ca. 1.300 deltakere.

Da striden om eventuell fortsettelse av “house-partyet” Extrema Outdoor pågikk som verst, foreslo jeg en ny type Kalvøya-festival. Det skulle være en festival som tok utgangspunkt i øyas egenart som naturperle, og som derfor ikke krevde voldsom rigging av store scener og tekniske installasjoner. Jeg har inntrykk av at SPEKTERs festivalprogram er noe i den retningen. Det samme gjaldt Kalvøya Cup, fotballturneringen som Bærum sportsklubb arrangerte for et par uker siden. Riktignok kunne jeg høre høyttalerne, men de ble bare brukt til å gi meldinger med, ikke til enerverende pausemusikk.

Så får vi håpe at Kalvøya får være i fred for støy fra den ukelange festivalen som noen ønsker å avholde neste år på nye Kadettangen (se Kadettangen-konspirasjonen her i bloggen). Hvis en slik festival skal unngå å plage naboene (Nesøya, Sandvika, Blommenholm, Høvik), er Kalvøya eneste vei man kan rette høyttalerne. Og selv da blir det så hørbart at det beste er å sløyfe hele greia. La heller SPEKTER utvide sitt område til også å omfatte Kadettangen.
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Politikk

En rettferdig skatt

24. juni 2017 Torgeir Oma

Etter det jeg har funnet ut, har tre av de politiske partiene en intern “skatt” for tillitsvalgte. I Sosialistisk Venstreparti var satsen på ti prosent til 2012, og er nå ni prosent. Sosialistisk Senterpartis tillitsvalgte betaler 2, 5 prosent i “partiskatt”. Rødt har også partiskatt, men det fremgår ikke av partiets nettsider hvem som betaler denne eller hvor stor den er.

Alle politiske partier burde kreve partiskatt av sine tillitsvalgte. Politiske verv er ofte godt betalt, og jeg har hørt historier der det kan virke som om folk påtar seg et verv, og ikke minst holder på det, på grunn av betalingen. Når noe av betalingen går til partiet, føler jeg meg tryggere på at vedkommende tillitsvalgte tar vervet som representant for en meningsgruppe. I Aftenpostens omtale av partiskatt har Heikki Holmås i SV et godt poeng: “Det er de færreste i SV som får være tillitsvalgte. De fleste gjør en innsats helt gratis. Det skulle bare mangle at vi ikke bidrar tilbake”.

Noen har spurt Skatteetaten om denne partiskatten er fradragsberettiget i selvangivelsen. Jeg oppfatter etatens svar slik at den ikke er fradragsberettiget, bortsett fra hvis skatten går til å dekke faktiske utgifter til kontor, møter o. l. – altså ikke til generell partistøtte. Det er ingen slike restriksjoner hvis man er medlem av en arbeidstakerorganisasjon, da kan inntil kr 3.850 (tall for 2017) trekkes fra i inntekten. Og den som støtter frivillige organisasjoner eller livssynssamfunn som er godkjent av Skatteetaten, kan trekke fra inntil 30.000 kroner. Skatteetaten gir ingen begrunnelse for å forskjellsbehandle politiske partier og andre interesseorganisasjoner.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Kultur

Kroppspress

17. juni 2017 Torgeir Oma 1 kommentar

Alle som har møtt meg, kan nok si seg enig i at jeg ikke bærer preg av å være utsatt for kroppspress. Det er fristende å vise til noe den tidligere SV-politikeren Hanna Kvanmo (1926-2005) visstnok skal ha sagt: “Så lenge jeg sitter på Stortinget, er SV fyldig representert.”

Hanna Kvanmo på Stortingets talerstol. Stortingspresident Jo Benkow bak. Foto: Henrik Laurvik / Scanpix.

Av og til klager noen over at det er kjølig eller at de fryser. Etter et raskt blikk kan jeg da ofte konstatere – og meddele til den som klager – at det er nødvendig med et solid fettlag for å beskytte mot kulden.

For veldig lenge siden var jeg redaktør for en enkel medlemsavis for en slankeklubb (som man forstår ga det ingen resultater for mitt vedkommende). Bladet hadde en spalte med skråblikk på det å slanke seg, og der siterte jeg en gang en “oppskrift” jeg fant i et ukeblad, Kapellanens aftensmåltid. Det begynte slik: “Man tar en fleskepølse og lar den trekke i smult …”. Avslutningen var kaffe, søt likør og kremtopper.

Alt dette kom jeg på da jeg så Dagsrevyens reportasje om “post-it”-lapper mot kroppspress.

Den reportasjen hadde Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen også sett, og i Aftenpodden ga hun uttrykk for hva hun mente om innslaget. Det er kloke ord fra en dame med engasjement!

___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Kultur, Lokalhistorie

Sandvikas industrihistorie i Sandvika museum Lofthe

10. juni 2017 Torgeir Oma 1 kommentar

I sin nyåpnede utstilling Arven etter Brambani forteller Sandvika museum Lofthe (i Løkkehaven, Elias Smiths vei 5) om industribyen Sandvika. Meg bekjent er dette et tema som ikke tidligere er presentert samlet. Museet er åpent søndag 12-15 (sommerstengt i juli), og utstillingen blir stående til juni neste år. Det er gratis adgang!

Reiseradioen (som virker) er produsert før Radionette flyttet til Sandvika.

Fabriken Tomten (vaskemidler, næringsmidler), Stål & Stil (stålrørsmøbler), Brødr. Berntsen (elektrisk materiell) og Victoria Linoleumsfabrikk (linoleum) er industribedrifter som jeg selv husker, men som nå har forsvunnet fra Sandvika. Papirfabrikk, jernindustri, bakerier og mye annet har også holdt til her. Museet har fortalt om i alt tretten industribedrifter med tekst, bilder og gjenstander. Et kart over Sandvika viser hvor de forskjellige bedriftene holdt til. Publikum kan supplere kartet med industribedrifter som ikke er nevnt – to bedrifter ble tilføyd i løpet av utstillingsåpningen. Under arbeidet med å lage utstillingen har museet snakket med mange, og ga uttrykk for stor takknemlighet for den velviljen de er blitt møtt med. De håper at utstillingen kan sette dem i kontakt med enda flere som vet noe om Sandvikas industrihistorie, slik at både nye opplysninger og nye gjenstander kan tilføyes i løpet av utstillingsperioden.

Klikk på bildet for å høre Tomteskur-valsen

Tomtens skurepulvervals ljomet ut over Løkkehaven før utstillingsåpningen tirsdag ettermiddag (valsen kan muligens ha vært brukt som radioreklame på 1930-tallet) før et kort åpningsprogram med bl. a. presentasjon av Caspar Donato Brambani, mannen som har sitt navn i utstillingstittelen, og som kan kalles Sandvikas industrielle far. Det var Hjalmar Aass som sto for denne omtalen, og det var også han som klippet snoren og erklærte utstillingen for offisielt åpnet.

Med vanlig kreativitet inviterte museets styre etter åpningsprogrammet til “enkel servering”, som viste seg å være matpakke (vanlig lunsj for industriarbeidere i Sandvika) og saft. Kreativitet har også vært nødvendig for å få plass til så mye informasjon på den begrensede plassen museet har i et hus som opprinnelig sto på Løkketangen. I huset bodde opprinnelig to familier, og leiligheten i 2. etasje er innredet som den kunne sett ut for 50-60 år siden. Selv om Arven etter Brambani dominerer de to rommene, kommer 1950-tallet tydelig frem, særlig på kjøkkenet.

De som på helt frivillig basis har laget denne utstillingen (i hovedsak museets styre), fortjener stor takk og mye besøk i museet! Sett av god tid, eller- mest fornuftig – gå flere ganger.
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.