Alle innlegg av Torgeir Oma

Hvorfor snakker de så rart?

Nyhetene man hører i radio, blir lest  fra et manus som trolig ikke er skrevet av den som leser. Men teksten bruker vanlig språkføring, og kan derfor leses naturlig av den som står ved mikrofonen. Likevel er det ikke helt naturlig, for hvis man i dagligtale hadde brukt et tonefall som ved opplesing av en nyhetsmelding, ville nok mange tilhørere undre seg. Men noen ganger høres nyhetsoppleserens tonefall enda mer kunstig ut enn det som i den sammenhengen er naturlig. Jeg har særlig lagt merke til hvordan betoning av enkelte ord gjør at meningen blir en annen eller får en annen nyanse enn det som er riktig.

Tenk deg at du er nyhetsoppleser, og les denne setningen høyt for deg selv:
“Norge har mange ledige saksbehandlere som kan hjelpe Italia med å behandle flommen av asylsøknader fra migranter som kommer over Middelhavet.”
Så kan du høre hvordan meldingen ble lest i NRK Dagsnytt ved midnatt mandag 11. juli:

Et eksempel til:
“Ja, det ble kaos på Oslo lufthavn Gardermoen i dag, ti tusen passasjerer måtte reise fra koffertene sine. … Vi starter på Gardermoen hvor ti tusen passasjerer i dag har måttet reise fra Oslo lufthavn uten koffertene sine.”
Her er hvordan Espen Torgersen leste meldingen i distriktsnyhetene på NRK 29. juni:

Det er vanskelig å tenke seg hvorfor meldingene blir lest med så rar betoning av enkeltord. Den eneste forklaringen jeg kan finne, er at oppleserne ønsker å “levendegjøre” meldingen på en eller annen måte. Her er 14 eksempler på rad, der særlig nr. 3 og 11 gir helt andre assosiasjoner enn det som trolig var ment. Teksten i meldingene blir vist i (formodentlig) original form i et par sekunder før meldingen blir spilt. Den som vil prøve seg som oppleser, må stanse avspillingen og lese høyt for seg selv før “fasiten” avspilles.

De fleste av klippene i samlingen er fra februar 2017. Det var perioden da jeg gikk inn for å dokumentere dette fenomenet, men det forekommer stadig. Dette høres ut til å ha blitt mote blant nyhetsopplesere i NRK, så jeg regner med å kunne komme med en ny samling i en senere blogg.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Norges mektigste kvinner

For en måneds tid siden la tidsskriftet Kapital for 11. år på rad frem årets oversikt over Norges 100 mektigste kvinner. Kåringen fikk bred medieomtale, ikke på grunn av hvem som sto på listen over de mektige, men fordi Sandra Bruflot (1. nestleder i Unge Høyre og fylkestingsrepresentant i Buskerud) på Facebook  hadde kommentert gaven til de som var invitert til kåringen. “Jeg vil ikke virke bortskjemt, utakknemlig eller sutrete,” skriver hun. Da forstår ikke jeg hvorfor hun har skrevet kommentaren.

På NRK.no bruker Iselin Elise Fjeld mesteparten av plassen i sin artikkel til å gjengi facebook-kommentaren. Listen over de ti mektigste står nederst, åpenbart ikke noen viktig nyhet. Og andre sider ved kåringen, som f. eks. at kvinner i næringslivet er underrepresentert på listen, forbigås i stillhet. Trygve Hegnar, eier av Kapital, er spurt om kommentar, og svarer: “Det gidder jeg ikke å kommentere engang. Vi behandler viktige spørsmål når vi kårer Norges mektigste kvinner. Etter et arrangement som er så stort og viktig blir dette helt uinteressant,” Ellers ser kåringen ikke ut til å ha blitt nevnt i NRKs radio- eller TV-nyheter, den er i hvert fall ikke å finne når man søker på “norges mektigste kvinner” på NRKs nettsider.

Aftenpostens  Julie Berg Melfald synes også at innholdet i “goodie-bagen” er viktigere enn hvem som står på listen, men har en fyldigere dekning av kåringen. To dager etter kåringen er Kapitals redaktør Vibeke Holth ukens navn i avisen, og sier omtrent det samme som Trygve Hegnar: “Jeg synes debatten sier alt om hvilken stilling denne kåringen har fått. Når vi vier over 60 sider til et så viktig tema, og ikke får kritikk for noe annet enn goodiebagene, er jeg fornøyd.” På Aftenpostens debattsider står innlegget Som ein ropar i goodiebagen, får ein svar av Esther Moe. Hun forstår ikke hva som er problemet, mens Trine Eilertsen og Sarah Sørheim i Aftenpodden forstår det veldig godt. Det siste forbauser meg, for etter Trine Eilertsens utbrudd om kroppspress i samme podcast (omtalt her 17. juni) hadde jeg ventet at hun skulle være mer på linje med Esther Moe og kommentarene fra Trygve Hegnar og Vibeke Holth. Men det er vel som det heter i Verdis opera Rigoletto: “La donna e mobile” (kvinnen er lunefull).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – uke 29

 



___________________________________________________________________________

AF-1: Flerkulturelt: Norge rundt på NRK har sommerferie (programmet hadde tidligere slagordet “Aldri en fredag uten …”), så da kan det passe med en reprise fra programmet 23. juni. Det handler om jordbærdyrking i Trøndelag, og den eneste som snakker norsk uten aksent, er jordbærbonden selv. Alle de andre som uttaler seg i programmet – reporteren inkludert – kommer åpenbart fra steder der Norge rundt ikke står på sendeplanen.

oooOOOooo

AF-2: Riktig antrekk: De siste dagene har det vært strålende sommervær med rik anledning til å bruke hagemøblene. Møbler som står ute hele sesongen, krever vedlikehold. Og når utemøblene skal males, er det viktig å velge riktig antrekk, slik Budstikka viser.

.

.

.

oooOOOooo

AF-3: Medisinsk: Om annonsen nedenfor er beregnet på meg, er jeg usikker på. I hvert fall tar jeg ikke sjansen på at noen skal utføre blodtrykskmåling (det står slik i annonsen) på meg. Og når firmaet lover at “… 1 smertefri behandling er gratis”, regner jeg med at de sørger for at den ikke blir smertefri, slik at jeg må betale. Firmaet har ikke betalt for annonseplass her, så jeg har fjernet navn, adresse og telefonnummer.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 28, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 35. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

Navneskikk til sjøs

I dag er det 100 år siden D/S KRISTIANIAFJORD  grunnstøtte ved Cape Race underveis fra New York til Norge. Alle om bord – 868 passasjerer pluss mannskapet – ble reddet. Det var også håp om å redde skipet, men etter to uker ble det ødelagt i en storm.

D/S KRISTIANIAFJORD grunnstøtte ved Cape Cod på Newfoundland 15. juli 1917.

KRISTIANIAFJORD og søsterskipet BERGENSFJORD var de to første skipene som ble bygd for Den norske Amerikalinje (NAL), og rederiet overtok dem i 1913. Dermed hadde Norge endelig fått sitt eget rederi med rute til USA. NAL med de to nye atlanterhavsdamperne markerte på mange måter slutten på nasjonsbyggingen som hadde begynt ved unionsoppløsningen i 1905.

NALs tredje skip, STAVANGERFJORD, ble sjøsatt i mai 1917, men kom ikke til Norge før i 1918 p.g.a. 1. verdenskrig. Og det var kanskje  krigen og de økonomiske krisetidene – først i Norge og senere i hele verden – som gjorde at det ikke ble bygd noen erstatning for KRISTIANIAFJORD før i 1938. Da oppsto selvsagt spørsmålet: Hva skal det nye skipet hete? Etter gammel tradisjon betyr det ulykke å gi et skip navn etter et annet skip som har forlist eller brent. Men ettersom hovedstaden Kristiania hadde skiftet navn til Oslo i 1925, var vel ikke OSLOFJORD som navn på det nye skipet noen oppkalling?

Bare to år etter at OSLOFJORD var satt i trafikk mellom Norge og USA, ble Norge okkupert av Hitler-Tyskland. Dermed var skipet plutselig blitt ett av de tusen skipene i det norske statsrederiet Nortraship, rekvirert av regjeringen for å bistå i krigføringen mot Hitler-Tyskland. I tjeneste som troppetransportskip gikk OSLOFJORD allerede 1. desember 1940 på en mine utenfor munningen av elva Tyne i England. Skipet ble skadet, og fikk ikke seile opp Tyne fordi man var redd for at det kunne synke og sperre innseilingen til Newcastle. Derfor ble det satt på grunn utenfor Tyne. Mens man gjorde forberedelser til å få skipet reparert, ble det ødelagt av en storm – som sin forgjenger og nesten navnesøster, KRISTIANIAFJORD. Det ligger kanskje kunnskaper vi ikke kjenner i dag, bak regelen om ikke å kalle opp etter skip som har forlist eller brent?

I hvert fall tas denne navneskikken alvorlig av rederier som er  langt mindre enn NAL. Oslofergene seiler med små passasjerferger mellom Rådhusplassen (tidligere Vippetangen) og øyene utenfor Oslo. Rederiet skulle sette en ny ferge i drift i 1988, og den var døpt OSLO V (alle rederiets ferger heter OSLO med et etterfølgende nummer). Så ble det brann ved verftet i Risør, og den nydøpte fergen gikk med i brannen. Forsikringen gjorde at man raskt kunne bygge en erstatning, som ikke fikk navnet OSLO V, men OSLO XI. Og da OSLO VI i 1989 kolliderte med et tysk lasteskip og sank, fikk erstatteren navnet OSLO XIII. For riktignok betyr det ulykke hvis et skip sjøsettes eller drar til sjøs den 13. i måneden, men ingenting i navneskikken til sjøs sier at tallet tretten i et skipsnavn betyr ulykke!
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Share

Dårlig intervju om dårlig forsvar

I NRK-Dagsrevyens hovedsak mandag 10. juli intervjuet Lisbeth Skei forsvarminister Ine Marie Eriksen Søreide:

Intervjuet varer i 2 minutter og 55 sekunder. Forsvarsministeren blir avbrutt syv ganger, første gang etter at hun har snakket i fem sekunder. Heldigvis tar hun to ganger til motmæle mot avbrytelsene (“Hvis jeg får svare …”, “Jeg må også få lov til å begrunne de svarene jeg gir …”).

Intervjuet gikk direkte, og det er selvsagt litt urettferdig å sitte etterpå med det ferdige resultatet og måle tid og telle avbrytelser. Men  avbrytelsene må vel ha hatt et formål, og jeg spør meg om vi fikk vite noe mer enn vi hadde gjort hvis forsvarsministeren hadde fått snakke ferdig? Og var nå egentlig disse spørsmålene særlig gode? To av de seks spørsmålene kan besvares med ja eller nei. To av dem er av typen “hvor alvorlig er”, en spørmålstype som jeg ville besvart med f.eks. “fem” (underforstått: på en skala fra én til ti).

I Dagsnytt kl. 23 kommenterte Anniken Huitfeldt (A) intervjuet: “Det forsvarsministeren sier til Dagsrevyen i dag, må jo være toppen av politisk ansvarsfraskrivelse. Etter fire år så klarer hun ikke å levere en plan for hær og heimevern, og likevel så skylder hun på sine forgjengere. Nå er det jamen på tide at hun tar ansvar.” Jeg har gjennomgått intervjuet ganske grundig og har skrevet et sammendrag, og jeg er ikke sikker på at Anniken Huitfeldt og jeg har hørt samme intervju. Men det er gøy når jentene krangler om forsvaret, som tidligere var en mannsbastion. Ellers har både Aftenposten og NTB (gjengitt i flere aviser) skrevet om saken.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Virkemidler i reklame

Klikk på bildet for å lese hele artikkelen fra forskning.no.

NRKs Nyhetsmorgen mandag 10. juli kunne fortelle at sex i reklame ikke selger. Det viser seg at folk bare husker det pikante, ikke hva det ble reklamert for. Bakgrunn for nyhetsoppslaget var en ukegammel artikkel på forskning.no av Marte Dæhlen, som igjen baserte seg på en pressemelding fra Universitetet i Illinois (det er fellesferie og agurktid i både NRK og forskningsmediene). I artikkelen står det: “Folk husker reklamer med seksuelt innhold bedre enn de uten. Men de husker ikke produktet eller merkevaren det reklameres for, sier professoren bak studien.”

Da jeg tok markedsføring ved BI for snart 40 år siden, spurte foreleseren om vi kunne huske en kinoreklame for Caltex (senere Texaco, Hydro-Texaco, YX …) der en gammel bil hanglet seg inn på en Caltex-stasjon, fylte opp tanken – og hanglet videre. Så kom poenget i reklamen: “Hvis bilen din går dårlig, hvorfor ikke la den gå dårlig på Caltex?” Morsom reklame, men undersøkelser hadde vist at folk bare husket vitsen, ikke hvilket bensinmerke det handlet om. Kanskje nyheten om sex som ikke selger, egentlig var over 40 år gammel?

Tross leting har jeg ikke klart å finne noen annonse fra seriøse norske bilforhandlere som bruker “dame på panseret” som blikkfang annonser.

I NRK-saken refererte reporteren til plakater med bilde av en bil med en lettkledd dame på panseret, og tilfeldig spurte i reportasjen sa at det var typisk med sånne annonser for biler. Selv kan jeg ikke huske å ha sett en bilannonse av den typen i norske medier. Men noen av de voksne lesere av denne bloggen husker kanskje Kodak-annonsen “Nå kan selv mor fotografere …”? Det er i så fall godt gjort, for den annonsen har aldri stått noe sted. Men da Kodak lanserte sitt Instamatic-kamera i 1965, sto en serie annonser med overskriftene “Per er blitt fotograf”, “Mor er blitt fotograf”, “Far er blitt fotograf” osv. Se selv – fra Aftenpostens arkiv. Man skal være usedvanlig følsom for å mene at disse annonsene er kjønnsdiskriminerende!

Dette innlegget kunnet fått overskriften Sex i reklame, og bloggens besøksstatistikk ville fått en topp. Slike virkemidler holder jeg meg unna.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – uke 28

 



___________________________________________________________________________

AF-1: Kulturprisnavn: I forrige utgave av bloggen gratulerte jeg de fem mottakerne av Anders Jahres kulturpris. De var også omtalt på NRKs nettsider i en artikkel av Stine Traaholt, men der var dessverre to av navnene feilstavet (både i billedtekst og brødtekst), det ene slik at prismottakeren hadde skiftet kjønn. Etter en uke var dette ikke endret. Hvilke navn som var feilstavet, og om de senere er blitt rettet, kommer i neste ukes blogg.

oooOOOooo

AF-2: Villkjøring med buss: Mange har sikkert lest om og sett videoen

av bussjåføren som kjørte på feil side av en rundkjøring i Sandvika og holdt på å  kollidere med en møtende bil. Budstikka har intervjuet bussjåføren, og det er interessant lesing. I kommentarfeltet under intervjuet (les kommentarfeltet fra bunnen og oppover)står to lesverdige kommentarer fra bussjåførene Torill Judith Elise Westerby og Finn Arne Cokken Solberg.

oooOOOooo

AF-3: Grove i munnen: Det tok litt tid før reportere i ymse medier følte seg helt fri til å uttale navnet på Trollpikken, fjellformasjonen i nærheten av Egersund som ble utsatt for hærverk og deretter reparert. Friidrettsutøver Isabelle Pedersen og NRKs reporter Hans Andreas Solbakken har ingen slike blygsler.

oooOOOooo

AF-4: Almedalsveckan og Arendalsuka: Det hersker en viss uenighet mellom et par av Aftenpostens kommentatorer om den svenske Almedalsveckan eller den norske Arendalsuka kom først. Her er uenigheten og Wikipedias svar (klikk på illustrasjonen for å få større tekst):

oooOOOooo

AF-5: Klatrerdrama: Denne bloggen benytter seg nå av samme teknikk som Budstikka på nett for å få leserne til å klikke på overskriften og lese den dramatiske historien.

oooOOOooo

AF-6: Fortsatt krav om bilvask: NRK holder fast på at forurensede biler, med andre ord skitne biler,  er en miljøfare. Her er nyhetsmeldinger hentet fra Østlandssendingen (radio og TV) og Dagsnytt i perioden 29. november i fjor til 6. juli i år, ved nyhetsoppleserne Anette Holt Hanssen, Maria Nakken, Henriette Mordt og Øzgur Tufan.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 27, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 34. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Denne bloggen hadde i februar innlegget Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående. Nå er saken avgjort (får vi tro), og avgjørelsen har fått mange kommentarer, bl.a. fra Håkon Bleken  i Aftenposten og Mikael Holmberg i Dagsavisen. Og jeg henger på en kommentar fra 2014 av NRKs Agnes Moxnes.

 

Jeg vil synge om en helt …

I dag er det 351 år siden Peter Wessel Tordenskiold seiret over svenskene i Dynekilen. Han er den eneste ikke-kongelige personen som er navngitt i Ja, vi elsker (3. vers: “Tordenskiold langs kysten lynte så den lystes hjem). Slaget i Dynekilen var enten årsaken til eller påskuddet for at Karl 12. avsluttet sitt første felttog i Norge.

Tordenskioldstatuen på Rådhusplassen i Oslo. Kunstneren er Axel Ender (1853-1920).

I Dynekilen lå fra mai 1716 svenske transportskip med beleiringskanoner som skulle brukes mot Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden), og  noen dager før Tordenskiolds angrep ankret også flere svenske krigsskip opp. Svenskene trodde at den dansk-norske flåten ikke hadde skip som kunne gå inn i den grunne kilen. Men Tordenskiold hadde fått satt i stand flere slike fartøyer som hadde vært i bruk ved Rügen på den tyske østersjøkysten. Han angrep, og kunne etter åtte timer trekke seg tilbake med ni erobrede svenske krigsskip og fem transportskip på slep.

Fra felttoget i 1716 er ikke bare Tordenskiold nevnt i Ja, vi elsker. I 4. vers står disse linjene: “ti vi heller landet brænte, / end det kom til fald; / husker bare, hvad som hændte / ned på Fredrikshald!”. Karl 12. angrep Fredrikshald (Halden) og Fredriksten festning bare noe dager før slaget i Dynekilen. Under slaget var tre medlemmer av familien Colbjørnsen i ilden – bokstavelig talt. Peder Colbjørnsen ledet borgervæpningen, som deltok i gatekamper mot svenskene før den trakk seg til bake til festningen. Karl 12. tok tilhold i Colbjørnsens nabohus, der han gjennom vinduet kom i snakk med Colbjørnsens søster Maria. Hun ba om å få sende en pakke med klær til sin bror, fikk lov til det (!) og la i pakken beskjed om hvor Karl 12. holdt til. Det gjorde at ildgivning fra festningen ble rettet dit, og kongen ble lettere såret. Og snart skjedde det som er omtalt i Ja, vi elsker: Byen ble satt i brann. Peder Colbjørnsens og broren Hans Colbjørnsens hus var forberedt for dette, med strie og annet brennbart på loftet. Tjenestepiken Olaug ble rodd bort til Hans Colbjørnsens hus for å sette fyr på det. Hun hadde tidligere fornaglet (gjort ubrukelig ved å tette luntehullet) kanoner som nordmennene hadde måttet etterlate, slik at svenskene ikke kunne bruke dem. Nok et par linjer fra Ja, vi elsker: “Kvinner selv stod op og strede / som de vare mænd”.

Klikk på kartet for å forstørre det.

Før angrepet på Halden hadde Karl 12. prøvd å erobre Akershus festning. Det klarte han ikke, men også her inntok han byen, Christiania. Visestattholderen flyktet til Bragernes (nå Drammen) og senere til Skien, og det ble opprettet en forsvarslinje mot de fremrykkende svenskene ved Gjellebekk (i dag er området bedre kjent som Lierskogen). I et forsøk på å angripe Gjellebekk skanse fra siden, sendte Karl 12. en større avdeling fra Christiania og nordover rundt Nordmarka til Ringerike. Svenskene slo leir ved Norderhov prestegård. Der skal de etter sigende ha fått både mat og sterk drikke i regi av prestefruen Anna Colbjørnsdatter Ramus, halvsøster av Colbjørnsen-brødrene i Halden. Så da en norsk styrke like etterpå angrep overraskende, var svenskene ikke i stand til å forsvare seg. Den norske styrken var blitt sendt fra Gjellebekk skanse, der de var blitt varslet om svenskenes omgående manøver av en skiløper som hadde gått sammenhengende fra Hadeland til Gjellebekk. Denne dåden minnes i dag med Grenaderløpet.

Rekonstruert minnetavle ved Nordkleiva, reist av presten D. Ramus, sønn av Anna Colbjørnsdatter Ramus. Klikk på bildet for å forstørre det til leselig størrelse.

Nå begynte det å haste for Karl 12., og han gjorde sitt siste forsøk på å omgå Gjellebekk, denne gang ved å følge veien over Krokskogen. Da måtte han imidlertid forsere Nordkleiva, der bønder fra Ringerike, Valdres og Hallingdal satte opp en kraftig forsvarsstilling og i siste øyeblikk ble forsterket av regulære soldater ledet av kaptein Anthony Jacob de Coucheron. Svenskene lå på Johnsrud gård i Lommedalen. Fortroppen som ble sendt for å rydde vei for hovedstyrken, måtte trekke seg tilbake med store tap. Men Coucheron visste at Karl 12. var bestemt på å kjempe seg gjennom hvis han så noen mulighet for det, og fant en måte å “skremme” ham bort på. Han søkte etter frivillige til et farlig oppdrag, og Kari Rasmusdatter Hiran meldte seg. Hun bodde på Benteplassen (navn etter Bent som hun var gift med) midtveis mellom Nordkleiva og Johnsrud, og hun gikk mot Johnsrud for å la seg ta til fange. I forhør fortalte hun at nordmennene ved Nordkleiva hadde fått store forsterkninger, og dette gjentok hun i nye forhør. Hun spilte sin rolle godt, bl.a. ved å be om ikke å bli sendt tilbake til sine egne, som sikkert ville drepe henne når de skjønte at hun hadde tystet om de norske styrkene. Det ble ikke noe nytt slag ved Nordkleiva. Svenskene trakk seg tilbake, og Karl 12. ga opp erobringen av Akershus festning og satte kurs mot Fredrikshald. Kari Rasmusdatter Hiran fikk sitt minnesmerke i 1956, reist av folk som hadde deltatt i Milorg under den tyske okkupasjonen. Bautaen har innskriften “Til minne om Krokskogens første partisan”.

Det var altså ikke bare Tordenskiold som gjorde at Karl 12. ga opp felttoget sitt mot Norge i 1716. Og han ga ikke helt opp, han prøvde igjen i 1718 med et nytt angrep mot Fredriksten festning. Der endte han sine dager, etter alt å dømme truffet av en norsk kule da han stakk hodet opp over skyttergraven.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!