Tanker etter en feriereise

“Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen” (en som foretar en reise, har noe å fortelle) skrev den tyske dikteren Matthias Claudius for over to hundre år siden. Jeg har vært på Island, og selve reisen kommer jeg kanskje tilbake til i senere blogger. Men jeg har reflektert litt over det å reise.

Det er fire år siden jeg var på feriereise til York, Edinburgh og Orknøyene. Den turen gikk med egen bil, og siden all fergetrafikk mellom Norge og Storbritannia er nedlagt, ble fergestrekningene Kristiansand-Hirtshals og Esbjerg-Harwich løsningen. Det tok tid, men jeg hadde prøvd leiebil i Storbritannia tidligere, med “feilplassert” ratt og venstrekjøring, og det fristet ikke til gjentakelse. Men fergeturen fra Hirtshals til Island tar to og et halvt døgn, så her ble løsningen fly og leiebil. Det fungerte bra, og vi var langt fra alene om å leie bil. Men hva gjør islendingene med alle leiebilene utenom turistsesongen?

Å reise med fly er noe jeg ikke lenger gjør ofte. I gamle dager var opptakten til flyreisen å ringe etter drosje tre kvarter før fremmøtetid på Fornebu. Der er det heldigvis ikke flyplass mer, så nå kreves mer planlegging. Siden vi hadde fremmøtetid klokken seks lørdag morgen, ble det egen bil og langtidsparkering hos Dalen. Det anbefales, buss fra “dør til dør” og nesten ingen ventetid.

Innsjekking hadde jeg gjort elektronisk etter oppfordring om det pr. e-post fra SAS dagen før. Men å ta seg frem gjennom alle postene til flysetet er ikke så lett for urutinerte reisende. Vi fikk hjelp av en med mer reise-erfaring til å skaffe bagasjemerking, og all bagasjen ble godtatt ved den selvbetjente innlevering. Så var det sikkerhets-kontrollen. Den passerte vi også uten problem, og hvis alle sikkerhetskontrollører var like blide som hun som betjente vår “luke”, kunne jeg nesten være fristet til å gjennomgå denne prosedyren oftere. Det ble litt venting før vi kunne registrere våre ombordstigningskort elektronisk ved utgangen, og ombord i flyet møtte vi det første mennesket fra SAS. Til da hadde all kontakt med flyselskapet vært pr. e-post, tekstmelding eller terminal på flyplassen. På tilbaketuren fra Keflavik var det på samme måte, bortsett fra at han som betjente sikkerhetskontrollen der, var i helt motsatt ende av vennlighetsskalaen enn det vi hadde opplevd på Gardermoen.

På ferie trenger man penger. Nå har jeg for første gang gjennomført en reise til et annet land uten overhodet å ta i sedler eller mynter i landets valuta. Det kunne jeg gjøre fordi mine to medreisende vekslet inn noen tusenlapper (islandske kroner er verdt noe under 1/10 av norske), og fordi kort har erstattet kontanter på Island i like stor grad som her tll lands. Men jeg fikk oppleve hvor sårbart det er å være helt avhengig av kort. På vei til Keflavik for hjemreise skulle jeg fylle tanken på leiebilen. Jeg åpnet telefonmappen for å ta ut kredittkortet og sette det i automaten – og der var hverken bankkort eller kredittkort! Febrilsk leting på gulvet under førersetet i bilen ga ikke resultat. Reisefølge Arvid kom ut etter å ha kjøpt noe inne på bensinstasjonen, og jeg meldte fra om problemet. Han hadde løsningen. Kortene hadde falt ut da telefonen (med GPS) falt i gulvet for en halvtime siden, og de lå under passasjersetet.

Den såkalte smart-telefonen har  blitt det nye, nesten u-unnværlige verktøyet også på reise. Som den gamle, forsiktige mannen jeg er, hadde jeg skrevet ut alle reisedokumenter på papir og hadde dem i en mappe i håndbagasjen. Men jeg hadde også lagret dem på telefonen, og kunne klart meg med det. Telefonens GPS var til stadig bedre hjelp etter hvert som jeg lærte meg å bruke den (men Google Maps GPS krever en kartleser, og kan ikke konkurrere med den vindusmonterte TomTom-GPS’en vi brukte i Skottland). Og så skal det jo tas bilder når man er på ferie. Det er rart å tenke tilbake til “gamle dager” (1990-tallet), da man måtte sørge for å ha nok film til kameraet. Med to mobiltelefoner tok vi tilsammen 474 bilder og videosnutter uten å tenke på noen begrensning.

Ordet ferie kommer fra det latinske feriae, som betegnet religiøse festdager da man ikke drev forretninger. Det Norske Akademis ordbok oppgir som hovedbetydning “dag eller (især) rekke av dager da man har fri fra arbeid, skole eller studier (og som kommer utenom ens faste fridager)”. En av underbetydningene i NOAB er “reise”, men jeg er en gammeldags språknerd, og velger derfor å bruke betegnelsen feriereise.

(Innlegget ble påbegynt 08.08.2018 og fullført 08.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 × one =