Alle innlegg av Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 26, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 33. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Bloggens lesere lurer kanskje på om jeg har fått noe endelig svar fra Expert-kjeden (Expert på dårlig kundeservice 1. april og 8. april). Det har jeg ikke fått, og det kommer neppe noe endelig svar heller. Kjeden har nemlig skiftet navn til Power, kanskje i et forsøk på å kvitte seg med dårlig rykte? Jeg skal ikke ta hele æren for at de måtte skifte navn, men …

Husleiereguleringsloven

I dag er det 35 år siden Husleiereguleringsloven ble opphevet for alle landets kommuner unntatt Oslo, Bergen og Trondheim. Husleien hadde vært regulert siden etter krigen. Det var forbud mot å ta høyere leie enn den som gjaldt 8 . april 1940 med senere tillegg styrt ved forskrift fra departementet. Loven gjaldt bare førkrigsboliger, ikke boliger bygd etter krigen. For de tre nevnte bykommunene ble loven opphevet i 1999.

Med den bolignøden som hersket etter okkupasjonen, er det lett å se at det da var nødvendig med midlertidig husleieregulering . Det er vanskeligere å forstå at den midlertidige loven (egentlig flere lover som avløste hverandre) varte til 1967. Og det er umulig å forstå at den da ble gjort permanent. Det var denne loven regjeringen Willoch fikk opphevet (unntatt for de tre største byene) like før Stortinget tok sommerferie i 1982.

Etter den nødvendige husleiereguleringen i de første etterkrigsårene, medførte reguleringen senere bare ulemper, for ikke å si ulykke. Ifølge Aftenposten var det i perioden 1945-1980 gitt tillatelse til å øke leien i husleieregulerte boliger med i alt 88 prosent. I samme periode hadde timeprisen for en håndverker steget med 4000 prosent. Ingen fornuftig eier av en utleiegård lar eiendommen forfalle, men med et slikt forhold mellom inntekter og utgifter hadde mange gårdeierne ikke råd til nødvendig vedlikehold. Resultatet var at leiegårdene forfalt. Da selskapet Oslo byfornyelse ble opprettet for å oppgradere den eldre boligmassen, endte det med at ca. 1/3 av leietakerne måtte finne seg et nytt sted å bo fordi de ikke hadde råd til den nye husleien. I gårder som hadde gjennomgått “byfornyelse”,  gjaldt nemlig ikke husleiereguleringsloven …

Ca. 800 kroner pr. måned var leien for nesten hele 1. etasje i denne bygningen da husleiereguleringen ble opphevet i 1982.

Her på bruket har det vært boligutleie helt siden det første huset sto ferdig i 1891. Så da far kjøpte eiendommen i 1948, fikk han tre uteleieboliger og deres leietakere med på kjøpet. Kjøpesummen tilsvarte et beløp etter dagens kroneverdi på ca. 1,5 millioner kroner, og husleieinntektene var nok et viktig bidrag til finansieringen. Heldigvis var mye av boliglånet betalt da en av leieboerne etter en uenighet med far krevde at leien skulle reguleres etter husleiereguleringsloven, og fikk myndighetenes medhold. I 1982 var månedsleien for denne leiligheten på ca. 800 kroner for 100 kvadratmeter. Da husleiereguleringen ble opphevet, ble månedsleien hevet til 3000 kroner. Vi syntes det var et veldig stort sprang, og økte leien trinnvis. Da så vi bort fra at leieboeren i de foregående 20 årene hadde spart minst en halv million kroner på billig husleie.

Husleieinntekter er nødvendig for å finansiere vedlikehold. Men like viktig er det at de som bor på eiendommen trives, både med sine boforhold og med hverandre.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Takk for vennskapet, Lady

Min beste firbente venn ble påkjørt av en bil i går, og er ikke mer. Hun bodde mer enn 25 mil herfra, så vi “snakket” sammen bare når en av oss var på besøk hos den andre. Men hver gang vi møttes, var hun overstrømmende begeistret, og klarte ikke å holde alle fire bena på bakken, slik hun hadde lært at hun skulle.

Vitenskapen har vist at mennesker og hunder er knyttet til hverandre på en spesiell måte. Dette er et gjensidig forhold som har utviklet seg helt siden menneskene levde av jakt og innsanking av spieselige vekster, og trengte hunden til hjelp under jakten. Hunden fikk til gjengjeld mat av mennesket.

Et hundeliv er fra naturens side mye kortere enn et menneskeliv, så gjennom årene har jeg kjent mange hunder – Timmy, Otto, Tello, Evita og Lady er noen av dem. Da de gikk ut av tiden, var det like trist uansett årsak. Men fra alle har jeg gode minner om noe jeg opplevde som en gjensidig forståelse, og som må ha røtter tilbake til den første tiden da menneske og hund begynte å samarbeide.

Lady ble bare fem år gammel. Alle hunder kommer straks til himmelen når de dør, og der løper Lady og alle de andre rundt og har det godt, Om de hører på musikk, vet jeg ikke, men vi som savner en hund vi var glad i, kan kanskje finne trøst i å lytte til Hymn to Freedom av og med Oscar Peterson:


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

SPEKTER-festivalen hører hjemme på Kalvøya

Klikk på bildet for å se SPEKTERs nettsider.

Fra 23. til 28. juni har KFUK-KFUM avholdt sin ungdomsfestival SPEKTER på Kalvøya. De var visst her i fjor også, og de er velkommen neste år.

Dagbladet 26. juni 2011. Politikerne i Bærum var opptatt av “å sette Sandvika på kartet”, og fikk presseomtale av denne typen to år på rad.

Etter at Extrema Outdoor herjet på Kalvøya i 2010 og 2011, har kombinasjonen festival og Kalvøya fått alarmklokkene til å ringe hos meg. Så da jeg registrerte at det ble reist sirkustelt der ute i forrige uke, ble jeg engstelig. Fredag formiddag hørte jeg basslyden fra musikkanlegg, og høynet beredskapen ved å finne telefonnummeret til de arrangementsansvarlige. Det kunne jeg spart meg. Som nærmeste nabo mot nord (500 m tvers over Sandviksbukta) har jeg nesten ikke merket at det har pågått en ungdomsfestival på Kalvøya med (ifølge Budstikka) ca. 1.300 deltakere.

Da striden om eventuell fortsettelse av “house-partyet” Extrema Outdoor pågikk som verst, foreslo jeg en ny type Kalvøya-festival. Det skulle være en festival som tok utgangspunkt i øyas egenart som naturperle, og som derfor ikke krevde voldsom rigging av store scener og tekniske installasjoner. Jeg har inntrykk av at SPEKTERs festivalprogram er noe i den retningen. Det samme gjaldt Kalvøya Cup, fotballturneringen som Bærum sportsklubb arrangerte  for et par uker siden. Riktignok kunne jeg høre høyttalerne, men de ble bare brukt til å gi meldinger med, ikke til enerverende pausemusikk.

Så får vi håpe at Kalvøya får være i fred for støy fra den ukelange festivalen som noen ønsker å avholde neste år på nye Kadettangen (se Kadettangen-konspirasjonen her i bloggen). Hvis en slik festival skal unngå å plage naboene (Nesøya, Sandvika, Blommenholm, Høvik), er Kalvøya eneste vei man kan rette høyttalerne. Og selv da blir det så hørbart at det beste er å sløyfe hele greia. La heller SPEKTER utvide sitt område til også å omfatte Kadettangen.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – uke 26

 



___________________________________________________________________________
AF-1: Etterprøving av værvarsel: Budstikka fredag denne uken spår været utover, og har ikke mye godt å melde. Spørsmålet er hvor god værprofet Budstikka er. Med etterpåklokskapens klare lys viser filmen nedenfor hvordan det gikk da avisen spådde været for en drøy uke siden.

oooOOOooo

AF-2: There are nine-million bicycles in Beijing:  Bilister og syklister er stadig i tottene på hverandre i Oslo. Men helt som i Beijing er det ikke. NRKs korrespondent Petter Svaar fortalte i korrespondentbrevet for noen uker siden at den mest velansette måten der når man skal forflytte seg mellom to steder, “nå helst innebærer å snakke høyt i en dyr mobiltelefon på vei inn i en hvit, feilparkert BMW, gjerne på tvers i et sykkelfelt”. Det må være et drømmeland å ta fatt i for Miljøpartiet de grunne! På vei dit (tog til Stockholm, robåt til Leningrad, tog via Moskva og Vladivostok til Beijing) rekker de å høre Katie Meluas sang om Beijing-sykler så mange ganger at de kan fremføre den ved ankomst.

oooOOOooo

AF-3: Vest for Sinsenkrysset:  Notisen til høyre sto i Aftenposten for et par uker siden, og signaliserer at kunnskapsnivået i NRK kanskje er slik man har trodd.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF-4: Trepleie:  Hva gjør man når det står en stor gran på eiendommen,  og man ikke ønsker noe press i retning av å kle den ut som juletre i desember?  Bygger den om til furu, selvfølgelig!

Ekte furu til venstre, ombygd gran til høyre. Bildet er tatt på en ekspedisjon til Ytre Enebakk.

oooOOOooo

AF-5: Bilvask:  10. desember i fjor gjenga denne bloggen meldinger fra Østlandssendingen om ekstra avgift på skitne biler (Nå må bilen vaskes). NRKs Henriette Mordt minnet om dette i distriktsnyhetene nylig, og jeg har innsett alvoret og har vasket bilen min.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 25, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 32. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

I tidligere blogginnlegg har jeg vært oppgitt over mediedekningen av terroraksjonerl (Keep calm and carry on og Bombeterror og mediedekning). Fra BBC har jeg nylig lastet ned to podcaster om samme tema: The Inquiry: How Do You Report Terrorism? og Over to you: How Does the BBC World Service Report on Terror?.

Militærtjeneste i gamle dager (1968)

Torgeir Bjarmann har i likhet med meg et særdeles vakkert fornavn, dessuten har han fødselsdag i dag. Da jeg oppdaget det, kom jeg i tanker om min militærtjeneste det året han ble født, da jeg var så heldig å ha Torgeirs far, Thor Bjarmann, som klassebefal ved sersjantkurset på Lahaugmoen. Jeg kan ikke huske at vi fikk vite at fenrik Bjarmann var blitt far, og Torgeir oppdaget jeg først da han ble omtalt i nyhetene som fotballspiller på Lillestrøm. Men faren hans husker jeg godt.

Fenrik Thor Bjarmann i felt..

Det første man som befalsskoleelev la merke til med fenrik Bjarmann, var stemmen. Når han hadde sluttet orden (marsjtrening m.m.) med klassen, kunne han stå i den ene enden av idrettsplassen og kommandere, og vi hørte ham godt i den andre enden. Det kom til nytte da vi skulle trene til parade i forbindelse med at kronprins Harald og Sonja Haraldsen giftet seg. Sersjantkursklassen ved Befalsskolen for Hærens Sanitet (BSHS) skulle stå på Karl Johan der Fredriks gate krysser ved hjørnet av Universitetet. Dette var et vanskelig punkt, fordi Fredriks gate måtte være åpen hele tiden, unntatt mens kortesjen fra Domkirken til Slottet passerte. Da skulle vi stenge krysset ved å trippe sidelengs inn fra begge sider. Fenrik Bjarmann instruerte oss om dette: “Dere skal stenge krysset på ordren: Steng … krysset!“. Nå ble det ikke Bjarmann som kommanderte oss under paraden, det gjorde skolesjefen. Og han manglet totalt Bjarmanns ekserserstemme, så det var så vidt vi hørte hans kommando. Men krysset ble stengt.

Kurskorporal Oma tilbereder sin stridsrasjon.

Som befalsskoleelev merket man også at fenrik Bjarmann hadde humoristisk sans og ikke tok seg selv altfor høytidelig. Ganske jevnlig var vi ute i terrenget rundt Lahaugmoen. Sersjantkurset gikk fra april til september, så skigåing ble det heldigvis lite av. En varm sommerdag ved et tjern like ved Lahaugmoen skulle vi lære å bygge flåte ved hjelp av rajer og teltduk for knappetelt. Flåten skulle prøves, og sikkerhetsreglene sa vel noe om flytevest – vi gikk tross alt i feltuniform med støvler. Bjarmann tok ikke det så nøye (til klassens store tilfredshet), og beordret fire-fem mann til å krysse tjernet på flåten. Ikke langt fra land gikk den rundt, og det ble litt kaos mens folk svømte i land. Så kom Bjarmanns ordre, som forsiktig antydet at dette hadde vært et risikooppdrag: “Klassekommandør – tell over klassen!”.

Sersjantkurset ble avsluttet med høstøvelse i Tisleidalen øverst i Valdres. Under en manøver der den “ordentlige” befalsskoleklassen var fienden, skulle vi leve på stridsrasjoner, pakninger som inneholdt næring for ett døgn, med kjeks, suppeblokker og annet. Med spritkokeapparat som var en del av pakningen, kunne maten tilberedes ved å tilsette vann. Da vi på andre døgnet satt der og “nøt” tørre kjeks og suppe, dukket fenrik Bjarmann opp fra befalets telt et stykke unna. Han lurte på om det var noen som ikke skulle bruke posene med salt og pepper i stridsrasjonene, og om han eventuelt kunne få dem. Befalet hadde nemlig glemt å ta med krydder til kotelettene som  de skulle spise.

Kurskorporalen Oma og Olsson på vakt, bevæpnet med US-karabin med påsatt bajonett.

Det er rart at man etter nesten femti år husker så mye om en person man bare hadde kontakt med i seks måneder. Jeg tror det skyldes at Thor Bjarmann utøvde lederskap på en god måte. Originalteksten til bildet øverst, skrevet da bildet ble arkivert i 1968, sier noe om dette: ” Utdeling av sjokolade. Fenr. Bjarmann.” Han viste seg da også som en god leder etter sin militære karriere. Thor Bjarmann ble etter hvert direktør for Elkjøp-kjeden, og var drivkraften bak fremgangen denne kjeden hadde. Han døde dessverre bare 55 år gammel i 2001.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Fra George Gallup til “Hei, dette er fra Infact”

Allerede på slutten av 1800-tallet prøvde amerikanske aviser å forutsi resultatet av presidentvalget. Men det var først ved valget i 1936 at man tok i bruk en tilnærmet vitenskapelig metode for å måle hva folk kom til å stemme. Den da ukjente George H. Gallup mente på grunnlag av slike metoder at demokraten Franklin D. Roosevelt ville bli gjenvalgt, og satset i praksis hele sin formue på dette resultatet. Det etablerte tidsskriftet The Literary Digest, som hadde spådd riktig om de fire foregående presidentvalgene, mente at republikaneren Alf Landon ville vinne, og baserte sin spådom på over to millioner spørreskjemaer. Gallup hadde gjort et representativt utvalg på bare 15.000 personer, og han fikk rett.

Selv hadde jeg deltidsjobb som meningsmåler for Statistisk sentralbyrå (SSB) på 1970-tallet. De som var trukket ut til å bli spurt, fikk brev om dette, og ble så oppsøkt av intervjuere. Det var kurs for å bli “sertifisert” som intervjuer, og et eget kurs i forbindelse med vanskelige undersøkelser, som helseundersøkelsen i 1975. Jeg kan ikke huske at jeg som intervjuer ble avvist av særlig mange, og et par ganger ble jeg servert kaffe og kaker. Ellers kan jeg ikke fortelle mye, for vi undertegnet taushetserklæring.

Meningsmålere som oppsøker meg i dag, får ikke kaffe og kaker, og det er av to grunner. Den ene er at all meningsmåling foregår pr. telefon. Den andre er at det gjøres på en slik måte at jeg ville kastet intervjuerne ut om de hadde våget å dukke opp hjemme hos meg.

18. mai ringte TNS Gallup (23.29.17.00) .  Eller riktigere – de drev med det som i min barndom het “ringe på og stikke av”. Da jeg såvidt hadde fått lirket telefonen ut av lommen , sluttet det å ringe. Etterpå fant jeg ut at nummeret tilhørte TNS Gallup, og ringte ikke tilbake. Det var heller ikke nødvendig, for neste dag gjentok det samme seg. Alle hverdager fra 18. til 29. mai  ringte TNS Gallup, og avsluttet oppringingen før jeg rakk å svare. Det tok meg tre telefoner og to e-poster å få stoppet uvesenet.

Norstat er et annet firma som plager folk på denne måten. Etter to oppringinger (73.10.21.00 og 61.60.11.27) klarte jeg å ta telefonen før oppringningen ble avbrutt. Intervjueren presenterte seg, og da jeg viste til de to foregående oppringningene, var svaret at det var noe med datasystemet. Jeg kan ikke huske å ha hørt ordet unnskyld. Så jeg gjorde som jeg pleier, la fra meg telefonen og lot innringeren snakke i vei, mens jeg fortsatte med mitt. Samme dag kom en e-post fra Norstat om en undersøkelse på vegne av Storebrand. Den besvarte jeg med nei takk, og ba samtidig om å bli fjernet fra oppringningssystemet. Jeg har fått til svar at mine telefonnumre “er reservert i våre registre”, og håper det betyr at jeg ikke blir oppringt mer av Norstat.

Det er irriterende når man blir oppringt og ikke får svart. Men enda verre er oppringningene som er helt maskinelle. “Hei, dette er en spørreundersøkelse fra Infact” (21.50.40.60), kan den overdrevent vennlige stemmen si. De venter faktisk at jeg skal bruke tid på å snakke pr. tastetrykk med en maskin, uten noen form for kompensasjon. Jeg bruker min standardmetode, å legge fra meg telefonen og la maskinen prate i vei så lenge den orker.

For å finne noen datoer i forbindelse med det jeg har skrevet ovenfor, måtte jeg sjekke telefonloggen hos NextGenTel. Men der var det nye kundesider med nytt brukernavn, og det tok en time med venting på kundeservice og forespørsel pr. “chat” før jeg kunne slå opp i samtaleloggen for å finne det jeg lette etter. Mens jeg lette, ringte telefonen (21.07.55.29): “Hei, dette er fra Brigthpoint! Takk for at du vil hjelpe NextGenTel med å svare på noen spørsmål,” sa den automatiske stemmen. Kan noen anbefale en annen bredbåndsleverandør?

For alle telefonnumrene ovenfor har jeg lenket til telefonterror.no, en privatdrevet nettside med opplysninger om telefonnummer som brukes til salg, spørreundersøkesler o.l. Kommentarfeltene under opplysningene viser hvor oppgitt mange er over å bli plaget på dennemåten. Der står også et par kommentarer fra representanter for telefonselger/-spørrerbransjen, som sier at det bare er å ringe og reservere seg. Det er selvsagt umulig, for hvem går rundt med en oversikt over alle nåværende og fremtidige meningsmålere?Telefonsalg kan man reservere seg mot i et sentralt register som alle telefonselgere må forholde seg til. Noe tilsvarende burde snarest komme også for meningsmålinger. Det ville selvsagt gå ut over kvaliteten på meningsmålingene, og kanskje ville noen begynne å sende ut intervjuere for å få svar. I så fall: Hurra! Oppfører intervjuerne seg høflig, kan det hende jeg serverer kaffe og kjeks.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

En rettferdig skatt

Etter det jeg har funnet ut, har tre av de politiske partiene en intern “skatt” for tillitsvalgte. I Sosialistisk Venstreparti var satsen på ti prosent til 2012, og er nå ni prosent. Sosialistisk Senterpartis tillitsvalgte betaler 2, 5 prosent i “partiskatt”. Rødt har også partiskatt, men det fremgår ikke av partiets nettsider hvem som betaler denne eller hvor stor den er.

Disse tre partiene har partiskatt.

Alle politiske partier burde kreve partiskatt av sine tillitsvalgte. Politiske verv er ofte godt betalt, og jeg har hørt historier der det kan virke som om folk påtar seg et verv, og ikke minst holder på det, på grunn av betalingen. Når noe av betalingen går til partiet, føler jeg meg tryggere på at vedkommende tillitsvalgte tar vervet som representant for en meningsgruppe. I Aftenpostens omtale av partiskatt har Heikki Holmås i SV et godt poeng: “Det er de færreste i SV som får være tillitsvalgte. De fleste gjør en innsats helt gratis. Det skulle bare mangle at vi ikke bidrar tilbake”.

Noen har spurt Skatteetaten om denne partiskatten er fradragsberettiget i selvangivelsen. Jeg oppfatter etatens svar slik at den ikke er fradragsberettiget, bortsett fra hvis skatten går til å dekke faktiske utgifter til kontor, møter o. l. – altså ikke til generell partistøtte. Det er ingen slike restriksjoner hvis man er medlem av en arbeidstakerorganisasjon, da kan inntil kr 3.850 (tall for 2017) trekkes fra i inntekten. Og den som støtter frivillige organisasjoner eller livssynssamfunn som er godkjent av Skatteetaten, kan trekke fra inntil 30.000 kroner. Skatteetaten gir ingen begrunnelse for å forskjellsbehandle politiske partier og andre interesseorganisasjoner.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 25

 


___________________________________________________________________________

AF-1: Hemmelig: Ta det med ro, denne bloggen har ikke begynt med reklame for sminke. Annonsen til høyre sto i Aftenposten sist uke. Men er den ment for lesere i Norge? Det står ikke ett eneste norsk ord i hele annonsen. Prisene som er oppgitt, har ikke benevning og kan like gjerne være australske dollar. Faktisk inneholder annonsen heller ingen opplysninger om hvor man får kjøpt disse produktene. Kanskje den bare er en fargeprøve for Aftenposten?

oooOOOooo

AF-2: Varselskilt: Her er det veiarbeid og innsnevring av veien. Det er tydelig merket på hjørnet av Kinoveien og Rådmann Halmrasts vei i Sandvika. Hvorfor skiltene henvender seg til de som ikke har lov til å kjøre inn (skilt om innkjøring forbudt rett bak varselskiltene), er mer uklart. Men innkjørselsforbudet gjelder jo ikke syklister. I motsatt ende av gaten, der det er lov å kjøre inn, sto det ingen skilt om veiarbeid.

oooOOOooo

AF-3: Alternativ til ulvejakt: Ulven herjer i saueflokkene på Østlandet. Kanskje denne sauerasen fra KLM-trioen kan være løsningen?

oooOOOooo

AF-4: Sjekk forsikringen: Denne NTB-meldingen skal få stå uten kommentar. Men det kan være grunn til å sjekke hvilket selskap man har sine forsikringer i.

oooOOOooo

AF-5: Vask munnen din, Atle: Det er et sterkt barndomsminne at jeg fikk strengt tilsnakk av tante Gudrun fordi jeg brukte slike ord som Atle Bjurstrøm her gjør. Men ord slites vel i løpet av mer enn 50 år.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.