Omtrent da jeg begynte på skolen, fikk mor leddgikt. Det begynte i fingerleddene, utviklet seg etter hvert i flere ledd, og gjorde henne etter hvert avhengig av rullestol. Jeg kan ikke huske at hun noen gang klaget over sin skjebne. Derimot kan jeg huske en lege som ga uttrykk for stor begeistring over hvordan mor, med stive knær, brukte en litt ukonvensjonell metode for å sette seg i en lenestol.
I Dagsavisen for et par uker siden sto et innlegg av en av mors skjebne- og åndsfrender, Ida Hauge Dignes. Hun er omtalt her i bloggen tidligere (Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap?), og skriver denne gangen i Dagsavisen-innlegget Vi kommer – vær forberedt! om en bytur sammen med søsteren sin. Temaet er egentlig universell utforming (det å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne), og hun har en herlig offensiv innfallsvinkel.
Samme dag sto også et innlegg i Dagsavisen av Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl. Hun er autist, og hennes tema er at det folk vet om autisme, er sterotypier som i filmen Rain Man. Hun avslutter innlegget slik: “Lytt til autistiske stemmer. De finnes! Og de finnes på ordentlig, som ekte mennesker, ikke som endimensjonale figurer som er ment for underholdning.”
De to jeg har nevnt ovenfor, er ikke utformet i standardformat. Det er heller ikke Max Øystå Lloyd, som var utgangspunkt for innlegget En skole for alle? her i bloggen, der jeg bl. a. skrev: “I teksten ovenfor har jeg bevisst skrevet “skole som ikke passer for elevene” – ikke det motsatte.” Det som ligger implisitt i innleggene fra Ida Hauge Dignes og Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl er at de ønsker “et samfunn som passer for alle”. Den fysiske utformingen er én side av dette, og trolig den enkleste, holdninger er vanskeligere å gjøre noe med. Konstruktiv kritikk som i de to Dagsavisen-innleggene bidrar forhåpentligvis til dette, på samme måte som det at mor var ufør, ga meg viktige erfaringer.
(Innlegget ble påbegynt 05.09.2018 og fullført 05.09.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF3 – Katteforbud: Med et så vakkert navn som Omaui (min understreking) var det bare et tidsspørsmål før denne bygda på New Zealand ville gjøre seg gjeldende i nyhetsbildet. Notisen sto i Aftenposten for en uke siden, og tyder på at i Omaui er selv naturvernerne fornuftige mennesker.
AF4 – Transportteknikk: Jeg har gått til anskaffelse av en sykkelfelg, som jeg skal bruke til noe helt annet. Bestillingen ble gjort over nettet, jeg fikk tekstmelding om at pakken var kommet til PostNord, og da jeg hentet den, kvitterte jeg på en skjerm. Det digitale var m.a.o. helt i orden. Det analoge stiller jeg meg litt mer tvilende til. Er det nødvendig med en så stor eske for å sende en sykkelfelg? Og hvorfor må pakken fraktes stående, slik det er angitt både på engelsk og tysk?
AF5 – Bilelektrisk: Som abonnent på Aftenposten mottar jeg stadig reklame for ymse Schibsted-produkter. Det er dokumentert at Schibsted vet alt om sine kunder, så de vet sikkert at jeg kjører dieselbil. Så når de sender meg reklamen ovenfor, vet de tydeligvis ikke at en dieselmotor ikke har fordeler.
AF1 – Røykeforbud: På Hamang vest for Sandvika sentrum står skiltet som er avbildet til høyre. Litt diskret oppe til venstre i bildet står navnet på eieren av den private eiendommen: GE Oil & Gas. De skriver om Sandvika-avdelingen på nettsidene sine: “Sandvika – GE Oil & Gas globale Center of Excellence for subsea-manifolder og koblingssystemer. Vårt kontor i Sandvika huser også GEs Subsea Power & Processing-ekspertise samt salg og markedsføring av turbiner og kompressorer på norsk sokkel.” Slik virksomhet er åpenbart brannfarlig, og det er nødvendig med røykeforbud også utendørs.
AF3 – Ånden som går: Da jeg vokste opp, var det en daglig fornøyelse å følge Fantomets kamp mot det onde. Den foregikk i Aftenpostens afennummer, parallelt med Puttes opplevelser. Nå er Putte for lengst forsvunnet, og Fantomet har barn i skolealder, med alt det fører med seg. Men når det gjelder antrekket, er han standhaftig. Til og med hjemme på soverommet er han korrekt antrukket i heldekkende trikot med hette, og med maske. Og Sala holder seg godt – Jahn Teigen sang om henne allerede i 1979.
AF4 – Prisreduksjon: Varer som er i ferd med å gå ut på dato, blir solgt til redusert pris i flere matvarebutikker. Vanligvis er prisen 50 prosent av den ordinære når datoen for siste forbruksdag er nådd. Men hvis kotelettene ser ekstra fine ut, tross alderen, blir rabatten bare 49 prosent.