Alle innlegg av Torgeir Oma

Alternative fakta – Uke 32



___________________________________________________________________________

AF-1: Verdensmester trenger ny PR-konsulent: Karsten Warholm får mye blæst etter VM-seieren onsdag. Men hvem i kretsen rundt ham utstyrte ham med en “vikinghjelm” med horn før seiersintervjuet med NRK? Han både så og hørtes dum ut (som han ikke er!), og bør rydde opp i støtteapparatet snarest.

oooOOOooo

AF-2: 400 meter hekk: Disiplinen Karsten Warholm vant, kalles 400 meter hekk. “Hekkene” er vel de hindrene løperne må hoppe over underveis.  For meg så de ikke ut til å være mer enn drøye meteren brede, og i hvert fall ikke 400 meter. Men det skyldes kanskje kameravinkelen.

oooOOOooo

Ford Lincoln med avkom.

AF-3: Forplantningslære: Her på bruket står en amerikanskregistrert Ford Lincoln. Denne uken lå det plutselig en helt ny liten motor under bilens bakstuss. Det er altså slik amerikanske biler formerer seg. Alle brukets beboere følger spent med på hvordan den lille klarer seg.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese artikkelen.

AF-4: Livet for kollektivreisende: Binji Schjødt Waldahl bruker buss, og velger seg trolig sitteplass like bak sjåføren. Les hennes fortelling i Budstikka 4. august om hva som hendte en av hennes medpassasjerer!

.

.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 31, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 38. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
_________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Om denne bloggen (øverst til høyre på skjermen) har fått litt mer tekst.

Telegraf, telefon og televisjon

I dag er det 159 år siden den første transatlantiske telegrafkabelen ble fullført. Det var et langt skritt i den utviklingen som gjør at vi nå (forutsatt at riktig utstyr er disponibelt) kan se levende bilder fra hele planeten og også fra andre steder i verdensrommet.

Telegrafnøkkelen var nødvendig for å sende meldinger over den transatlantiske telegrafkabelen.

På den første transatlantiske telegrafkabelen ble meldingene sendt som enkeltbokstaver. Samuel Morses alfabet ble etter hvert internasjonal standard, men i begynnelsen var flere liknende systemer i bruk. Bruk av morsealfabetet ble offisielt avsluttet i Norge i 2002, men det brukes fortsatt av radioamatører. En av grunnene er at signalene er leselige også under vanskelige støyforhold. Jeg har selv vært med på å bruke morse for å sende melding mellom to walkie-talkier. Tale var umulig å oppfatte, men vi kunne sende morsetegn (“prikker og streker”) ved hjelp av sendeknappen.

Slik husker jeg telefonapparatet vi hadde hjemme da jeg vokste opp på 1950-tallet. Spiralkabelen på bildet er nok nyere enn selve telefonen. Vår telefon hadde kabler som var stoffomspunnet.

Da telefonen kom i bruk, kunne hvert hjem få sitt “telegrafapparat” som ikke krevde kunnskap om morsealfabetet ettersom det overførte tale. Men i knapphetstiden etter siste verdenskrig var det ventetid på å få innlagt telefon. Jeg husker at vi lånte telefon hos leieboeren, som hadde telefon siden hun hadde bodd i huset siden 1937, flere år før far kjøpte eiendommen. I likhet med naboene fikk vi sekssifret telefonnummer. Men vårt var nytt, mens noen av naboene fortsatt hadde som de siste sifrene nummeret fra den gang sentralen var manuell. Slik tror jeg det stadig er hos enkelte som har beholdt fasttelefonen.

Men selv om det kom telefonapparat i huset, var man lenge avhengig av en manuell sentral for å kunne snakke med hverandre. Utover i distriktene varte dette enkelte steder til  ut på 1980-tallet. Oslo-området hadde automattelefon, men når vi her på bruket skulle ringe til bestefar på Oma i Hardanger, var det en hel seremoni. Samtalen skulle bestilles, og vi oppga nummeret på Oma og fortalte at samtalen skulle gå over Bakka . Det visste vi kanskje fordi telefonsentralen på Oma sto på bestefars eiendom, og tante Gudrun arbeidet der. Så var det å vente mens samtalen ble “satt opp”, som betydde (tror jeg) at sentralene mellom Sandvika og Oma koblet vår telefon sammen med telefonapparatet hos bestefar. Allerede etter 20-30 minutter ringte telefonen, og vi kunne snakke sammen. Men ikke helt uforstyrret, for hvert tredje minutt kom en operatør inn på linjen og meddelte “én periode”, “to perioder”.  “Rikstelefon”, samtaler utenfor lokaltakstområdet, ble nemlig betalt etter samtalelengde, og den som ringte skulle vite hvor lenge samtalen hadde vart.

Lokaltelefon, derimot, kostet det samme uansett hvor lang samtalen var. I fars butikk kunne kundene låne telefonen (jeg tror det kostet 25 øre pr. samtale), og far hadde satt opp et skilt på den:
_____“Vær kort ved apparatet,
_____det styrker ordets makt.
_____Jo mindre det blir pratet,
_____jo mere blir det sagt”

I dag, når alle har en telefon i lommen, er det ofte vanskeligere å få svar enn det var da telefonen satt fast i veggen. Den gang visste man ikke hvem som ringte, nå står enten navn, telefonnummer eller “Skjult nummer” på telefonskjermen. Det er lenge siden Kurt Foss og Reidar Bøe sang Det ringer  Og enkelte revysketsjer er mer eller mindre ubegripelige for de som ikke har vokst opp med overbelastet telefonnett,  sentralbord som ikke var en automatstemme med “tast 1 for kundeservice, 2 for faktura…” og daglig bruk av høflighetsformen De. Jeg håper Rolv Wesenlund ga en stor bukett blomster til sentralborddamen hos Forenede Annonsebyråer etter å ha laget Hvilket nummer ringer De?. Det vi hører, er nemlig ikke skuespill, men virkelige oppringninger som Wesenlund etterpå fikk lov til å bruke.

Raskere nyhetsformidling var også et resultat av den transatlantiske telegrafkabelen i 1898. Jeg tror ingen den gang hadde fantasi til å forestille seg hvor langt den utviklingen skulle gå, først med kabel, senere “trådløst”. Sportsnyhetene har kanskje gått opp løypa her. Da Egil Danielsen satte verdensrekord i spydkast under 1956-OL i Melbourne, ble det formidlet direkte på kortbølgeradio av Halfdan Hegtun. Det hørte jeg ikke, men jeg husker at jeg var på kjøkkenet hjemme da jeg hørte overføringen fra OL i Squaw Valley da Knut Johannesen satte verdensrekord på 10.000 m skøyter. Film av drapet på president Kennedy ble vist på norsk TV bare timer etter at det skjedde. Da USA angrep Irak etter sistnevntes okkupasjon av Kuwait, satt far og så selve krigsutbruddet på TV. Men den mest fantastiske TV-overføringen synes jeg fortsatt er månelandingen i 1969: to forskjellige himmellegemer, mennesker begge steder.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Sommerradio i NRK

Klikk på bildet for å se det i leselig størrelse.

“I Alltid nyheter i sommar er det eit litt endra sendeskjema”. Denne meldingen sender NRK Alltid nyheter etter dagsnyttsendingen kl. 9 på hverdager. Hva “litt endra” betyr, kan du se på illustrasjonen til høyre. Sendeskjemaet lengst til venstre er fra en tilfeldig valgt hverdag i mars. I midten står sommerens sendeskjema med alle NRK-produserte innslag – da blir det mange hull. Lengst til høyre står sendeskjemaet med alle innslagene som er unike for Alltid nyheter, altså ikke produsert sammen med andre NRK-kanaler – da er det helt tomt. Her kan man ikke betegne  “litt endra” som en  underdrivelse, uttrykket har fått en helt ny betydning.

Klikk på bildet for å se det i leselig størrelse.

Men NRKs nyhetsredaksjon lager i hvert fall Nyhetsmorgen, en to timers sending fra syv til ni alle hverdager? Ja … men. De to timene er i realiteteten en drøy halvtime med originalstoff som blir gjentatt én gang senere i Nyhetsmorgen og én gang i Dagsnytts hovedsending kl. 07.30. Etter denne dagsnyttsendingen kommer et utenriksinnslag som først ble sendt i Urix på lørdag, deretter et kvarter med et politikerportrett som blir sendt i reprise en time senere. Halvtimen med originalstoff inkluderer også presserunde to ganger og nyhetsoppsummering kvart på og kvart over hver time. Og alt som er sendt fra syv til ni, både nytt stoff og repriser, går altså i reprise fra ni til elleve.

Sommervikarer betjener tydeligvis mange funksjoner både i Alltid nyheter og andre NRK-kanaler. Derfor blir man ikke overrasket når ni-nyhetene blir etterfulgt av først to minutter total stillhet, deretter to minutter BBC World (som begynner og slutter midt i en setning) før reprisen på nyhetsmorgen begynner – uten noen kommentar til det foregående. Eller når det

Klikk på bildet for å høre “Alltid nyheter” (anførselstegenene er bevisst valgt) etter ni-nyhetene 3. juli 2017.

i stedet for Dagsnytt blir helt taust på NRK Jazz – og ingen forklaring.

NRK har 16 forskjellige radiokanaler. Jeg hører på Alltid nyheter om morgenen og NRK Jazz om kvelden.  Hvis de er representative for resten av kanaltilbudet, er det et spørsmål om NRK burde redusere kvantiteten og øke kvaliteten.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Språklig jåleri

De tre brosjyrene til høyre lå i postkassen en dag i forrige uke. Det er håndverkere som tilbyr tjenester en villaeier kan ha bruk for. Innehavernes navn slik de er oppgitt i Brønnøysundregisteret, kan tyde på et opphav i Polen eller et av de baltiske landene. Derfor er det kanskje ikke så rart at brosjyrene er forfattet på engelsk, bortsett fra at de er laget for det norske markedet, der gjengs språk fortsatt er norsk. Eller …?

Et par dager etter håndverkerbrosjyrene kom de første reklameavisene knyttet til at skolestart nærmer seg. “Back to school” heter det hos Elkjøp. Av de ti (!) reklametrykksakene denne dagen, var tre (Coop Extra, Coop Mega og Lefdal) uten språklig jåleri. De øvrige hadde “pyntet” seg med engelske uttrykk for å vise – ja, hva vil de vise med det?
– Elkjøp: Back to school
– XXL: All sports united
– Jysk: Scandinavian Sleeping & Living
– Staples: Make More Happen
– Princess: Better cotton initative
– Power: Kick start
Det er kanskje ikke så rart at utenlandskfødte håndverkere lager reklamebrosjyrer på engelsk?

I en tidligere blogg viste jeg en liste over engelske uttrykk brukt i norsk og kalte det “norwenglish”. Av de podcastene jeg hører på, er det særlig i Aftenpodden jeg legger merke til slik bruk av engelsk. Det grafiske bildet nedenfor av podcasten viser at særlig kulturredaktør Sarah Sørheim utmerker seg i så måte. De andre to podcastdeltakerne, politisk redaktør Trine Eilertsen og politisk journalist Lars Glomnes, er på et mer “vanlig” engelsknivå. Jeg har ikke registrert samme bruk av engelsk hos noen av de tre når de skriver. Kanskje er engelsken i Aftenpodden et resultat av at podcasten har en uhøytidelig form som gjør deltakerne mindre bevisst på språket enn når de skriver.

Lydgraf av Aftenpodden 6. juli 2017. Klikk på bildet for å se listen over de engelske uttrykkene og høre podcasten.

Men også i skrift er dette “engelsk i norsk”-fenomenet å finne. Professor Dag O. Hessen har jeg hørt i forskjellige radio- og TV-programmer, der jeg husker ham som klar og velformulert. Det er han også i kronikken Sannhet til salgs, som sto i Dagsavisen og Agenda Magasin i juni. Men i hvert avsnitt unntatt det siste står ett eller to engelske uttrykk brukt som om de var norske.

Nå er ikke dette noe nytt fenomen. Det som i dag kalles tenåringer, ble av mange kalt teenagere i min oppvekst, og lenge før det var betegnelsen backfish.  Under vinterolympiaden i Oslo i 1952 tror jeg det ble sunget “Seier’n er vår”, men da Norge vant VM-finalen i håndball (Kristins hall på Lillehammer 1999), var dette hva man hørte i reportasjen:

For meg signaliserer overdreven bruk av  motespråk (for tiden engelsk) en form for mindreverdighetskompleks. Det er ikke noe særnorsk fenomen, jeg tror det forekommer i mange små land. Dansken Christian Wilster (1797-1840) hyllet i et minnedikt Ludvig Holberg for hans arbeid for å fremme dansk språk. Noen linjer sto i en av mine skolebøker i folkeskolen:
_____“Hver Mand, som med Kløgt gik i Lærdom til Bund,
_____Latin paa Papiret kun malte,
_____med Fruerne Fransk, og Tydsk med sin Hund
_____og Dansk med sin Tjener han talte.”
Kanskje vi trenger en ny Holberg, som kan ironisere over og latterliggjøre jålespråket “norwenglish”. Men det ligger nok langt frem i tid at Norge får en språklov på linje med den Frankrike fikk i 1994, der det står at fransk skal være «språk for utdanning, arbeidsliv, handel og offentlige tjenester (…) og for skrevet, talt og audiovisuell reklame.»

I rest my case.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Alternative fakta – uke 31



___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for fullskjermvisning.

AF-1: På topp i nettavis: Selv om bruket her både ligger godt synlig til og vi driver med utadrettet aktivitet som blogg, er vi ikke vant med topp-oppslag i mediene. Men nettopp det ble Langset i Budstikkas nettavis forrige onsdag. Ikke under oppslaget om de dyreste eiendommene som er solgt hittil i år (denne eiendommen er ikke til salgs!), men i forbindelse med plagsomme strand-gjess.

oooOOOooo

AF-2: Frittgående folk: Den nordiske motstandsbevegelsen er en gruppering med så sære meninger at ingen med litt vett i behold støtter dem. Men organisasjonen er ikke forbudt. Derfor er det litt rart at NRK i flere meldinger sist tirsdag gjorde et nummer av at medlemmene fikk gå fritt i gågaten.

oooOOOooo

Klikk på bildet for fullskjermvisning.

AF-3: Gravemaskin-bonanza: Noen som savner en gravemaskin? Det kan hende den befinner seg på motsatt side av veien her. På grunn av byggearbeider blir det levert eller hentet gravemaskiner flere ganger i uken. For øyeblikket står det tre der, og den ene har vært i bruk i dag, på lørdag.

.

oooOOOooo

AF-4: Usikker tidsangivelse: Ulykkestallet på norske veier går ned, og det er gledelig. Sist mandag kunne Guro Ranes i Statens vegvesen fortelle hvor langt tilbake i historien vi må gå for å finne like lave trafikkdødstall. “Like før krigen” har jeg hittil tolket som på slutten av 1930-tallet. Måten Ranes bruker uttrykket på, antyder at Korea-krigen (1950-53) nå er den perioden Statens vegvesen forholder seg til, for den foregikk for nesten 70 år siden.

oooOOOooo

AF-5: Sommerregn med lyn og torden: Det gikk en kraftig regnbyge med lyn og torden over bruket i går. Da er man glad for å ha nyrenovert tak med nye nedløpsrør. Det er sjelden å se vannet sprute ut av nedløpsrøret med tilsynelatende samme kraft som fra hageslangen. Lynet kom ikke så godt med på videoen, men tordenskrallet høres godt.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 30, årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 37. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

En del av forrige ukes blogg var viet minnedagen for 22. juli 2011. I den sammenhengen syntes jeg ikke det var passende å bringe inn diskusjonen om plassering av minnested og utforming av minnesmerke for det som hendte. Derfor kommer først nå lenke til to meningsytringer i Aftenposten om dette, et debattinnlegg fra Jørgen Lund og et intervju med domprost Anne-May Grasaas. Lenker til alt her i bloggen om minnested/minnesmerke om 22. juli står i kommentarfeltet under det første innlegget om saken.

 

Dagens tredje mann

I dag er det tredobbel flaggdag her på bruket. For det første er det offentlig flaggdag i anledning Olsok. Videre har én av brukets beboere fødselsdag. Og så er det én til.

Olav “Digre” Haraldsson, senere Olav den hellige, får nok all den oppmerksomhet han trenger både som norsk konge gjennom 14 år (1015-1028) og som katolsk helgen. Den stedlige beboer får gratulasjon fra meg og sikkert også fra de andre som bor her. Men så er det én til.

Babybilde av den tredje mann.

Den tredje mann er – i likhet med hovedpersonen i den britiske spillefilmen av samme navn – ikke å få tak i for de fleste som prøver å kontakte ham. Etter at jeg tok bildet til høyre for mange år siden, har han opplevd vanskelige tider, og han kan ha sine grunner til å holde seg for seg selv. Men innerst inne vet han nok at både familien og venner av familien ikke ser bakover, men fremover, og svært gjerne vil hjelpe ham slik at han finner veien videre. Kanskje leser han dette og tar kontakt med en eller annen i sitt ubrukte nettverk. I alle fall: Gratulerer med dagen! Flagget er heist, og til ære for den tredje mann spiller Anton Karas tittelmelodien fra filmen Den tredje mann.

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Stemmerett og moral

Universitetsfilosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund tillot seg i en kronikk i Aftenposten å mene at det å stemme ved valg har et moralsk aspekt. Dette avfødte reaksjoner, noen i form av debattinnlegg, andre som svar på spørsmål i en nyhetsartikkel to dager etter kronikken. I et debattinnlegg svarer Ekeli og Gamlund på reaksjonene.

De fleste som er spurt i nyhetsartikkelen, sier seg uenige med kronikkforfatterne. Det som forundrer meg, er hvor sterke ord som blir brukt for å si dette.  “Absurd ide”, “primitivt og pinlig”,  “udemokratisk”, “elitistisk søl”, “arrogant og elitistisk”, “gammeldags” og “hårreisende” er uttrykk som blir brukt av Lars Magnus Rime (fra Oslo …), professor Frank Aarebrot og politikerne Karin Andersen (SV), Truls Wickholm (Ap), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Ola Borten Moe (SP), Mai Eifring (R) og Sveinung Rotevatn (V) – alt ifølge Aftenpostens Shaghayegh Yousefi / Caroline Ørvik. Bård Hoksrud (FrP), Rasmus Hansson (MDG) og Michael Tetzschner (H) er også uenige, men med et mer moderat ordvalg. Felles for de som  uttaler seg mot kronikkforfatterne, er at de tolker kronikken som et ønske om å frata “inkompetente velgere” stemmeretten, mens de ikke tar stilling til om det er moralsk riktig å stemme over noe man ikke har satt seg inn i.

Jan Arild Snoen, skribent og debattant, er i hovedsak enig med kronikkforfatterne. Han skrev artikkelen Alle bør ikke stemme i Minerva for to år siden, men jeg kan ikke huske at det ble så mye oppstyr da. Og er det nå så galt å stille krav til de som skal stemme? Vi gjør det allerede i form av  stemmerettsalder, som innebærer at det kreves en viss modenhet – noe mange oppnår etter hvert som de blir eldre – for å få lov til avlegge stemme. Innvandrere som søker om norsk statsborgerskap og dermed stemmerett ved stortingsvalg, må avlegge prøve i norsk og samfunnsfag (test deg selv med en eksempelprøve!) I andre land, f. eks. USA, må man aktivt registrere seg som velger før hvert valg, selv om man etter loven har stemmerett.

Men for årets stortingsvalg her i furet værbitt er reglene spikret, og det er bare å stålsette seg for valgkampen.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Slik lever dei der: Saudi-Arabia

Klikk på bildet for å få teksten i lesbar størrelse.

Aftenposten viet for et par uker siden en hel side til omtale av en saudi-arabisk kvinne som var blitt arrestert etter bruk av miniskjørt. Hun hadde ikke vist seg offentlig in persona i dette dristige antrekket, men en video av henne var blitt lagt ut på Snapchat.

For mange år siden hadde jeg i embets medfør en ukes opphold i Saudi-Arabia. Mine bilder fra landet viser ingen damer i miniskjørt. Faktisk var det ikke mange damer å se i det hele tatt, og de jeg så, var alle kledd i fotsid, sort drakt. Noen var også helt tildekket med niqab, og alle brukte hodesjal. Sømmelighetsgrensen var streng Ikke bare for de virkelige kvinnene. I hotellets aviskiosk sto en pocketbok der forsidebildet viste en dame med utringet kjole, og der var utringingen var tusjet over opp til halsen.

Dagsrevyen i Saudi-Arabia 1982.

Også for mennene var klesdrakten svært ensartet. Hvit kjortel og kaffiyeh (“beduinertørkle”) ble brukt av det store flertall, også av nyhetsoppleseren på fjernsyn. Det hodeplagget er sikkert praktisk i ørkenen, men virket veldig varmt inne i hovedstaden Riyad. Men i motsetning til kvinnene kunne nok mennene med kaffiyeh  ta av sitt hodeplagg uten å vekke anstøt.

Saudia er Saudi-Arabias nasjonale flyselskap.

Saudi-Arabia i 1982 var veldig eksotisk. Jeg registrerte forskjellen fra det vestlig-kulturelle Norge allerede på det første nasjonale flyet fra Jeddah til Riyadh. På de to tidligere flyetappene, med SAS og Korean Air, hadde det vært vanlig sikkerhetsinstruksjon ved avgang – bruk av setebelter, nødutganger m.m. Slik var det også på Saudia-flyet, men her begynte sikkerhetsinstruksjonen med at flyvertinnen holdt opp et setebelte og forklarte: “This is a seat belt”. Det strenge religiøse regimet så vi daglig i messehallen hvor vi holdt til. Der gikk en mann rundt før hver bønnetid for å se til at alle dører var lukket, som de skulle være under bønnen. Vi bodde på et femstjerners hotell, men det var rart å innta de flotteste måltider uten å kunne bestille vin til maten. Og så var det veldig varmt og ikke minst tørt i Riyadh, som ligger midt i ørkenen.

Det har blåst mye sand over ørkenen siden jeg var i Saudi-Arabia. Men nyhetsbildet kan tyde på at landet fortsatt er svært forskjellig fra Norge.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!