Sandvikas driftige damer

Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________

Da Sandvikas moderne historie begynte i 1872 ved at Drammensbanen kom, var ikke kvinner synlige hverken i politikk eller næringsliv. Likevel satte noen få kvinner sitt preg på det nye tettstedet, og de har fått etterfølgere frem til i dag.

Julie Randers
Søstrene Petra og Olava Tjernsli
Ranveig Andresen
Dagens damer

.

.

.

Julie Randers

Julie Randers Christiansen har selv fortalt om sin første tid i Sandvika. Hele hennes historie er tilgjengelig på slektsgranskingsnettstedet Geni i form av et brev til hennes barnebarn. Til Sandvika kom Julie Randers Christiansen med sine barn vinteren 1896/97 fra Hvaler. Hun var nylig blitt enke, hadde solgt alt famlien eide og reist til Sandvika for å etablere seg der. I brevet til barnebarnet forteller hun om hvordan hun kom i gang med sin manufakturforretning ved lån via bekjentskaper og med hjelp fra kjøpmenn i Sandvika. Hun leide lokaler i trebygningen i sveitserstil som lå der Løkkeåsveien gikk opp i en bratt bakke fra Drammensveien (senere Ringeriksveien, nå Elias Smiths vei). For å få økonomien til å gå rundt, tok hun “en lærer i pensjon og 3 damer i middag”. I tillegg drev hun som syerske, noe som helst ble nattarbeid. Slik fikk butikken hennes etter hvert et godt økonomisk fundament.

I 1910 døde eieren av gården der Julie Randers leide lokaler. Hun risikerte nå at leieforholdet kunne bli oppsagt av nye eiere, og for å sikre forretningen kjøpte hun selv gården, også denne gangen med god økonomisk hjelp. Randersgården, som den nå ble kalt, var en stor bygning som var dårlig vedlikeholdt. Men hun fikk den renovert, og som eier fikk hun også inntekter av forskjellig utleie, bl. a. til klasserom for Evje skole mens den nye skolen ble bygd, og til kommunekassereren. Det siste viste seg å trekke kunder, fordi man måtte gå gjennom butikken for å komme til kommunekassereren.

Ved siden av å drive butikken, deltok Julie Randers i det lokale foreningslivet. Hun var mangeårig formann i Sandvikens kvinneforening. Og hun var den første kvinne som ble valg inn i styret for Sandvikens vel.

Asker og Bærums Budstikke 30. desember 1938.

I 1934 overlot Julie Randers Christiansen forretningen til sin svigerdatter (tror jeg) Katharine Randers. Men hun eide fortsatt gården, der hun bodde i tredje etasje, og hun var hjemme da det brøt ut brann 3. juledag 1938. Det var en dramatisk brann, fremgår det av reportasjen i Asker og Bærums Budstikke. Heldigvis ble alle husets beboere reddet ut, men bygningen var totalskadet.

Asker og Bærums Budstikke 14. juli 1939.

Den nye Randersgården reiste seg i løpet av et par år, og står nå som et solid minnesmerke over en av damene som etablerte dagens Sandvika.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Petra og Olava Tjernsli

Søstrene Petra (f. 1869) og Olava (f. 1871) Tjernsli kom fra Sollihøgda, og startet kolonialbutikk på Smestad i 1896. Etter en tid flyttet de butikken til Sandvika. Til å begynne med holdt de til i leide lokaler hos brødrene Johnsen. Så flyttet de til Nafstadgården, de samme lokalene som i dag huser SpecSavers.

Søstrene Tjernsli bak disken i leide lokaler i Nafstadgården. Dette er de samme lokalene som SpecSavers holder til i i dag.

Men så bygde søstrene sin egen forretningsgård på den andre siden av Drammensveien, som veien gjennom Sandvika het den gangen (senere ble det Ringeriksveien, nå er det Rådmann Halmrasts vei). Der hadde søstrene butikk i første etasje og leilighet i 2. etasje. Denne gården var lenge sentral i gatebildet i Sandvika, og het selvfølgelig Tjernsligården. Den skiftet navn til Helgerudgården først  etter at Egil Nordby, som i 1935 overtok gården og butikken etter søstrene Tjernsli, og som kalte butikken Søstrene Tjernslis Eftf., solgte videre til Alf Helgerud i 1951.

   
T.v.: Tjernsligården en gang mellom 1906 (tomten utskilt 1905) og 1918 (den nye stasjonsbygningen ferdig 1919). T.h.: Helgerudgården (tidl. Tjernsligården) ligger fortsatt sentralt i Sandvika i 1967. Klikk på bildene for stor utgave i eget vindu.

Søstrene Tjernsli var driftige forretningsfolk, og deres “Kolonial-, Mel & Fedevareforretning” ble – som det sto i Petra Tjernslis nekrolog i 1935 – “en av Sandvikas største og mest velrennomerte i sin branche”. Ved siden av dette var de tydeligvis aktive i foreningslivet. Olava var med på å stifte Bærums kjøpmannsforening, satt to år i styret der og var foreningens revisor i 21 år. Hun deltok også aktivt i Selskabet for Sandvikens vel, og var medlem av styret i 1912. Ellers finner vi søstrene gjentatte ganger i trekningslister i Budstikka etter basarer, som de sikkert også hadde støttet med gevinster fra butikken.

At de to søstrene gjorde det godt øknomisk, kan man se av skattelisten for 1907 i Budstikka . Dette var like etter at Tjernsligården sto ferdig, og da hadde begge en årsinntekt på kr 2000 og en formue på kr 8000. Det var helt på linje med kjøpmenn ellers i Bærum.

Olava giftet seg i 1929 (litt usikkert årstall, hun var ugift i 1928) med eieren av nabogården, bakermester Gustav Hagbart Østby, som var blitt enkemann femten år tidligere. Petra forble ugift.

“Damene fra Sandvika, J(ulie) Randers Christiansen og søstrene  Tjernsli, sto først i fellesannonsen som de handlende i Bærum hadde i forbindelse med kong Haakons ankomst til Norge i november 1905.

.

.

.

Ranveig Andresen

Ranveig Andresen tilhører generasjonen etter Julie Randers Christiansen og søstrene Tjernsli. Sammen med Oskar Andresen, som hun giftet seg med i 1934, drev hun Sandvika bok- og papirhandel fra slutten av 1930-tallet.

Hennes pikenavn var Johnsrud, et veletablert navn i Lommedalen. Hun må ha fattet interesse for bokhandel tidlig, for i et intervju i Budstikka i 1949 skriver intervjueren: “Fru Andresen har solgt bøker i Sandvika i 20 år”. Hvis det stemmer, begynte hun i Leif Jensens bokhandel i 1929 og fortsatte med Jens Baardseth (Leif Jensens efterf. bokhandel) fra 1935 før hun og ektemannen overtok det hele etter noen år.

Fru Andresen (som damer flest på den tiden “mistet” hun fornavnet da hun ble gift) var bokhandlerdelen av forretningen, mens Oskar “Mika” Andresen tok seg av papirdelen. Det er som en dame i 50-60-årene jeg husker henne, på en tid da hun i praksis var Sandvikas “kultursjef”. Ved siden av bøker kunne man også få kjøpt grammofonplater, mest singler og EPer. Jeg tror bokhandelen lenge var det eneste stedet i Sandvika man fikk kjøpt plater, en tradisjon tilbake til sveivegrammofonens tid. På en hylle inne i ett av bakrommene sto en platespiller med øretelefon, og den ble brukt når kunder skulle høre på en plate før de kjøpte.

Men det var først og fremst bøkene som gjaldt for fru Andresen. En av hennes ansatte på 1960- eller 1970-tallet fortalte om bokhandlerens metode for å sikre seg at kundene fikk service. Når årets bøker kom om høsten, ble de fordelt for lesing til alle de ansatte. Så måtte hver enkelt gi et resymé av den boken hun hadde lest (jeg kan ikke huske at det var mannlige bokhandlermedhjelpere der), slik at alle kunne svare på spørsmål fra kundene. Jeg har også et personlig minne om service fra Sandvika bok- og papirhandel. Det var mammut-salg en gang på 1970-tallet, og jeg leverte bestillingsliste for å hente bøkene senere. Da jeg kom hjem neste dag, lå de i postkassen med faktura. Det hjalp sikkert litt at fru Andresen kjente meg som speiderleder for Trond, men likevel …

Også Ranveig Andresen deltok i foreningslivet. Hun satt i styret i Bærum sogneselskap, der hun ble utnent til æresmedlem. Hun var også medlem av Høirekvinners klubb, men deltok ikke aktivt i politisk arbeid. Ellers er hun mindre synlig i lokalpressen enn forretningsdamene i generasjonen før. Men at hun var godt kjent i Sandvika og Bærum er det liten tvil om. I en omtale av butikkenes vindusutstillinger i forbindelse med kong Haakons 75-årsdag i 1947 får hun rosende omtale som “fru Ranveig Andresen”,  uten at hennes tilknytning til bokhandelen blir nevnt i det hele tatt.

Siden det snart er jul, kan det passe å avrunde denne delen med en annonse som sto i Budstikka for akkurat 76 år siden. 21. desember 1942 var midt i den mørkeste krigstiden, og man måtte være forsiktig så okkupasjonsmakten ikke ble provosert. Men var det ikke noe med nisseluer?

.

.

.

Dagens damer

Det er driftige damer i Sandvika i dag også! Fire av dem har vært med i styret for Sandvika museum Lofthe siden starten i 2013. Det de har fått til, er mye på linje med det Julie Randers Christiansen gjorde: fra ingenting har de bygd opp og holdt liv i en institusjon med lokal tilknytning.

Meget velfortjent fikk ildsjelene bak Sandvika museum Lofthe hederlig omtale og diplom da frivillighetsprisen ble delt ut i forrige uke. Bak prisen står Bærum frivilligsentral og Bærum kommune. Det er flott med diplom, men museet trenger først og fremst praktisk støtte. Lokalene i 2. etasje i det tidligere Brekkehuset på Løkketangen er en opplevelse for alle som husker 1950-tallet eller vil fortelle om det. Men det er trangt, og den bratte trappen samsvarer lite med “universell tilgjengelighet”. Rett ved siden av står et annet, kommunalt eid hus fra Løkketangen. Det er tomt, etter at Bjørg Thorhallsdottir flyttet til Sjøholmen. Overlat dét huset til Sandvika museum! Museets femårige historie tyder på at det kan bli en suksess.
___________________________________________________________________________
I bloggen står disse innleggene om Sandvikas lokalhistorie:
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Kolonialbutikken i Sandvika
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Løkke i Sandvika
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”
Kadettangen var for lenge siden en tange
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag
Sandvikas driftige damer
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

.
(Innlegget ble påbegynt 12.12.2018 og fullført 20.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Julenøtter med ekstra hardt skall

Quiz i avisen er gøy, særlig når avisen tabber seg ut. Med min overlegne kunnskapsrikdom avslører jeg slikt, og jeg har tatt vare på fadesene slik at flere kan fryde seg.

Nedenfor har de “tvilsomme” spørsmålene fått rød ramme, de andre følger med som bonus. Spørsmålene står lengst til venstre, deretter avisens fasit og bloggens kommentar. For oversiktens skyld har jeg prøvd meg på en emneinndeling.  Klikk på bildene for å få teksten i leselig størrelse i eget vindu.

Korrekturfeil?
Hemmelig
Målinger
Kongelig
Litt av hvert

,

,

Korrekturfeil?

      

      

      

,

,

Hemmelig

      

      

      

,

,

Målinger

      

      

,

,

Kongelig

      

      

.

.

Litt av hvert

      

      

      

(Innlegget ble påbegynt 19.12.2018 og fullført 20.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 51


___________________________________________________________________________

AF1 – Mystisk bilde: Med god hjelp (takk, Jarle!) har jeg kommet et stykke på vei med bildet som er ett av mange naturfotografier som dukker opp når jeg slår på PCen. Fotografen heter visst Calvendo, og bildet finnes i en kalender med tittelen Licht und Landschaft im Hohen Norden. Der oppgis bildet å være fra Ångermanland. Jeg har saumfart Googles kart over kysten langs Østersjøen, men har foreløpig ikke funnet noe som ligner. Men jeg gir ikke opp!

oooOOOooo

Aftenposten 16. desember

AF2 – Grinete skiskytter: “Jeg vil ikke være kjent som hun som sipper hele tiden,” sier skiskytter Tiril Eckhoff i overskriften på Aftenpostens sportssider. Sammen med overskriften er hun avbildet i det jeg oppfatter som hennes vanlige humør (jeg får alle sportsnyheter av NRKs Dagsrevyen mens jeg samtidig leser avisen). For sikkerhets skyld googlet jeg bilder av henne, og konstaterer at hun neppe blir kjent som noen typisk “sipper”.

Resultat av bildesøk på Google etter Tiril Eckhoff

oooOOOooo

AF3 – Dobbelt opp: Aftenposten har hittil ikke vært særlig preget av “du-journalistikk” (“Slik klarer du deg gjennom jula” o.l.) Det tar de nå igjen ved å publisere samme “du”-artikkel to dager på rad. Overskriftene er forskjellige, men teksten er den samme. Da kan jeg vel trekke fra litt i prisen neste gang abonnementet skal betales?

   

oooOOOooo

AF4 – Plass for ulike syn: Overskriftene til høyre er begge fra Aftenpostens nettavis. I papiravisen sto de på “for”- og “bak”-side av samme ark. På side 3 advarer Harald Stanghelle mot å bruke hatske uttrykk om politikere. På side 4 ligger det et snev av beundring når det fortelles at “Greta (15)” kalte politikere for umodne hyklere. Mari Mjaalands tekst er nøkternt refererende, og jeg tror det er andre som har satt overskriften.

 

.

oooOOOooo

AF5 – Elbil-teknikk: Det har vært påpekt her tidligere, og jeg gjentar: en el-bil har ikke fordeler! Fordeleren er en del av det elektriske anlegget på en bil med bensinmotor. Utklippet fra Aftenposten viser at Venstre må holde Abid Raja langt unna bilpolitikken, kanskje også biler.

oooOOOooo

AF6 – “Jule”-musikk: Geir Rakvaag i Dagsavisen beskriver årets visstnok mest spilte “jule”-slager ved å henvise til russelåter o.l. For oss julefornektere er førjulstiden en vanskelig tid. Alle FM-stasjonene jeg får inn, sender bare “jule”-musikk i ulike tapninger. Også NRKs kanal “Alltid klassisk” skryter av at de sender “bare julemusikk”. Det er godt at BBC3 og Radio Classique er tilgjengelig over internett. Og Rakvaags siste setning kunne jeg selv ha skrevet …

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 21.12.2018 og fullført 21.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 21.12.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Gjengangeren her i bloggen, denne gangen med et utenrikspolitisk tilsnitt: Norske Silje Garmo søkte politisk asyl i Polen fordi hun var redd for å miste barnet sitt til det norske barnevernet. Nå  garanterer polsk UD at de vil beskytte henne.

Klikk på bildet for å lese oppslaget i Resett.

Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter (02.11.2018)
Resett gjengir en NTB-artikkel som refererer Dagens Næringsliv (her ble det mange ledd!), som forteller at 2/3 av Kjell Inge Røkkes planlagte tårn på Fornebu skal være hotell. Det kan man jo holde opp mot hva Nina Jensen sa da prosjektet ble lansert for et par måneder siden.

(Innlegget ble påbegynt 19.12.2018 og fullført 19.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 50, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
Navnedag for Hallfrid
Aftenpodden kontra Politisk kvarter
Når betoning av ord endrer utsagnets mening

Mest lest siste måned:
Ny ide for Sandviksbukta (30.11.2018)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet (07.10.2017)
Sirener og alarmer (13.04.2018)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 109. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

“Mussikk er et gøyalt spell”

Tre fremragende musikere har tilknytning til dagen i dag i henhold til mine kilder. Arve Tellefsen og Inger Lise Rypdal er født 14. desember. Glenn Miller forsvant 14. desember 1944 i et fly på vei over Den engelske kanal.

Glenn Miller er nok den første jeg hørte av de tre. Jeg kan ikke huske at hans musikk ble spilt hjemme da jeg var liten, hverken i radio eller på den sveivegrammofonen jeg vokste opp med. Men den må ha vært der, for jeg kjente den igjen da jeg ble eldre og ble interessert i jazz og storband. Historien om Glenn Miller er fortalt i filmen The Glenn Miller Story, som jeg har vært innom i en annen sammenheng her i bloggen. Jeg har også hatt gleden av å være med på et korverksted der Per Oddvar Hildre dirigerte og Prime Time Orchestra sto for orkesterakkompagnementet. Programmet ble først fremført i Sandvika kino under storbandfestivalen, og senere for et fullsatt Oslo konserthus. Det var ikke vanskelig å fylle konserthuset når Glenn Miller sto på programmet. Et par år tidligere hadde  Glenn Miller Orchestra konsert, og den ble visst utsolgt bare på avisnotisen som sto før annonsen. Alle innspillinger med Glenn Miller er hørverdige, jeg har valgt ut Pennsylvania 6-5000, som visstnok skal være et telefonnummer. Her får musikerne for en gangs skyld også bruke sin stemme, og de uttaler “6-5000” rytmisk på to forskjellige måter. Låten har mer rytme og akkorder enn melodi, og innspillingen har den riktige klangen av 78-plate spilt på et godt musikkanlegg. Dette er storband på sitt beste!

Inger Lise Rypdal er bare tre år yngre enn meg, og slo gjennom som artist på en tid da jeg var mest opptatt av klassisk musikk. For meg var hun den gangen derfor “bare popstjerne”, og jeg festet meg ikke ved musikken. Men jeg la merke til den perfekte uttalen av Shakespeare da hun sang Romeo og Julie! Så ble vi begge eldre, og Inger Lise viste seg å være noe mer enn “bare popstjerne”. Men favorittlåten min er fra hennes første tid, selv om jeg ble kjent med den noe senere. Fru Johnsen (1968) med tekst av Terje Mosnes flytter et amerikansk pietisktisk miljø hjem til Norge, og ble ikke uten videre ansett som sømmelig. Linjene “Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til / fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til” slo neppe an blant folk som følte seg knyttet til bedehuset. Selv forbinder jeg av en eller annen grunn Fru Johnsen med norsk barnevern, som er en gjenganger her i bloggen. Denne innspillingen på YouTube er  fra 1969:

Av dagens tre musikanter er Arve Tellefsen den mest allsidige, tror jeg. Han er først og fremst klassisk fiolinist av verdensklasse. Men han tar ikke seg selv høytidelig, og har vært med i helt andre musikalske sammenhenger enn som solist med symfoniorkester, bl.a. som medlem av Bakklandet Bassangforening sammen med Knutsen &  Ludvigsen (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen). Jeg har funnet et par innspillinger der Arve Tellefsen fremfører klassiske svisker som også jeg prøvd meg på den gang jeg lærte å spille fiolin. I et potpourri over norske melodier var jeg solist i Seterjentens søndag med Høvik skoles strykeorkester i Universitetets aula en gang rundt 1960. Jeg var skrekkslagen og hadde vibrato over hele kroppen. Arve Tellefsen har en mer kontrollert vibrato i en musikkvideo jeg fant på YouTube. Czardas av Monty er et paradenummer for fiolinister. Det har jeg også prøvd meg på, men i de raske partiene klarte jeg ikke å spille spiccato, dvs. å la buen hoppe på strengen. Det klarer Arve Tellefsen (som tilsynelatende plutselig blir kalt opp på scenen) når han spiller sammen med Sonoko Miriam Welde og Atle Sponberg. Dette er et stykke som innbyr til lek, og det er flott både å høre og se de tre fiolinistene leke.

(Innlegget ble påbegynt 13.12.2018 og fullført 13.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning

Konspirasjonsteorier har jeg lite til overs for. Men når jeg nå igjen opplever at Bærum kommune opptrer på en måte som holder beboerne langs Lakseberget unna viktig informasjon, begynner jeg å lure på om det nettopp er en konspirasjon vi står overfor. Vi er de eneste som i dag bor ved det som med et skjønnmalende uttrykk kalles “Sandvika sjøfront”, men som i realiteten er “utfyllingsområde Lakseberget”. Det er lett å kjenne seg igjen i Erling Okkenhaugs innlegg i Budstikka  6. 11, Hva trenger Bærum? (også sitert for to uker siden):
___“De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare ___er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er ___fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
___Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse ___mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om ___det, er lagt tunge føringer.
___På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, ___bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de ___kan.”

Ideen om utfylling oppstår
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel
Kommunens informasjonsavis Bæringen feilinformerer
Rådmannen foregriper politisk behandling
Beboere utelates fra varsling om regulering
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget


.
.
.
.
Ideen om utfylling oppstår

Ideen om en mindre utfylling langs Lakseberget dukker opp første gang i Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen. Den ble vedtatt i 2014, og handler mest om E18. Som en del av planen legges det opp til lokalvei, sykkelvei og kyststi langs Lakseberget. Endelig utforming av dette skal ifølge kommunedelplanen behandles i egen  reguleringsplan.
.
.
.
.
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel

Fra oktober 2017 til januar 2018 var saken Masseforvaltning i Bærum til behandling i kommunens Miljø/Idrett/Kultur-utvalg, Planutvalget og  Kommunestyret. Godt gjemt i det 30-siders saksdokumentet finner man dette underpunktet: “2.1.2-Byutviklingsareal for Lakseberget i Sandvika. Innspill sendt fra Rådmannen i Bærum kommune”. Det er så vidt jeg har kunnet finne ut, første gang tanken om storutfylling og “byutvikling” langs Lakseberget dukker opp i et kommunalt saksdokument. Ideen går langt ut over Kommunedelplanen og har store konsekvenser for hele Sandviksbukta, men behandles under overskriften “Masseforvaltning i Bærum”. Beboerne langs Lakseberget må være godt inne i kommunal forvaltning og politikk for å oppdage dette.
.
.
.
.
Kommunens “informasjonsavis” Bæringen feilinformerer

16. september i år ble redaksjonen avsluttet for nr. 4 av kommunens “informasjons”-avis Bæringen. Der står det: “Fjordbyen – Sandvikas nye sjøfront – er på tegnebrettet”. Saken er illustrert med et halvsides bilde av Lakseberget. I teksten står ingen forbehold om at eventuell utfylling der først kan skje etter at en reguleringsplan er lagt frem, har vært til høring og er vedtatt. De fleste som leser oppslaget uten å ha tilnærmet innside-informasjon, oppfatter derfor utfylling langs Lakseberget som opplest og vedtatt. Det innrømmer også Bæringens redaktør, Ragnhild I. Hoem, som i en e-post etter at oppslaget var omtalt her i bloggen, skriver:
___“Det er ikke fattet beslutninger om Sandvika sjøfront. Det ___pågående arbeidet med mulighetsstudier handler om å utforske ___den nye sjøfronten i Sandvika og hva som kan gjøres der. ___Mulighetsstudiet og ekspertgruppens idéer og forslag vil danne ___grunnlag for videre arbeid med saken. Saken i Bæringen skrev vi ___for å presentere denne ekspertgruppen. Det vil være en ordinær ___plan- og reguleringsprosess, som må sees i sammenheng med ___Vegvesenets planer for ny E18.”
Men det har ikke stått noen presisering i senere utgaver av Bæringen om det redaktøren skriver. 
.
.
.
.
Rådmannen foregriper politisk behandling

I høst har også Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019-2022 vært til politisk behandling. Det er en stor sak, og temaet Investeringer fyller en trykksak på 60 sider. Der finner man på side 60 under overskriften Sandvika sjøfront:
___“Igangsatt arbeid for Sandvika sjøfront legger opp til en utfylling ___langs Lakseberget, fortrinnsvis i et samarbeidmed Bane NOR om ___masser. Erfaringene fra Kadettangens utfylling taler for en ___kommunal kostnad for å etablere verdifullt nytt landareal.”
Punktet handler bare om utfylling ved Lakseberget, men har fått  eufemismen “Sandvika sjøfront” som overskrift. Og det foregriper den politiske behandlingen – trykksaken er datert 26. september, to uker før planprogrammet for regulering av “utfyllingsområde Lakseberget” var vedtatt.
.
.
.
.
Beboere utelates fra varsling om regulering

17. oktober sendte Bærum kommune Regulering varsel om planoppstart for Lakseberget utfyllingsområde til “berørte parter, myndigheter og velforeninger”. Ca. 30 eiendommer ligger slik at de vil bli utsatt for støy og støv fra det påtenkte utfyllingsområdet. Ingen av disse har fått noe varsel. På spørsmål fra meg om hvorfor, svarer reguleringssjef Kjell Seberg i e-post:
___“I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8, siste setning:
___Skal forslagsstiller ….  « alltid kunngjøre en melding om oppstart ___av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og ___gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i ___planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i ___planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte ___berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet ___tas opp». Med naboer menes i denne sammenheng de som har ___felles grense med planområdet og såkalte gjenboere, dvs. de som ___har eiendom på motsatt side av tilgrensende vei. Plangrensen er ___satt i Sandviksveien/nordsiden av E18. Sånn sett kan de ___eiendommer som grenser inn til denne sikkert hevdes å være ___gjenboere til planområdet. Det kan også sannsynligvis hevdes at ___de som grenser til Gamle Dr. vei , der denne ligger inn mot ___Sandviksveien må betraktes som gjenboere.
___I denne saken vurderte vi at det ikke var behov for å varsle disse ___direkte med brev.”
Reguleringssjefen skriver ingenting om hva som lå bak denne vurderingen. Det kan neppe skyldes at man ville spare porto, siden kommunen har gått over til elektronisk kommunikasjon. Forklaringen ligger vel et sted på skalaen fra å gi blaffen i de som bor langs Laksberget til å ønske/håpe at de ikke ville oppdage planene før det var for sent. Det er ellers interessant å legge merke til at da Lakseberget båtforening for noen år siden ville legge ut en tversgående liten brygge ytterst på en av flytebryggene, fikk jeg nabovarsel – som gjenboer. Men det var jo en privat tiltakshaver.
.
.
.
.
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”

28. november var jeg i Kulturhuset i Sandvika, der tre “mulighetssstudier” for “Sandvika sjøfront” ble presentert. Innledningsvis viste prosjektleder Anne Trine Hoel  bl. a. en PowerPoint-plansje med tittelen Medvirkning. Her listet hun opp på et kart over Sandviksbukta alle som var blitt bedt om å komme med innspill i prosessen frem til dette sluttseminaret (det hadde også vært et oppstarts- og et midtveisseminar). Det var Ungdomsrådet, Vårt Sandvika og mange andre, men de eneste som bor ved “Sandvika sjøfront” var utelatt. Da jeg i spørrerunden stilte spørsmål om dette, var svaret at fra nå av skal alle få komme med innspill. Men det var altså etter at premissene var lagt, og etter at de tre innleide firmaene hadde boltret seg med én million kubikkmeter masse i Sandviksbukta (tall fra kommunens program for parallelloppdrag).
.
.
.
.
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget

Det har i skrivende stund kommet 27 uttalelser (søk på arkivsakID 18/21722 i kommunens postliste for å lese) til planprogrammet som har vært ute til høring. Jeg merker meg med interesse at fire av de fem offentlige etatene som har uttalt seg (Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen), er kritiske til planer om å fylle ut mer enn det som er vedtatt i Kommunedelplan for E18 Vestkorridoren Lysaker-Slependen. Den femte, Bane NOR, sier at planene for utfyllingen ikke berører deres infrastruktur eller eiendom, og at de derfor ikke har merknader. Dermed bekreftes indirekte det beboerne i området skriver i sin fellesuttalelse: det foreligger allerede godkjente deponier for de massene kommunen planlegger å bruke langs Lakseberget.

Høringsuttalelsene skal behandles av reguleringsvesenet før endelig forslag til reguleringsplan legges frem. På bakgrunn av det jeg har skrevet ovenfor, kan det se ut som de som skal gjøre dette arbeidet, egentlig er part i saken og ønsker en storutfylling. Derfor er det viktig at deres motpart og politikerne går nøye etter i sømmene hvordan de forholder seg til høringsuttalelsene.

(Innlegget ble påbegynt 13.12.2018 og fullført 13.12.2018)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Lille Jensens lange vei til Mandalay

Én spesiell sang er knyttet til førjulstiden for meg og for mange andre: Lille Jensen drar til Mandalay. Dit skal vi, men det er en lang vei.

Langt bak i historien  om Lille Jensen drar til Mandalay ligger diktet Mandalay av Rudyard Kipling. Og når Kipling nevnes, går mine tanker til en av hans romaner, Jungelboken (boken, ikke tegnefilmen!), som bringer meg tilbake til gymsalen på Valler skole en lørdagskveld tidlig i desember en gang midt på 1950-tallet. På Blommenholmspeidernes årsfest skulle ulveflokken fremføre en dramatisering fra boken, bl. a. episoden der Mowgli blir bortført av bandar-log (apefolket), og jeg var tatt ut til å være Mowgli! Løftet opp på alle de andre ulvungenes hender ble jeg ført rundt i salen, mens jeg ropte “Vi er ett blod, du og jeg!”. I salen satt en stolt mor, som selv hadde vært ulveleder på Kampen i 1930-årene. Fra den tiden hadde hun Wolf Cub’s Handbook (den het det også på norsk), der jeg leste historien om Mowgli.

Kipling sto nok støtt i en tradisjon der Storbritannia var en stormakt med kolonier over hele verden. Historiene om Mowgli  (Jungelboken er den første) avspeiler dette. Det gjør også diktet Mandalay, som først sto på trykk i 1890. Den engelske teksten er grundig forklart og analysert av det britiske Kipling-selskapet. Diktet ble tonesatt og fant vei til andre land, bl. a. til Danmark, der Kai Friis Møller lagde dansk tekst. Den danske ble også den norske versjonen av Kiplings dikt, som jeg har kjent med Erling Winkels melodi så lenge jeg kan huske, og som Julius Hougen spilte inn på 78-plate i 1948.

Det er denne melodien Bjarne Amdahl har hatt i øret da han satte musikk til Reidar Anthonsens tekst om Lille Jensen. I fremføringen med Rolf Just Nilsen og (visstnok) Willy Andresens orkester brukes selve “Mandalay-melodien” som akkompagnement til prosateksten mellom versene, Dette er én av mange viser som har sin opprinnelse i Otto Nilsens Søndagsposten på NRK.  Ulike kilder tidfester den til forskjellige år, men for meg beskriver teksten tiden rundt 1960. I et NRK-opptak er sangen (originalopptaket?) illustrert med scener der Rolf Just Nilsen spiller “lille Jensen”. Selv synes jeg sangen bare skal høres, eventuelt med stillbilder i sort/hvitt. Det får bli et prosjekt for neste års førjulstid.

Lille Jensen ser trikken sin forsvinne …

(Innlegget ble påbegynt 14.12.2018 og fullført 14.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 50


___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for fullskjemversjon i eget vindu.

AF1 – Mystisk bilde: Bildet ovenfor er ett av mange som kommer på min PC-skjerm når jeg skrur på “maskinen” og skal logge meg inn. Her trenger jeg hjelp til to ting. For det første: Hvor er dette bildet fra? For meg ser det ut til å kunne være tatt et sted i Norge, kanskje på Vestlandet, men jeg vet ikke. For det andre: Hvor kommer bildene fra? Hvis de befinner seg i Windows-mappen på min PC, må de være godt skjult. Eller hentes de automatisk fra nettet når jeg slår på PCen? Svar fra lesere som vet mer enn meg om dette, mottas med takk. Bruk kommentarfeltet eller send e-post.

oooOOOooo

AF2 – Mystisk morsomhet: Vitsetegninger av Bizarro har jeg spurt om hjelp med tidligere. Jeg tror originalen er amerikansk, og enkelte ganger forsvinner poenget enten i oversettelsen eller i det at jeg ikke er kjent med det amerikanske fenomenet som tegningen spiller på. Her er en ny “nøtt” som jeg trenger hjelp med:

oooOOOooo

AF3 – Kjønnsforvirring: Et innlegg i Aftenposten nylig av Bjarte Onsrud, Espen Ottosen og Aase Bjorvatn Sævik har overskriften Vi er enten far eller mor. Det finnes ingen alternativer.  Vel …  som barnløs er vel jeg hverken far eller mor? Innlegget handler om kjønnsidentitet, som altså har blitt et debatt-tema. I tråd med dette foreslår noen å bruke pronomenet hen når kjønnet er ukjent (vanlig tidligere var han uansett kjønn). I et BBC-program hørte jeg en ny variant, fremført av Jonathan Dimbleby, som leder programserien World Questions. Det han sier, er nok preget av et ønske om å være kjønnsnøytral, men resultatet blir pussig:

oooOOOooo

AF4 – Herre-hijab: Da denne bloggen første gang tok opp temaet hijab, hadde jeg ingen anelse om at det skulle bli så mange gjentakelser. Og jeg trodde det handlet om et hodeplagg for kvinner, knyttet til religion. Etter hvert har jeg skjønt at også menn, i hvert fall noen, bruker hijab. Bakgrunnen er ukjent, men når Inge Kvisvik bruker den inne i et godt oppvarmet lokale, må årsaken være en annen enn at han fryser på ørene. Klippet er utdrag fra en reportasje Hilde Skarvøy Gjestland hadde i NRK Dagsrevyen 30. november.

oooOOOooo

Annonse i Asker og Bærums Budstikka 7. januar 1911.

AF5 – Julegave-ide: For den som foretrekker å kjøpe julegaver fremfor å lage dem selv, fant jeg ideen til høyre da jeg bladde i noen gamle aviser. Det kan tenkes at produktet ikke lagerføres, men det kan kanskje bestilles?

.

.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 14.12.2018 og fullført 14.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 14.12.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Menneskets beste venn (21.09.2018)
Man kan stole på hunder. Det er hunden Madison et bevis på. Av illustrasjonen trodde jeg det var en golden retriever, men ifølge Aftenposten (billedteksten) er det en anatolsk gjeterhund.

Abortdebatt igjen (16.11.2018)
Sverre Avnskog har skrevet innlegget Kvinner skuffer når det gjelder abort i Resett.

(Innlegget ble påbegynt 14.12.2018 og fullført 14.12.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no