Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning

Konspirasjonsteorier har jeg lite til overs for. Men når jeg nå igjen opplever at Bærum kommune opptrer på en måte som holder beboerne langs Lakseberget unna viktig informasjon, begynner jeg å lure på om det nettopp er en konspirasjon vi står overfor. Vi er de eneste som i dag bor ved det som med et skjønnmalende uttrykk kalles “Sandvika sjøfront”, men som i realiteten er “utfyllingsområde Lakseberget”. Det er lett å kjenne seg igjen i Erling Okkenhaugs innlegg i Budstikka  6. 11, Hva trenger Bærum? (også sitert for to uker siden):
___“De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare ___er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er ___fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
___Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse ___mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om ___det, er lagt tunge føringer.
___På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, ___bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de ___kan.”

Ideen om utfylling oppstår
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel
Kommunens informasjonsavis Bæringen feilinformerer
Rådmannen foregriper politisk behandling
Beboere utelates fra varsling om regulering
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget


.
.
.
.
Ideen om utfylling oppstår

Ideen om en mindre utfylling langs Lakseberget dukker opp første gang i Kommunedelplan for E18-korridoren Lysaker-Slependen. Den ble vedtatt i 2014, og handler mest om E18. Som en del av planen legges det opp til lokalvei, sykkelvei og kyststi langs Lakseberget. Endelig utforming av dette skal ifølge kommunedelplanen behandles i egen  reguleringsplan.
.
.
.
.
Begrepet “masseforvaltning” skjuler plan om ny bydel

Fra oktober 2017 til januar 2018 var saken Masseforvaltning i Bærum til behandling i kommunens Miljø/Idrett/Kultur-utvalg, Planutvalget og  Kommunestyret. Godt gjemt i det 30-siders saksdokumentet finner man dette underpunktet: “2.1.2-Byutviklingsareal for Lakseberget i Sandvika. Innspill sendt fra Rådmannen i Bærum kommune”. Det er så vidt jeg har kunnet finne ut, første gang tanken om storutfylling og “byutvikling” langs Lakseberget dukker opp i et kommunalt saksdokument. Ideen går langt ut over Kommunedelplanen og har store konsekvenser for hele Sandviksbukta, men behandles under overskriften “Masseforvaltning i Bærum”. Beboerne langs Lakseberget må være godt inne i kommunal forvaltning og politikk for å oppdage dette.
.
.
.
.
Kommunens “informasjonsavis” Bæringen feilinformerer

16. september i år ble redaksjonen avsluttet for nr. 4 av kommunens “informasjons”-avis Bæringen. Der står det: “Fjordbyen – Sandvikas nye sjøfront – er på tegnebrettet”. Saken er illustrert med et halvsides bilde av Lakseberget. I teksten står ingen forbehold om at eventuell utfylling der først kan skje etter at en reguleringsplan er lagt frem, har vært til høring og er vedtatt. De fleste som leser oppslaget uten å ha tilnærmet innside-informasjon, oppfatter derfor utfylling langs Lakseberget som opplest og vedtatt. Det innrømmer også Bæringens redaktør, Ragnhild I. Hoem, som i en e-post etter at oppslaget var omtalt her i bloggen, skriver:
___“Det er ikke fattet beslutninger om Sandvika sjøfront. Det ___pågående arbeidet med mulighetsstudier handler om å utforske ___den nye sjøfronten i Sandvika og hva som kan gjøres der. ___Mulighetsstudiet og ekspertgruppens idéer og forslag vil danne ___grunnlag for videre arbeid med saken. Saken i Bæringen skrev vi ___for å presentere denne ekspertgruppen. Det vil være en ordinær ___plan- og reguleringsprosess, som må sees i sammenheng med ___Vegvesenets planer for ny E18.”
Men det har ikke stått noen presisering i senere utgaver av Bæringen om det redaktøren skriver. 
.
.
.
.
Rådmannen foregriper politisk behandling

I høst har også Rådmannens forslag til handlingsprogram 2019-2022 vært til politisk behandling. Det er en stor sak, og temaet Investeringer fyller en trykksak på 60 sider. Der finner man på side 60 under overskriften Sandvika sjøfront:
___“Igangsatt arbeid for Sandvika sjøfront legger opp til en utfylling ___langs Lakseberget, fortrinnsvis i et samarbeidmed Bane NOR om ___masser. Erfaringene fra Kadettangens utfylling taler for en ___kommunal kostnad for å etablere verdifullt nytt landareal.”
Punktet handler bare om utfylling ved Lakseberget, men har fått  eufemismen “Sandvika sjøfront” som overskrift. Og det foregriper den politiske behandlingen – trykksaken er datert 26. september, to uker før planprogrammet for regulering av “utfyllingsområde Lakseberget” var vedtatt.
.
.
.
.
Beboere utelates fra varsling om regulering

17. oktober sendte Bærum kommune Regulering varsel om planoppstart for Lakseberget utfyllingsområde til “berørte parter, myndigheter og velforeninger”. Ca. 30 eiendommer ligger slik at de vil bli utsatt for støy og støv fra det påtenkte utfyllingsområdet. Ingen av disse har fått noe varsel. På spørsmål fra meg om hvorfor, svarer reguleringssjef Kjell Seberg i e-post:
___“I henhold til plan- og bygningslovens § 12-8, siste setning:
___Skal forslagsstiller ….  « alltid kunngjøre en melding om oppstart ___av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og ___gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i ___planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i ___planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte ___berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet ___tas opp». Med naboer menes i denne sammenheng de som har ___felles grense med planområdet og såkalte gjenboere, dvs. de som ___har eiendom på motsatt side av tilgrensende vei. Plangrensen er ___satt i Sandviksveien/nordsiden av E18. Sånn sett kan de ___eiendommer som grenser inn til denne sikkert hevdes å være ___gjenboere til planområdet. Det kan også sannsynligvis hevdes at ___de som grenser til Gamle Dr. vei , der denne ligger inn mot ___Sandviksveien må betraktes som gjenboere.
___I denne saken vurderte vi at det ikke var behov for å varsle disse ___direkte med brev.”
Reguleringssjefen skriver ingenting om hva som lå bak denne vurderingen. Det kan neppe skyldes at man ville spare porto, siden kommunen har gått over til elektronisk kommunikasjon. Forklaringen ligger vel et sted på skalaen fra å gi blaffen i de som bor langs Laksberget til å ønske/håpe at de ikke ville oppdage planene før det var for sent. Det er ellers interessant å legge merke til at da Lakseberget båtforening for noen år siden ville legge ut en tversgående liten brygge ytterst på en av flytebryggene, fikk jeg nabovarsel – som gjenboer. Men det var jo en privat tiltakshaver.
.
.
.
.
Beboere utelates fra innspill til “mulighetsstudie”

28. november var jeg i Kulturhuset i Sandvika, der tre “mulighetssstudier” for “Sandvika sjøfront” ble presentert. Innledningsvis viste prosjektleder Anne Trine Hoel  bl. a. en PowerPoint-plansje med tittelen Medvirkning. Her listet hun opp på et kart over Sandviksbukta alle som var blitt bedt om å komme med innspill i prosessen frem til dette sluttseminaret (det hadde også vært et oppstarts- og et midtveisseminar). Det var Ungdomsrådet, Vårt Sandvika og mange andre, men de eneste som bor ved “Sandvika sjøfront” var utelatt. Da jeg i spørrerunden stilte spørsmål om dette, var svaret at fra nå av skal alle få komme med innspill. Men det var altså etter at premissene var lagt, og etter at de tre innleide firmaene hadde boltret seg med én million kubikkmeter masse i Sandviksbukta (tall fra kommunens program for parallelloppdrag).
.
.
.
.
Foreløpig oppsummering av høringen om Lakseberget

Det har i skrivende stund kommet 27 uttalelser (søk på arkivsakID 18/21722 i kommunens postliste for å lese) til planprogrammet som har vært ute til høring. Jeg merker meg med interesse at fire av de fem offentlige etatene som har uttalt seg (Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen), er kritiske til planer om å fylle ut mer enn det som er vedtatt i Kommunedelplan for E18 Vestkorridoren Lysaker-Slependen. Den femte, Bane NOR, sier at planene for utfyllingen ikke berører deres infrastruktur eller eiendom, og at de derfor ikke har merknader. Dermed bekreftes indirekte det beboerne i området skriver i sin fellesuttalelse: det foreligger allerede godkjente deponier for de massene kommunen planlegger å bruke langs Lakseberget.

Høringsuttalelsene skal behandles av reguleringsvesenet før endelig forslag til reguleringsplan legges frem. På bakgrunn av det jeg har skrevet ovenfor, kan det se ut som de som skal gjøre dette arbeidet, egentlig er part i saken og ønsker en storutfylling. Derfor er det viktig at deres motpart og politikerne går nøye etter i sømmene hvordan de forholder seg til høringsuttalelsene.

(Innlegget ble påbegynt 13.12.2018 og fullført 13.12.2018)
2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

2 kommentarer til “Bærum kommune hindrer beboer-medvirkning”

  1. Kommentar vedrørende mulighetsstudiet Sandvika sjøfront.

    Som prosjektleder for mulighetsstudiet for Bærum kommune ser jeg behov for å gjøre noen oppklaringer. Når dagens E18 blir lagt i tunnel under Sandvika, trenger kommunen (og Statens vegvesen) å vite hvordan byen skal møte den nye lokalveien langs med sjøfronten. Kommunen har derfor behov for å se hvilke muligheter som ligger i sjøfronten, – slik at vi kan få idèer å diskutere ut i fra; – hva er bra for Sandvika som helhet – og hva er bra/- ikke bra for sjøfronten?

    Gjennom mulighetsstudiet har kommunen benyttet seg av fagkompetanse innenfor byutvikling (her bl.a arkitekter, landskapsarkitekter, vegingeniører m.fl) til å komme med forslag for hva en kommende sjøfront eventuelt kan inneholde.

    Mulighetsstudiet har vært gjennomført med et oppstart-, midtveis- og sluttseminar. Gjennom denne prosessen har vi invitert stadig flere lag og foreninger m.fl. inn, for å gi informasjon om hva som er på gang – og hvorfor vi gjennomfører dette studiet. Ingen av lag, foreninger eller naboer har så langt blitt bedt om å komme med innspill til denne prosessen.

    8.januar vil evalueringsrapporten fra mulighetsstudiet bli offentliggjort på Bærumskonferansen. Rapporten er utarbeidet av et eksternt ekspertpanel, og de skal komme med råd og anbefalinger på hva slags utviklingsretning kommune bør legge opp til når det gjelder sjøfronten – og koblingen til den bakenforliggende byen.

    Samtidig med mulighetsstudiet, har også kommunen satt i gang arbeid med regulering av utfylling Lakseberget. Når E18 blir borte, har kommunen har et ønske om ny veitrasè langs sjøfronten skal få en mer innbydende utforming og være til mer allmenn bruk enn hva dagens veifylling ut i sjøen utgjør. Hvordan- og hva endelige utforming av Lakseberget skal bli, blir en del av det videre plan- og medvirkningsarbeidet.

    Evalueringsrapporten fra mulighetsstudiet vil være et viktig bidrag inn i det kommende planarbeidet for sjøfronten, – for det er nå «strekene» for sjøfronten skal begynne å tegnes. Som en del av dette planarbeidet skal det også gjennomføres medvirkningsprosesser i løpet av vinterhalvåret 2019, hvor lag, foreninger, naboer m.fl. skal inviteres til å være med på å «tegne ut strekene» for den gode og helhetlige plan for sjøfronten.

    1. Takk til prosjektleder Anne Trine Hoel for at hun (på julaften!) har tatt seg tid til å kommentere innlegget.

      I kommentaren finner jeg ikke noe som egentlig tilbakeviser min påstand: Kommunen hindrer beboermedvirkning. Prosjektlederen gir samme svar som jeg fikk på sluttseminaret: det er nå “strekene” og sjøfronten skal tegnes. Men det er tre måneder siden Kommunaldirektør Samfunn og Kommunalsjef plan, miljø og kultur i Bærum skrev dette i programmet for “mulighetsstudie-firmaene”:
      – “Sjøfronten i Sandvika står overfor store utviklingsmuligheter, når E18 «forsvinner inn i fjellet» og masseutfyllingen ved Lakseberget kommer på plass” (forordet).
      – “Mulighetsstudiet kan ta utgangspunkt i at kan det fylles ut opptil 1 mill. m3 masser ved Lakseberget. Utfyllingsmassene kommer fra anleggsvirksomhet ifm. Ringeriksbanen” (s. 42).

      Reguleringsplanen som skal avgjøre om det blir en utfylling av denne størrelsesorden, var ikke en gang lagt ut til høring da dette sto på trykk i august. Når beboerne i området slik blir holdt utenfor å komme med innspill til planlegging eller reaksjoner mulighetsstudier, fastholder jeg at kommunen hindrer beboermedvirkning. De øvrige punktene i blogginnlegget understreker dette ytterligere.

Det er stengt for kommentarer.