Natur og miljø

COP26 og noen klimatanker

Klikk ovenfor for større tekst. Klikk HER for Google oversetter.

Det pågår i skrivende stund et internasjonalt møte i Glasgow. COP26 står for den 26 Conference of the Parties (partskonferanse). Som for de foregående 25 er bakgrunnen for denne konferansen Klimakonvensjonen, som ble undertegnet på FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 (UNCED-konferansen). COP26 skal etter planen avsluttes fredag 12. november.

Gjentatte etterlysninger her i bloggen etter en nøytral utredning om sammenhengen mellom global oppvarming og det menneskeskapte har ikke gitt resultat. Men det viser seg at temaet er behandlet i Wikipedia-artikkelen Scientific consensus on climate change. Nøytraliteten er bloggeren ikke i stand til å vurdere, men balansen ivaretas kanskje av Wikipedia-artikkelen Climate change denial. Et annet motsetningspar er Bjørn Lomborg (dansk statsviter) og anmeldelsen i the Guardian av Lomborgs nyeste bok, False alarm.

Vi som bor ved en hovedvei med mye trafikk, vet at det kan være gode grunner til å finne energikilder som er mindre forurensende enn de fossile som nå er mest i bruk. Hydrogen virker forlokkende: Bare rent vann som avfallsprodukt. Aftenposten skrev forrige tirsdag – med Sintef som kilde – en faktaboks om «blått» og «grått» hydrogen. BBC-programmet Science in action gikk grundigere inn i saken, og var litt kritiske både i programomtalen  og i programinnslaget. Solcellepaneler kan se ut til å være en klimavennlig måte å skaffe elektrisitet på. Men så forteller steigan.no at kullmangel setter stopp for rimelige solceller. Kull!?

Mediene virker samstemt om at Glasgow-konferansen kan vedta at den globale oppvarmingen skal stanse. Et slikt vedtak tror jeg ville være like virkningsløst som om den spanske nasjonalforsamlingen skulle vedta at vulkanutbruddet på La Palma skal slutte. Geir Hasnes har interessante synspunkter på klima og tro i ytringen Klimarapporten er ikke et hellig skrift i universitetsavisa.no.

(Innlegget ble påbegynt 10.11.2021 og fullført 10.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Virtuell virkelighet 42/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Aftenposten 12. november 1971,

Vv 1: Farsdag. I år er «farsdag» førstkommende søndag, 14. november. Slik var det også for femti år siden, og en forretning for bl. a. hvitevarer anbefalte en passende gave til far.

.

.

.

֎֎֎

Aftenposten 6. november 2021.

Vv 2: Farsdag? I en helsides Ford-annonse (utsnitt ovenfor) fremgår det ikke om farsdag er i tankene når en «toppmodell» anbefales (det handler om en bil, ikke andre slags modeller). Modellen er ladbar, og med en rekkevidde på opptil 64(!) km kan man kjøre helt fra Oslo vest til Kongsberg uten å lade.

֎֎֎

Afteenposten 4. november 2021.

Vv 3: Tyrkkleif. Enkelte steder må ikke trykkfeil forekomme. Om det er Aftenposten eller annonsebestilleren som har ansvar for rettskrivingen i dødsannonsen (delvis sladdet) ved siden av, vites ikke. Men det har stått verre feil. En gang var teksten: «Vår kjære … sovner stille inn i dag.» Ønsketrykkfeilen er ikke i en dødsannonse, men på redaksjonell plass: «Kongens fortjenstmedalje i tull er tildelt …».

.

֎֎֎

Vv 4: Informativt. Det foregår plagsom sprengning i forbindelse med bygging av en ny parsell av E-16, og Budstikkas nettavis er så vennlig å vise på et kart hvor sprenningsarbeidet foregår:

֎֎֎

Aftenposten 9. november 2021.

Vv 5: Som fortjent. Omtrent to måneder etter stortingsvalget og én måned etter regjeringsskiftet fant Aftenposten plass til sitatet ved siden av.

֎֎֎

Faktisk.no 1. november 2021. Klikk for å lese.

Vv 6: Melk? «Er kumelk mer miljøvennlig enn havremelk?» spør faktisk.no, som er et samarbeid mellom de alltid objektive og pålitelige mediene Dagbladet, VG og NRK. Nå viser det seg at artikkelen handler mest om klima og pris, men det som overhodet ikke berøres, er alternativet ikke å drikke melk. Det skal, etter hva bloggeren har hørt, være det naturlige for mennesker som er eldre enn syv år, og det ville føre til utslippskutt i både landbruk og industri.

֎֎֎

Resett 2. november 2021. Klikk for å lese.

Vv 7: Beroligende. Når justisministeren i klippet ved siden av sier at byen er trygg, kommer bloggeren i tanker om hva ingeniøren i Satans vegvesen sa foran den sammenraste Hanekleivtunnelen julen 2207. Begge deler minner litt om hva Libyas diktator Gadhafi sa i begynnelsen av opprøret der.

֎֎֎

Vv 8: Radio-TV. Den skattefinansierte radiokanalen NRK Alltid Nyheter sendte kontinuerlig fra dramaet i Thereses gate nylig, uten at lytterne fikk vite noe særlig nytt (se også denne utgavens Tilbakeblikk), bortsett fra enda en variant av «TV-på-radio». Til teknisk orientering: Video nr. 2 er uten lyd:

֎֎֎

Vv 9: Kongevalg. I 1905 var det folkeavstemning søndag 12. og mandag 13. november om valg av den danske prins Carl (senere kong Haakon 7.) til norsk konge. Allerede tirsdag 14. november kunne Aftenposten bringe et foreløpig resultat:

Aftenposten 14. november 1905.

(Innlegget ble påbegynt 11.11.2021 og fullført 11.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 12.11.2021

Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________

Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)
Støres blindsone har Dagsavisens Lars West Johnsen kalt sin kommentar om Støre-regjeringen. Han kan neppe ha lest blogginnlegget det er lenket til ovenfor. Men kanskje Støre har lest det – eller Vedum?

 

Stedet der teltet med Scott, Bowers og Wilson ble funnet, ble markert med en varde av isblokker.

Dramatikk i polarisen (20.12.2019)
På dagens dato er det 109 år siden man fant teltet med de omkomne sydpolsfarerne Robert Falcon Scott, Henry Bowers og Edward Wilson.

.

NRK-ras (08.01.2021)
Nok en gang har den skattefinansierte medievirksomheten NRK sendt kontinuerlig nyhets-«oppdatering» fra en pågående dramatisk «hendelse», denne gang fra Thereses gate like ved Bislet i Oslo. Som vanlig ble politiets pressekonferanse sendt direkte. Det tok ca. 20 minutter, og ble oppsummert på 47 sekunder av Ingerid Stenvold i studio:

 

Klimaforskning (22.10.2021)

Bildet ovenfor er fra Olden i Nordfjord på begynnelsen av 1920-tallet. Isbreen i bakgrunnen – «en arm av Jostedalsbreen» ifølge Document – er kanskje ment å være Briksdalsbreen, men jeg tror den  er et resultat av kreativt mørkeromsarbeid i Knud Knudsens fotoatelier i Bergen.

(Innlegget ble påbegynt 19.10.2021 og fullført 10.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 45, årgang 6

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      En svart tirsdag
      Tåke i Tokagjelet
      ____________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
    • Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
    • Torgeirs Tanker om Tilværelsen utkom første gang 19. november 2016 og har siden kommet ukentlig.
Share
Dagen i dag, Musikk

Krutt og fredspris

Guy Fawkes kan ha sett ut som på bildet ovenfor (fotoapparatet var ikke oppfunnet i 1605).

Please to remember,
The Fifth of November,
Gunpowder, treason and plot;
I see no reason
why gunpowder treason
Should ever be forgot.

Slik lærte vi dette engelske barnerimet da jeg gikk på gymnasets engelsklinje på 1960-tallet, og ifølge Wikipedia er det originalversjonen. Det handler om Guy Fawkes, som planla å sprenge parlamentsbygningen i London ved åpningen av parlamentet 5. november 1605, da kong James I skulle være til stede («Gunpowder, treason and plot»). Han og hans medsammensvorne hadde fylt kjelleren under parlamentet med krutt-tønner, men dette ble oppdaget, og det vi i dag ville kalt terroraksjonen, ble avverget.

Det er litt pussig at terroristen får en dag oppkalt etter seg, at dagen til og med har blitt gjort til en festdag. Det er vel lite trolig at 22. juli får navn etter barnemorderen fra Utøya. Men Guy Fawkes’ Day feires som en folkelig festdag i Storbritannia, og for sikkerhets skyld blir det visst hvert år kontrollert at det ikke er krutt-tønner i Parlamentets kjeller.

Dagen feires i Norge også, ikke på grunn av Guy Fawkes, men fordi en av de som kan få Nobels fredspris, har fødselsdag i dag. Vedkommende har ennå ikke vært nominert, noe som skyldes at de som er i posisjon til å nominere, er ukjent med denne kandidatens fremragende kvalifikasjoner på alle de områdene som er nevnt som kriterier for fredsprisen i Alfred Nobels testamente.

Jeg benytter nobelpriskandidat-kandidatens fødselsdag som påskudd til igjen å spille November blues (en annen versjon er brukt i bloggen tidligere), med tekst av Benny Andersen (han med Svantes lykkelige dag), som selv var født i november (7.11.1929).

(Innlegget ble påbegynt 31.10.2021 og fullført 31.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Språk

Enig med … eller?

Både før og etter et valg er det mye snakk om enighet, men det virker som det er vanskelig både å bli enige og å bruke riktige ord om enigheten. Faktisk har jeg hørt Jonas Gahr Støre si at han er enig med at et eller annet skal gjøres.

Her er først en repetisjon for de som har et fjernt forhold til grammatikk: Preposisjoner er småord som til, på, av, i, over,  og  de innleder et preposisjonsledd (det som tidligere het komplement). Riktig bruk av preposisjoner er noe av det vanskeligste å lære i et språk. Det er så vanskelig at ganske mange nordmenn ikke behersker det på norsk. Hør f. eks. på NRKs Politisk kvarter, der det ofte er snakk om å være enig eller uenig. Man kan være enig i, enig med eller enig om, men hvilken preposisjon er riktig i den aktuelle sammenhengen?

Enig i
Jeg er enig i din påstand.
Du er enig i min påstand.
Han er enig i deres påstand.

Preposisjonen i brukes etter enig når man tar stilling til det temaet som diskuteres. Uttrykket er enig i kan i denne sammenhengen oftest erstattes med godtar. Siste del av preposisjonsleddet er et ord eller uttrykk for temaet som diskuteres. Derfor skulle Støre i mitt sitat i første avsnitt sagt at han var enig i at et eller annet skal gjøres.

Enig om
Deltakerne var enige om å avbryte.
Jonas og Trygve var enige om å samarbeide.
Gruppen var enig om å gå hjem.

Preposisjonen om etter enig brukes på samme måte som i, men når flere personer er enige. Også her er siste del av preposisjonsleddet et ord eller uttrykk for det som diskuteres.

Enig med
Læreren var enig med elevene.
Jonas er enig med Trygve.

Preposisjonen med etter enig beskriver hvem som er enige, og har ingen tilknytning til temaet som diskuteres. Andre ledd i preposisjonleddet er et ord eller uttrykk for én eller flere personer.

Kan dette være noe å mase om, da?  Den som lytter på NRKs Politisk kvarter vil raskt avsløre at det er vanskelig å bruke disse preposisjonene riktig, også (særlig?)  for folk som ofte bruker dem. I det radioprogrammet er det ikke helt vanlig å være enig hverken i, om eller med, så det er grunn til å understreke at preposisjonsbruken er den samme for uenig.

(Innlegget ble påbegynt 13.08.2017 og fullført 03.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Virtuell virkelighet 41/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Resett29. oktober2021. Klikk for å lese.

Vv 1: Konsert. Folk gidder ikke gå på konsert, påstår Resett. Vi får nå se, for søndag 12. desember foregår igjen syrinbusk-konserten, knyttet til den årlige tenningen av lysene på syrinbusken hjemme hos Erle. Alle har adgang til konserten, og alle som får plass inne, får enkel servering etterpå. Bloggeren oppgir adresse og klokkeslett på forespørsel.

֎֎֎

Budstikka 31. oktober 2021 (hendelsen skjedde i 1961). Klikk for å lese (kanskje reservert for abonnenter).

Vv 2: Ras-moro. I gamle dager (på 1960-tallet) skjedde det ikke så mye spennende. Det er nok grunnen til at Budstikkas nostalgi-redaksjon bruker etiketten Kultur, underholdning på saken ved siden av. Det er mulig at lenken til Budstikkas artikkel er forbeholdt avisens abonnenter og «hackere» som klarer å sno seg rundt uten å betale.

֎֎֎

Document 27. oktober 2021. Klikk for å lese.

Vv 3: Fall. Med imponerende presisjon forteller Document i hvilken retning det går når noe faller, nemlig nedover – i dette tilfellet gjelder det MDGs oppslutning på en meningsmåling.

֎֎֎

Vv 4: Familiebedrift. Personen på bildet til høyre og stemmen som tilhører vedkommende (klikk på bildet for å høre) tilhører en av medarbeiderne i det som kan vise seg å være en familiebedrift (ikke kikk på «fasiten» før du har prøvd å finne ut hvilken bedrift det er!).

.

֎֎֎

Vv 5: Løgn. Fotografier lyver ikke, het det i gamle dager. Video, derimot … (fra Dagsnytt 18, TV-versjonen, 2. november 2021):

֎֎֎

Vv 6: Dannet tale. En dannet måte å si det på:

֎֎֎

Vv 7: Navn. Det er så mange artige navn i regjeringen! Slagsmål Vedum ble for noen år siden omtalt slik av den daværende stortingspresidenten, som sikkert hadde tenkt mye på at han ikke måtte si nettopp det. Slik er det nok også med de NRK-journalistene som tror at statsministeren nå heter Gasj Tøre. Som om ikke det var nok, må de også øve seg på ikke å si kulturminister Trettebæsj-tuen.

֎֎֎

Aftenposten 29. oktober 2021. Klikk for å lese.

Vv 8: Statistikk. 11,3 ganger mindre risiko, sier israelerne ifølge Aftenposten. Men hvor stor var risikoen i utgangspunktet? Jeg minner om følgende – nesten sanne – historie:
Læreren: «Hvis dere fortsetter slik, kommer minst 50 prosent av dere til å stryke til matematikk-eksamen!»
Elev Ole: «Ha, ha! Så mange er vi ikke!»

(Innlegget ble påbegynt 03.11.2021 og fullført 03.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politikk, Teknikk

R.I.P. Lakseberget

R.I.P. står for det latinske uttrykket requiescat in pace (hvil i fred), og passer godt for Lakseberget etter at Bærum kommunestyre forrige onsdag vedtok «en moderat landutvidelse ved Lakseberget». Det innebærer at det skal fylles én million kubikkmeter stein i Sandviksbukta. Steinen skal komme fra vei- og jernbanetunneler som skal bygges i nærområdet, og fyllingen skal rehabilitere sjøbunnen (bare kommunepolitikere forstår logikken i det siste).

På kommunestyrets sakskart sto steinfyllingen oppført som «Lakseberget – detaljregulering – 2. gangs behandling». Men det var tredje gangs rasering av Lakseberget. Den første raseringen skjedde vel allerede i 1859, da Drammensveien ble anlagt der den nåværende Sandviksveien går. Da forsvant – tror jeg – fjellknausen som het Lakseberget, men området beholdt navnet. Restene av knausen er godt skjult av den mastodonten av en betongkonstruksjon som Satans Vegvesen har støpt ved Lakseberget bussholdeplass for å bringe syklister og fotgjengere trygt over Sandviksveien. Annen gangs rasering av Lakseberget skjedde da Drammensveien ble flyttet ned til sjøen på en fylling som dekket hele det strandområdet som ble kalt Lakseberget. Tredje gangs rasering er nå vedtatt av Bærum kommunestyre.

Det er ikke nødvendig med noe fyllområde for å ta hånd om steinmasssene på en forsvarlig måte. Ifølge Budstikka kan steinen fra vei- og jernbanetunnelene bli brukt av Franzefoss, som har flere pukkverk i Oslo-området. Det bør også være mulig å legge E-18 i tunnel forbi Sandvika uten å sprenge seg gjennom Sandviksåsen. Senketunellen i Bjørvika er ca. 650 m lang og har fungert problemfritt i ti år, så denne løsningen må anses som et mulig alternativ til fjelltunnel, også for en litt lengre strekning. Men den bør nok komme på plass før kommunestyrets vedtatte rasering av Lakseberget blir iverksatt.

To alternative traseer for senketunnel forbi Sandvika. Den lengste strekningen (markert med rødt) ender i vest omtrent ved Ikea, der det bør være enkelt å knytte senketunnelen til eksisterende vei.

(Innlegget ble påbegynt 03.11.2021 og fullført 03.11.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 44, årgang 6

    • En svart tirsdag
      Langtidsvirkninger av krakket på New York-børsen i 1929.
    • Tåke i Tokagjelet
      Direkte mediedekning av dramatiske hendingar er vanskeleg.
    • Virtuell virkelighet 40/21
      Nasjonaldag ֎֎ Kunst 1 ֎֎ Kunst 2 ֎֎ Sanser ֎֎ Jakt ֎֎ Blokk ֎֎ Fotball? ֎֎ Betaling ֎֎ Transport

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      To «unge» musikere
      Klimaforskning
      ____________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
    • Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
    • Torgeirs Tanker om Tilværelsen utkom første gang 19. november 2016 og har siden kommet ukentlig.
Share
Dagen i dag, Musikk

En svart tirsdag

i 1929 falt 29. oktober på en tirsdag. Den dagen skjedde det store krakket på børsen i New York, og dagen er senere kjent som «Black Tuesday».

   
Børskrakket i New York tirsdag 29. oktober fikk en illustert énspalter i Aftenpostens morgenutgave  onsdag og en tospalter på side 6 i samme dags kveldsutgave. Det må kunne kalles beskjeden dekning, konsekvensene av krakket tatt i betraktning.

Børskrakket fikk verdensomspennende virkninger, i Norge kjent som «de harde trettiåra». Denne økonomiske nedgangstiden, med stor arbeidsledighet, var nok sterkt medvirkende til at far startet sin egen virksomhet, matbutikk i et nybygd kvartal i Bjerregaards gate i Oslo. Kanskje var det fordi han lyktes som kjøpmann at han hadde økonomi til å kjøpe Langset, der jeg vokste opp og nå bor. Sånn sett kan store deler av min tilværelse være en ettervirkning av Wall Streets «Black Tuesday».

I USA bidro nok nedgangstidene etter børskrakket til at Franklin D. Roosevelt vant presidentvalget i 1932. Han brukte Happy days are here again som valgkampmusikk. Det er musikk med stikk motsatt stemning av den som var resultatet av «Black Tuesday».

(Innlegget ble påbegynt 27.10.2021 og fullført 27.10.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no