Tilbakeblikk 23.04.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Fra UEFA-pressekonferanse med norsk(?) bakgrunn.

Idrettsboikott (16.04.2021)
Ikke alle tok det seriøst da jeg skrev om hvordan internasjonal fotball skjelver for den norske trusselen om Quatar-boikott. Men UEFA har oppfattet trusselen, og har endret bakgrunnen på sine pressekonferanser i retning av det norske herrelandslagets protest-T-skjorter.

The Guardian 30. mars 2021. Klikk for å lese.

Den britiske storavisen The Guardian har skrevet om den norske boikott-trusselen- Det skjedde riktignok i form av en meningsytring fra den norske fotballblad-redaktøren Håvard Melnæs, men The Guardian satte den på trykk!

Fullvaksinert! (09.04.2021)
Et par aktuelle vaksine-opplysninger er også nevnt i denne utgavens Virtuell virkelighet. Når jeg nå er fullvaksinert med Moderna, bekymrer jeg meg lite over bivirkninger av andre vaksiner. Men jeg legger merke til at de jeg kjenner som absolutt ikke tar sjansen på å få AstraZeneca-vaksinen, likevel tar sjansen på å kjøre bil nesten daglig, noe jeg tror er statistisk sett farligere enn vaksinen. Aftenposten skrev nylig om FHIs arbeid med å vurdere AstraZeneca-vaksinen.

(Innlegget ble påbegynt 23.04.2021 og fullført 23.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 16, årgang 6

    • Chaplins fødselsdag
      Filmene «Modern Times» og «The Great Dictator». Musikeren Chaplin. Alistair Cooke og Charlie Chaplin.
    • Sitattegn i kombinasjon med andre tegn
      Sitattegn for å markere ordrett gjengivelse eller en «etikett». Eksempler.
    • Idrettsboikott
      Internasjonal fotball frykter norsk boikott av Quatar-VM. Markeringer for skarpsynte.
    • Virtuell virkelighet 13/21
      Isfritt ֎֎ Sabotasje 1 ֎֎ Sabotasje 2 ֎֎ Partier 1 ֎֎ Partier 2 ֎֎ Psykisk ֎֎ Genfeil? ֎֎ Bunad
    • Tilbakeblikk 16.04.2021
      Fullvaksinert! (09.04.2021) ֎֎ «Aldri mer 9. april» (09.04.2021) ֎֎ De gamle villaene ved Sandviksbukta har navn (14.02.2020)
    • Hovedinnleggene sist:
      «Aldri mer 9. april»
      Fullvaksinert!
    • __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
      Dette er 230. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

.

Share

Chaplins fødselsdag

I dag er det 132 år siden Charlie Chaplin ble født. Han var nok den første filmstjernen jeg visste om. Far tok meg med på gamle Sandvika kino for å se Chaplin-film; noen år senere gjorde mor det samme.

likk for å se filmen

Sammen med far så jeg Modern Times. Det er en stumfilm, der Chaplin er arbeider ved et samlebånd. Mye av samfunnskritikken gikk meg nok over hodet, men Chaplin selv med sin spesielle måte å gå på var morsom nok for en liten gutt som ikke ofte var på kino.

Klikk for å se filmen

Mor tok meg med på Diktatoren, som også var morsom, men Chaplin-figuren var nesten ikke til å kjenne igjen utover i filmen – hvor var det blitt av den lille, rare mannen med det morsomme ganglaget?

Charlie Chaplin var også musiker. Hans Smile har jeg tidligere brukt her i bloggen, her er hans tema fra Limelight:

Men hovedtemaet (i dur, etter innledningen i moll) er da påfallende likt åpningstemaet fra Tsjaikovskijs klaverkonsert nr. 1?

Uansett (-hørt?): Alistair Cooke fortalte i ett av sine Letter from America i 1989 om hundreårsdagen for – bl. a. – Charlie Chaplins fødsel. Hør og/eller les!

(Innlegget ble påbegynt 14.04.2021 og fullført 14.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Sitattegn i kombinasjon med andre tegn

Utålmodige blogglesere som har besøkt bloggen tidligere i uken, har kanskje stusset over valget av «ventebit» i forvarselet om denne utgaven: «Små» forandringer, som handler om hvordan sitattegnene i bloggen ser ut. Ventebiten var tenkt som en forberedelse (for de som har lest det) til dette innlegget om bruk av andre tegn (punktum, komma, spørsmålstegn, utropstegn m.m.) i kombinasjon med sitattegn. Min beskjedne utredning er resultat av et spørsmål jeg fikk etter forrige utgave av bloggen.

Sitattegn brukes vanligvis på to forskjellige måter:
1) For å markere et ordrett sitat av noe som er sagt eller skrevet.
2) Som en slags «etikett» for å markere at et ord eller uttrykk er noe annet enn det ser ut som, f.eks. ordet etikett i begynnelsen av dette punktet.

Sitater
I avistekst markeres ordrette sitater ofte med en strek (-) foran, mens avslutningen av sitatet ikke markeres. I Aftenposten søndag 11.04 sto denne setningen i en artikkel om et påstått israelsk angrep på et iransk skip:
– Historien har lært oss at avtaler som dette, med ekstremistiske regimer, ikke er verdt papiret de er skrevet på, sa Benjamin Netanyahu.
Skulle samme utsagn stått her i bloggen, ville det fått sitattegn, og ville sett slik ut:
«Historien har lært oss at avtaler som dette, med ekstremistiske regimer, ikke er verdt papiret de er skrevet på,» sa Benjamin Netanyahu.

Min regel for bruk av tegn i et sitat er slik:
All tegnsetting som tilhører sitatet, skal stå innenfor sitattegnene.
Her er tre eksempler:
Han sa: «Jeg er fullvaksinert.»
Han spurte: «Er jeg fullvaksinert?»
Han jublet: «Jeg er fullvaksinert!»
Anførselsordet/-ordene står her først, men kunne også stått etter sitatet, som i eksempelet fra Aftenposten ovenfor. For å gi teksten mer flyt, kan anførselen også plasseres inni sitatet:
«Jeg er fullvaksinert,» sa han, «men bare mot covid-19.»
«Jeg er fullvaksinert mot covid-19,» sa han, «men heldigvis ikke med Astra-Zeneca!.»
«Jeg er fullvaksinert,» sa han, «men er det bare mot covid-19?»

«Etikett»
Når sitattegnene markerer en «etikett». behandles «etiketten» som om den var et ord, og eventuelle tegn kommer etterpå. Dette eksempelet er fra blogginnlegget «Aldri mer 9. april»:
I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Retningslinjene ovenfor er mine private regler. Om de er helt i tråd med gjeldende rettskriving, vet jeg ikke, men jeg synes de er logiske, og de fungerer for meg (og forhåpentligvis for leserne).

(Innlegget ble påbegynt 15.04.2021 og fullført 15.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Idrettsboikott

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

De norske fotballsparkerne var modige og gikk med denne T-skjorten på banen.

En beslutning om norsk boikott av fotball-VM i Quatar ville nok prege internasjonal fotball, der Norge som kjent er en ledende nasjon. Husk «bronselaget» fra Berlin-OL i 1936! Og «vi» slo England 2-1 i kvalifiseringskamp til VM i 1982.

Dagens herrelandslag vant for noen uker siden en overlegen seier mot Gibraltar. Men langt viktigere var spillernes modige demonstrasjon, der de var iført T-skjorter med teksten Respect – On and off the pitch («respekt – på og av banen», som NRK Dagsnytt valgte å oversette uttrykket med). Senere gjorde kvinnelandslaget det enda mer kroppsnært ved å skrive bokstaver i håndflatene.

Norges fotball-landslag markerer noe. Ved å klikke for å få stort bilde er det kanskje mulig å lese budskapet.

Da jeg rutinemessig googlet ordet i overskriften, fant jeg bl.a. en leksikonartikkel om den norske idrettsfronten i 1940 og en Wikipedia-artikkel om to amerikanske OL-deltakeres demonstrasjon ved en premieutdeling under Mexico-OL i 1968.

Neste år er det vinter-OL i Beijing. I et intervju har Johannes Høsflot Klæbo antydet at skilandslaget kanskje bør følge fotball-landslagets eksempel og «gå sammen om et felles standpunkt før OL i Kina» (men Kina er som kjent et land der menneskerettighetene står sterkt hvis man gjør som myndighetene sier).

Jeg har en ide til hele den norske OL-troppen som skal til Beijing (ingen norske kommer til å boikotte det stevnet): Bruk innmarsjen til en markering! Det vil garantert bli lagt merke til, også av oss som ikke følger med på medienes overdrevne dekning av sportsarrangementer.

(Innlegget ble påbegynt 07.04.2021 og fullført 15.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 13/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Klikk på tabellen for å se den i leselig utgave. Datoer t.o.m. 1947 er hentet fra Asker og Bærums Budstikke.

Vv 1: Isfritt.  Det er heldigvis flere som følger med på når Sandviksbukta er isfri. I fjor skjedde det 10. mars, har jeg fått vite. Min oversikt er oppdatert, og gjengis til høyre. Rettelser mottas med takk.

.

.

.

.

.

.

֎֎֎

Vv 2: Sabotasje 1.  Document kan fortelle at et iransk skip ble «truffet av en mine» i Rødehavet forrige tirsdag. Riktignok har jeg min militære skolering fra Hærens sanitet, likevel vil jeg påstå at uttrykket «skipet ble truffet av en mine» er like meningsfylt som «bilen ble påkjørt av en lyktestolpe». Men jeg kan ha gått glipp av nyheter innen våpenteknologi, og som sagt: jeg tilhører landstridskreftene.

Fra boken Det vil helst gå godt av Max Manus. Boken utkom første gang i 1949. Klikkk for større bilde.

Jeg leste oppslaget i Document etter å ha fulgt en lenke til abc-nyheter i en tekstmelding jeg fikk. Der sto det at skipet var skadet av limpets, et våpen jeg kjente fra boken Det vil helst gå godt av Max Manus. Så sabotasjen – hvis det var det – kan nok ikke være utført av Israel, som antas å ha mer moderne våpen.

֎֎֎

Vv 3: Sabotasje 2. «IDF har da mer moderne våpen enn limpets» (jfr. Vv2 ovenfor), skrev jeg i en tekstmelding, og fikk til svar at Israel hverken vedkjenner seg eller benekter noen aksjon overfor MV SAVIZ. Men jeg hadde jo ikke nevnt Israel, bare IDF (International Detonation Fellowship).

֎֎֎

Resett-lenke.

Vv 4: Partier 1. Litt respektløst har jeg tidligere skrevet om de partiene som ønsker å avløse den sittende regjeringen etter høstens stortingsvalg. Jeg registrerer at Resett (bildet til høyre) er like respektløs. Lurer forresten på hvor mange fordeler partiet vil gi til oss fullvaksinerte?

֎֎֎

Vv 5: Partier 2. En av partiet Rødts Stavanger-politikere skal – ifølge Resett – ha kalt Høyre for et «drittpakkeparti». Når Mímir Kristjánsson uttaler seg om dritt, skal man høre etter, for slikt har han greie på. Alexander L. Kielland (også han fra Stavanger) skrev i Gift om overlærer Bessesen, en av Kristjánssons fogjengere: «Hans område var ikke stort, men der var han sikker som en lås.»

֎֎֎

Resett 10. april 2021. Klikk for å lese.

Vv 6: Psykisk. Denne bloggen hadde vært lagd fra hjemmekontor i over tre år da corona-restriksjonene påla/anbefalte dette for alle som hadde muligheten. Min nærmeste omgangskrets får avgjøre i hvilken grad (ikke om) det har gitt meg psykiske plager.

֎֎֎

Resett/xtra 6. april 2021. Klikk for å trøstelese.

Vv 7: Genfeil? Det avkreftes herved at det er bloggeren som er avbildet i Resett-/xtra-lenken til høyre. Bloggeren er ikke så slank!

֎֎֎

Vv 8: Bunad. Det nærmer seg 17. mai, som er den store bunad-dagen. Nytt av året er bunad i ekte sølv. Dette fant jeg en annonse for i en nettavis, og formidler den til bloggens lesere.

(Innlegget ble påbegynt 15.04.2021 og fullført 15.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 16.04.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Fullvaksinert! (09.04.2021)
Etter at jeg ble fullvaksinert, har vaksine vært et hett tema i nyhetene. Den første Aftenpodden etter påske handlet for det meste om vaksine, og sist lørdag var vaksine tema for Maryam Iqbal Tahirs Takk for dugnaden. Nå tar vi ferie  (hun er én av de faste bidragsyterne til på en lørdag).

«Aldri mer 9. april» (09.04.2021)
Carl Bildt har ertet på seg nordmenn med en melding på Twitter om 9. april 1940 og det norske forsvaret. Sverige var jo ikke okkupert under siste verdenskrig, derfor kunne slagere som Min Soldat 1940 (Någonstans i sverige) bli innspilt der.

De gamle villaene ved Sandviksbukta har navn (14.02.2020)
Furuli er nevnt sist i blogginnlegget det er lenket til i overskriften. Nylig fikk jeg vite at «Rulle» vokste opp På Furuli . Rudolf Andersen, som han egentlig het, var i sin tid Sandvika-kjendis med fiskeutsalg innerst i Sandviksbukta (omtalt i blogginnlegget «Gamlebyen» i Sandvika: Det som forsvant). Rudolfs far, Martin Andersen, står oppført som fiskeriasssistent i 1900-folketellingen, så Rudolf kan ha hatt en viss bakgrunn hjemmefra for å bli fiskehandler.

I innlegget om «Gamlebyen» i Sandvika (se lenke ovenfor) er nevnt reguleringstannlege Ødegaard med tilføyelsen – i parentes – «jeg tror det var det hun het». Under leting etter noe helt annet, fant jeg hennes fulle navn i panteregisteret, der det sto «frk. Inge Ødegaard». Hun bodde i «den store, grå sveitservillaen et par hundre meter nærmere Blommenholm , nå Sandviksveien 143» (eiendommen heter Rosenli), og hadde sin tannlegepraksis i dr. Nyquists hus ved siden av Malmskrivergården.

(Innlegget ble påbegynt 16.04.2021 og fullført 16.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 15, årgang 6

    • Hovedinnleggene sist:
      Langfredagstanker
      Et år i unntakstilstand
    • Nødhjelp for innepåske
      Valgår
    • __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
      Dette er 229. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

.

Share

«Aldri mer 9. april»

Forsiden på Aftenpostens aftennummer 9. april 1940. Klikk for å lese hele avisen.

En titt på kalenderen i dag viser at man heller ikke i år har klart å gjennomføre slagordet i overskriften. Den som er enig i utsagnet i forrige setning, ser bort fra at «9. april» i norsk sammenheng ikke er en dato, men et begrep som for mange innebærer ubesluttsomhet og manglende beredskap fra offentlige myndigheters side.

Slik jeg kjenner historien fra aprildagene 1940, er det bl.a. en historie om hvordan enkeltpersoner iverksatte handlinger som fikk betydning for utviklingen: Leif Welding-Olsen, skipssjef om bord i vaktbåten POL III, Birger Eriksen, sjef på Oscarsborg festning, Olaf Helset, sjef for den norske styrken ved Midtskogen 10. april 1940.

Det er fristende å trekke paralleller mellom 9. april 1940 og 22. juli 2011. I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Da jeg gikk på folkeskolen, leste jeg alle bøkene i familiens bokhylle om krigen. Én av dem var Vi kommer igjen av Oluf Reed Olsen. Den hadde noen beskrivelser av episoder knyttet til Fornebu flyplass, og da jeg var lærer, mente jeg at fortellingen om Reed Olsens flukt fra en tysk lastebil på Lysaker kunne egne seg for høytlesing i en ungdomsskoleklasse jeg hadde i samfunnsfag (bl.a. historie), og der alle bodde i Bærum. Men alt var forandret på Lysaker siden 1940 p.g.a. at Drammensveien var bygd om til firefelts vei, så jeg måtte beskrive den gamle veien før jeg leste. Det var fortsatt en spennende historie, som også illustrerte hvor «enkelt» det var for motstandsbevegelsen i den første tiden etter 9. april.

Broene på Lysaker. Jernbanebroen (i forgrunnen) er fortsatt i bruk, og kan ses fra E18. Den to-felts veibroen (bak buen i jernbanebroen) er erstattet (overbygd?) av broen for seks kjørefelt på E18. Klikk for stort bilde.

(Innlegget ble påbegynt 06.04.2021 og fullført 06.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fullvaksinert!

Ny og oppdatert maske.

Sist jeg deltok i massevaksinasjon, var i januar 1968. Vi var trolig rundt tusen unge menn, de fleste 18-20 år gamle, som hadde fått skriftlig innkalling til å møte på Dal stasjon «kortklipt på håret og renvasket over hele kroppen». Vi ble transportert til Trandum, der vi i løpet av dagen gikk i lang rekke og med bar overkropp gjennom korridoren i en brakke. Slik jeg husker det, var advarselen «Nå kommer et lite stikk» overhodet ikke å høre, og mens man kjente med fingrene på stikket man hadde fått i den ene skulderen, kom det et nytt i den andre. Hva vi ble vaksinert mot på denne første dagen av min militærtjeneste, aner jeg ikke.

På Bærum vaksinesenter sist tirsdag var vi også nokså jevngamle, i alder 75-84 år. Vi slapp å gå med bar overkropp, men var bedt om å kle oss slik at det ville bli enkelt å sette sprøyte i skulderen. Og vi fikk sitte – med god avstand – i vår «brakke». Før sprøytestikket ble vi spurt enkeltvis om vi var i god form (jeg svarte at jeg aldri er i god form), om vi hadde tatt vaksiner nylig (en av de andre svarte at han tok medisiner hver dag) og et par andre spørsmål.

Bærum vaksinesenter var svært godt organisert, med god informasjon til klientene (=de som var innkalt). Det samme kan jeg dessverre ikke si om apparatet rundt vaksinesenteret. Før første vaksinedose fikk jeg riktignok en tekstmelding om at jeg ville bli oppringt om tidspunktet, og den telefonen kom samme dag. Etter at dosen var satt, fikk jeg et ark med opplysning om hvilken vaksine jeg hadde fått  og beskjed om tidspunkt for neste dose, som for mitt vedkommende var skjærtorsdag. Det var greit for meg, men noen av de andre måtte i så fall endre sine påskeplaner – og gjorde det der og da.

Så fikk jeg høre i nyhetene på palmesøndag at Bærum hadde avlyst all vaksinering i påsken fordi «mange» hadde meldt avbud. Det viste seg at det gjaldt 25 av 1075, og så vidt jeg har oppfattet, hadde alle meldt fra straks de fikk beskjed om datoen, dvs. fire uker før 2. dose. Jeg ringte vaksinesenteret mandag og fikk bekreftet at min time ville bli flyttet, og at jeg ville bli oppringt. Hvorfor ikke en foreløpig  tekstmelding om det? Hun som ringte, kunne fortelle at de hadde prøvd å ringe meg torsdag og fredag uten å få svar. Kanskje ikke så rart, når ingen ubesvarte samtaler var registrert på min telefon.

Men hindringer til tross: jeg er nå fullvaksinert mot Covid-19 med Moderna-vaksinen, som – etter det siste jeg har lest – skal gi beskyttelse i minst et halvt år. Vaksinen var også registrert på Min helse allerede dagen etter dose nr. 2 (jeg trodde vi skulle få et stempel i pannen eller noe sånt).

Oppdaterte vaksineopplysninger på Min helse 7. april 2021.

Les også om vaksine i
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand (23.04.2019)

(Innlegget ble påbegynt 07.04.2021 og fullført 07.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no