Statistisk sett er det fortsatt noen få av bloggens lesere som ennå ikke har tatt vaksine mot covid19. Det er lite sannsynlig, for de som leser denne bloggen, anses som særlig kloke, oppvakte og samfunnsansvarlige, og alle slike mennesker er selvsagt – i likhet med bloggeren – trippelvaksinert om de har hatt mulighet til det. Eventuelle unntak blant bloggleserne rekker nok ikke å bli vaksinert før jul, men kanskje før året er slutt.
Aftenposten skrev om vaksinerte og uvaksinerte forrige tirsdag. For å opprettholde et skinn av nøytralitet minner bloggeren i tilknytning til Aftenposten-artikkelen om Benjamin Disraelis karakteristikk av statistikk («Lies, damned lies, and statistics»).
Språkets versjon av corona-viruset er ordet «forvente», eller rettere sagt bare forstavelsen «for» i dette ordet (de fleste som bruker det, mener «vente» i betydningen «regne med»). Første gang jeg registrerte «forvente» brukt om noe annet enn det å glede seg til noe (se frem mot med forventning), var i en stadig gjentatt TV-reklame for noen år siden der en dame sa: «Jeg forventer effektivitet». I bloggens Corona-ekstra var fenomenet omtalt med stikkordet Skremmende språk. Senere har det også spredt seg til nyhetsredaksjonene. Jeg har hørt det brukt av en programleder i NRK Dagsrevyen, og jeg fant det i Budstikka forrige onsdag.
Til slutt en ide til eventuelle helt uvaksinerte som etter å ha lest teksten ovenfor, har funnet ut at de vil la seg vaksinere. Oppsøk det lokale vaksinesenteret, si at du har hørt at den tredje vaksinen er viktig, og at du derfor vil ha den – og bare den.
(Innlegget ble påbegynt 21.12.2021 og fullført 22.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Juletre. Det er nesten 30 år siden det var et juletre i bloggerens hus. Det kom inn etter krav fra mine medsangere da sanggruppen skulle holde førjulskonsert for «de nære pårørende» (= foreldre og søsken) i bloggerens stue, og det er fortsatt spor etter treet i form av stearin mellom gulvbordene. For jeg hadde ikke juletrebelysning, men brukte stearinlys i noen klype-anordninger fra «arkivet», og lysene dryppet. Med dagens strømpriser er det kanskje også sparsomt med elektrisk juletrebelysning hos de som holder seg med slikt. Og som det fremgår av klippet ved siden av, kan det være mange gode grunner til å la granbusken forbli ute i naturen (plastbusker er julepyntingens variant av el-bilen: ikke så renslig som den ser ut).
֎֎֎
Vv 2: Juleantrekk. I den siste tiden før jul har jeg registrert at butikkansatte er iført hodeplagg, noe som aldri skjer resten av året (bortsett fra en og annen hijab). Det går mest i røde luer med hvit kant og dusk, men en mann i kassen på Sandvika vinmonopol hadde hårbøyle med «reinsdyrhorn» – muligens for å markere at han er blitt bedratt i ekteskapet. Som pensjonist og vaktmester må jeg for en gangs skyld si meg enig med miljøaktivistene slik de blir sitert i overskrifteen i det hosstående Resett-klippet. Jeg har ikke en gang et juleslips, og vil heller ikke ha det.
֎֎֎
Vv 3: Hjemmeskole. På samme måte som ved unntakstilstanden i mars i fjor har det vært hjemmeskole her på bruket, og igjen er bloggeren – som den eneste med pedagogisk utdannelse – rektor. Denne gangen var det nødvendig å innskjerpe disiplinen i innspurten før jul, og skolens elever fikk tilsendt oppgaver om lokalhistorie. I rektors melding til de stedlige «lærere» ble det presisert at eventuelle uartige elever ikke skulle sendes til rektors kontor.
֎֎֎
Vv 4: Brannfarlig. Koranbrenning ser ut til å ha blitt en ny fritidsaktivitet i enkelte miljøer. Det fremmer neppe fredelig sameksistens, men reaksjonen på brenningen ved Oslo rådhus nylig – slik saken ble fremstilt av NRK – fremmet til en viss grad sinnets munterhet. I det brannfarlige brosteins-miljøet ved Rådhuset ble det grepet inn for å unngå at ilden skulle spre seg fra de brennende koranene. Inne i Rådhuset er det formodentlig forbud mot levende lys.
֎֎֎
Vv 5: Sykehusfelle. Mens alle snakker om økt press på helsevesenet i form av corona-innleggelser, har Drammen sykehus satt opp en snedig felle for å skaffe nye pasienter. Bildet ved siden av viser gangveien fra parkeringsplassen opp mot sykehusets hovedinngang. Det mørke feltet nærmest er et islagt felt, mens resten av gangveien er helt isfri.
.
.
.
֎֎֎
Vv 6: Nyhetsbolndiner. Som tidligere nevnt her i bloggen, har den skattefinansierte TV-kanalen NRK innført en utseende-standard for kvinnelige ansatte som opptrer i nyhetssendingene. Nylig kom bloggeren over en internvideo som NRK har produsert i sakens anledning:
֎֎֎
Vv 7: Rådyr og strøm. Selv med «raus» pengestøtte fra styresmaktene kan det virke som økonomene som er sitert i Resett-klippet ved siden av, kan få rett. Her på bruket har vi rådyr hele året, bl. a. omtalt i Alternative fakta 31. mai 2019.
֎֎֎
Vv 8: Håndball-gull. Det er flott gjort av eks-statsminister Solberg å kjøre et show som sikrer norsk VM-gull (jfr. Resett-klippet ved siden av). Siden dette handler om damehåndball, er det en prestasjon nåværende statsminister Støre ikke kan gjenta.
֎֎֎
Vv 9: Jule-gruing. Mange gruer seg til jul, forteller Resett-bilaget xtra. Som det fremgår av dagens blogginnlegg Nå er det jul igjen, gjelder det ikke bloggeren. Men ifølge Aftenposten gjelder det tegneseriefiguren Aldo Monrad:
(Innlegget ble påbegynt 23.12.2021 og fullført 23.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne julen er det – sett med en pensjonists øyne – befriende få «røde» dager i kalenderen fordi julaften faller på fredag. Men de av bloggens lesere som er i lønnet arbeid, har sikkert ordnet seg mange sammenhengende fridager om de har mulighet for det. Her er litt tidtrøyte for de som trenger det. På samme måte som i den konkurrerende, men noe større mediekanalen NRK (skattefinansiert) er lenkene her repriser.
———————————————————————————-
Filmer
=====
Listen fra påsken i år over anbefalte langfilmer er fortsatt gyldig (men lenken til noen av filmene virker ikke lenger).
Amerikabrev
=========
BBC-serien Letter from America med Alistair Cooke har jeg anbefalt mange ganger. Protecting the freedom of speech fra 7. mars 1997 er like godt som de andre radiobrevene. På BBC ligger utskrift av teksten, og fra den kan man bla seg frem til alle innslag i serien.
Prøv lykken!
=========
«Les et tilfeldig valgt innlegg fra bloggen» står det på et gult felt øverst til høyre i hvert innlegg. Prøv! Bloggeren vet at ikke alt som er skrevet her i bloggen, vil gå inn i mediehistorien. Men enkelte ganger dukker det opp noe som er overraskende bra. Lenke til alle tidligere blogginnlegg står ellers under menypunktet Innhold i tidligere utgaver øverst på siden.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
En uke før julaften må det være tillatt å komme med en ønskeliste uten å bli regnet med blant de som hører hjemme i det tidligere blogginnlegget I denne hysteriske førjulstid (desember 2017). Der fremfører Odd Børretzen sin Handelsstandskantate, med bl. a. denne gaveideen: «Til ham som har alt: Kjøp en bordkvern til maling av livets salt.»
Selv ønsker jeg meg nye abonnenter til bloggen. Det er en gave som også passer for ham (eller henne) som har alt, og som gjerne kan tilhøre seniorstanden. Alt om gaveabonnement står under den blå etiketten «Velkommen som abonnent!» til venstre for denne teksten.
Ellers merker jeg meg at det i dag er 86 år siden det tomotors passasjerflyet Douglas DC-3 (propelldrevet) ble fløyet for første gang. Jeg tror det var et SAS-fly av den typen som brakte meg fra Fornebu til Bardufoss da jeg skulle til Setermoen for å avtjene de siste tre månedene av førstegangstjenesten. Jeg var eneste passasjer, og følte meg som et vektig bidrag til luftfarten da flyvertinnen ba meg sette meg lenger fremover i flyet «på grunn av vektfordelingen». Slik var det ikke ved hjemreisen etter dimisjon, da var flyet (en DC-9?) fullt av glade gutter Leaving on a Jet Plane.
(Innlegget ble påbegynt 14.12.2021 og fullført 14.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Firmaet Omikron Elektro i Fredrikstad svarer sikkert et rungende ja på spørsmålet i overskriften. Men de fleste av bloggens lesere tenkte nok heller på en variant av corona-viruset (SARS-Cov-2) da de leste overskriften. Dermed har pandemien gitt grunnlag for enda en tankerekke om språk.
Omikron betyr egentlig «lille o» (o-mikron). Det er et gammelt gårdsnavn i Oslo, sammentrukket til Lillo (Storo er kanskje bedre kjent i dag).
Da virusvarianten dukket opp, var det interessant å følge med på hvordan omikron ble uttalt. NRK valgte først å legge trykket på siste stavelse:
Senere høres det ut som det har gått ut et bud om trykk og betoning som i ordet «skibinding», en uttale som nå brukes av de fleste.
Både viruset (SARS-CoV-2) og sykdommen det gir (covid-19) skrives på norsk med bokstaven C et eller annet sted i ordet, mens korona skrives med K. Språk er ikke logisk, men jeg synes det er litt pussig at man skal insistere på nasjonal skrivemåte av en pandemi som har et latinsk navn. Og hvorfor kaller man da sykdommen for det engelske Covid (kortform for coronavirus disease)? Det «riktige» – på norsk – ville vel være kovis (kortform for koronavirussykdom)?
Etter hvert som nye virusvarianter har fått navn, har man valgt å hoppe over enkelte bokstaver. Jeg har fått med meg navnene alfa (den «britiske») og delta (den «indiske»), men ikke beta og gamma. Og nå hopper man altså til omikron. Neste gang håper jeg man hopper til omega, som er siste bokstav i det greske alfabetet, og som betegner at det er slutt.
(Innlegget ble påbegynt 15.12.2021 og fullført 15.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Etter den valgordningen som har eksistert så lenge jeg har hatt stemmerett (og det er lenge!), er det valg annethvert år, vekselvis til storting og til fylkesting og kommunestyre. De kandidatene man kan velge blant, er utpekt av noen av de som er medlem av et politisk parti. I 2017 var det – ifølge Statistisk sentralbyrå – syv prosent av befolkningen, men bare to prosent anså seg som aktive medlemmer.
Verv som representant til storting, fylkesting eller kommunestyre er tillitsverv. På bakgrunn av enkelte saker i den senere tid ble nylig tanken fremkastet om at tilliten kanskje burde bekreftes i et nytt valg. Den ideen har jeg spunnet videre på.
I min skisse til en valgordning som bekrefter tilliten til de som er valgt, er det fortsatt valg annethvert år, men fylkestingsvalget utgår (fylkeskommunen er etter mitt syn et unødvendig administrasjonsnivå). Det velges som nå representanter for kommende fireårsperiode til storting eller kommunestyre. I tillegg brukes listene fra siste valg (til storting eller kommunestyre) til å bekrefte tilliten, evt. til å stryke eller omprioritere kandidater. Det burde kanskje også være mulig å bringe inn helt nye navn, slik at partimedlemmene får mindre innflytelse på personvalget?
Siden 1975 har det vært avholdt to valg samtidig hvert fjerde år (til fylkesting og kommunestyre), så det er åpenbart gjennomførbart å avgjøre flere spørsmål på samme valgdag. Hvis fylkeskommunen fjernes, tror jeg at innsparingen ved det ville dekke kostnadene ved «bekreftelsesvalg».
Denne endringen skjer nok ikke brått, men kanskje når jeg har passert nitti?
(Innlegget ble påbegynt 15.12.2021 og fullført 15.12.2021)
___________________________________________________________________________
Søketest
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Juleferie. Det fremgår ikke av Budstikkas overskrift ved siden av om det er skolesjefen i Asker eller i Bærum som ber om tidligere ferie. Uansett: Etter at jeg sluttet som lærer, har jeg kunnet plassere mine feriedager slik jeg har villet, så sant det ikke har kollidert med arbeid som har vært avhengig av min ringe person. Skolesjefen bør kunne ordne sin ferie tilsvarende – uten å ty til oppslag i lokalavisen.
֎֎֎
Vv 2: Bomber. Klippet ved siden av hadde jeg arkivert under stikkordet «lærerhets», men så oppdaget jeg at sitatet kom fra lederen i Utdannings-forbundet i Bærum, Bjørn Sigurd Hjetland. Han er lærernes fremste tillitsvalgte, og vet nok hva han snakker om. Heldigvis er den skoleansatte jeg treffer ukentlig, ikke lærer, men adjunkt.
֎֎֎
Vv 3: Mat. Pinnekjøtt som lettvint mat? Tja. Arbeidet begynner mer enn et døgn på forhånd. Arbeidet med å vanne ut kjøttet og å dampe det i noen timer er for så vidt lettvinte (bare man husker å komme i gang i tide). Men skulle jeg foreslå noe lettvint, ville det nok bli noe i retning av omelett.
֎֎֎
Vv 4: Syndig. Syndens vesen har ikke forandret seg. For tiden er straffen for synden(e) coronasmitte, men årsaken er fortsatt det som tidligere gikk under samlebetegnelsen «piker, vin og sang», og som nå er litt omformulert av smittevernlege Eli-Anne Emblem Skaug:
֎֎֎
Vv 5: Kim Il S… Bildet ved siden av så jeg først på NRKs nettsider, med Jonas Gahr Støre i en stil jeg ikke assosierer med ham. Bildet og NRKs medfølgende tekst fikk meg til å tenke på utenlandsk TV.
.
֎֎֎
Vv 6 : Slagord. Det er viktig å være forsiktig når man lager politiske slagord. Det gjelder også for partiene bak den sittende regjeringen, som sies å være en regjering for vanlige folk i hele landet vi er så glad i. Les hva Resett skriver under tittelen Støres strømpris: Nå er det vanlige folks tur til å få inkasso.
֎֎֎
Vv 7: Bekreftelse. Indirekte bekrefter Aftenpostens Frank Rossavik en motsetning jeg mener å ha sett lenge, nemlig den mellom å være «grønn» (i betydningen miljøvennlig e.l.) og å være smart:
֎֎֎
Vv 8: Språk 1. Det er ikke lett å være journalist og stadig måtte skrive om ting man egentlig ikke vet noe særlig om. At det kan gå i ball med fagterminologi som tak (over huset) og himling (i hvert rom) er så sin sak, men jeg trodde det var allment kjent at kanonkuler som skyts var gått ut av bruk ganske lenge før oberst Eriksen beordret ild mot BLÜCHER 9, april 1940. Teksten er endret i nettavisen (lenken er kanskje reservert for Aftenpostens abonnenter). Der er ordet «kanonkuler» byttet ut med «granater og torpedoer».
֎֎֎
Vv 9: Språk 2.I gamle dager hadde ordet «singel» bare én betydning. Den holder Franzefoss fremdeles på, mens bl.a. Aftenposten skriver «singel» når avisen egentlig mener «single».
.
.
(Innlegget ble påbegynt 16.12.2021 og fullført 16.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Menneskerettigheter
Menneskerettighetsdag og Nobel-dag. Raphael Lemkin og arbeidet for å gjøre folkemord til en internasjonal forbrytelse. Uforståelig vaksinemotstand. fødselsdager.
10- desember er FNs menneskerettighets-dag. Datoen er trolig valgt fordi FNs menneskerettighets-erklæring ble vedtatt 10. desember 1948. Men 10. desember er også datoen da Nobelprisen – bl. a. Nobels fredspris – deles ut (Alfred Nobel døde 10.12.1895), og denne datoen var grundig etablert lenge før menneskerettighetserklæringen ble vedtatt.
Her til lands er menneskerettighetene så selvfølgelige (med enkelte unntak) at vi lett glemmer hvor heldige vi er. Bare noen timers flyreise unna ligger land der en handling som det å bryte med den stedlige religion er livsfarlig. Slik var det også i den tyske byen Wittenberg 10. desember 1520, da Martin Luther brente pavens bannbulle og brøt med den katolske kirken. Han ble lyst fredløs.
I menneskerettighetserklæringen står det ingenting om folkemord. Raphael Lemkin skapte dette begrepet, som er grunnlaget for FNs folkemordkonvensjon (vedtatt dagen før menneskerettighetserklæringen), og han arbeidet i mange år for at folkemord skulle bli ansett som en internasjonal forbrytelse. Episoden The man who coined the term genocide i BBC-serien Witness handlet om Raphael Lemkin og hans arbeid mot folkemord:
Menneskerettighetene fikk plass i den norske grunnloven (§ 92) ved revisjonen i 2014.
I anledning dagen gjengis her (med ordlyd hentet fra Store norske leksikon) artikkel 1 i FNs menneskerettighetaerklæring:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
(Innlegget ble påbegynt 09.12.2021 og fullført 09.12.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no