Alle innlegg av Torgeir Oma

Dagen i dag

Hurra for 17. mai!

I dag, på grunnlovsdagen, begynner bloggen selvsagt med nasjonalsangen.Når jeg hører de første tonene, er det en naturlig refleks å reise seg. Det synes jeg også bloggens lesere bør gjøre når Den norske Studentersangforening femfører de tre versene det er vanlig å synge. Så kan man heller sitte når koret i et annet blogginnlegg synger alle åtte vers.

Som taler for dagen har jeg valgt Francis Bull (1887-1974). Han var professor i norsk litteraturhistorie ved Det Kongelige Frederiks Universitet (nå Universitetet i Oslo) lenge før jeg studerte norsk der, og var en kulturpersonliget også etter at han ble “emeritus”.
Hans halvtimelange tale er opprinnelig et radioforedrag fra 1963. Trolig holder Francis Bull også dette foredraget uten manuskript, i likhet med de fjernsynsforedragene jeg har sett med ham – han hadde alt i hodet, inkludert lange litteratursitater. Hør og nyt Francis Bull fortelle om 17. mais historie gjennom årene:

___________________________________________________________________________

Tillegg 17. mai kl. 16.15: Dagens borgerrtog i Sandvika, filmet ved avmarsj fra Løkkehaven ca. kl. 15.00.

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2017 og fullført 17.05.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur, Musikk

Fedrelandssanger og flagg

I anledning grunnlovsdagen åpner også dette innlegget med nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet, som Bjørnstjerne Bjørnson opprinnelig kalte Fædrelandssang. Her synger Den norske Studentersangforening alle de åtte versene. Utrolig nok er det mulig å fullføre norsk skole uten å lære hele nasjonalsangen, uten faktisk å vite at den egentlig har åtte vers, ja, til og med uten å kunne  de tre versene som vanligvis synges.

De fleste kjenner Rikard Nordraaks melodi og synger med i hvert fall på første vers av Ja, vi elsker dette landet. Enkelte uten folkeskikk  fortsetter å prate sammen som om dette var en hvilken som helst “låt”. I NRK har noen fått det for seg at nasjonalsangen passer som bakgrunnsmusikk, som i reportasjen Caroline Bækkelund Hauge hadde i Nyhetsmorgen mandag om økende interesse for bunad blant “flerkulturelle” (man blir ikke flerkulturell ved å flytte fra bygda til byen eller omvendt …).

Det begynner å bli noen år siden Bjørge Lillelien under cupfinalen avbrøt sin reportasje med et kort “… og så får vi nasjonalsangen,” før han forholdt seg taus og lytterne hørte Ja, vi elsker … med korps og gjerne publikums sang.

Staples tilbyr mujligheten for å tørke sølete fingre på flagget for kr 19,-.

Av et firma som kaller seg Staples kan man vel ikke vente noen nasjonalfølelse, men firmaet  burde vise respekt for nasjonalsymbolene. Fortsatt får små barn beskjed om ikke å subbe flagget i bakken på 17. mai, og jeg tror det ville blitt et ramaskrik om man hadde fjernet pinnen fra barnas flagg og brukt flagget som serviett. Men det er akkurat det Staples foreslår, bare i den varianten at flaggene er trykt på porøst papir. Attpåtil tar firmaet seg betalt for det – og noen er så uten folkeskikk at de kjøper dette.

Pledge of Allegiance to the Flag – Klikk på bildet for bedre leselig utgave.

USA er et land der flagget brukes mye, og amerikanske skoleelever avgir jevnlig løfte om troskap mot flagget. USAs nasjonalsang The Star Spangled Banner har navn etter flagget. Det er vanlig at store arrangementer i USA åpnes med at nasjonalsangen blir sunget eller fremført av en artist. Det skjedde også under Woodstock-festivalen i 1969, og artisten var Jimmie Hendrix. Ved å bruke alle el-gitarens muligheter til å skape lydeffekter brakte han sangteksten rett inn i debatten om Vietnam-krigen.

Øynasjonene Japan og Island har to av verdens vakreste nasjonalsanger, og jeg synes sangene likner litt på hverandre. Den japanske heter Kimigayo, er en av verdens korteste nasjonalsanger, og med en tekst som jeg tror er henvendt til keiseren. Den islandske er en salme, skrevet til tusenårsfesten i 1874 for bosetningen på Island. Den må fremføres med kor!

Siden det er 17. mai i dag, passer det å avslutte med en marsj. Oscar Borg skrev festmarsjen Amerika Norge til åpningen av Den norske Amerikalinje i 1913. Han har brukt lett gjenkjennelige vendinger fra Ja, vi elsker dette landet, og hvis noen synes de kjenner igjen en kjent marsj ca. 1 minutt og 55 sekunder fra begynnelsen, er det noen toner som minner om Alte Kameraden av Carl Teike. Men dette er en helstøpt marsj av Oscar Borg i en fremføring med Oslo Brigademusikk.

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Språk

Standardspråk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

“Kajedadi?” var spørsmålet intervjuobjektet hørte i et radioprogram for noen år siden. Han skjønte ikke spørsmålet, og måtte få det på nytt. Jeg tror det var først på tredje forsøk at intervjueren omformulerte litt: “Ka får de ut av det?” (“Kajedadi”=Hva gir det dem?).

“Normert språk” eksisterer visst ikke lenger som begrep når det gjelder talespråk. Det gjelder selvsagt for norsk, der heller ikke skriftsrpåket er særlig normert, med alle de valgfrie formene som finnes både i bokmål og nynorsk. Men også en institusjon som BBC, der man tidligere var sikker på å høre korrekt, standard engelsk, bruker nå programledere som har en utpreget aksent, og det gjøres bevisst.

I en utgave av NRK-programmet Språkteigen fortalte en utlending om sine problemer med å forstå norsk. Vedkommende hadde gått på norsk-kurs i Oslo, men det var ikke til stor hjelp da han etter hvert flyttet til Oppdal. Dialekten der var vanskelig å forstå, og når “de innfødte” skjønte at han ikke fikk med seg det de sa, gjentok de samme frase med høyere stemme.

I andre land snakker man også dialekt. Men der brukes et standardisert fellesspråk når man kommuniserer med fremmede, det anses for uhøflig å bruke sin egen dialekt når man ikke vet om den man snakker med, forstår den. Ralf Müller, oppvokst i Bayern, fortalte om dette i Språkteigen for noen år siden:

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Syting og klaging, Ukultur

Russens pøbelvelde 2019

2 kommentarer

Pøbel er ifølge Det Norske Akademis ordbok en “rå, udannet (og voldelig) person (som volder skade, begår hærverk e.l.)”. Det langt på vei en dekkende beskrivelse av den del av russen som er medlem av en russebuss. Kjøretøyene er ikke å se på dagtid, men kjører gatelangs med kraftig støy den tiden det skal være nattero. De bryter dermed straffelovens § 181 c og en rekke andre bestemmelser.

Stoff om russens eksesser kommer på denne plass til russetiden er slutt. Av praktiske grunner nøyer jeg meg med det som skjer lokalt i Bærum, om ikke noe spesielt skulle dukke opp andre steder. Siden oppdateres etter hvert som hendelser blir registrert, ikke bare hver fredag.
___________________________________________________________________________

Fredag 17. mai: Siste dag av russens pøbelvelde?
I dag er formelt siste dag av russetiden. Dette skoleårets russetid begynte et par uker før første skoledag i august i fjor med slåssing mellom 2019-russ på Kos i Hellas. Der er ikke politiet så forståelsesfulle overfor denne typen feiring av nesten fullført skolegang, så flere av kampdeltakerne ble arrestert. Russetiden avsluttes i samme stil, i går sto denne overskriften (med og/å feil …) i Budstikka: “– Jeg hadde nettopp pyntet stasjonen til 17. mai, men nå blir jeg stående å rydde opp etter russen.”

Med eksamen like om hjørnet er det håp om at støyen fra russebussene 2019 ligger bak oss. I så fall er dette siste innlegg på denne siden. Det som har forbauset meg mest av reaksjoner på det jeg har skrevet, er godt voksne mennesker som gir uttrykk for at “russen må få feire”. Jeg har ingenting imot feiring, men hvorfor må det skje på en måte som er nødt til å plage andre? Jeg er redd svaret ligger i det Bente R. Gravklev skrev i Dagsavisen onsdag, og det lover ikke bra for fremtiden.

2019-russen avslutter forhåpentligvis i dag. Om et par måneder er vel 2020-russen i gang.

Torsdag 16. mai: Russebuss-hærverk på XY 7-Eleven Rykkinn
Da Aleksander Nysveen kom på jobb i dag morges, hadde russen forlatt bensinstasjonen han driver på Rykkinn. På Facebook har han skrevet et “takkebrev” til nattegjestene og lagt ut en video som dokumenterer hvordan det så ut. Overvåkningsvideo foreligger også, så jeg håper hærverket blir politianmeldt, og at politiet følger opp.

Onsdag 15. mai: Kommentar fra Georg Samuelsen
Kommentar fra Georg Samuelsen står i kommentarfeltet nederst. Samuelsen er med på Stabekk-bussen “Sarge”.

Søndag 12. mai: Stor artikkel i Dagsvisen om russen
Hilde Unosen i Dagsavisen har vært med noen timer på en russebuss. Hennes lørdagsreportasje i Dagsavisen beskriver nøkternt det som skjer, og bør leses av alle som er foreldre til nåværende eller fremtidige russ.

Fredag 10. mai: Oppdatert bussliste
Denne helgen innleder siste uke av russetiden, som avsluttes 17. mai. Deretter er det eksamen, som bussrussen forbereder seg til ved å “rulle” (= plage andre med støy og ødelegge si egen hørsel) store deler av natten, slik at de får konsentrasjonsproblemer i skoletiden. Listen nedenfor omfatter 14 Bærums-busser, halvparten med registreringsnummer og dermed eier, og med i alt 237 navn tilknyttet bussene.

Tirsdag 7. mai: Russetreff ved Sjøholmen får rutene til å klirre
I kveld har det vært en form for russetreff på parkeringsplassen ved Sjøholmen i Sandviksbukta, knapt 200 m fra TV-karnappet i min ringe bolig. Bussene produserte støy som fikk vinduene til å klirre, og valgte å gjøre det på den tiden små barn prøver å få sove. Jeg observerte fire busser, det kan ha vært flere:
Reg. nr. NF 89296, Asker (eier: Håvard Elvestad Storeide)
Reg. nr. SC76862, Asker (eier: Iselin Flaaten)
“Mudd Club”, reg. nr. Legend1, Stabekk (eier: Henrik Aksnes)
6 medlemmer registrert pr. 07.05.2019
“Russland”, Eikeli
13 medlemmer registrert pr. 07.05.2019

Lørdag 4. mai: Hvorfor reagerer ikke politiet? (innlegg i Dagbladet)
En av bloggens lesere har gjort oppmerksom på et innlegg i Dagbladet 2. mai. Arve Hansen bor i nærheten av Ekebergsletta, og spør hvorfor politiet ikke bøtelegger bråkende russ og avskilter busser. “Problemet kommer til å gjenta seg, år etter år, inntil det får konsekvenser å ødelegge for folk,” skriver han.

Torsdag 2. mai: Buss-sjef mener politiet er for strenge
Thomas Brunborg har latt seg intervjue av Budstikka. Han er sjef på Stabekk-bussen som kaller seg “Sarge”. Det var denne bussen som fikk kabelen til musikkanlegget beslaglagt etter at de skrudde lyden opp tross advarsel fra politiet. Brunborg påpeker at advarselen var gitt “noen dager før”, ikke like før politiet beslagla kabelen. Undres hvorfra han har ideen om at en politiadvarsel bare er gyldig en viss tid?

Torsdag 2. mai: Russepresidenten formaner
Fra russepresident Oscar Chr. Husebyes innlegg i Aftenposten 2. mai har avisen valgt å trekke ut følgende: “Om trygdede hadde blitt generalisert som russen, hadde kritikken haglet. Det er et tankekors.” Jeg tillater meg å spinne videre på resonnementet. Hvis pensjonister hadde kjøpt 22 busser og fylt Bærumsveiene med støy, ville de blitt arrestert, og sjåførenes førerkort ville blitt beslaglagt.

Onsdag 1. mai: Førerkort beslaglagt fra russebuss-sjåfør
Budstikka forteller at årsaken til førerkortbeslaget var at  aggregatet var påslått mens bussen kjørte, noe som ikke er tillatt. Aggregatet gir strøm til “musikk”-anlegget.

Mandag 29. april: Oppdatert buss- og navnliste
Busslisten omfatter nå  tolv eller tretten busser med i alt 142 personnavn. Årsaken til usikkerheten om antall busser er at det ikke er helt klart hva som er dekknavn (ikke navn på bussens dekk, men “psevdonym”!) og endelig navn, siden alle opplysninger er innhentet hjemmefra. Usikre navn står i parentes nedenfor, tallet angir antall personnavn knyttet til bussen.

Mandag 29. april: Tafatt politireaksjon mot støyende russebuss
Av Budstikkas overskrift, Tok kabel til musikkanlegg på russebuss etter gjentatte klager ser det ut som politiet har tatt affære med en av de rullende støykildene. Teksten viser noe annet. Kabelen er beslaglagt i 24 timer, så denne gjengen kan fortsette bråket i løpet av kommende natt. Det sender selvsagt et tydelig signal til andre bråkmakere: politiet sier “fy!” med høy stemme, og ellers skjer det ingenting.

Mandag 29. april: Intervju med russepresidenten i NRK Ekko
Russepresidenten ble intervjuet av Brita Garden i programmet Ekko på NRK P2 26, april. Der mente han fortsatt at pressen burde vise hensyn til russen. Han er selv med på en russebuss, men siden intervjuet skjedde før helgen, fremgår det ikke om han var involvert i noen av de 20 oppdragene politiet hadde i tilknytning til russ natt til i dag.

Fredag 26. april: Russestyret vil at andre skal ta hensyn til russen!
“Vis hensyn til russen”. Denne setningen står i et innlegg i Aftenposten tirsdag etter påske, skrevet av tre medlemmer av russens Hovedstyre. Oscar Christopher Husebye er russepresident, Ingrid Cecilie Lie Krokeide er visepresident og Iselin Andresen Olafsen er pressesjef. Samme dag begynte russebussene sin hensynsløse aktivitet, slik Budstikka forteller om under overskriftene Fem russebusser måtte forlate Fornebu (tirsdag), Russebråk: Politiet nedringt (torsdag) og Over 20 støyklager på russen (fredag). Hvorfor skal man ta hensyn til folk som plager andre på denne måten?

Fredag 26. april: Bærumsbusser og medlemmenes navn
Oversikten over russebusser er fortsatt i arbeid, og omfatter pr. dags dato åtte busser med ca. 70 navn: Rucker Park (Eikeli), Shimmy-Disc (Eikeli), Rockwilder (Eikeli), Hjemmefronten (Eikeli/Stabekk), New Decade (Sandvika), Disco Inferno (Sandvika), Grunge (Sandvika) og Badmon (Dønski).
Oversikten er ikke komplett  uten bussens registreringsnummer. Det mottas med takk til ttt@skoletjenesten.no!

Fredag 26. april: Tidligere omtale i bloggen av årets russetid
For sammenhengens skyld tar jeg med en liste over de første innleggene her i bloggen om årets russ:
Russetiden er i gang (17. 08.2018)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 12.10.2018
Tilbakeblikk 26.10.2018

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2019 og fullført 17.05.2019)
2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 20/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Nr. 4 i arvefølgen: De siste dagene har det vært et og annet pip i mediene om prinsesse Märtha Louise og hennes nye kjæreste. Det Karine Haaland skriver, har tråder tilbake til 2002, så les gjerne NRK-oppslaget Jeg er en lysfontene før du leser Document-innlegget Da sjamanen møtte traventusiasten. Ingeborg Senneset i Aftenposten har valgt å ta Märtha Louise på alvor (neppe helt enkelt) i sin kommentar Prinsessen og sjamanen. Eventuelle lesesvake bloggabonnenter gjøres oppmerksom på at det i begge de to siste titlene står sjamanen, ikke sjømannen.

oooOOOooo

AF2 – Dette er Dagsnytt (1): Som kjent omtales NRKs nyhetssendinger her i bloggen fortrinnsvis under “Alternative fakta”. Her er nok en begrunnelse for det i form av NRK Dagsnytt kl. 8 lørdag 4. mai, presentert av Kaspar Fuglesang. Da var nyhetssendingene i resten av verden opptatt av at Nord-Korea hadde sendt opp flere kortdistanseraketter. Opptaket er satt i gang presis kl. 08.00.

oooOOOooo

AF3 – Dette er Dagsnytt (2): NRK-kanalen “Alltid” nyheter følger godt opp forbildet fra NRK Dagsnytt. Det er åpenbart ingen som følger med på hva som sendes ut fra “nyhets”-kanalen. Her er innspurten av Nyhetsmorgen 14. mai med værmelding, deretter Dagsnytts sending kl. 9.:

oooOOOooo

Klikk på overskriften for å lese artikkelen fra Asker og Bærums Budstikke 12. mai 1969.

AF4 – “Nettdebatt” for 50 år siden: I dag har vi mangfoldige løsninger for nettaviser og blogger med tilhørende kommentarfelt. Bærums kinosjef (i realiteten kultursjef) for 50 år siden, Carsten E. Munch, måtte ty til andre løsninger for å engasjere kommunens innbyggere i debatten om en aktuell reguleringssak.

oooOOOooo

AF5 – Billeddekning for 100 år siden: Filmet debatt som beskrevet ovenfor var helt utenkelig for 100 år siden. Selv bilder i avisene var uvanlig. Men Aftenpostens reportasje lørdag 10. mai 1919 om “den store flomskade i Solør” var gjennomillustrert både på forsiden (eneste nyhet der) og på side 4 – med tegninger.

oooOOOooo

AF6 – Navn som ikke passer sammen: Aptonym kalles det når en persons navn har nær sammenheng med vedkommendes yrke (professor Tanke, snekker Hammer). Bildet nedenfor fra NRK Dagsrevyen er noe av det motsatte, men hva det kalles, har jeg ikke funnet ut.

(Innlegget ble påbegynt 16.05.2019 og fullført 16.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 19, årgang 4

  • Taler om håp: Mandela, Luther King, Kennedy
    25 år siden Nelson Mandela ble innsatt som president i Sør-Afrika. Hans tale da hen ble løslatt fra fangenskap. Martin Luther King jr.: “I have a dream”. John F. Kennedy: “Ask not …”
  • FM-radio blir forbudt
    Forbud mot FM-radio utsatt fra 2021 til 2027. Forbudet trolig i strid med folkeviljen. Kraftig nedgang i radiolytting etter slukking av det riksdekkende FM-nettet.
  • Ukens biting: Syn og hørsel
    Det er blitt helt vanlig å se, ikke høre, en konsert eller en tale. Og radionyhetene bruker lyden fra TV-nyhetene, av og til med pussige resultater.
  • Russens pøbelvelde 2019
    Oppdatert bussliste pr. 10. mai. Siden oppdateres jevnlig, ikke bare hver fredag.
  • Alternative fakta 19/19
    Vårbilde fra Langset <¤> Sliten dugnadsarbeider <¤> Dugnadsglipp <¤> Upassende uttalelse <¤> Intervju med avbrytelser <¤> Sosialisthets <¤> Bildekk og årstider <¤> Politi rydder neger-universitet
  • Tilbakeblikk 10.05.2019
    Om å blogge (08.06.2018)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Her kommer dine arme små
Streik og andre uttrykk for egoisme
Lakseberget-vedtak: Kommuneadministrasjonen gir blaffen
Ukens biting: Landsmøte i Fremskrittspartiet

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Russens pøbelvelde 2019
Her kommer dine arme små

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 130. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share
Dagen i dag

Taler om håp: Mandela, Luther King, Kennedy

I dag er det 25 år siden Nelson Mandela ble innsatt som president i Sør-Afrika. Da hadde ropet om å sette ham fri fra fangenskap runget i musikalsk form i ti år med sangen Free Nelson Mandela. I annen form hadde protesten mot hans fengsling vært der i mange år før sangen.

Da Mandela ble løslatt 11. februar etter nærmere 30 års politisk fangenskap, holdt han en tale foran rådhuset i Cape Town tll en begeistret menneskemengde (hør hele talen). I to minutter mot slutten gjentar han sine egne ord fra forsvarstalen han holdt før han ble dømt mer enn 30 år tidligere. Det han sier, og det at han senere fulgte opp sine ord, forklarer hvorfor han fikk Nobels fredspris i 1993.

Klippet ovenfor begynner med ordene “Our march to freedom …”. Om det er bevisst, vet jeg ikke, men her knytter Mandela seg til en annen berømt tale. 28. august 1963 holdt Martin Luther King jr. sin 17 minutter lange “I have a dream”-tale ved avslutningen av frihetsmarsjen (march to freedom) til Washington, en mektig og fredelig demonstrasjon mot rasediskriminering i USA. De to minuttene der han forteller om sin fremtidsdrøm, har gitt navn til hele talen (hør hele talen).

Av John F. Kennedys tiltredelsestale som president 20. januar 1961 gikk også en liten sekvens på ca. 30 sekunderinn i sitatleksikon (hør hele talen). De fleste husker første del av sekvensen, men andre del var kanskje enda viktigere i 1961, midt under den kalde krigen. I likhet med Nelson Mandela og Martin Luther King ble den unge (44), nye presidenten John F. Kennedy sett på som håpet for fremtiden. 1960-tallet var så vidt begynt, etterkrigstiden var slutt og man så optimistisk fremover.

De tre talene har gått inn i verdenshistorien. De representerer alle et håp om – kanskje til og med en tro på – en bedre fremtid, Nelson Mandela var den av de tre talerne som fikk anledning til å arbeide aktivt for sine tanker. Verden i dag trenger en som ham.

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no;

Medier, Politikk

FM-radio blir forbudt

Aftenposten 17. september 2017. Klikk på bildet for å lese lederartikkelen.

“Slukkingen av FM-nettet bør granskes”, skrev Aftenposten på lederplass i september 2017. Ni måneder tidligere skrev jeg blogginnlegget Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM? Mange med meg har nok trodd at FM-slukkingen bare gjaldt NRK. Realiteten er at det foreligger et vedtak om at all sending på FM-nettet, også lokalradio, blir forbudt fra 2021. Vedtaket om forbud består selv om Medietilsynet helt nylig har anbefalt at gjennomføringen utsettes til 2027. Hvis det blir gjennomført, er det stikk motsatt av hva alle andre land gjør, og trolig i strid med hva flertallet av befolkningen ønsker. Den foreløpig siste utgaven av podcasten Hvem slukket lyset på FM? belyser dette grundigere. Hele serien er tilgjengelig bl. a. på nettstedet player.fm, episode 49 (foreløpig siste) kan høres her:

Statistisk Sentralbyrås statistikk for radiolytting i 2018 underbygger min påstand om at folk flest er mot forbud mot FM-radio. 2018 er det første hele året etter at det riksdekkende FM-nettet ble slukket.  “Radiolyttingen på bunnivå” var overskriften på NTB-meldingen om saken, som ble innledet slik: “– Dette er både den laveste andelen radiolyttere og den laveste lyttertiden vi har målt i løpet av årene undersøkelsen har vært gjennomført, sier Emma Castillo Schiro, som er ansvarlig for Norsk Mediebarometer 2018.” I perioden fra full

Tabell fra Statistisk Sentralbyrå. Klikk på tabellen for å se den i større versjon.

FM-dekning (2016) tll etter at det riksdekkende FM-nettet ble slukket (2018) har andelen radiolyttere totalt gått ned for alle aldersgrupper unntatt for de som er eldre enn 67 år. Men fordelt på medier har andelen gått merkbart ned for de tre store som bare sender på DAB (NRK, P4-gruppen og Bauer Media), mens den har økt for lokalradio. Medietilsynet skrev om dette allerede i oktober i fjor under den misvisende overskriften Stabil utvikling i nasjonal radiolytting i 2018.

For meg er det uforståelig at det ikke ble et folkeopprør mot  at det riksdekkende FM-nettet ble stengt slilk at flere millioner fullt brukbare radioer ikke lenger kunne brukes. Før resten av FM-nettet blir forbudt (har det skjedd noe liknende her til lands siden 1941?), får vi håpe at folkeviljen viser seg på samme måte som den nå ser ut til å gjøre når det gjelder bompenger.

___________________________________________________________________________

Tidligere blogginnlegg om FM-slukking, DAB-radio o.l.:
Gjerne DAB, men hvorfor fjerne FM? (07.01.2017)
Bruk dine FM-radioer også etter slukking (14.01.2017)
Podcast for nybegynnere (15.04.2017)
Farvel til FM og direktesendt radio (14.09.2017)
Min eneste DAB-radio er ikke i bruk (01.06.2018)
Tilbakeblikk 15.06.2018
Tilbakeblikk 06.07.2018
Tilbakeblikk 20.07.2018

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Medier, Språk

Syn og hørsel

1 kommentar

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

“Så store øyne du har, bestemor.” I fremtiden kommer dette ikke til å være et spørsmål fra lille Rødhette, men konstatering av et faktum. Det ser nemlig ut til at de fleste bruker øynene også til å høre med, og da må de nødvendigvis bli større en de er nå.

Når jeg en sjelden gang går på konsert, er det for å høre musikk. Jeg var ikke på Kalvøya i 1992 da Nirvana spilte der (750 m fra min ringe bolig), men NRKs Sven Ole Engelsvold refererte til denne konserten fordi hans intervjuobjekt hadde sett den. I et annet klipp hadde programlederen selv (navnet har jeg dessverre ikke notert) sett sitt intervjuobjekt synge. Mangeårig programleder i musikkprogrammet
Jungeltelegrafen, Arne Berg, tror også øynene er det viktigste sanseorganet på en konsert. Og når selv en ordkunstner som novellisten Levi Henriksen snakker om “å reise til London for å se en konsert” (nest siste avsnitt, og jeg forutsetter at han er sitert riktig) , kan man like gjerne overlate det hele til de som lager overskrifter i Aftenposten.


Kllkk på teksten til venstre for å få den i leselig størrelse.

Som i llustrasjonen ovenfor viser, tror også Aftenpostens kommentator Frank Rossavik atdet er øynene som er i bruk når man hører. Han kommenterer ikke en konsert, men en tale. Nettavisen er i samme gate når den omtaler Bill Clintons manglende interesse for en tale av Barack Obama. Når politikere og andre som dels har det å tale som profesjon, tror at man ser talen, kan det selvsagt komme av at tilhørerne deres vanligvis står vendt mot dem, slik at øynene synes bedre enn ørene. I klippet nedenfor høres i rekkefølge Øystein Djupedal, en programleder i Østlandssendingen, Kristin Clemet og Mona Halvorsen.

Det er lenge siden NRK Radio holdt seg med journalister som kunne beskrive med ord det de så. Nå hentes reportasjene fra TV-nyhetene. Men det blir ikke alltid det samme å høre kommentaren som egentlig var laget tll en videofilm. Her er utdrag av reportasjer ved (i rekkefølge) Cathrine Elnan, Rune Nordgård Andreassen og Trude Bakke:

___________________________________________________________________________

Tidligere blogginnlegg om språkliger rariteter, mest fra NRK:
Nå må bilen vaskes (10.12.2016)
Norsk(?) rikskringkasting (06.05.2017)
Språkfeil som går i reprise (28.10.2017)
Fremføring i nordkoreansk stil og på andre måter (16.02.2018)
Norsk er et vanskelig språk … (06.04.2018)
Høflighet i språket (13.04.2018)
Når betoning av ord endrer utsagnets mening (07.12.2018)

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 19/19

___________________________________________________________________________

Langset 8. mai 2019. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm-versjon i eget vindu.

AF1 – Vårbilde fra Langset: Det var vår og nesten sommer i april, og så ble det nesten vinter i begynnelsen av mai. Men 8. mai var det, som seg hør og bør, strålende sol, og Langset viste seg fra sin beste side. Den store bjerken har nettopp fått løv, epletrærne blomstrer (og jeg har sett bier der, så det kan bli epler i år også) og forsythiaen står nyfrisert, fortsatt med gule blomster på bladfri kvist. Rundt flaggstangen blomstrer både lilla og hvit syrin, og vinden blåser akkurat som den skal for at flagget skal ta seg godt ut på bildet.

oooOOOooo

Av personvernhensyn gikk enkelte av dugnadsarbeiderne med sladd (mørke briller) hele dagen. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm-versjon i eget vindu.

AF2 – Sliten dugnadsarbeider: Som annonsert i forrige utgave av bloggen var det dugnad her på bruket sist lørdag. Alle beboere var i arbeid og vi fikk gjort utrolig mye. Selv var jeg så opptatt med å administrere og piske dugnadsarbeiderne til innsats jeg ikke fikk tatt bilder under selve dugnaden, bare etterpå, da de nevnte arbeiderne lå utslitt på gårdsplassen.

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å l ese artikkelen fra Resett.

AF3 – Dugnadsglipp: Først lørdag kveld, etter at dugnaden var avsluttet, leste jeg oppslaget i Resett om hvilken hagedag det egentlig var. Og det var kanskje like bra!

.

.

.

oooOOOooo

Siv Jensen blir intervjuet på Gardermoen av NRK, som sendte en mikrofon i stedet for en reporter.

AF4 – Upassende uttalelse: Som rimelig kan være, ble det stort oppstyr etter det Siv Jensen sa på Fremskrittspartiets landsmøte sist helg. Utrolig av henne å komme med en slik uttalelse: “Vi trenger en masse fokus på hvordan vi skal trygge og bedre eldreomsorgen …” Alle med litt kunnskap om optikk ved at fokus er det samme som brennpunkt, og det kan man ha eller ikke ha, men man kan ikke ha “en masse” av det. Gå og vask munnen din, Siv!

oooOOOooo

Avbrytelser i Gry Veibys intervju med Sylvi Listhaug i Dagsnytt 18 3. mai. Klikk på grafen for se den i leselig størrelse, klikk her for å høre hele intervjuet.

AF5 – Intervju med avbrytelser: Sylvi Listhaug ble som nyutnevnt eldre- og folkehelseminister også intervjuet av Gry Veiby i NRKs Dagsnytt 18. Nettavisen Document.no bruker overskriften “NRK lader opp til ny Listhaug-kampanje”  om Tore Kristiansens omtale av innslaget. Jeg overlater til bloggens lesere å ta standpunkt til det han skriver, og konstaterer bare at det tok ca. 1 minutt og 50 sekunder før den første av syv avbrytelser fra programlederens side.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Karine Haalands “reportasje” fra Frp-landmøtet.

AF6 – Sosialisthets: Også Karine Haaland i Document.no har kommentert Fremskrittspartiets landsmøte – i vanlig stil. Noen blir sikkert krenket av dette …

.

.

.

.

oooOOOooo

AF7 – Bildekk og årstider: I forrige utgave av bloggen skrev jeg om det årlige hysteriet om ikke å bruke piggfrie vinterdekk på sommerføre. Nå har veimyndighetene ombestemt seg, og advarer mot sommerdekk – riktignok på vinterføre, men i mai.

Aftenpostens nettavis 6. mai 2019.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese Aftenpostens reportasje fra 10. mai 1969.

AF8 – Politi rydder neger-universitet: For femti år siden sto reportasjen til høyre i Aftenposten. I dag tror jeg avisen ville valgt en annen overskrift. Men språket forandrer seg, les blogginnlegget Neger før og nå fra mai 2017.

.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2017 og fullført 09.05.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no