Alle innlegg av Torgeir Oma

Ukens biting: Å “komme innom” Bien sparebank

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

I begynnelsen av mai fikk jeg brev fra Bien Sparebank, der jeg har vært kunde i nærmere 30 år. Egentlig var det vel et rundskriv. Der ble jeg bedt om å “komme innom” banken med gyldig pass, fordi banken trenger “oppdatert gyldig informasjon” om meg.

Klikk på bildet for å lese brevet fra Bien sparebank

Bien Sparebank holder til i Dronning Mauds gate 11 i Oslo sentrum, i kort gangavstand fra Konserthuset. Jeg har to alternativer hvis jeg skal “komme innom” der. Det ene er med buss. Ifølge Ruter tar det en halvtime hver vei, så med mitt ærend og ventetid regner jeg med at det blir halvannen time. Prisen med honnørbillett er30 kroner hver vei. Mitt andre alternativ er med bil. Det er tilsynelatende mye raskere, bare 15 minutter hver vei. Men bilen må parkeres, noe jeg prøvde i Oslo sentrum i vinter, og da var det bortimot umulig. La oss likevel anta at jeg får parkeringsplass under Konserthuset. Da vil det ta en times tid og koste i underkant av 200  kroner å “komme innom” fordi banken trenger oppdatert informasjon om meg. Dessuten anser banken det som en selvfølge at jeg har gyldig pass, og hadde jeg ikke hatt det, ville det – uavhengig av transportalternativ – tatt en god del tid og ha kostet kr 450 å skaffe pass.

               
T.v. reise med buss, t.h. reise med bil. Klikk på bildene for å se dem i fullskjerm.

Det var uaktuelt for meg å følge oppfordringen om å “komme innom”, så i stedet ringte jeg banken for å høre hva de mente med denne “invitasjonen”. Da ble jeg ganske raskt satt videre til Bank-ID, der en etternavnløs herre ved navn Martin kunne fortelle at dette hadde sin bakgrunn i pålegg fra myndighetene. Han visste ikke hvorfor jeg ikke hadde fått tilsvarende “invitasjon” fra den andre banken jeg er kunde hos, men han kunne forsikre meg om at jeg ikke ville tape de pengene jeg har på konto i Bien hvis jeg unnlot å møte opp.

Tidligere i år fikk jeg plutselig et inkassovarsel fra Bien sparebank. Siden mitt aktive kundeforhold til banken har tilknytning til utleievirksomhet, med tre depositumkonti og én konto for innbetaling av husleie, syntes jeg inkassovarsel var merkelig, og ringte banken. Det viste seg å gjelde en bedriftskonto som har stått urørt i mange år med saldo 1375 kroner. Uten at jeg har oppdaget det, har Bien innført gebyr på slike konti. Banken har også trukket gebyret fra kontoen uten at jeg har registrert det, og nå dekket ikke saldoen årsgebyret. Telefonsamtalen førte til at gebyrkravet ble trukket mot at kontoen ble slettet og restbeløpet gikk til banken.

Da jeg ble kunde i Bien for 30 år siden, var det etter å ha erfart elendig kundebehandling i DNB, der jeg den gang hadde vært kunde siden navnet var Bergens Privatbank. I Bien møtte jeg hyggelige mennesker og god service, og jeg opplevde at dette var en bank for småsparere og småbedrifter. Fremgangsmåten for å tilegne seg mine 1375 kroner avviker sterkt fra hvordan Bien var tidligere, og bærer preg av at også der har maskiner i stor grad erstattet mennesker i kommunikasjonen med kundene.

Bør jeg ta bankens signaler og avvikle kundeforholdet hos Bien?

(Innlegget ble påbegynt 19.06.2019 og fullført 19.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 25/19

___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å lese hele teksten.

AF1 – Barn som demonstrerer: Et av dagens blogginnlegg handler bl. a. om barn som demonstrerer (de kaller det å “streike”). Det er ikke noe nytt. Under overskriften 1ste Mai har Aftenposten har viet oppmerksomhet med både bilde og tekst til “Barnenes maidemonstration”. Noe av teksten kunne vært skrevet om våre dagers “skole-”streik” for klimaet” (dette var før Aftenposten skilte mellom reportasje og kommentar):
___“Naturligvis er det forkastelig at drage barn ind i politik, og ___naturligvis danner det et nyt og overflødig vidnesbyrd om de ___voksnes kynisme i brugen af alle midler til at fremme sine formaal. ___— Det er vold, naar et politisk parti benytter sig af barns ___vergeløshed til at erobre dem.”

oooOOOooo

De gamle er eldst. Bærum er stiftet tre år før Vålerenga.

AF2 – Fotballreprise: For ordens skyld: Fotball er uviktig. Men når nærmeste fotballag, Bærum SK, slår Vålerenga ut av cupen, blir det lagt merke til selv av meg. Det samme skjedde for 15 år siden, og er omtalt i blogginnlegget Kadettangen var for lenge siden en tange. Ellers la jeg merke til at ganske mange på begge lag åpenbart har sine aner langt fra både Bærum og Vålerenga, og at fotografen ikke hadde vett til å heve kameraet såpass at Langset kom med i bakgrunnen.

oooOOOooo

Klikk på bldet for å se plansjen i fullskjerm.

AF3 – Hensynsfullt språk: Dagens bæringer – eller bærumsborgere, som jeg tror det er mer politisk korrekt å si – er svært fintfølende. Derfor er det vakkert av Aftenposten at avisen på en plansje over elver som er truet av laksedød, skriver “Emblemselva”, “Bjerkreimselva”, “Mandalselva” osv., men “Sandvikselven“. Så får det stå sin prøve at den originale bærumsdialekten liknet mye på andre dialekter i og rundt Oslo, som Vikamål, Hadelandsdialekt o.l.

.

.

oooOOOooo

Det er uklart for meg hvor landet Pride ligger, men flagget har farger som sammenfaller med det samiske. Klikk på bildet for å lese om Arbeiderpartiets flaggtabbe.

AF4 – Flagging: Det forplikter å ha flaggstang. I løpet av året er det tretten offentlige flaggdager (fjorten i år med stortingsvalg), og i tillegg markeres ulike begivenheter med å flagge. Men med hvilket flagg? Arbeiderpartiet tror åpenbart at det er riktig å bruke flagget som representerer det man vil hedre. Det er å gjøre det unødvendig vanskelig for seg selv – og ikke minst for vaktmesteren som skal heise flagget! Her på bruket gjør vi det enkelt: Det flagges med norsk flagg uansett årsak til flaggingen. Skal andre ting markeres med flagg, skjer det på en egen flaggstang. Når vi markerer Danmarks grunnlovsdag, flagges det derfor med norsk, ikke dansk flagg på hovedstangen.

oooOOOooo

Klikk på illustrasjonen for å se den i fullskjerm. Lykke til med å forsøke å forstå.

AF5 – Utvannet formgiving: Det dukker stadig opp nye måter å utforme avissider på. Sist uke omtalte denne bloggen en oversikt over VM i  damefotball, der landene var markert med draktene utseende i stedet for flagg. Denne gangen presenterer Aftenposten Oslos vannproblem på en måte som gjør innholdet svært utilgjengelig. Den ansvarlige for “design & utvikling” heter Per Byhring. Han har sikkert studert røroppleggene grundig før han tegnet, men for meg ser det ut som han har tegnet avløpsrør, ikke vannledningsrør.

(Innlegget ble påbegynt 19.06,2019 og fullført 21.06,2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 21.06.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2018)
Saken var plassert som en NTB-notis blant en del andre nyheter i Aftenposten: Stanser nattransport av eldre på sykehus. Jeg får en følelse av at det ville fått større oppmerksomhet om det hadde handlet om innsatte i fengsel eller utviste asylsøkere,

Er 25 % av denne bloggens lesere rasister? (31.05.2018)
FAFO har nå trukket tilbake rapporten som lå bak spørsmålet i overskriften. Dermed er to av de fire spørsmålene jeg stilte mot slutten av innlegget, besvart. Disse to gjenstår:
1.  Hvorfor ble ikke dette (svakheten i spørsmålsformuleringen) ___oppdaget før undersøkelsen ble offentliggjort? Når forskere får ___overraskende resultater (Tyldum ga uttrykk for det i NRK-___intervjuet 20. mai), er det vanlig å ta en ekstra kontroll for å ___avdekke eventuelle feilkilder.
4.  Kommer de forskrekkede damene Trommald, Bjurstrøm og Skei ___Grande til å innrømme at de har uttalt seg på sviktende grunnlag?

Langsets fuglekasse sender nesten direkte (12.04.2018)
“Direkte”-sendingen er over for i år. Siste fuglebesøk i kassen var 17. juni, og da hadde det gått fem dager siden forrige besøk. En blåmeishann  begynte å bygge rede i april, og hadde med seg én hunn på visning. Det førte ikke frem, og etter en stund overtok fluesnapperen arenaen – uten å ha bidratt til redebyggingen i det hele tatt. To-tre ganger har det vært en fluesnapperske inne for å se på, men heller ikke dette har gitt resultat. Ifølge bloggens internasjonale ekspertise er det ikke uvanlig at en fuglekasse blir stående uten beboere det føste året. Så nå skrur vi av kameraet, og setter det bare på en gang imellom for å se om det har skjedd noen forandring inne i kassen. Lenken til fuglekassen i venstre kant av bloggen blir stående inntil videre, Der finner man klipp av begivenheter i den perioden det har vært gjort opptak.

(Innlegget ble påbegynt 19.06.2019 og fullført 19.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 24, årgang 4

  • Bilturer på tvers
    85 år siden bilveien over Hardangervidda ble åpnet. Eldre øst-vest-forbindelser til fots eller til hest, med tog og med båt. Noen øst-vest-bilturer jeg husker. Fergefritt fra Rosendal til London.
  • Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side
    Flytting av sykehjemsbeboere og plassering av bomstasjon: Samme ufølsomme holdning fra myndighetene.
  • Når det er gøy, blir det bra
    10 år gamle Florian Rademacher Krogsæter er solist med Kringkastingsorkesteret.
  • Ukens biting: “Nyheter” om klesbransjen og miljø
    “Ny” rapport i NRK Dagsrevyen om klesindustrien. Udokumenterte forskerpåstander. Vedtak fra Forbrukertilsynet ikke å finne på tilsynets nettsider.
  • Alternative fakta 24/19
    Eksplosjon <¤> For damene <¤> Fremmedord <¤> Moderne dans <¤> Nytelsesmidler 1 <¤> Nytelsesmidler 2
  • Tilbakeblikk 14.06.2019
    28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018) <¤> Hijab-saken fra Bryne (24.02.2017 og 11.03.2017)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Mye å flagge for
Norske krigsseilere: tilgjengelig informasjon og ny forskning
Ukens biting: Dagsavisens “supertilbud” kan bli dyrt

Mest lest siste måned:
Russens pøbelvelde 2019
Det er en tunnel i din fremtid
Israel og Palestina – mange spørsmål, få svar

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 135. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Bilturer på tvers

Veiforbndelser i Sør-Norge. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm.

“East is East, and West is West, and never the twain shall meet,” (øst er øst og vest er vest, og de to skal aldri møtes), skrev Rudyard Kipling i et dikt i 1889. Men for 85 år siden i dag skjedde akkurat det, i hvert fall her i Norge, da veien over Hardangervidda (nå riksvei 7) ble åpnet.

Det hadde selvsagt vært trafikk mellom Østlandet og Vestlandet før dette. Nordmannsslepene var eldgamle ferdselsveier mellom indre Hardanger og Hallingdal/Numedal, og det fantes flere slike veier mellom øst og vest, men de var alle for folk til fots eller til hest. I 1908 ble jernbanestrekningen mellom Voss og Gulsvik åpnet, og kystruta mellom Oslo og Bergen var også et bindeledd mellom Østlandet og Vestlandet til den ble nedlagt i 1969.

Petrus Scheltemer Beduins bil, en Panhard & Levassor, fotografert litt nord for Fagernes i 1901. Klikk på bildet for å se det i fullskjerm.

Den første som kjørte bil fra Østlandet til Vestlandet var nederlenderen Petrus Scheltemer Beduin i 1901. Men hans tur fra Kristiania til Lærdal må ses på som en sportsprestasjon, og ikke som innledningen til en ny type samferdsel. Veien som ble åpnet over Hardangervidda i 1934, var nok frem til 1950-tallet også bare en lite brukt mulighet til å reise med bil over fjellet. Når vi i min oppvekst skulle til Oma i Hardanger, gikk reisen med med tog til Voss, tog videre til Granvin og buss resten av veien, fordi dette var raskeste reisemåte (12-14 timer).

Da jeg kjørte i kolonne over Haukeli, var jeg første bil etter brøytebilen, og veibelysningen hadde ennå ikke kommet.

Såvidt jeg husker, var jeg selv sjåfør første gang jeg kom med bil til Oma. Det må ha vært på slutten av 1960-tallet, og senere har det blitt noen kryssinger øst-vest langs de etter hvert mange veistrekningene man nå kan følge. De fleste reisene har gått i glemmeboken, men jeg husker én tur over Haukelifjell med kolonnekjøring. Vi ble først loset inn i Vågslid-tunnelen, og i østenden av den overtok ny brøytebil som ledet oss videre. Plutselig stoppet brøytebilen og sjåføren forsvant ut i snøkavet og ble borte. Det viste seg at vi var ved brøytestasjonen, og at det var vaktskifte. Vi kom helskinnet videre. En annen tur mot vest over Haukeli skjedde i oktober, og jeg valgte å kjøre med sommerdekk. Det gikk greit til Røldal, men der snødde det kraftig. Så jeg la på kjettinger, og i stigningen opp til Røldalstunnelen kunne jeg tråkle meg forbi et antall trailere som ikke kom videre uten kjetting, og som heldigvis ikke stengte veien. En gang kjørte jeg ruten om Aurland-Hol, der den 690 m lange Hagatunnelen fortsatt er enveiskjørt med lysregulering fordi den er for smal til at to lastebiler kan passere hverandre (jeg var heldig og slapp å vente på grønt lys). Jeg har også kjørt Bergen-Oslo om Lærdal og gjennom Valdres. Da Kjell Opseth (1936-2017) var samferdselsminister for Arbeiderpartiet, fikk han gjennomslag for at dette skulle være den fergefrie hovedforbindelsen øst-vest. Derfor ble jeg nokså forbauset da jeg noen år senere for moro skyld undersøkte raskeste vei mellom Oslo og Bergen på Statens vegvesens nettsider, der jeg ble anbefalt å kjøre om Kongsberg og gjennom Numedal til Geilo og ta ferge over Hardangerfjorden.

Fergefritt fra Rosendal til London.

Uansett hva enkelte politiske partier mener om bilkjøring, er det bilveinettet som i dag knytter landet sammen og som også knytter oss til utlandet. Det påstås at en familie i Rosendal i Hardanger ville vise dette etter at Folgefonntunnelen åpnet i 2001. Til da hadde alle veier fra Rosendal ut i verden involvert en ferge. Nå satte familien seg i bilen, kjørte gjennom Folgefonntunnelen til Odda, langs hovedveinettet med bl.a. Oslofjordtunnelen gjennom Norge og Sverige og over Øresundsbroen, gjennom Europa til Calais, med bilen på toget under den engelske kanal og til slutt med venstrekjøring til London. De hadde kjørt Rosendal-London uten bruk av ferge!

.

(Innlegget ble påbegynt 13.06.2019 og fullført 13.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side

Dette innlegget handler om to saker som tilsynelatende ikke har noen sammenheng: Flytting av eldre fra et sykehjem i Oslo og en mast tilhørende den nye bomringen i Oslo. Men sakene har én ting til felles: Myndigheter (byråkrater og politikere) som er helt ufølsomme overfor vanlige borgere som er så uheldige å bli utsatt for deres avgjørelser.

Fra Lambertseterhjemmet 7. juni 2019. Bildet er hentet fra hjemmets Facebook-side.

Siste sang for et sykehjem var tittelen på en seks siders reportasje i Dagsavisen sist lørdag. Den handlet om beboerne på Lambertseterhjemmet – jeg burde skevet Lambertseter-“hjemmet”, for kommunen oppfatter det åpenbart ikke som et hjem, men som en oppbevaringsanstalt. Institusjonen skal rives, og beboerne og de ansatte fikk i 2017 vite at de alle skulle flytte til det nye Lindeberghjemmet som blir ferdig neste år. Men så ombestemte kommunen seg, og ga på et allmøte i februar i år beskjed om at Lambertseter-“hjemmet” skulle tømmes innen 1. desember, og at beboerne derfor måtte flyttes individuelt dit det ble ledig plass. Reportasjen som Hanne Mauno og Espen Løkeland Stai har skrevet, er høyst leseverdig, men blogglesere som tror de kan havne på en institusjon i Oslo, bør kanskje ikke lese den. For her beskrives en prosess der det jeg må kalle forsvarsløse beboere, blir behandlet som gjenstander man kan flytte helt vilkårlig omkring på. “At folk må flytte ut av de gamle hjemmene sine er en bakside ved å gi moderne hjem”, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), Oslos byråd for eldre, helse og arbeid. Og byrådens forsikring om tingenes gode tilstand er sikkert til stor trøst for de som må forlate det de trodde skulle være hjemmet deres resten av livet: “Vi har lang og god erfaring med å gjøre flytteprosessene så gode og trygge som mulig for eldre i Oslo.”

Klikk på bildet for å se NRK Østlandssendingens reportasje om bomstasjonen. Plasseringen er ifølge Statens vegvesen “en del av det å bo i en by “. Beboerne ble varslet to dager før montering av bomstasjonen.

Plasseringen av en bomstasjon i Sandakerveien gjelder forhold av mindre eksistensiell betydning enn kommunens herjing med sykehjemsbeboere, men er utrykk for samme holdning fra myndighetene. Alle som ser bildet, skjønner at bommen ikke skulle vært plassert foran balkongene. Det ødelegger “balkongtilværelsen” for de som bor der, og de taper penger fordi leilighetene synker i verdi. Prosjektleder i Statens vegvesen, Anne-Grethe Nordahl, synes det er uproblematisk. Her er to av hennes svar på ganske pågående spørsmål fra Hilde Unosen i Dagsavisen 5. juni: “Prosjektet har ligget ute på høring, og vi har ikke hørt noe fra borettslaget.” “Den står helt lovlig. Dette er en del av det å bo i en by.” I samme avis stilte Lars West Johnsen et retorisk spørsmål til Anne-Grethe Nordahl (med min utheving): “Hva om det var din balkong, herr overingeniør?”. Kanskje var det dette som gjorde at politisk ledelse i Samferdselsdepartementet neste dag grep inn for å få bommen flyttet, Men “herr overingeniør”s holdninger var ikke flyttet. I reportasjen om flyttingen spør Hilde Unosen om prosjektlederen går tilbake på det hun sa om at dette er en del av det å bo i en by, og får til svar: “Nå gjør vi tiltak for å prøve å få til en bedre løsing på det.” Og hun kan videre fortelle at planen var å ta kontakt tidligere enn to dager før bommen ble montert, men “det ble glemt”. Jeg synes det hadde vært realt av henne som prosjektleder å innrømme en feil og si “jeg glemte det”.

Både sykehjemmet og bomstasjonen ligger i Oslo. Dessverre tror jeg ikke fenomenet “ufølsomme myndigheter” er begrenset til hovedstaden.

.

Les også:

En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk (18.02.2017)
___>>> Tilbakeblikk 20.04.2018
___>>>  Tilbakeblikk 19.10.2018
Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
Sykehjem – for beboerne eller for de ansatte? (18.11.2017)
Gammel eller hjelpetrengende (9.01.2018)
Fiskeboller som julemiddag (01.02.2019)
Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019)

Statens vegvesen – eller Satans vegvesen? (24.11.2017)

(Innlegget ble påbegynt 12.06.2019 og fullført 12.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Når det er gøy, blir det bra

Kringkastingsorkesteret (KORK for de som har dårlig tid) hadde sin årlige ønskekonsert nylig. Høydepunktet kom tidlig, med ti år gamle Florian Rademacher Krogsæter som solist på althorn. Etter hva jeg vet om korps, er althornet det kjedeligste du kan spille der. Her var det stikk motsatt! Florian har åpenbart talent, men når han spiller så godt, tror jeg det kommer av noe han sier to ganger i forhåndsintervjuet: det blir kjempegøy! Klikk på bildet, hør intervjuet og nyt Florians spill – og gjerne også resten av konserten.

Klikk på bildet for å høre intervjuet Øyvor Bakke har med Florian Rademacher Krogsæter før han er solist med Kringkastingsorkesteret i Capriccio brillante av Herrman Bellstedt.

(Innlegget ble påbegynt 13.06.2019 og fullført 13.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Nyheter” om klesbransjen og miljø

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“FN slår full alarm om klesindustriens forurensninger. Den slipper ut mer skadelige drivhusgasser enn fly og skip tilsammen, ifølge en ny rapport.” Slik innledet Nina Owing NRKs Lørdagsrevyen 1. juni. Ansvarlig for det etterfølgende innslaget var Ida Theresa Myklebost, og siden hun mandag samme uke hadde hatt en radioreportasje som resulterte i blogginnlegget Er 25 % av denne bloggens lesere rasister?, ble jeg litt skeptisk. Det var det god grunn til, viste det seg.

Den “nye” rapporten er fra februar 2018. Funnene i rapporten kan være riktige, og de trenger ikke være utdatert etter bortimot halvannet år. Men det er litt spesielt å presentere dette som en nyhet med uttrykk som “slår alarm”.

I reportasjen blir seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) intervjuet om et plagg som  kleskjeden Hennes & Mauritz selger under varemerket Conscious og som skal være “bærekraftig”. “Jeg har ikke ord,” sier Klepp, men gir likevel følgende karakteristikker av plagget:
__– latterlig
__– tullete påstand
__– burde ikke vært lov å selge slike plagg i det hele tatt
__– og så attpåtil kalle det for bærekraftig
Forhåpentligvis har hun forskningsresultater som begrunner påstandene, men det har ikke reporter Myklebost brydd seg med å formidle. Vi må stole på forskertittelen og SIFO-navnet.

Til slutt i reportasjen kommer det som kanskje var årsaken til dette hovedoppslaget i Lørdagsrevyen: Et intervju med Bente Øverli i Forbrukertilsynet. “De vil nå starte tilsynssak,” sier reporter Myklebost i innslaget lørdag 1. juni. Og her jobbes det raskt, for allerede fredag 7. juni har hun et nytt innslag om Hennes & Mauritz.  Ifølge Forbrukertilsynet har kleskjeden brutt loven, og innslaget gir ellers plass til nok et intervju med Berit Øverli og til noen karakteristikker av kjeden fra tilfeldige intervjuobjekter.

I begge innslagene sier reporter Myklebost at Hennes & Mauritz ikke vil stille til intervju, og hun gjengir svar de har gitt i e-post. Deres tilsvarsrett ifølge vanlig presseskikk er dermed ivaretatt, likevel synes jeg det hele blir en underlig form for en slags hets mot én representant for klesbransjen. Enda mer forundret blir jeg når jeg går inn på Forbrukertilsynets nettsider for å få saken presentert fra kilden. For der står det ingenting om saken, og den nyeste posten under Regler og avgjørelser – Vedtak er datert 2. mai 2019.

Men hvis det er sant at all PR er god PR, kan Hennes & Mauritz glede seg over at kjedens navn er nevnt ti ganger og at merkevaren Conscious er nevnt fem ganger i to forskjellige innslag i beste sendetid på NRK. I tillegg er kjedens og merkevarens logo vist svært mange ganger i de to innslagene. Kan dette egentlig være et markedsføringstiltak fra Hennes & Mauritz?

(Innlegget ble påbegynt 12.06.2019 og fullført 12.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 24/19

___________________________________________________________________________

Langset lå godt utenfor sikkerhetssonen som ble opprettet etter eksplosjonen i en hydrogentank på Kjørbo. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm.

AF1 – Eksplosjon: Det smalt ganske kraftig i nabolaget på mandag, så kraftig at det ga gjenlyd helt inn i Dagsrevyens studio. Langset ligger 900 m unna eksplosjonsstedet, og derfor godt utenfor sikkerhetssonen på 500 m som politiet opprettet rundt hydrogenstasjonen på Kjørbo. Men den nye badeparken på Kadettangen lå innenfor sonen, og der ble det raskt tomt for folk i godværet. E-18 lå også innenfor, og ble stengt. Dermed ble det helt stille på eiendommen, og ettersom vi da visste at ingen var blitt skadet i eksplosjonen, var det flere av oss som var enige om at dette burde vi gjøre oftere.

oooOOOooo

Hvis det blant bloggens lesere finnes avvikere som vil se denne plansjen i leselig størrelse:, må de klikke på bildet.

AF2 – For damene: Vi er der igjen: Selv en sportsvegrer som jeg kan ikke unngå å observere at det foregår en turnering med ball i Frankrike. Både Aftenposten og Dagsavisen har brukt hver sin helside til noe som er ment som en instruktiv plansje fra FIFA/NTB/NRK  med overskriften Veien til VM-finalen. Men dette er damefotball, må vite, og der man i alle andre sammenhenger ville brukt flagg som symbol for de enkelte nasjonene, har man her brukt lagenes drakter. For meg spiller det liten rolle. Jeg gjør som vanlig og sparer mye tid på å vente med å se på til finalen er slutt og jeg kan få vite hvem som vant.

.

.

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese om interseksjonalitet og finne lenken til interseksjonalitetskalkulatoren.

AF3 – Fremmedord: Ved hjelp av nettavisen Resett har jeg nå lært meg et nytt ord: interseksjonalitet. I oppslaget Nå kan du måle hvor undertrykt du er skriver avisens spalte Xtra om dette, og der er det også lenke til en interseksjonalitetskalkulator (denne bloggen må snart bli utstyrt med lengre linjer!) hvor man kan få vite hvor undertrykt man selv er.

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese om diskotek den gang Budstikka stavet det “discoteque”.

AF4 – Moderne dans: For femti år siden kunne Asker og Bærums Budstikke fortelle om Bærums eneste discoteque, som lå på Stallkroen. “Discoteque er ikke noe som er kommet i det siste. Opprinnelig var det engelskmennene som begynte å bruke det i ungdomsklubbene. Dette har gjort utslag over hele Europa, og her i Oslo har man 5-6 klubber.” Men det er dyrt i drift, må vite. Ca. 20.000 for et skikkelig anlegg, og så må man hele tiden skaffe til veie de siste nykommerne på platemarkedet. Selv hører jeg fortsatt ikke til målgruppen.

.

oooOOOooo

Klikk på teksten for å se den i leselig størrelse.

AF5 – Nytelsesmidler 1: Hvordan ølprisene bestemmes nå, vet jeg ikke, men for hundre år siden hadde provianteringsdepartementet hånd om dette. Hadde dette vært dagens priser, ville nok ølutsalgene gått tomme i løpet av kort tid: “Bayerøl og pilsenerøl 71 øre pr. liter”. Pant kommer i tillegg, men likevel. Prisene gjelder fra 16. juni 1919.

.

.

oooOOOooo

AF6 – Nytelsesmidler 2: For femti år siden hadde Aftenposten andakt i lørdagsavisen (det kom ingen avis på søndag), og det var tillatt med reklame for alkohol og tobakk. Så da kunne man kombinere tre ting på avisens side 3.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 13.06.2019 og fullført 13.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 14.06.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Overskriften i innlegget dette tilbakeblikket er knyttet til, antyder min holdning til norsk barnevern. Nå har det kommet en engelsk bok om temaet, Stolen childhood, som er omtalt av Irene Hov. I omtalen er også lenker til hvor boken er å få kjøpt. For balansens skyld tar jeg også med et innlegg i Aftenposten  fra april i år, Hvorfor denne skepsisen til det norske barnevernet, av direktør for Barne-, ungdoms- og familieetaten Mari Trommald.

Hijab-saken fra Bryne (24.02.2017 og 11.03.2017)
For over to år siden skrev jeg om Bryne-frisøren Merete Hodne. Hun nektet å frisere en kunde som kom inn i salongen med hijab, og ble for det ilagt en bot for diskriminering på grunn av religion. Denne saken ble anket helt til Høyesterett, og endte med en bot på kr 7000, noe som burde vært omtalt her i bloggen tidligere. Men tro hva reaksjonen mot Karine Haaland i Document blir når hun sier sin hjertens mening om den første hijabkledde på Stortingets talerstol?
Saken om Bryne-frisøren ble kjent også fordi revygruppen Løgnaslaget brukte betegnelsen “nazi-frisør” om Hodne i en skjetsj. Hun ba dem om å endre teksten, og da det ikke skjedde, saksøkte hun revygruppen for ærekrenkelser. Hun har tapt i tingretten og lagmannsretten, og saken er nå anket til Høyesterett.

(Innlegget ble påbegynt 13.06.2019 og fullført 13.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no