I denne siste 2019-utgaven av bloggen er det tid for å si takk for det gamle året
til
alle bloggens lesere – de faste abonnentene og de som på uforklarlig vis finner frem til bloggen og leser den.
alle som har bidratt til bloggens innhold ved å være utgangspunkt for tanker som blir til blogginnlegg, som er lenket til eller har stått som gjesteinnlegg i bloggen.
Les gjerne blogginnlegget Takk for det gamle fra nyttårsaften 2016. Og vel møtt til ny årgang av bloggen om en uke!
(Innlegget ble påbegynt 27.12.2019 og fullført 27.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Melding til bloggens abonnenter:
Ved en teknisk feil lå dette blogginnlegget ute allerede fra 25. desember.
___________________________________________________________________________
På grunn av reising i julehelgen blir det lite tid til å skrive egen tekst i bloggen. Da gjør jeg som før: lar andre ta jobben. Denne gangen er det i form av seks foredrag holdt i Nasjonalbiblioteket i høst av professor Terje Tvedt. Fellestittelen er Seks foredrag mot samtidens historieløshet, og Tvedt tar for seg de virkelig store linjene i verdenshistorien. Foredragene kan enten høres direkte eller lastes ned som lydfiler, eller de kan ses i videoopptak fra Nasjonalbiblioteket. Videofilene har også med spørsmålsrunden etter hvert foredrag. Foredragene var svært godt besøkt, det var fullt i foredragssalen og i de to rommene med direkte videooverføring, og noen måtte gå hjem uten å få plass.
1. Begynnelsen: De første sivilisasjonene. Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned). Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).
2. Da Kina og muslimske imperier dominerte. Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned). Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).
3. Den moderne verdens framvekst. Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned). Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).
4. Europeisk kolonialisme. Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned). Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).
5. USAs århundre og Kinas ambisjoner. Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned). Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).
6. Er verden på vei mot stupet? Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned). Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).
Terje Tvedt har vært gjest her i bloggen tidligere. Blogginnlegget Professor med interessante iakttakelser handler om hans bok Det internasjonale gjennombruddet, og har også med videoopptak av møtet på Litteraturhuset i Oslo, der han fortalte om boken.
(Innlegget ble påbegynt 21.12.2019 og fullført 25.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Det siste jeg leste om Greta Thunberg, var at hun nå er tilbake på plass foran Riksdagen i Stockholm med sin plakat der det står “Skolstrejk för klimatet”. Jeg er noe usikker på om hennes skolefravær bidrar til noen endring i klimaet. Det hjalp i hvert fall ikke på forhandlingsklimaet under klimatoppmøtet i Madrid. Jeg stusser også litt over at streiken først begynner nå. Men fraværet under FN-toppmøtet i New York og klimatoppmøtet i Madrid regnes kanskje som ekskursjon i det svenske skoleverket.
Gretas reiser mellom toppmøtene har vært omtalt her i bloggen tidligere (Ukens biting: Klimabrøl). Reisen hjem til Sverige fra det siste møtet i Madrid foregikk med tog. Det fortalte hun om via Twitter, og fikk svar samme sted fra Deutsche Bahn (oversettelse under meldingene):
Reiser med overfylte tog gjennom Tyskland. Og jeg er endelig på vei hjem!
Takk for at du støtter oss jernbanearbeidere i kampen mot klimaendringer! Vi satte pris på at du reiste med vårt ICE 74 på lørdag. Og med 100 prosent grønn strøm.
Det hadde vært enda hyggeligere hvis du også hadde rapportert hvor vennlig og kompetent du ble ivaretatt av teamet vårt på din sitteplass på første klasse.
(Innlegget ble påbegynt 23.12.2019 og fullført 23.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Avisspråklig grøss: Aftenposten får ny sjefredaktør fra årsskiftet, når Trine Eilertsen overtar etter Espen Egil Hansen. Det er en oppgave hun sikkert klarer godt. Muligens må hun som et av sine første gjøremål gi språkrefs til Morten Schwencke, som har intervjuet henne i anledning den nye stillingen. “Men hva er det du absolutt ikke har tenkt til å gjøre?” spør han. “Jeg har ikke tenkt til å snu opp ned på alt mulig …” innleder hun svaret med – ifølge journalisten. Uttrykket “har tenkt til å gjøre” gir språknerder frysninger på ryggen. Men det er tenkelig at Trine Eilertsen av høflighetsgrunner ikke har villet korrigere journalisten, og har svart som hun ble spurt. Ellers kan hun i noen av de følgende notisene kanskje finne noe å henge fingrene i fremover.
oooOOOooo
.
AF2 – Avisutforming 1: Om Aftenpostens nye sjefredaktør ikke har tenkt å snu opp ned på alt mulig, bør hun i hvert fall ta en alvorsprat med de som står for utforming av sidene i papiravisen. Lørdag før jul var 10 av de 30 sidene i avisen der det sto “nyheter” øverst, brukt til et intervju med overgrepsofferet Anita. I tekst fylte intervjuet omtrent 1 ¼ side, resten var bilder som for meg var uten informasjonsverdi. Ikke var det noen typisk nyhet heller. I blogginnlegget Ukens biting: Prisen på avisabonnement tidligere i år skrev jeg også om dette fenomenet.
oooOOOooo
AF3 – Avisutforming 2: Aftenposten er én av flere aviser som abonnerer på NTB-spalten På denne dag, der begivenheter som har hendt på dagens dato omtales i korte notiser. Notisen 18. desember om at fiolinmakeren Antonio Stradivari døde på den datoen i 1737, fylte 1/16 av avisens side 51. To notiser til fylte 2/16 av siden. Resten av siden var brukt til fire bilder av fioliner, muligens Stradivarius-fioliner. Det er tydelig at avisen mangler stoff å skrive om!
Klikk på bildet for å lese det lille som sto på side 51 i Aftenposten 18. desember.
oooOOOooo
AF4 – Avisnyheter: Lørdag før jul var åpenbart en nyhetsfattig dag. Aftenposten fylte derfor opp med det som i NRK Reiseradioens glanstid ble kalt – så vidt jeg husker – “Dyrenes nyheter”. Det er en tallrik målgruppe hvor man kanskje kan hente nye abonnenter.
oooOOOooo
AF5 – Avisannonser Tre annonser som sto i A-magasinet for femti år siden, ville neppe stått der i dag. En av dem har til og med blitt ulovlig siden den gang. Firmaene bak annonsene er Gulf, Rothmans og Kenwood.
oooOOOooo
AF6 – Avisomtale: Navnet skjemmer ingen, heter det. I 1919 var Aftenposten åpenbart ikke enig i denne påstanden. Eller skyldes overskriften, “Stakkars gut”, at gutten er døpt i Gjøviks kirke?
oooOOOooo
Klikk på bildet for å prøve Hørselstesteren.
AF7 – Vanskelig hørselstest: Nylig fant jeg Hørselstesteren på Hørselshemmedes Landsforbunds nettsider. Jeg trodde at testen gjaldt hvor godt eller dårlig jeg hører, men den begynte med en helt annen utfordring: Å krysse av for riktig kjønn. Egentlig var jeg ikke i tvil om at jeg skulle velge Mann. Men jeg ble sittende ganske lenge og tenke etter hvilke muligheter som ligger i det tredje (!) alternativet: Annet. Hørselen min var normal for en mann i min alder. Ville jeg fått et annet resultat om jeg hadde valgt Annet som kjønn?
oooOOOooo
AF8 – Tegnefilm: Det er lenge siden Streken var å se på TV. Jeg fant en episode i mitt arkiv, til glede for nostalgikere:
(Innlegget ble påbegynt 26.12.2019 og fullført 26.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Gutteklubben Grei og Jenteklubben Juks (12.07.2019)
Per Morten Johansen måtte høsten 2017 gå av som direktør for Omsorgsbygg etter “massivt ansettelses-fusk” (nettavisen Vårt Oslo i en overskrift). “Allerede” nå er reaksjonen klar, kan Document fortelle: Han får en advarsel.
(Innlegget ble påbegynt 27.12.2019 og fullført 27.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Varme juleønsker til bloggens lesere
Digital julehilsen via kobberledning 165 år etter første norske telegrafledning. Telefonsamtale på vei ut? Musikalsk julehilsen.
Politiske partier i intern strid
Linda Hofstad Helleland (H) og Wenche Skorge (Ap) om takling av uenighet i eget parti. Reportasjer som Dagsavisens politiske kommentatorer kna lære av.
20 spørsmål – med spennende svar
Quiz fra Aftenposten og Dagsavisen med avisenes svar og mine alternativer svar eller kommentarer.
Ukens biting: Dramatikk i polarisen
Ikke helt vellykket for Børge Ousland og Mike Horn i Arktis nylig. Helt mislykket for Robert F. Scott og hans fire menn i Antarktis i 1912.
Alternative fakta 51/19
Ikke vis denne til barna 1 <<>> Ikke vis denne til barna 2 <<>> Ikke fortell denne til barna <<>> Vis dette til barna <<>> Julehysteri i NRK <<>> Juletre <<>> Før vinmonopolet <<>> Medisin <<>> Airpods
Første norske telegrafkabel åpnet mellom Kristiania og Drammen 20. desember 1854. Meldingene ble sendt med telegrafnøkkel.
Ennå er det noen dager igjen, men dette er siste blogg før jul, og tiden for å ytre ønsker om at alle bloggens lesere kan feire jul slik de helst vil gjøre det. Ønsket sendes og blir mottatt digitalt, men ut fra mitt hus går det fortsatt gjennom en kobberledning fra den tiden telefonene ble levert av Televerket. Her på bruket har vi til og med slike ledninger fra den gangen det het Telegrafverket. Ledningen burde vært pyntet i dag, for det er 165 år siden den første telegrafledningen mellom Kristiania og Drammen åpnet. Det var den første i landet, og den gjorde det mulig å sende meldinger – både julehilsener og annet– med rasende fart fra telegrafnøkkel til telegrafnøkkel.
Ledninger er litt “ute” nå. De ble utkonkurrert av mobiltelefonen, på samme måte som fast-telefonen (før i tiden het den bare “telefonen”) gradvis utkonkurrerte telegrafnøkkelen. Kommunikasjon er fortsatt det sentrale, men kommunikasjonen pr. telefon er visst på vei ut. Nå blir jeg ikke lenger overrasket over å få tekstmelding med spørsmål om det er greit å ta en telefonsamtale, og hvis det er jeg som ringer ut, er det ikke sikkert den jeg ringer til, åpner for en samtale.
Men én form for kommunikasjon er tidløs: musikk. Fortsatt går folk på konsert for å høre levende musikk. Og med dagens teknologi er musikk av alle slag tilgjengelig over internett. Mitt valg, nederst, som årets musikalske julehilsen er Cantique de Jean Racine av Gabriel Faure, fremført av Choir of King’s College Cambridge og Orchestra of the Age of Enlightenment med Stephen Cleobury som dirigent. Hør også gjerne foregående to års musikalske julehilsener, In the Bleak Midwinter og Vitae Lux – den siste med bilder av utsikten fra mitt kjøkkenvindu.
(Innlegget ble påbegynt 18.12.2019 og fullført 18.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Enten det var planlagt eller en tilfeldighet, så hadde Dagsavisen sist lørdag to oppslag som begge var innom indre politisk strid i henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet.
Dagsavisen 14. desember 2019. Klikk på bildet for å lese intervjuet med Linda Hofstad Helleland.
Intervjuet med Linda Hofstad Helleland fra Høyre handlet mye om hennes tid som styremedlem i Verdens antidopingbyrå (Wada), noe om likestilling og litt om et par utspill fra henne i “nasjonal” retning. Men mot slutten sier hun:
Jeg synes det er bra at vi i Høyre også diskuterer utad. Mange partier tillater ikke det. Nå er jeg leder for programkomiteen, og har Heidi (bloggmerknad: Heidi Lunde, som tidligere i intervjuet er omtalt som sterk kritiker av Hellelands “nasjonale” utspill) med i komiteen. Vi er veldig opptatt av hvordan vi skal få fram forskjellene som er i partiet. Noen vil gå veldig langt i klimapolitikken, og så er det noen som vil holde mer tilbake. Jeg mener at det viser et parti med selvtillit, som kan ta uenigheter ut og ikke er nødt til å sitte på bakrommet og gjøre det. Det tror jeg velgerne synes er spennende også. Å være et parti som alltid er enig om absolutt alt og bare heier fam felles vedtak, det blir kjedelig.
Dagsavisen 14. desember 2019. Klikk på bildet for å lese reportasjen om Owe Ingemann Walterzøe og hans nye parti.
Dagsvisens fire siders intervju (to sider bilder, to sider tekst) med Helleland ble etterfulgt av en åtte siders reportasje (seks sider bilder, to sider tekst) om Owe Ingemann Walterzøe, som har meldt seg ut av Arbeiderpartiet og har startet Industri- og næringspartiet. Mot slutten av reportasjen er Wenche Skorge fra Arbeiderpartiet sitert slik:
Hun skryter av hvordan Barth Eide løftet debatten om leterefusjonsordningen (se fakta).
– Han tar opp en helt nødvendig debatt hvor det er reelle motsetninger i partiet. Men det må vi klare å ha en åpen debatt om, selv om debattklimaet nå er krevende. Vi klarte det da vi debatterte NATO-medlemskap og EU-medlemskap. Vi må klare det nå også, sier Skorge.
Det er interessant at aktive politikere fra de to største partiene ser ut til å være enige om å la partidebatten gå åpent, og ikke prøve å skjule uenighet. Hvis dette følges opp på en saklig måte av mediene, er det håp om en politisk debatt som belyser ulike synspunkter og ikke bare går ut på å “få rett”.
Det er også interessant at Dagsavisen bruker over halvparten av de sidene som er merket “Helg” til intervju med en Høyre-politiker og reportasje om en som har brutt med Arbeiderpartiet. Begge får komme til orde med sine synspunkter, ingen av dem blir påhengt negative karakteristikker. Men det stilles kritiske spørsmål hvor svarene ser ut til å være godt gjengitt. Dagsavisens politiske kommentatorer har noe å lære her!
(Innlegget ble påbegynt 16.12.2019 og fullført 16.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Siden det snart er jul, mange helligdager og god tid til å lese bloggen: Her er årets julenøtter. De er som vanlig hentet fra årets “avling” av avisquiz med litt spesielle spørsmål eller svar. Spørsmålene er gjengitt eksakt som de sto i avisen. Jeg overlater til bloggens kloke lesere å avgjøre om avisenes fasit eller mine alternative svar kommer nærmest sannheten.
Av tekniske grunner er de fleste spørsmålene fra Aftenposten. En runde der alle spørsmålene er fra Dagsavisen, kommer kanskje neste uke. Aftenposten er for øvrig den eneste av de avisquizene jeg leser, som bringer rettelser de fleste gangene det har stått noe feil i fasiten.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I denne siste 2019-utgaven av bloggen er det tid for å si
