Alle innlegg av Torgeir Oma

Tenkehjelp før valget

De som ennå ikke vet hva de skal stemme ved stortingsvalget 13. september, har hele neste uke med en helg i hver ende til å finne ut av det. Her er bloggens råd – ikke om partivalg, men om fremgangsmåte for å velge parti.

1. Stol på magefølelsen.
Vi som har noen valg bak oss, vet at det i hovedsak dreier seg om to retninger: enten at individet skal treffe sine valg innenfor rammer gitt av kollektivet (=samfunnet) eller at kollektivets rammer i realiteten ikke gir individet noe særlig valg.

2. Unngå énsaks-partier.
De som skal styre, må ha helheten for øye uten å skjele til særinteresser.

3. Ikke la en «valgomat» styre partivalget
– Valgomatens svar er basert på enkeltsaker.
– Helheten er større enn summen av enkeltsaker.
– Du er i stand til å tenke selv (jfr. punkt 1 ovenfor)!

4. Valgkampen har pågått i fire år
Mer interessant enn hva partiene sier at de skal gjøre, er hva de har gjort – kanskje sammenliknet med hva de før siste valg sa at de skulle gjøre.

Noen har kanskje fulgt med på valgkampen. Det har ikke jeg fordi den i liten grad informerer meg om partienes holdninger, men i stor grad viser hvem som er «flinkest» til å vinne debatter. Det siste gir kanskje noen stemmer fra de som ser bort fra rådene ovenfor, men jeg skulle ønske politikernes opptreden var som da presidentene Biden og Putin møttes i Geneve i midten av juni – ikke til valgkamp, men til meningsutveksling. Særlig hadde jeg sans for det Joe Biden sa om uenighet:

Men uansett hvilken stemmeseddel som havner i urnen, er personvalget allerede gjort – av en mikroskopisk andel av befolkningen. Stem likevel!

(Innlegget ble påbegynt 22.08.2021 og fullført 03.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

Virtuell virkelighet 33/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv 1: Gullur. Eventuelle samlere kan kanskje være interessert i et lomme-ur fra begynnelsen av 1900-tallet. Eieren vurderer å selge det, og bloggeren kan formidle kontakt.

֎֎֎

Klikk for å se filmen ovenfor og filmen om Saftfabrikken 2.0.

Vv 2: Epleplukk. Eplene her på bruket har modnet i hele sommer, og lørdag 11. september er plukkedagen. Da høster vi det som er igjen etter at de yngste i Blommenholm barnehage har vært her – tradisjonen tro! – noen dager tidligere. Alle bloggens lesere kan delta i innhøstingen og ta med seg det de plukker. På grunn av corona-pandemien må man melde fra på forhånd (senest torsdag 9. september) – bruk kommentarfeltet . Saftfabrikken 2.01 (med forbedret drivaksel) skal være i drift. Vi pleier å komme i gang i tolvtiden, og det er ikke værforbehold.

֎֎֎

NRK Dagsrevyen 30. august 2021.

Vv 3: Flagg. Paralympics-deltakerne (eller deres dårlige rådgivere) har funnet kreative måter å misbruke flagget på. Ann Cathrin Lübbe demonstrerer på bildet  (mis)bruk av flagg som ansiktsmaske (det heter ikke munnbind!). Den er trolig ment som informasjon til de tungnemme som ikke forstår at norsk flagg på jakken og norsk flagg som halstørkle(!) betyr at hun representerer Norge. Heldigvis har hun ikke horn på ridehjelmen.

֎֎֎

Vv 4: Sprekinger. I NRK Dagsrevyens sportsdel nylig kunne Anders Boine Verstad fortelle at det var sponsorene som tok gullmedlje i det store idrettsstevnet i Tokyo for noen uker siden:

֎֎֎

Aftenposten 22. august 2021.

Vv 5: Lånevilkår. Hvis Aftenposten har sitert forbrukerøkonom Derya Incedursun riktig (lån = gratis penger rett i lomma), kan det være grunn til å flytte lånene sine til Nordea.

.

.

.

֎֎֎

Budstikkas nettavis 30. juli 2021.

Vv 6: Arkitektur. Arkitekt Stein Halvorsen er hensynsløst ærlig i Budstikka (som fohåpentlig har sitert ham riktig). I en artikkel om det nye Sandvika skiller han mellom ny arkitektur og verneverdig arkitektur.

֎֎֎

Asker og Bærums Budstikke 6. september 1971. Klikk for å lese.

Vv 7: Kalvøyafestivalen. Førstkommende søndag er det Kalvøya-festival igjen, femti år etter den første, og delvis med de samme arrangørene. I Budstikkas referat fra festivalen i 1971 fikk man vite hvorfor bl. a. lyrikeren Harald Sverdrup ikke kom på scenen.

֎֎֎

Vv 8: Mobilreparasjon. Nylig har jeg vært på jakt etter noen som kan fikse en mobiltelefon med programvarefeil. Da støtte jeg på både språklige hinder (nedenfor til venstre – jeg tør ikke la folk som skriver så dårlig, prøve seg på en komplisert telefon) og hinder i form av lite brukervennlige nettsider (nedenfor til høyre – ingen forhandler i Oslo??).

  
Klikk for større bilder.

(Innlegget ble påbegynt 02.09.2021 og fullført 02.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

Tilbakeblikk 03.09.2021

Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________

Ord om klima (27.08.2012)
I forrige ukes innlegg Ord om klima ba jeg om hjelp til å belyse klimasaken på en forståelig og nøytral måte. Det har jeg foreløpig ikke fått, men jeg finner stadig innspill fra den ene siden, f. eks. oppslaget Bjørn Lomborg: – Klimaendringene redder netto 166.000 liv hvert år i Resett.

Aftenposten 22. august 2021.

Klimabrøl (06.12.2019)
Det har vært «klimabrøl» igjen. Personlig har jeg vanskelig for å forstå hvordan det å brøle endrer klimaet i den ene eller andre retningen, men så registrerer jeg også en viss usikkerhet i begrepsbruken hos de som er opptatt av klimasaken. Eller er det miljøsaken? For meg betegner klima og miljø to ulike forhold. Klima handler om langtidsvær, miljø om luft- og vannkvalitet o.l. Så når Aftenposten forteller hvilke tiltak de politiske partiene vil iverksette for å «gjøre oss mer miljøvennlige» for derved å «løse klimakrisen», blir jeg forvirret (mer enn jeg var fra før).

(Innlegget ble påbegynt 02.09.2021 og fullført 02.09.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 35, årgang 6

    • 250 ganger!
      Lenker til utvalgte blogginnlegg fra kategoriene musikk, blid-ting og lokalhistorie.
    • Ord om klima
      Bloggerens kunnskapshull. Retningslinjer for mediehåndtering av stoff om klimaspørsmålet. Ubehjelpelig språk. Oppfordring til bloggens lesere.
    • Virtuell virkelighet 32/21
      Fotball ֎֎ Valg ֎֎ Stoff ֎֎ Oljeleting ֎֎ Valgkampsang ֎֎ Boktittel ֎֎ Ofte ֎֎ Utseende ֎֎ Russebråk?
    • Tilbakeblikk 27.08.2021
      Lokalhistorie (kategori) ֎֎ Klimajus eller klimapolitikk? (01.01.2021) ֎֎ Inferiority complexes? (02.03.2018) ֎֎ Støyarrangement på Kadettangen (flere tidligere innlegg)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
    • Dette er 250. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

250 ganger!

De som leser bloggen ekstra grundig, har sett at det i dag står nederst i innholdsoversikten at dette er 250. gang bloggen utkommer. Hadde jeg hatt tilstrekkelig IT-kunnskap til å få tallet til å blinke rødt der, ville jeg selvsagt sørget for det. I stedet har jeg plukket frem tre tidligere blogginnlegg som jeg er godt fornøyd med, fra tre kategorier: musikk, blid-ting og lokalhistorie.

Musikk:
John Deere fikk aldri se en traktor (musikken står sist i innlegget, og er litt ukurant).
Blid-ting:
Den gamle mannen og pol-køen (den litt ureglementerte bindestreken i pol-køen er valgt for at unge lesere som ikke har opplevd den opprinnelige polkøen,  ikke skal tro det er trykkfeil for polkaen).
Lokalhistorie:
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm (lenke til flere innlegg om Sandvika-historie sist i innlegget).

På denne plassen i bloggen (første innlegg, alltid med kategorien dagen i dag) pleier utgangspunktet å være noe som har hendt på dagens dato og som har gitt meg noen assosiasjoner. I dag var to slike temaer kandidater: 1) Det er 58 år siden høyremannen John Lyng ble statsminister (i 1963) for den første borgerlige regjeringen siden 1935. 2) Det er 20 år siden Wilhelmsen-skipet TAMPA (kaptein Arne-Frode Rinnan) tok opp over 400 båtflyktninger i Det indiske hav og røk uklar med i Australias  regjering, som ikke ville la flyktningene gå i land der. Men selvsentrert som jeg er, har jeg altså vektlagt bloggens 250. utgave.

Alle som har lest dette innlegget, kommer neste uke til å lese nederst i innholdsoversikten for å se om jeg har klart å legge sammen 250+1. Derfor blir teksten nederst endret til noe som ikke krever matematikk-kunnskaper – jeg er dog filolog til halsen (og vel så det!).

(Innlegget ble påbegynt 25.08.2021 og fullført 25.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ord om klima

«Bedre enn mange som sier de tror,
trenger jeg noen som vet.»
siterte jeg fra Rudolf Nilsens Revolusjonens røst i forrige utgave av bloggen. Der tilsto jeg at jeg ikke hadde fulgt med «i begynnelsen av timen», da sammenhengen mellom varmere klima og menneskeskapte utslipp av «drivhusgasser» ble etablert. Etter en ukes forsøk på å tette dette kunnskapshullet har jeg ikke funnet noe svar, men jeg har funnet flere som spør. Men først et par undrende tanker om det påstått menneskeskapte og om omtalen av det.

Aftenposten 22. august 2021. Klikk for å lese

Aftenposten hadde sist søndag et stort oppslag om hvordan de politiske partiene vil takle klimaspørsmålet. Der sto også «faktaboksen» til høyre, med bl. a. dette utsagnet: «Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).» Det står ingen annen forklaring enn at IPCC har sagt det, og IPCC er – så vidt jeg vet – et politisk organ (intergovernmental panel) som bygger sine vedtak på råd fra eksperter.

Den britiske avisen The Guardian har bestemt seg for å endre uttrykkene i artikler om klima i «alarmistisk» retning, f.eks. ved at man erstatter climate change med climate emergency, climate crisis eller climate breakdown. Når dette blir redaksjonelt bestemt, avviker det etter mitt syn fra det journalistiske idealet å bringe observasjoner og fakta for så å la leseren trekke sine konklusjoner. NRK har innført liknende retninglinjer, som nevnt sist uke, og det er lite å finne av kritiske tanker om «menneskeskapt» temperaturøkning i de papiravisene jeg leser.

I den «alternative pressen», derimot, er det jevnlig innlegg av såkalte «klimaskeptikere» (et ubehjelpelig uttrykk!), ofte med lenker til bakgrunnsstoff. Gaia samarbeider ikke med Klimapanelet skriver Steinar Jacobsen (har ikke funnet noe om hans bakgrunn) i Resett. Jeg tror ikke menneskeskapte klimaendringer er en trussel er en annen Resett-tittel på et innlegg skrevet av Ingunn Kvinlaug (pensjonist med lærerbakgrunn). I kommentarfeltet under Kvinlaugs innlegg kommer en og annen med vitenskapelig baserte motsigelser.

Resett-overskriften Klima å sånn setter fingeren på et utbredt problem i flere tekster med kritiske synspunkter på den vedtatte «sannheten» om global oppvarming (både i innlegg og på kommentarplass): Språket er så ubehjelpelig dårlig. Innlegg og kommentarer fra «klimatilhengerne» (enda et ubehjelpelig uttrykk!) har et tilsvarende problem: Det blir fort så vitenskapelig at det ikke er til å forstå for folk uten solid realfagsbakgrunn. Denne bloggen vil, om mulig, hjelpe. Leserne oppfordres til å sende inn et gjesteinnlegg som belyser saken på en forståelig måte – eller en lenke til et nettsted som belyser saken på en nøktern måte, uten å ta standpunkt «for eller mot klimaet». Innsendere vil få sin lønn i himmelen, og ellers ære og berømmelse ved å  bli publisert på internett.

(Innlegget ble påbegynt 25.08.2021 og fullført 26.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Virtuell virkelighet 32/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Resett 22. august 2021. Klikk for å lese.

Vv 1: Fotball. Fotballsesongen er inne i siste halvdel for året, og Resett bringer nyheten ved siden av, en nyhet som ikke akkurat forbauser oss fotballvegrere. Den nevnte demensen kan ha sin årsak i redsel for hva som kan skje hvis Norge boikotter fotball-VM.

֎֎֎

Document 20. august 2021. Klikk for stort bilde.

Vv 2: Valg. Det er valgkamp, og lederen for MDG («Miljø»-partiet de Grunne / Gale / Griske) har vært på reise. Partiets trofaste støtteorgan, nettavisen Document, brakte hosstående bilde av lederen foran toget – med bagasjeklistremerke fra Widerøe (det nyeste togselskapet!) på ryggsekken. MDG har for øvrig en egen post i partiprogrammet om fri hasj…

֎֎֎

Vv 3: Stoff. For å markere seg overfor sine sentrale velgergrupper i konkurransen med MDG (se sist i forrige notis, Vv3) har SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson stilt spørsmål i Stortinget om mulig heroinmangel etter at Taliban tok makten i Afghanistan.

֎֎֎

Resett 20. august 2021. Klikk for å lese.

Vv 4: Oljeleting. Resett forteller i en overskrift at én av tre i en spørreundersøkelse (det var nok flere enn tre som ble spurt) ønsker stans i oljeleting. Det kan bety at to av tre ønsker fortsatt oljeleting.

֎֎֎

Vv 5: Valgkampsang. Det har kommet reaksjoner på valgkampsangen som ble lansert i innlegget Valg om en måned: Statsministerkandidatene. Reaksjonene går på at enkelte ord i teksten får feil betoning, f. eks. statsmiNISter. Det er imidlertid helt i tråd med Bærumssangen som ble kåret av en jury i fjor, og der det heter både BæRUM og SandviKA. Teksten i valgkampsangen anses derfor som godkjent av sangkyndige personer.

֎֎֎

Vv6: Boktittel. I Aftenposten har Helene Uri i sin månedlige språkspalte (den som ble lansert som ukentlig, til avløsning av Per Egil Hegges daglige) lansert en oppdatert og politisk korrekt tittel på Camilla Colletts roman Amtmandens Døttre. Når Kidsa til statsforvalteren kommer i bokhandelen, skal jeg kjøpe den!

֎֎֎

Vv 7: Ofte. En variant av Document-overskriften ovenfor sto i en stil jeg som norsklærer mottok for mange år siden fra en elev som ikke hadde norsk som sitt favorittfag. Der sto det: «Bonden merket forurensningen da kuene hans begynte å dø så ofte.» Kanskje denne eleven nå lager overskrifter for Document?

֎֎֎

Nina Owing med tilpasset standardutseende for NRK.

Vv 8: Utseende. Det har blitt en hel serie om NRK Dagsrevyens standardutseende for medarbeidere (Virtuell virkelighet 25/21, 26/21, 31/21). Nina Owing har – som senior (tror jeg) i denne gruppen – fått lov til å klippe håret litt kortere enn de andre.

֎֎֎

Vv 9: Russebråk? Den nye russetiden, fadderuken, er over oss, og kom i år samtidig med at det ble løsnet på restriksjonene i tilknytning til corona-pandemien. Det kan være noe av bakgrunnen for overskriftene nedenfor.

Budstikka 20. august 2021.
Resett 21. august2021.

(Innlegget ble påbegynt 26.08.2021 og fullført 26.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 27.08.2021

Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________

Lokalhistorie
Lokalhistorie er én av kategoriene i denne bloggen, og der handler det mye om Sandvika-området. Heldigvis har bloggen en «konkurrent» som tar for seg hele Bærum, og som jeg anbefaler. Knut Erik Skarning bruker et digitalt kart som inngang til lokalhistorien. Nettstedet hans, barumhistorie.no, er en fryd å besøke!

.

Klimajus eller klimapolitikk? (01.01.2021)

Rutenettet ovenfor skal forestille atmosfæren og viser hvor stor del av den som består av CO2 (merket med gult). Sist i innlegget det er lenket til i overskriften, står en tilsvarende figur, som viser hvor stor del av atmosfærens CO2 som er menneskeskapt. Overskriften til Document-artikkelen Forskere: Klima­endringene kan skyldes solen snarere enn klima­utslipp inneholder en påstand som jeg ikke har faglig bakgrunn for å vurdere, men jeg stusser over uttrykket «klimautslipp» (hva er det som slippes ut?). Mer om slikt i Ord om klima i dagens blogg.

.

Inferiority complexes? (02.03.2018)
Det har gått tre og et halvt år siden innlegget det er lenket til i overskrifen, ble publisert. Nå gir Aftenposten uttrykk for omtrent samme mening – på lederplass!

.

Støyarrangement på Kadettangen (flere tidligere innlegg)
Kadettangen-konspirasjonen (21.01.2017)
Dunkdunk-musikk i vente fra “Kadetten” (29.06.2018)
Alternative fakta 41/20 (16.10.2020)
Virtuell virkelighet 21/21 (11.06.2021)
Dagsrevyen 21.07.2018: Kristiansands kommuneoverlege og musikkstøy

Corona-pandemien har gjort at den støyen som Bærums kommunepolitikere planla å utsette Kadettangens naboer for, ikke ble noe av hverken i fjor eller i år. Live Nation, som ikke er en jente med litt rart etternavn, men et firma som arrangerer støystevner, har nylig overtatt arrangementsdriften av støytiltaket «Kadetten». Firmaet har ifølge Budstikka hatt et «inntekstfall» på 81 prosent fra 2019 til 2020, så vi kan jo håpe at det finner bedre ting å bruke sine knappe ressurser på enn å plage Kadettangens naboer.

(Innlegget ble påbegynt 26.08.2021 og fullført 26.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 34, årgang 6

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Share

Tsjekkoslovakia 1968

Invasjonen i Tsjekkoslovakia var hovedsak på forsiden av Aftenpostens morgenutgave 21. august 1968. Klikk for å lese.

I dag er det 53 år siden styrker fra Warsawapakt-landene (Sovjetunionen og dens tvangs-allierte land i Øst-Europa) invaderte Tsjekkoslovakia, og dermed gjorde slutt på det liberale kommunistregimet som hadde vært forsøkt der. (Hør Olav Øverlands reportasje om saken i NRKs årskavalkade i fjernsynet).

Dette var en av de internasjonale krisene jeg merket personlig. I 1968 avtjente jeg verneplikten som elev ved utskrevet sersjantkurs på Lahaugmoen. Tsjekkoslovakia-krisen påvirket Lahaugmoens elever og rekrutter på to måter. Skjerpet beredskap gjorde at «ytre leirområde», der man kunne ferdes uten permisjon, ble innskrenket til bare det nærmeste området rundt Lahaugmoen leir (ellers omfattet det hele Oslo). Og det ble opprettet en ekstra vaktpost ved et ammunisjonslager ute i skogen ved leiren, der man ifølge den generelle vaktinstruksen skulle rope «patrulje!» hvis noen forsøkte å ta seg inn (ingen i leiren ville hørt ropet…). Nå roet krisen seg ganske snart, og Lahaugmoen vendte tilbake til hverdagen.

Sommeren 1968 fikk jeg permisjon fra militærtjenesten for å delta på speiderlandsleir på Jørstadmoen ved Lillehammer, der jeg var med i leiravisen. I den skrev vi om de tsjekkoslovakiske speiderne, som – i forbindelse med liberaliseringen i hjemlandet – kunne delta på utenlandsleir for første gang siden 1948. Men det var en drøy måned før Tsjekkoslovakia-krisen.

Av Tsjekkoslovakisk musikk kjenner jeg bare enkelte komposisjoner av Bedřich Smetana (som ifølge Store norske leksikon var tsjekkisk – det tidligere Tsjekkoslovakia er nå delt i Tsjekkia og Slovakia). Den mest kjente komposisjonen hans er Moldau,en av satsene i verket Mitt fedreland – i min YouTube-spiller følger den etter hans lille pianostykke Louisa´s polka. kanskje det også gjør det her:

Andre blogginnlegg om liknende temaer:
Ungarn 1956 m.m.m. (23.10.2020)
Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944 (25.10.2019)
Koreakrigen er ikke slutt (25.06.2021)
En utrygg verden (27.12.2019)

Andre blogginnlegg om militærtjeneste o.l.:
Førstegangstjeneste (23.10.2020)
Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste? (05.01.2018)
Redusert militær beredskap i 18 år? (04.12.2020)
Militærtjeneste i gamle dager (1968) (24.12.2017)

(Innlegget ble påbegynt 19.08.2021 og fullført 19.08.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no