Tanker rundt frigjøringen av Finnmark i 1944

Kirkenes ble befridd ved direkte krigshandlinger, til forskjell fra mesteparten av Norge, som ble frigjort ved en allmenn tysk kapitulasjon. Gruveanlegget ble brukt som tilfluktsrom. Her møtes norske sivilister og sovjetiske soldater.

I dag er er det 75 år siden det tysk-okkuperte Kirkenes ble inntatt av styrker fra Sovjetunionen. Det var en begivenhet til ettertanke i dag.

Den tyske okkupasjonsmakten kom til Kirkenes i juni 1940. Da Hitler-Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, lå Kirkenes plutselig ved frontlinjen. Tyske styrker gikk til angrep mot Murmansk gjennom Finland, og Kirkenes var en viktig forsyningshavn for tyske land- og sjøstridskrefter. Derfor ble byen utsatt for bombing på en helt annen måte enn andre norske byer, og var en ruinhaug da Den røde arme inntok byen 25. oktober 1944.

Sovjetunionens fremrykking i nord fikk konsekvenser også for resten av Finnmark og for de nordlige delene av Troms. Tyskerne tok i bruk “den brente jords taktikk” ved tilbaketrekningen sørover. Sivilbefolkningen ble tvangsevakuert, all bebyggelse ble brent og infrastrukturen ødelagt. Dette var de største systematiske krigsødeleggelsene i Norge, men de ble lite kjent  mens de pågikk, og har blitt merkelig lite omtalt senere.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 var deler av Finnmark okkupert av Sovjetunionen, store deler av Nord-Norge var kontrollert av norske styrker, mens Sør-Norge var under britisk kontroll. Jeg har ofte lurt på hvorfor de sovjetiske styrkene trakk seg tilbake, noe som skjedde allerede i september. Hvorfor ble ikke Norge delt i NDR – Norske Demokratiske Republikk – og kongeriket Sør-Norge, parallelt med det som skjedde i Tyskland (DDR og Bundesrepublik Deutschland)? Årsaken var at Sovjetunionens leder Stalin så på Norge som del av den britiske interessesfæren, mens han prioriterte Øst-Europa som sovjetisk interessesfære. Nils Morten Udgaard har skrevet en grundig og interessant artikkel om det i Aftenposten i 2015, og i kronikken Ikke bare russerne bør inviteres til frigjøringsjubileet for Øst-Finnmark i augist i år forteller John Berg også om det som hendte militært i Nord-Norge frem til mai 1945.

Frigjøringen av Kirkenes blir markert der i dag, med bl. a. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov tilstede. Det har forståelig nok vært en del diskusjon rundt denne markeringen på grunn av Russlands lite nabovennlige aksjoner andre steder i Europa, og spionsaken mot Frode Berg har også vært en belastning på forholdet mellom Norge og Russland. Men når det gjelder 2. verdenskrig, bør vi nok ta inn over oss at det var Sovjetunionen – både Den røde arme og sivilbefolkningen – som bar de største byrdene i kampen mot Hitler-Tyskland. Russland bør få sin velfortjente takk for det.

Det finnes et musikalsk ekko av den sovjetiske erobringen av Kirkenes i 1944. Pianisten Robert Levin, som hadde flyktet til Sverige for å unngå jødeforfølgelsen i Norge, skrev på oppfordring Kirkenesmarsjen, som fikk tekst av Arild Feldborg. Førsteoppføringen med Levin som dirigent hadde ifølge lokalhistoriewiki.no den litt spesielle besetningen fiolin, bratsj, klaver, fløyte, klarinett og kontrabass. Den eneste innspillingen jeg fant på nettet, var med Kirkenes Hornmusikk, og jeg tror de spiller Jan Eriksens korpsarrangement.

Klikk på bildet for å høre Kirkenes hornmusikk spille og synge Kirkenesmarsjen og se hele teksten.

(Innlegget ble påbegynt 22.10.2019 og fullført 25.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

five + eight =