En utrygg verden?

Afghanistan. Kartet er hentet fra CIAs World Factbook.

At Afghanistan fikk ny president for 40 år siden i dag, kan høres ut som en begivenhet i et fjernt land, og uten  betydning for vår del av verden. Men presidentskiftet var resultat av at Sovjetunionen noen dager tidligere hadde gått inn i Afghanistan med store styrker. Det var første gang siden 1968 at Sovjetunionen hadde handlet militært mot en nabostat, noe som gjorde en allerede utrygg internasjonal situasjon et hakk verre. Et par uker tidligere hadde NATO gjort det såkalte “dobbeltvedtaket” om å utplassere mellomdistanseraketter i Vest-Europa hvis Sovjetunionen ikke trakk tilbake sine SS-20-raketter fra Øst-Europa.

Dette er en av de få gangene jeg har følt at internasjonal politikk hadde betydning for meg personlig. Etter militærtjenesten i 1968 ble jeg mobiliseringsdisponert i en bataljon med spesialoppdrag før en eventuell mobilisering, og jeg hadde  allerede vært på to repetisjonsøvelser der vi øvde på spesialoppdraget: overføring til Nord-Norge og oppholdende strid (gradvis tilbaketrekning) der. Norge var i likhet med Afghanistan et naboland til Sovjetunionen. Hvis den internasjonale spenningen økte, kunne kanskje min mobiliseringsbataljon komme i tjeneste? Heldigvis gikk det ikke slik.

Sovjetunionen trakk ikke SS-20-rakettene tilbake. Men NATO utsatte utplasseringen av sine mellomdistanseraketter for å få i gang forhandlinger om atomnedrustning. I Norge ble det politisk strid om dobbeltvedtaket. Allerede under opptakten til det ble organisasjonen Nei til atomvåpen (den het først Nei til nye atomvåpen) dannet. Den politiske venstresiden var kritisk til dobbeltvedtaket, men Kåre Willochs høyreregjering (fra 1981) holdt fast på det. NATO begynte å utplassere mellomdistanseraketter fra desember 1983. Først med INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces) i 1987 ble de landbaserte sovjetiske og amerikanske kjernefysiske mellomdistanserakettene i Europa avskaffet.

Ukraina. Kartet er hentet fra CIAs World Factbook. Krigssonen i Donetsk i øst og Russlands okkupasjon av Krim er ikke avmerket på kartet.

INF-avtalen ble undertegnet av presidentene Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i 1987 og trådte i kraft 1. juni 1988. I 2018 mente NATO-landene at Russland hadde brutt avtalen. Forhandlinger fulgte, men resultatet ble at USA trakk seg fra avtalen i august i år. Vladimir Putin har varslet at Russland vil gjøre det samme. Verden har igjen blitt mer utrygg.

(Innlegget ble påbegynt 24.12.2019 og fullført 24.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

five × four =