Sandviksbukta i fremtiden

Fra høringsmøtet om Sandvika i Formannskapssalen 18. april.

Tirsdag 18. april var det høringsmøte i Formannskapssalen i Sandvika om planene for Sandvika i nær og noe fjernere fremtid. På talerlisten sto syv personer som hadde forhåndsmeldt seg, én av dem var jeg. Mitt anliggende var planene om å fylle deler av Sandviksbukta med stein (omtalt her i bloggen 8. april), en ide jeg synes bør begraves snarest. Her er mitt høringsinnlegg – det jeg sa (innlest etter møtet) og mine 16 illustrasjoner:

Sporene skremmer når det gjelder Bærums politikere og Sandvika. Det klareste eksempelet er Løkketangen. Ni tusen bæringer skrev under på opprop om å bevare trehusbebyggelsen der. Men Løkketangenhusene ble revet og erstattet av det bygningskomplekset som står der nå. Da jeg var med på å å lage utstilling om Løkketangen i Sandvika museum Lofthe, ble det nokså åpenbart for meg at noen i det politiske miljøet ville rive Løkketangen, uansett. Som jeg sa først i høringsinnlegget mitt, aner jeg noe liknende i planene om å fylle Sandviksbukta med stein.

Ni tusen underskrifter hjalp ikke for Løkketangen. Dette er et enda større inngrep i Sandvika. Jeg oppfordrer alle som mener det bør stanses, om å si fra og tll å dele dette innlegget (klikk på Del nedenfor. Høringsfristen er ute, men ingen vedtak er gjort.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Sandviksbukta i dag

Siden begynnelsen av mars har denne bloggen hatt to daglige bilder av Sandviksbukta sett fra Langet, under overskriften Sandviksbukta i dag øverst på siden. Det ene bildet er tatt østover, med Høvikodden i venstre kant. Det andre er tatt vestover, med Skaugumsåsens karakteristiske profil helt i høyre kant av bildet og anleggsområdet på Kadettangen i midten. Etter et par uker kom også på plass to samlevideoer med alle bildene fra begynnelsen frem til ukens blogg. Jeg ser på muligheter for å få til direkte videooverføring, men dette krever litt mer utstyr og kunnskap enn jeg for øyeblikket besitter.

   

Samlevideoen begynner nå å bli så lang at jeg har skrudd opp farten på den, slik at bare siste uke vises i vanlig tempo. Alle enkeltbildene i videoen er arkivert, så om noen skulle ønske en spesiell dato, er det bare å si fra.

To datoer er verdt å merke seg for Sandviksbukta sett fra Langset. Den viktigste er når bukta er isfri, definert som at det ikke er store, sammenhengende flak med is eller issørpe å se. Det skjedde i år 29. mars. Den andre datoen er knyttet til Lakseberget båthavn med “tilliggende herligheter”, dvs. båtene som ligger fortøyd til bøyer i bukta. Når “dronningen”, det største av fartøyene i bukta, er på plass, kan sommeren bare komme. Dronningen har en fortid som fiskefartøy, tror jeg, og hun var på plass 20. april, trolig ankommet dagen før. Det går mot sommer, uansett hva gradestokken sier!

“Sandviksbuktas dronning” var på plass om formiddagen 20. april.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Vern mot syklister

Det er ikke så lett for leserne av bloggen å oppdage det, men jeg har åpenbart en magnetisk tiltrekning. Dessverre gjelder det ikke i de situasjonene der jeg kunne ønske det, bare når jeg blir passert av syklister, særlig syklister som kommer bakfra. På en del av veien jeg går hjemmefra til Sandvika, sykler også de som skal til eller fra jobb lenger øst. Veien er ca. fire meter bred, så når jeg går på den ene siden, er det ca. tre meter der en syklist kan passere. Da forstår ikke jeg hvorfor flertallet av syklistene passerer meg på den meteren som er nærmest meg, også når det ikke er møtende trafikk.

Dette handler ikke bare om “revir”, det er faktisk et helsespørsmål. Når jeg kjører bil på samme strekning, og holder fartsgrensen på 30 km/t, legger jeg merke til at syklistene på vei hjem og i nedoverbakke synes det er sakte. Budstikka skrev om en syklist som ikke klarte å stoppe for en saktegående bil, og når jeg ser skadene på bilen, er det skremmende å tenke på hva som ville skjedd om jeg uforvarende tok et skritt til siden.

Bil påkjørt bakfra av syklist, med bulk og knust bakrute som resultat. Budstikka 28.07.2011.

For å bevare helsen, har jeg laget meg et enkelt sykkelvern som gjør at syklisten må holde en avstand på minst én meter fra mitt ringe legeme. Sykkelvernet er et plastrør som egentlig er beregnet på å trekke elektrisk kabel gjennom (K-rør, 16 mm diameter, kr 10,90 på Biltema) som jeg holder som vist på bildet nedenfor. Røret veier nesten ingenting. Det stikker ca. én meter ut på den siden jeg holder det, og foreløpig har syklistene svingt utenom.

Sykkelvernet er egentlig beige, men er på bildet markert med grønn farge.
Sammenleggbart sykkelvern: Rør delt i to og holdt sammen med snor, skjøtemuffe til å koble de to delene sammen med.

For å slippe å dra rundt på en to meter lang stang, har jeg gjort den sammenleggbar. Først satte jeg en plugg i hver ende. Så delte jeg røret på midten og satte sammen de to delene med en skjøtemuffe som er beregnet på dette. Med en snor fra plugg til plugg henger det hele sammen når jeg deler røret.

Det eneste problemet jeg har hatt med sykkelavviseren, er å huske å ta den med hjemmefra. De første to hundre meterne til Sandvika er nemlig ikke en del av “Tour de Finance”, og de som sykler der, oppfører seg som folk.

Syklingens gleder og sorger har avfødt noen lesverdige kommentarer de siste årene. Jeg har plukket ut fem fra mitt arkiv:

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Share

Alternative fakta – uke 16

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: Diskriminerende kryssord: Aftenpostens søndagskryssord  hadde denne løsningen for et par uker siden.

“Heldigvis er det ingen andre dyrearter som driver med noe så meningsløst som blogging”, er løsningssetningen til et bilde av Caroline Berg Eriksen og Lars Kristian Eriksen.

Bildet i kryssordet viser Caroline Berg Eriksen, som i likhet med meg skriver blogg, og hennes ektemann Lars Kristian Eriksen. Dette er dobbel diskriminering. For det første, selvsagt, utsagnet i seg selv. Det har vært kommentert i flere medier, og Aftenposten har beklaget. Men hvorfor dette bildet? Hvorfor ikke et bilde av en av de mange bloggerne som ikke har kjendisstatus og som ikke tjener penger på bloggen sin, f. eks. jeg  (men jeg vil ikke ha bilde av meg i avisen).

oooOOOooo

AF-2: Sunt kosthold: Dette kostholdsrådet er hentet fra den danske avisen Politiken. Det sto på trykk i januar 2016, så det kan dessverre ha gått ut på dato:
“Rødvin, især pinot noir, og mørk chokolade får vores kroppe til at udløse sirtuiner, en type protein, der kan reducere inflammation i kroppen og ændre fedtforbrændingen.”

oooOOOooo

AF-3: Norsk film: En film med tittelen Kålrot høres kanskje ikke særlig spennende ut. Men den er norsk. Og det er i hvert fall spennende å finne ut hva den ukjente, norske filmregissøren Asbjørn Torp har fått til.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF-4: Korrektur: I spalten Språket vårt i Aftenposten skreiv Per Egil Hegge rett før påske at den nynorske vekeavisa Dag og Tid “… holder seg med en korrekturleser …” Dersom dette er rett, tener det vekeavisa til stor ære. Tenkje seg til: ein levande språkrøktar i staden for ei digitalisert løysing! Framifrå!

oooOOOooo

AF-5: Ingen fallitt-erklæring: Gledelig  melding til alle Bærums nærings-drivende som ikke får forretningen til å lønne seg: Det blir ikke flere konkurser, de siste sto omtalt i Budstikka 16. april.

.

.

.

.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 15,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 22. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Expert-føljetongen (1.4 og 8.4): Ole (uten etternavn) hos Expert Slependen vil betale tilbake det jeg betalte for service i garantitiden. Mer om dette når (hvis?) det skjer.

Kommentar til innleggene “Værsågod – neste!” og  Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta

Share

SS TITANIC forliste på Leonardo da Vincis fødselsdag

Når dagens blogg legges ut på nettet, er det 105 år og noen timer siden verdens mest kjente skipsforlis. Passasjerskipet TITANIC unngikk så vidt å kollidere med et isfjell, men fikk en flenge under vannlinjen slik at skipet sank i løpet av to-tre timer. Ca. 1.500 mennesker omkom, 710 ble reddet.

Både før og etter 15. april 1912 har det skjedd store skipsforlis under dramatiske omstendigheter og med mange omkomne. Likevel er det TITANICs forlis “alle” kjenner til og kan fortelle detaljert om. Slik var det også før James Camerons film Titanic i 1997. Hvorfor har akkurat dette forliset blitt så kjent?

På dagen 430 år før TITANIC sank, ble Leonardo da Vinci født. Med de mange tekniske innretningene han tegnet, og som først ble virkelighet hundreår senere, ble han på mange måter begynnelsen på det TITANIC var slutten på.

I 1912 kunne man se tilbake på en utvikling der tekniske konstruksjoner ble stadig mer perfekte. TITANIC var enda et steg i denne utviklingen. At dette var et skip som ikke kunne synke, var ikke noe folk trodde, det var noe de visste. Og så sank skipet likevel! Plutselig fikk man et grelt eksempel på at teknikken likevel ikke kunne løse alle problemer. Dette sjokket tror jeg var årsaken til at forliset ble snakket om og fortalt om i tiår etter tiår.

Etter 15. april 1912 har det vært vanskelig å påstå at en teknisk løsning er “helt sikker”. Det er vanlig at intervjuobjekter svarer: “Noen full garanti kan vi ikke gi, men så langt vi vet …” e.l. Brukerveiledninger begynner gjerne med sikkerhetskrav. Og sikkerhet er et viktig moment i regler og forskrifter, selv om disse ikke alltid blir fulgt.

Selvsagt avfødte TITANICs forlis kulturuttykk, fra skillingsviser til romaner. Vanligvis vektlegges dramaet, ikke forliset i historisk sammenheng. Romanen Salme ved reisens slutt (1990) av Erik Fosnes Hansen er et av de norske bidragene. Mindre kjent i dag er klaverstykket Titanic’s undergang av Bjarne Gunders (1910-1994), senere mest kjent som revyartist. Dette stykket programmusikk kan høres her, med bilder og komponistens egen forklaring som illustrasjoner.

Men allerede 32 år før TITANIC forliste, kom Alexander L. Kiellands roman Garman & Worse , der de tre første avsnittene beskriver havet, og der særlig de to første og den siste setningen i denne inn-ledningen kan stå som ramme om  SS TITANICs forlis 15. april 1912.

Innledningen til Alexander L. Kiellands roman Garman & Worse fra 1880. H. P. Hansen har illustrert..

2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Keep calm and carry on

Plakaten til høyre ble lagd sommeren 1939. Den ble produsert i 2,45 millioner eksemplarer, men ble nesten ikke brukt, og var lite kjent før et eksemplar dukket opp i et antikvariat i året 2000. Tross Hitlers terrorbombing av London og andre britiske byer, og med Storbritannia som siste europeiske skanse mot Hitlers planer om verdens-herredømme, valgte altså den britiske regjeringen stort sett å la plakaten bli ubrukt.

Hverdagsterroren har Lars West Johnsen kalt sin kommentar i Dagsavisen mandag 10. april. Han tar utgangspunkt i president Roosevelts ord i tiltredelsestalen i 1933 om at «det eneste vi har å frykte er frykten selv».  Da var USA rammet av massearbeidsløshet etter flere års økonomisk depresjon.

Er verdenssituasjonen i dag like vanskelig som i “de harde trettiåra” eller under siste verdenskrig? Jeg tror ikke det. Hvis det finnes en utbredt frykt for alvorlige hendelser, tror jeg heller det skyldes at slike hendelser får større mediedekning enn det er grunnlag for. Et eksempel er NRK Alltid Nyheter dagen etter lastebilaksjonen i Stockholm. I stedet for det vanlige lørdagsprogrammet sendte man Sveriges Radios ekstra nyhetssending i en hel time. Sendingen inneholdt politiintervjuer. øyenvitneskildringer og repriser av innslagene. Men det kom ikke frem noe annet enn det som allerede var sagt i nyhetsbulletinen rett før direktesendingen, og det var nokså åpenbart at de som satt i studio, heller ikke ventet noe nytt. Slik radio synes jeg er meningsløs, i tillegg til at den kan bidra til å spre frykt slik terrorister ønsker.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Podcast for nybegynnere

I NRK-programmet Bakoversnakk prøvde Anne-Kat. Herland med litt hjelp av programleder Ingegerd Henriksen å forklare hva podcast er.

Etter å ha hørt dette, gikk det opp for meg at dette kanskje ikke er så lett som Anne Kat. Herland (profesjonell podcast-produsent) og jeg (profesjonell podcast-bruker) tror. Før utsnittet i klippet forteller programlederen om en 87 år gammel dame som lurte på “hvem denne podcasten er”. Jeg har observert at man hverken trenger å ha nådd høy alder eller være dame for å være uvitende om eller usikker på hvordan radioprogrammer hentes fra nettet. Men dette er fremtidens radioform. Derfor noen ord om dette temaet, beregnet på de “ukyndige”. De øvrige blant bloggens lesere må ha meg unnskyldt.

Fra direkte radio til podcast

Radio slik vi har hatt det siden 1920-tallet sender programmer “lineært”, dvs. som en sammenhengende lydstrøm. Vil man ta vare på enkeltprogrammer, må man ta dem opp med dertil egnet utstyr i det øyeblikket de blir sendt. Radiostasjonene har arkivert programmene, slik at de kan sendes på nytt ved en senere anledning.

Etter hvert har radiostasjonenes programarkiver blitt gjort tilgjengelig for publikum over internett. Der ligger programmene som lydfiler som kan spilles av på en hvilken som helst PC eller mobiltelefon etter at de er hentet fra arkivet og lagret (lastet ned).

Podcast er en egen måte å distribuere slike lydfiler på. Opprinnelsen til ordet er “iPod broadcasting”. iPod var den første bærbare spilleren for lydfiler, og ble nok mest brukt som musikkspiller. Men så kom noen på at også radioprogrammer kan lagres som lydfiler og spilles på iPad. Når samme program ble lastet ned daglig eller ukentlig, var veien ikke lang til et system der programprodusenten la til rette for at nedlastingen kunne skje automatisk. Dette er podcast, halv- eller helautomatisk nedlasting av programmer man har bedt om å få. BBC gir på sine nettsider tre muligheter for å høre eller laste ned et program, som du kan se på bildet fra Newshour Extra.

PC-programvare for å hente podcaster

Mange vil foretrekke å laste ned podcastene direkte til telefonen. De må klare seg uten min hjelp. Jeg henter programmene til min PC fordi jeg bare vil laste ned de programmene jeg er interessert i.

Det er mange PC-programmer tilgjengelig som kan håndtere podcaster. Jeg har valgt ut to som har litt ulik bruksmåte.

iTunes: Enkelt, men iTunes bestemmer
Den mest brukte podkast-programvaren er nok iTunes, men der er lite er overlatt til brukeren å bestemme selv. Podcastene (også de som er gratis) velges fra iTunes Store, og ved å klikke på knappen “Bibliotek” øverst til høyre i skjermbildet, kommer en liste opp der “Podcaster” er ett av valgene. Når man klikker på den, kommer hele listen over programseriene som er valgt (på illustrasjonsbildet bare Newshour Extra), samt alle enkeltpodcastene som kan hentes i denne programserien. Fremtidige enkeltpodcaster legges automatisk til når man åpner iTunes. Men jeg har ikke funnet noen måte å inkludere i oversikten programmer som ikke ligger i iTunes Store. 

WinAmp: Litt mer jobb, men brukeren bestemmer
WinAmp er et program som har mange multimedie-funksjoner i tillegg til å håndtere podcaster. Ved installasjonen må man være oppmerksom på alle avkrysninger, for produsenten vil gjerne henge på andre programmer samtidig. For å legge inn en podcast, må podcastens nettadresse først hentes fra dens nettside. Der er ofte en knapp for podcastabonnement, eller det står noe om RSS. Ved å høyreklikke pleier det å være mulig å finne en RSS-adresse, som kan kopieres og limes inn i WinAmp. Jeg har prøvd å forklare det som gjøres ved hjelp av noen skjermbilder (bla med NESTE og FORRIGE øverst i bildet).

Fremtidens radio

Radio har alltid hatt den fordelen at man kan høre på programmer mens man gjør noe annet (helst noe som ikke krever mye konsentrasjon …). Med podcast på mobiltelefon eller MP3-spiller gjør man seg uavhengig av sendetidspunkt. Programmene lastes ned og høres når det passer lytteren. Selv hører jeg faktisk bare nyheter på direkte radio, og jeg er neppe alene om slik radiobruk. Så da spør jeg igjen: hvorfor bruke milliarder på å bygge ut et DAB-nett?
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

De sjunger så bra tillsammans!

Wenche Myhre fylte 70 år for to måneder siden, og sist lørdag viste NRK1 et program med klipp fra hennes karriere. Der ble vi minnet om samarbeidet mellom Povel Ramel
og Wenche Myhre, et høydepunkt i nordisk musikkliv. Til fornøyelse og ettertanke for bloggens lesere nå i påskeferien har jeg
funnet frem fire Ramel/Myhre-sanger, tre fra YouTube og én fra mitt eget arkiv.

Jag diggar dig er en tidlig-rap (engelsk uttale!) for to, en halsbrekkende øvelse som bare Povel Ramel kunne funnet på. Den ble også vist i TV-programmet på lørdag, og jeg tror på Wenche Myhre når hun sier at den var vanskelig å lære!

Orden bruker komma när … begynner på en måte ut av ingenting, og ender som en hyllest til ordene, særlig de litt rare ordene. Jeg tok den opp fra radio en eller gang for lenge siden (tar sjansen her på at de som har opphavsrettigheter, viser forståelse), og jeg vet egentlig ikke om tittelen er riktig.

Til slutt to sanger til ettertanke: Peppar och salt og Den dagen visorna dör. Begge hører til de få sangene som er så fine at jeg får tårer i øynene bare av å tenke på dem.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 15

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: Sommerdag: I går, 14. april, var etter gammel skikk sommerdag. Husket du å snu primstaven? Etter gammel skikk skulle det også være mulig å spå været fremover ut fra gårsdagens vær.


oooOOOooo

AF-2: Herre-hijab: Hijab og tilliggende herligheter har vært omtalt flere ganger i denne bloggen (21. januar, 25. februar, 11. mars). Hun som var opphav til flere rettssaker i  Stavangerområdet, har nå sluttet å bruke dette plagget. Til gjengjeld blir herre-hijab stadig mer utbredt, som vist på dette bildet tatt i Sandvika nylig.

Jeg trodde hettegenser var et plagg beregnet på kaldt vær. Men dagen før jeg tok bildet, møtte jeg enn “hijabkledd” mann iført shorts. Så hensikten med herre-hijaben må nok være den samme som for kvinner: unngå å opphisse det motsatte kjønn.

oooOOOooo

AF-3: Korea-nytt: På grunn av den spente politiske situasjonen på Korea-halvøya følger jeg mye med på nordkoreansk TV for tiden. Derfor fikk jeg også med meg denne omtalen av en liten notis i Budstikka på nett. Nyhetsdamen sier at nordmenn gjør det på samme måte som nordkoreanere:

oooOOOooo

AF-4: Lokalavis: Budstikka på nett er en lokalavis. Svært lokal, noen ganger. Og da skal det ikke så store nyheter til før de får et brukbart oppslag.

Litt liten skrift på illustrasjonen, derfor gjengis siste, beroligende setning: “Brannvesenets vaktsentral opplyser til Budstikka at brannen er så godt som slukket.”

oooOOOooo

AF-5: Spoiler for Skam-seere: Den mye omtalte serien Skam har jeg ikke sett. Nå kommer siste del, og den trenger ingen se, for Aftenposten har allerede oversikt over handlingen.

.

.

oooOOOooo

AF-6: Twitter-logikk: Det er mulig at jeg har litt tungt for det, men den indre logikken i Twittermeldingen nedenfor ser jeg ikke. Eller er den ironisk ment? Den sto i hvert fall gjengitt i Dagsavisen nylig.


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.