Fremføring i nordkoreansk stil og på andre måter

16. februar 2018 Torgeir Oma

De som ser på bildet nedenfor og ikke for sitt indre øre hører lyden av den nordkoreanske nyhetsoppleseren, kan spille av videoklippet.

Det høres ut som om NRKs sportsredaksjon har gått på kurs samme sted som den nordkorenanske damen. Her er en av NRK-journalistene, Siri Husby Fiskum, med innledningen og avslutningen på den utvidete sportssendingen på NRK Alltid nyheter 15. februar:

Det er åpenbart at NRK-sporten har inngått et samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) – eller kanskje har man så liten tillit til de radiotekniske installasjonene i Pyeongchang at man prøver å rope hjem? Siden denne bloggen er OL-fri sone, er alle deltakernavn utelatt i reportasje-collagen nedenfor. For ordens skyld forsikrer jeg om at det er en reportasje fra OL i Pyeongchang (det påstår i hvert fall NRK), selv om det lett kan høres ut som reportasje om noe annet:

I den andre enden av decibel-skalaen finner vi nyhetsredaksjonens Inger Marit Kolstadbråten. Hun var i Colombia under folkeavstemningen der i oktober 2016, og da hørte jeg for første gang hennes naturlige talestemme i direkte samtale med Dagsrevyens studio:

Det var hyggelig å høre henne snakke uten manus, for vanligvis leser hun kommentarer til utenriksstoff, og da er det virkelig snakk om å lese. Det er nesten utrolig at lydklippet er av samme person som snakker i klippet ovenfor. Den leste kommentaren er en fullstendig livløs fremføring, der stemmeleiet stadig kommer tilbake til nøyaktig samme punkt (markert med tall). Dette er dessverre den versjonen av Kolstadbråten som vanligvis er å høre.

Selvsagt må nyhetskommentatorene ha et manuskript å holde seg til. Men i et ledende etermedium som NRK må teksten fremføres så nær naturlig dagligtale som mulig, og uten lesetone. I denne sammenhengen er det to forhold som forundrer meg. Det ene er at en talefør dame som Inger Marit Kostadbråten velger å fremføre teksten så livløst. Det andre er at ingen i NRK reagerer på det (det har vært slik i lange tider) og gjør noe med det. Og hun er ikke alene om dette problemet. Her er et par andre eksempler:

Milana Knezevic:

Harald Stolt-Nielsen:

For dem som – i likhet med meg – er over gjennomsnittet interessert i sære uttrykksformer i etermediene, kan jeg anbefale innlegget Radiolyd på innpust, som sto her i bloggen i mars i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 15.02.2015 og fullført 15.02.2015)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur, Politikk

Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap?

16. februar 2018 Torgeir Oma

“Kassadamen ser over hodet mitt, bort på assistenten min og spør henne om jeg skal ha pose,” forteller Ida Hauge Dignes, som er avhengig av rullestol, i et innlegg på Aftenpostens Si;D-sider i november. Innlegget kunne vært skrevet av mor, som også var avhengig av rullestol i mange år. Hvis hun opplevde noe tilsvarende som det Ida Hauge Dignes forteller om, ble hun rasende, og med god grunn: Rullestolen er et hjelpemiddel for manglende førlighet i bena, ikke i hodet. Dessuten er det slik at alle mennesker – også de som er født med litt “manglende utrustning” i hodet – skal behandles som selvstendige personer inntil man eventuelt skjønner at det ikke fungerer.

For få år siden kom det krav om universell utforming og tilgjengelighet, dvs. at bygninger skal være tilgjengelige for rullestolbrukere, at også synshemmede skal kunne finne ut når neste buss går m.m.m. Her er det mange forsømmelser å ta igjen. På enkelte områder er det kanskje umulig å komme helt i mål, og man må hjelpe til på andre måter.

Noen opplever NAV slik denne tegningen antyder.

Da er det helt uforståelig når det dukker opp saker der det offentlige avslår slik hjelp. Budstikka skrev nylig om 80 år gamle Inger Berit Nielsen, syns- og bevegelseshemmet, som etter 11 år som TT-kortbruker plutselig blir nektet dette av NAV. Hva slags saksbehandler er det som fatter slike vedtak? Og hva slags system er det som avslår klagen, som støttes av hennes fastlege, og der TT-brukerens øyenlege skriver: «Hun kan ikke lese bokstaver på avstand. Hun kan ikke se hva som står på bussene. Hun kan knapt ta seg rundt på egen hånd med dette synet. Hvis TT-kortordningen overhodet skal ha en mening, skal selvfølgelig denne pasienten få TT-kort. Noe annet et totalt uakseptabelt».

Dagsavisen skriver om Gry Tofte Haugen, som er kortvokst og har medfødt benskjørhet. Da gåstolen som hun er avhengig av, brøt sammen, fikk hun skader som gjør at hun nå er 40 prosent ufør og delvis blind. Hun lider et betydelig inntektstap, men NAV, som har lånt ut gåstolen, vil ikke gi erstatning. Siden gåstolen var over ti år gammel, har heller ikke produsenten noe ansvar. Haugen gikk til sak mot NAV, som fremførte hårreisende argumenter som at «fall fra egen høyde er normalt» (Haugen lider av benskjørhet!), at hendelsen som skjedde var «tilfeldig» og at hjelpemiddelet er «et utelukkende positivt tiltak i brukerens interesse, lånt ut gratis». Dette avspeiler uakseptable holdninger i NAV.

I golf får de best rangerte deltakerne et handikap slik at spillere på forskjellig nivå kan konkurrere med hverandre. I de to sakene ovenfor har man gitt handikap til “spillere” som allerede har et vanskelig utgangspunkt. Det ødelegger livskvaliteten for de som rammes, på linje med det jeg skrev om i innleggene En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk og Sykehjemsplass bare for døende? her i bloggen i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 14.02.2018 og fullført 15.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 7

16. februar 2018 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1 – Liten raner: En gullsmedforretning i Trondheim ble ranet for et par uker siden. Raneren stakk av til fots, og burde på den ene siden være lett å kjenne igjen, på den andre siden vanskelig å få øye på. For ifølge NRKs reporter på stedet, Mette Vollan, var han svært liten.

oooOOOooo

AF2 – Roald Amundsen: Forrige uke stilte jeg meg tvilende til om det er mulig å gå til Sydpolen i Roald Amundsens fotspor (I Roald Amundsens fotspor?). Dette har Aftenpostens tegner Inge Grødum fanget opp, ser det ut til, i sin kommentar til at kommunene Kolbotn og Oppegård skal slå seg sammen, mens Ski blir stående alene.

oooOOOooo

AF3 – Ikke varsel mot Støre: I begynnelsen av januar, mens Giske-saken var på sitt mest intense i Bebreiderpartiet, sto bildet nedenfor i Aftenposten, med bildetekst som begynte slik: “Partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadja Tajik var begge i full aktivitet i Stortinget i går.” I den da rådende stemningen ville jeg rådet Støre til ikke å la seg avbilde slik. Men siden det visstnok ikke har kommet noe varsel fra Tajik, er vel dette innenfor hva Partiet godtar.

oooOOOooo

AF4 – Nordkoreansk moteshow: Samtidig som de olympiske leker ble åpnet i den sør-koreanske byen Pyeongchang, ble vårmoten lansert i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Landets leder, Kim Jong-un, er jo kjent som en ordentlig skøyer, og stilte for anledningen opp som mannekeng sammen med sin søster. Årets mote er inspirert av klesstilen i Sovjetunionen ved Koreakrigens utbrudd i 1950, da Nord-Korea hadde stor militær fremgang. Det har dessverre ikke vært tid til å få filmen tekstet.

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2018 og fullført 16.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 16.02.2018

16. februar 2018 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Slik lever dei der: Saudi-Arabia (29.07.2017)
I juli i fjor fortalte jeg om da jeg var en uke i Saudi-Arabia i 1982. NRK Dagsrevyen brakte en fersk reportasje fra landet for et par uker siden.

Fredriks fødselsdag (19.01.2018)
Helt til slutt i omtalen av Fredrik Schjander (1934-2002) skrev jeg om et afrikansk språk som ikke har ordet “takk” og hvorfor ordet mangler. I Aftenpostens lørdagsportrett er et av standardspørsmålene “Hva er det beste rådet noen har gitt deg?”, og den iransk-fødte islamkritikeren Lily Bandehy svarer slik: “Gjør noe for den som trenger det, uten å vente noe tilbake. Du vil få, men ikke av samme person, sa min mor.”

(Innlegget ble påbegynt 16.02.2018 og fullført 16.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

9. februar 2018 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 6, årgang 3

- OL-fri sone
  OL-opptakt: Russland og Petter Northug. Begrepene idrett og sport. Egne minner fra OL.
- Ut i verdensrommet
  Sputnik, verdens første kunstige himmellegeme. The Humanity Star. Scott Carpenter. Sandberg erstatter Tandberg.
- I Roald Amundsens fotspor?
  Følg drømmen din! Amundsen en bedre planlegger og leder enn Scott. Amundsen snudde fra Nordpolen til Sydpolen. Polarekspedisjon i Oslofjorden.
- Alternative fakta – uke 6
  Kongelig ¤ Store drømmer ¤ Romersk vri ¤ I rustning ¤ Forventninger
- Tilbakeblikk
  Alternative medier bidrar til mediemangfoldet
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 65. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

OL-fri sone

9. februar 2018 Torgeir Oma

La meg slå an tonen med et sitat jeg hørte i et av Alistair Cookes Letter from America:
___“It has long been my opinion, which is not a very original one, that ___many forms of sporting contests do a great deal more harm to ___international relations, than good, and either should never have ___been started, or should forthwith be abandoned. Foremost ___among these are the olympic games.”
___(Henry Longhurst (1909-1978), britisk golfskribent)

“Pyeongchang‎ og omegn” – for de som har behov for å friske på geografikunnskapene. Klikk på kartet for å få det i skjermstørrelse.

De olympiske leker i Pyeongchang‎, Sør-Korea,, åpner i dag. Opptakten slik jeg har oppfattet det, har handlet om Russland og om Therese Johaug, som begge er utestengt fra lekene p.g.a. doping, og om Petter Northug som ikke får delta fordi han ikke er god nok (se også Bør Petter Northug få herje? her i bloggen). Og så har det vært litt engstelse blant norske utøvere for atombomber og sånt, men det har visst ordnet seg nylig.

Det de skal drive med under OL, er enten idrett eller sport. De to ordene har ulikt opphav og litt ulik betydning, finner jeg ut i Det Norske Akademis ordbok. Idrett kommer fra norrønt íþrótt, som betyr “legemlig eller åndelig kunst”, og kjernebetydningen er det å utøve kunsten. Jeg oppfatter forklaringen som snevrere enn den av ordet sport. Dette ordet kommer fra engelsk, som igjen har fått det fra gammelfransk desport, som betyr “adspredelse”. Det er hva jeg tror de holder på med under OL. Adspredelsen fikk for Den internasjonale olympiske komite etter hvert et preg av kommersiell overklasse. Det tror jeg lå bak at Oslo trakk sin søknad om OL i 2022, og det har tydeligvis også satt sitt preg på ledelsen i Norges idrettsforbund (de kaller seg det, ikke sportsforbund) og muligens enkelte særforbund. Det er usmakelig, og det ødelegger for de mange som har glede av å drive idrett (ikke sport).

Mor var 12 år gammel da det første vinter-OL ble arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Kanskje var hun selv blant de 50.000 som ønsket OL-troppen velkommen da den kom hjem med båt. Hun må iallfall ha følt stemningen i byen, for hun siterte ofte den overskriften som skal ha stått i bladet “Norsk Idrætsliv og Sport” etter norsk seier på den første olympiske 5-mil på ski: “Vi viste verden vinterveien”.

Det første vinter-OL jeg husker, var Cortina i 1956, da jeg var ti år gammel, Norge tok bare to gullmedaljer, og det var det dårligste norske OL-resultatet til da. Grunnen til at jeg husker det, er at foreldrene mine arrangerte OL-fest for sine venner, der jeg var “sjef” for pølseboden i kjøkkendøren. OL i Oslo fire år tidligere husker jeg ingenting av. Det kan skyldes at min søster ble født like før, og sikkert tok mye av oppmerksomheten. Mor fortalte at hun lå på Betanien og hørte lyden fra Bislett under generalprøven før åpningen. Mitt minne fra 1960-OL i Squaw Valley fortalte jeg om i innlegget Over til sporten her i bloggen i fjor. Så husker ikke jeg noe spesielt om OL før Sapporo i 1972, da jeg lå på sykehus fordi man mente jeg hadde gallesten (det var lungebetennelse). Da Albertville arrangerte OL i 1992, hadde jeg fjernsynet på under avslutningsseremonien. Kjersti Alveberg hadde regissert et norsk innslag fordi neste OL-arrangør var Lillehammer, og jeg undret meg over at man spilte Molde Canticle når Lillehammer var neste arrangørby. Lillehammer var et vinter-OL som selv en sportshater som jeg ikke kunne unngå å få med seg mye av, siden det fylte alle NRKs nyhetssendinger og deler av underholdningssendingene i tillegg til sportssendingene.

Dette innlegget har overskriften OL-fri sone, og slik blir det i denne bloggen de neste to ukene – om det ikke skulle skje noe utenomsportslig jeg får lyst til å kommentere. Så får de olympiske vinterleker i Pyeongchang‎ gå sin gang, uten Russland, uten norske kjendiser som Therese Johaug, Petter Northug og Ole Einar Bjørndalen – og uten meg.

(Innlegget ble påbegynt 06.02.2018 og fullført 06.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø, Teknikk

Ut i verdensrommet

9. februar 2018 Torgeir Oma

Sputnik-frimerke utgitt i Sovjetunionen fem år etter satelittoppskytingen.

Et google-søk på “Sputnik” gir to svar på topp. Nest øverst står Knut T. Storbukås, lastebilsjåfør og folkelig Drangedals-musiker, som brukte Sputnik som kunstnernavn. Det hadde han nok hentet fra verdens første kunstige himmellegeme, satelitten Sputnik, som ble skutt opp fra Sovjetunionen i oktober 1957. Den var synlig som en stjerneliknende prikk i hurtig bevegelse over himmelen, og jeg husker at familien sto på gressplenen foran huset og observerte vidunderet.

Klikk på bildet for å komme til Humanity Stars nettsider, der man finner passeringstidspunkt for sateslitten.

I våre dager har noen med fet lommebok skutt ut satelitten The Humanity Star i bane rundt jorden. Den er ikke en teknologisk nyvinning og et vitenskapelig eksperiment slik Sputnik var. Men kanskje er tanken bak denne nye satelitten like viktig, slik en av de som står bak, Peter Beck, skriver på The Humanity Stars nettsider:
___“Wait for when the Humanity Star is ___overhead and take your loved ones outside ___to look up and reflect. You may just feel a connection to the more ___than seven billion other people on this planet we share this ride ___with.”
Nettsidene gir opplysninger om når satelitten er synlig.

Jan Klyve lærer bueskykting av romfareren Scott Carpenter under verdensspeiderleiren i Idaho, USA i 1967.

Min egen kontakt med romfart er begrenset, men jeg har tatt en ekte romfarer i hånden. Det skjedde under speiderjamboreen i Idaho, USA i 1967, da jeg var leirbålsleder for “områdeleirbål” (to underleire), og romfareren Scott Carpenter var gjest under leirbålet. Før dette hadde jeg allerede “bred” romfartserfaring fra nevnte Sputnik-observasjon i 1957 og som medarbeider i leiravisen Echo, som var oppkalt etter en av de første kommunikasjonssatelittene, under landsleiren i Bodø i 1964.

Ellers legger jeg med interesse merke til visse endringer i NRKs romfartsredaksjon. Der vi tidligere alltid møtte Jan P. Jansen og romfartseksperten Erik Tandberg i romfartsstudio, må vi nå venne oss til at den nye romfartseksperten Hallvard Sandberg blir intervjuet i Dagsrevyens studio. Det blir litt mer hverdagslig, men så er jo romfart blitt noe dagligdags også.

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2018 og fullført 08.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Historie

I Roald Amundsens fotspor?

9. februar 2018 Torgeir Oma

Med NRK i spissen va svært mange medier opptatt av Roald Amundsens fotspor.

Ifølge NRK og mange andre medier er Astrid Furholt fra Birkenes første kvinne som har gått i Roald Amundsens fotspor til Sydpolen. Mer om fotsporene nedenfor. Astrid Furholt er kreftsykepleier, og noe av bakgrunnen for hennes ekspedisjon er hva en av hennes pasienter sa like før han døde, og som hun har sammenfattet til et motto: Dette livet må leves, følg drømmen din! Noe liknende sa en av hennes forgjengere, Liv Arnesen (til Sydpolen to ganger, men etter andre ruter enn Astrid Furholt), som sammen med Ann Bancroft startet prosjektet Dare to Dream.

Oscar Wisting med sitt hundespann på Sydpolen 14. desember 1912, med ski på bena og flagget til topps.

Men i Roald Amundsens fotspor? “Alle” vet at Roald Amundsen vant kappløpet med briten Robert Falcon Scott mot Sydpolen ved å bruke hundespann og ski. Scott brukte motorsleder, ponnier og truger, så der var det til en viss grad snakk om fotspor. Han ble en god nummer to, men omkom med sine menn på veien tilbake, Årsaken til at Roald Amundsen kom først, var i følge Olav Orheim, tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, at han var den beste lederen og planleggeren av de to.

Robert F. Scotts og Roald Amundsens veivalg for å nå Sydpolen. Klikk på kartet for å se det i større utgave.

Britene var lenge forarget over måten Roald Amundsen vant dette kappløpet på, De mente han ikke hadde holdt seg til “fair play”, bl.a. ved å holde hemmelig at han planla å dra til Sydpolen. For det var til nordpolsferd Amundsen hadde fått låne polarskuta FRAM av Fridtjof Nansen. Og det var nordpolsekspedisjon mannskapet hadde skrevet kontrakt om. Først da FRAM kom til Madeira, offentliggjorde Amundsen de endrede planene. Det kan virke underlig å seile om Madeira hvis planen er å dra til Nordpolen, men Amundsens nordpol-plan var å seile rundt Sør-Amerika (dette var før Panama-kanalen) og gå inn i Polhavet gjennom Beringstredet, derfor seilte de sørover. Men i 1908 og 1909, mens Amundsen planla for Nordpolen, oppga både Frederick Cook og Robert Peary at de hadde vært der. Ett av Amundsens mål var å være først, og så måtte det altså bli Sydpolen i stedet. Amundsen og hans menn nådde Sydpolen 14. desember 1911. Scott og hans menn kom dit 17. januar 1912.

9. klassinger på dekk i det FOLDEN treffer iskanten innenfor Snarøysundet.

Også jeg har vært med på å planlegge og gjennomføre “polarekspedisjon”. Den foregikk med niendeklasser ombord i Oslo sjøskoles “ekspedisjonsskip” M/S FOLDEN under det internasjonale polaråret 2007/2008. Klassene fikk gruppevis undervisning i førstehjelp, navigasjon m.m.m. mens fartøyet krysset Oslofjorden. FOLDEN har ishud, så vi kunne stange inn i iskanten innenfor Snarøysundet. En av dagene var jeg nede i salongen forut da vi traff isen. Gruppen som satt der, tre jenter iført hijab og lange skjørt, var i ferd med å lære å signalere med morseapparat. Salongen ligger under dekk og uten utsikt, så det kom svært uforberedt på jentene da vi traff isen. Hele skuta ristet, og jeg kunne nesten se filmen om TITANIC rulle over øynene til de tre. Polarekspedisjonen endte på Bygdøynes, der elevene først fikk høre fra Robert Scotts dagbok som han skrev så lenge han kunne, og til slutt fikk se bensintanken fra LATHAM, det eneste som er funnet etter flyet som Roald Amundsen forulykket med i 1928.

Denne bensintanken er det eneste som er funnet etter flyet LATHAM, som Roald Amundsen forulykket med i 1928, på leting i Svalbard-området etter italieneren Nobile. Hullene som er laget i tanken, kan tyde på at flyet har nødlandet, og at mannskapet har prøvd å lage en livbåt eller reparere en flottør med tanken.

(Innlegget ble påbegynt 07.02.2018 og fullført 07.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 6

9. februar 2018 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

Lars West Johnsen i Dagsavisen 3. februar.

AF1 – Kongelig: Besøk av representanter for den britiske kongefamilien bringer frem minner fra barndommen. Dronning Elisabeth var på sitt første besøk til Norge i 1955, og mormor tok meg med til byen for å få et glimt av monarken. Jeg tror vi sto i Bygdøy allé ved Hydroparken, og det jeg husker er ikke dronning Elisabeth, men at mormor pekte på en liten svart klump oppe i ledningsnettet og fortalte at det var blendingslys fra krigens dager. Ellers kan jeg anbefale Lars West Johnsens kommentar Rojale dager i Dagsavisen (les også kommentarene!). Der forteller han mot slutten om Arbeiderbladets (nå Dagsavisen) omtale av en festforestilling i Nationaltheatret da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha giftet seg:
___“Den med så megen spenning imøtesette premiere på ___Nationalteatret i går blev en smukk sukses for teatret og de ___agerende, særlig da for hovedrollenes innehavere, Olav og ___Märtha. Da de viste sig i kongelosjen under den blå himmel med ___de blinkende stjerner, gikk det et gisp av henførelse gjennem ___publikum. Men så var det også et syn utenfor det vanlige. De gikk ___oppreist på to ben og beveget sig ved å sette den ene fot foran ___den annen. Hodet var øverst på kroppen og festet til denne ved ___en hals; nesen satt midt i ansiktet”.
Forøvrig er det min mening at kongedømmet bør beholdes i Norge.

oooOOOooo

AF2 – Store drømmer: Aftenposten har lenge hatt en spalte på Si ;D-sidene med tittelen Ungdommen nå til dags, der tilfeldig (?) utvalgte ungdommer blir intervjuet. For en uke siden sto et særlig dyptpløyende intervju på trykk:

oooOOOooo

AF3 – Romersk vri: Twitter-meldingen nedenfor var sitert i Dagsavisen nylig. Det er en morsomhet etter min smak. For å forstå den, må man både kjenne østnorsk talemål og vite noe om hvordan overklassen i Romerriket kledde seg.

oooOOOooo

AF4 – I rustning: I gamle dager var en ridder i rustning helt sikkert en mann. I disse #metoo-tider derimot …

oooOOOooo

AF5 – Forventninger: Anette Trettebergstuen (A) skrev en kommentar i Dagsavisen for et par uker siden under tittelen Kulturpolitikken etter metoo. Der skriver hun bl. a.: “Jeg forventer at den nye kulturministeren gjør det jeg vet at jeg selv ville gjort”. Der tror jeg hun blir skuffet, ettersom Trine Skei Grande ikke er medlem av Bebreiderpartiet, men av Venstre.

(Innlegget ble påbegynt 09.02.2018 og fullført 09.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven