Alternative medier bidrar til mediemangfoldet
Alternativavisen Resett blir kritisert av de etaberte mediene p.g.a. “Trine Skei Grande-saken”. Kritikken mer interessant enn saken. Eksempler på forskjell mellom Resett og etablerte medier.
En folkekjær dikter fra Oslo
André Bjerke som riksmålsforkjemper og talsmann mot den nye tellemåten. Et drap som forbigås i stillhet. Bjerke som krimforfatter og okkultspeialist. Limerick-konkurranse!
Alternative fakta – uke 5
Forhåndsfavoritt ¤ Blindern – ikke lenger universitet ¤ Papiraviser og tidsfrist ¤ Signatur ¤ Fra rettelse til korrigering
Til dagens dato er knyttet en rekke musikernavn: Fritz Kreisler (f. 1875), Jascha Heifetz (f. 1901), Jussi Björling (f. 1911), Stan Getz (f. 1927), Graham Nash (f. 1942), Jan Magne Førde (f. 1962), Eva Cassidy (f. 1963), Sigbjørn Bernhoft Osa (d. 1990). Dette er/var fremragende musikere – som utøvere, skapere av musikk eller begge deler. Her er noen musikkeksempler :
Fritz Kreisler (komponist og fiolinist) og Jascha Heifetz (fiolinist) var venner og kolleger, og jeg har funnet en av Kreislers komposisjoner fremført av Heifetz:
Sigbjørn Berhoft Osa (1910-1990). Klikk på bildet for å lese artikkelen om ham i Norsk biografisk leksikon, Eller se NRKs Dette er ditt liv fra 1986 (1 t 40 min – man hadde god tid den gangen!).
I likhet med Kreisler og Heifetz var Sigbjørn Berhoft Osa fiolinist, med solid utdannelse og praksis. Men han var også hardingfelespiller, og valgte etter hvert å konsentrere seg om folkemusikken. Meistervalsen av Per Bolstad er en drivende god vals, men kanskje ikke noe typisk folkemusikkstykke. Og så er fremføringen et godt eksempel på Osa som fiolinist – på hardingfele. Stykket illustrerer også hans romslighet som folkemusiker – vi voksne husker da han spilte sammen med popgruppen Saft under festivalen Ragnarock i Holmenkollen i 1973.
Tre sangere: Eva Cassidy, Graham Nash og Jussi Björling
Tre sangere er med i oktetten av musikernavn. To av dem tilhører musikksjangeren “rock og pop”, noe som kanskje forklarer min ringe kunnskap om dem. Eva Cassidys stemme ble kjent først etter 1996, da hun døde av kreft. Ti album med Cassidy-innspillinger er utgitt siden da, og jeg har valgt hennes versjon av Wade in the Water. Graham Nash (som jeg kjente navnet på fra gruppen Crosby, Stills Nash & Young) er fortsatt aktivt turnerende musiker. Av ham har jeg valgt Chicago, en sang knyttet til Demokratenes turbulente landsmøte i Chicago i 1968. Jussi Björling hadde en fantastisk stemme, men forskjellen på ham og Cassidy / Nash er at Björling har tatt sangutdannelse, noe som gir stemmen en helt annen klang. Arien M’appari, Tutt’ Amor fra operaen Martha av Friedrich von Flotow (1812-1883) var mitt eksamensnummer i sang til grunnfag i musikk, så jeg har selvsagt valgt Jussi Björlings versjon av den (han synger bedre enn jeg gjorde for 51 år siden).
Saksofonisten Stan Getz og trompetisten Jan Magne Førde.
Oktettens to siste er jazzmusikere med blåseinstrument. Jan Magne Førde spiller trompet i Brazz Brothers. I et opptak fra Stavanger i 2008 spiller de Førdes feiende flotte brudemarsj, som virkelig swinger etter den langsomme innledningen. Stan Getz (1927-1991) spilte saxofon (skrives med x, slik instrumentets oppfinner Adolphe Sax gjorde), og fremfører Desafinado og The Girl From Ipanema.
(Innlegget ble påbegynt 31.01.2018 og fullført 01.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne bloggens faste lesere vet at nettsstedene Resett.no (etablert i august 2017) og Document.no (etablert 2003) er noe av det jeg leser og av og til siterer fra. Her er NRKs omtale av Resett:
Jeg skal ha meg frabedt at nettaviser jeg leser daglig, skal bli karakterisert som “lurvete” av en tilfeldig standup-komiker som Pernille Sørensen i et program som Nytt på nytt! Resett er en nettavis som i innhold og meninger avviker fra den etablerte pressen, men den er ikke lurvete. Avviket fra etablert presse ligger i politisk ståsted (innvandringskritisk, kritisk til det “politisk korrekte”) og i utvalg av nyheter. Det er derfor jeg leser Resett. Så vidt jeg kan bedømme, følges vanlige presseetiske retningslinjer i like stor grad som ellers i mediene. Kommentarfeltet under artiklene er nok sterkt preget av stor enighet og er av og til nokså ytterliggående. Men etter mitt syn kan man ikke laste en nettavis for det dens lesere gir uttrykk for, så lenge avisen sørger for at kommentarene holder seg innenfor sømmelighetens grenser.
Dagsavisen og Resett er i tottene på hverandre.
Resett var tema for Dagsavisens lederartikkel 25. januar. Der ble Resett fradømt enhver journalistisk ære med overskriften “Det er ikke journalistikk”. Resetts redaktør, Helge Lurås, svarte i sin avis dagen etter med overskriften “Dagsavisen avkler seg selv”. Ut fra egne observasjoner finner jeg ikke særlig dekning for Dagsavisens konkrete argumenter mot Resett. Striden mellom de to avisene er forøvrig også presentert over to sider i Dagsavisen 26. januar. Der er Helge Lurås intervjuet under sitt utsagn “Vi har håndtert dette korrekt”. Dagsavisen har plassert dette bak betalingsmur, noe jeg synes de burde latt være når de ellers går inn for fri debatt.
Fra de siste ukene har jeg noen eksempler på hvordan Resett og den etablerte pressen behandler saker ulikt:
Trine Skei Grande: “TSG-saken” ble først omtalt i Resett 5. januar. Jeg synes selve saken er mindre interessant enn den etablerte pressens behandling av den og av Resett etter omtalen 5. januar (Dagsavisen ovenfor, Gard Michalsen i Medier24 på VGTV)
Midtøsten: Resett har en mer pro-israelsk holdning enn den etablerte pressen. Det gir seg utslag i hva man omtaler. 12. januar gjenga Aftenposten en NTB-melding med overskriften “Israelske styrker drepte palestinske 16-åringer”. Dagen etter gjenga Resett en NTB-melding med overskriften “Egyptiske styrker drepte palestinsk fisker”.
(Litt) falske nyheter: I romjulen sto overskriften “Vi blir dummere” i Dagsavisen over en NTB-melding som begynte slik: “Intelligensen synker i alle de skandinaviske landene, og trenden er tydelig i Norge, viser en ny studie gjort av IQ-målingens ledende forsker, James Flynn”. Resetts oppslag om samme sak (også en NTB-melding) er fra 4. januar, hadde overskriften “Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil” og begynte slik: “I romjulen siterte NTB en artikkel som angivelig konkluderte med at intelligensen synker i Norge, Danmark og Finland. Men undersøkelsen er flere år gammel.” Jeg har ikke sett noen rettelse i Dagsavisen.
Selvironi(?): Gratisavisen Natt og dag har nominert Resett til “årets verste stemme” (for året 2017). Dette er omtalt tre ganger (11.12 / 20.12 / 12.01) av Resetts redaksjon, som nærmest driver valgkampanje for seg selv.
Resett.no og Document.no er etter mitt syn like lite lurvete som Dagavisen. Jeg leser alle tre, men er politisk ikke på linje med noen av dem.
(Innlegget ble påbegynt 31.01.2018 og fullført 31.01.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Tirsdag denne uken var det 100 år siden forfatteren André Bjerke ble født. I anledning jubileet har Geir Uthaug skrevet en lang omtale i Minerva – den anbefales! Jeg husker André Bjerke helt fra folkeskolen, ikke som forfatter, men som riksmålsforkjemper. I min klasse foregikk språkstriden på 1950-tallet bl.a. ved at vi under høytlesing leste “boken” hvis det sto “boka”. Og vi visste at André Bjerke var på vår side. I 1959 utkom hans André Bjerkes ABC (tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider). For oss som da gikk i 7. klasse, var den lite aktuell. Men Steinerskolene tok den i bruk. Det ligger vel en del Steiner-pedagogikk i det André Bjerke skriver i slutten av forordet: ______“I disse ordøvelsene er det ikke tatt hensyn til en ___moderne pedagogisk fordom: at barnet på det første ___trinn i leseopplæringen bare får bli fortrolig med en- og ___tostavelses-ord. Man bør ikke undervurdere det faktum ___at ethvert barn er en liten kunstner, skapende i sin ___ordfantasi, og med en glupende apetitt på rare og lange ___ord. Nettopp når barnet lærer å lese, bør det få ord som ___BULDREBASSE, MUSKEDUNDER, RABARBRA og ___NABOBARNA. Og hvorfor ikke ___STRØMPESTOPPESOPPEN? ______Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv.”
Det André Bjerke her skriver, følger han opp f. eks. i diktet Bedrøvet fugl, som jeg hører inni meg slik forfatteren leste det.
En egen side av språkstriden var “den nye tellemåten”, dvs. å nevne sifrene i den rekkefølgen de står (33=trettitre) i stedet for “tierne” etter “enerne” (33=tre og tredve). Formålet skulle visstnok være å gjøre det lettere for “Signe på sentralen” i en tid da telefonsamtaler ble satt opp manuelt og det var viktig å oppfatte raskt hvilket nummer som ble bestilt. Men reformen var omstridt, og har vel ennå ikke helt slått gjennom (Jens Stoltenberg, født 1959, snakket om terrorhandlingene i Oslo og på Utøya som “to-og-tyvende juli”). André Bjerke engasjerte seg også i denne siden av språkstriden med diktet Tre og tredve, “beregnet på skoleelever som vil terge læreren sin”.
Kjerringa mot strømmen blir mishandlet av sin ektemann.
I diktet Kjerringa mot strømmen hyller André Bjerke kjerringas evne til å gå imot selvsagte sannheter. Han gjør dette til en prisverdig egenskap ved den norske folkesjelen, og kan vel på den måten ha gitt sitt bidrag til både den ene og den andre politiske bevegelsen. Det er ellers interessant å legge merke til at både eventyret og Bjerkes dikt fremhever bare denne egenskapen av de begivenhetene som foregår i historien. Det faktum at mannen tar livet av kona si, forbigås i stillhet!
Klikk på kartet for større versjon.
Nå var ikke André Bjerke helt fremmed for drap, i hvert fall i litterær fasong. Han skrev to kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Den ene har fått “evig liv” som film, og fra filmen har betegnelsen “De dødes tjern” blitt overført til det mørke og (oftest) vindstille området øst for Ostøya i Oslofjorden, for båtfolk et yndet oppankringssted, som i mørke sensommerkvelder kan ligne litt på tjernet fra filmen. André Bjerke ser ut til å ha hatt en viss interesse for mysterier, for i 1971-72 laget han og NRKs Harald Tusberg TV-serien Streiftog i grenseland, i alt syv programmer om okkulte fenomener. Serien er nå tilgjengelig på NRKs nettspiller, men sett av tid – i datidens stil varer hvert program noe over én time.
Ellers lå André Bjerkes mest aktive periode før fjernsynet ble en dominerende medieaktør. Derfor ble radioen det etermediet han opptrådte i, ikke bare som forfatter, men også som svært kyndig medarbeider når Otto Nielsen i Søndagsposten hadde limerick-konkurranser. Bjerke var redaktør for tre samlinger med norske limerick, og i den første, En midjesmal frue fra Grue, er de første 16 sidene et kurs i å skrive limerick. Jeg skrev om limerick her i bloggen (også med et lite kurs) for et års tid siden. Den gang var utgangspunktet noe som var blitt sagt i NRK-programmet Nytt på nytt. Nå utfordrer jeg mine kloke lesere til å lage en limerick som begynner med overskriften på dette innlegget: “En folkekjær dikter fra Oslo”. Det trenger ikke handle om André Bjerke, men jeg tror han ville likt utfordringen, særlig det å finne rimord på Oslo. Lykke til!
(Innlegget ble påbegynt 01.02.2018 og fullført 01.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1-Forhåndsfavoritt: Aftenpostens “Hole in one” ble gjengitt her i bloggen 12. januar. Der skrev Arne Hole bl. a. dette om sportsspråk: “Noen uttrykk trenger ikke det brede lag av folket å adoptere fra sportsjournalistene. For eksempel forhåndsfavoritt. Er noen favoritt etterpå?” Han var nok for sent ute med advarselen. Overskriften nedenfor er fra Aftenposens test av julebrus 20. november.
oooOOOooo
AF2-Blindern – ikke lenger universitet: Annonsen ovenfor sto for et par uker siden. Det er nye tider. Da jeg studerte, het det Universitetet på Blindern.
oooOOOooo
Aftenposten og Dagsavisen mandag 8. januar 2018.
AF3-Papiraviser og tidsfrist: Giske-saken viser at Aftenposten og Dagsavisen har forskjellig deadline (norwenglish for “manusfrist for trykking” e.l.).
oooOOOooo
Snekker Alf Nilsen, Skui, har signert panelet da han bygde om det som nå er soverom i 1. etasje på Langset.
AF4-Signatur: Resett skriver om en britisk lege som brente inn sin signatur på pasientens lever etter at den var operert. Det er ikke noe nytt påfunn. Hovedbygningen på Langset ble ombygd i 1914, og snekker Alf Nilsen signerte sitt verk, som etterpå skulle tapetseres – på samme måte som pasienten skulle syes igjen. Alf Nlsen kom forøvrig fra Skui, og skal ha etterkommere der i dag.
.
.
.
.
ooOOOooo
AF5-Fra rettelse til korrigering: Aftenposten har sluttet med rettelser. Nå heter det “Korrigeringer”. Den nedenfor tror jeg minner meg om professoren som skrev på tavlen i auditoriet: “Min forelesning som skulle vært holdt i Auditorium 1, holdes i stedet her”.
(Innlegget ble påbegynt 02.02.2018 og fullført 02.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Godbiter for språknerder (26. 01.2018)
Forrige uke skrev jeg om Språket vårt, én av mine kilder til språkkunnskap, at spalten har vært et daglig innslag i Aftenposten “siden en gang i 2005 (jeg tror ikke den har uteblitt én eneste dag)”. Teorien i parentes fikk jeg bekreftet i Aftenposten torsdag, der det gjøres kjent at Per Egil Hegge overlater språkspalten til Helene Uri. Hun har alle språklige kvalifikasjoner til å gjøre en god jobb, men på ett område tror jeg ikke hun kan hamle opp med Hegge: hans “beskjedne” kommentarer med sin bakgrunn som trønder. Jeg håper jeg brukte “hans” og “sin” riktig i forrige setning, takker Per Egil Hegge for mange lærerike og morsomme stunder og ønsker Helene Uri lykke til.
(Innlegget ble påbegynt 02.02.2018 og fullført 02.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Får ikke være med i regjeringen?
NRK Dagsrevyen: Innvandrere ikke representert i regjeringen. Mer enn halvparten av innvandrerbefolkningen har ikke norsk statsborgerskap. Andre store grupper er heller ikke representert i regjeringen. Begrepet “flerkulturell”. Betegnelsen “blendahvit”.
Godbiter for språknerder
Kunnskapskilder for en språknerd: Det Norske Akadmis odbok (NAOB). Nynorskordboka. Per Egil Hegge: Språket vårt. NRK Språkteigen. Kommentar om opprinnelig og “ny” korrekturlakk.
Alternative fakta – uke 4
Regjeringsutvidelse ¤ Upassende oppførsel ¤ Ny minoritet ¤ Ryddearbeid ¤ Murphys lov
Vinter, glatte veier, snømåking og stress: I dag anbefaler jeg en avslapningsøvelse. Til det trenger du:
Et musikkanlegg som kan spille MP3-filer (lydfilene nedenfor). Selv foretrekker jeg høyttalere fremfor hodetelefoner, for denne musikken skal høres i rommet, ikke i en boks klemt mot hodet.
En god stol der musikken kan nytes i avslappet stilling.
Noe nøytralt å hvile øynene på. Kanskje holder det å lukke øynene.
Så kan første lydfil startes. Jeg har lagt inn ti sekunder stillhet foran musikken, slik at du kan sette deg godt til rette før Glenn Gould og Columbia Symphony Orchestra spiller 2. sats fra Johann Sebastian Bachs konsert for cembalo og orkester i F-moll.
Konserten fremføres på flygel, et instrument som ikke var oppfunnet da Bach skrev musikken. Det er egentlig et slags slagverksinstrument, der tonen blir til ved at en hammer slår mot strengene, og det er utrolig at det går an å få et slikt instrument til å synge, slik Glenn Gould gjør. Orkesterets omtrent femti (tror jeg) strykere, akkompagnerer med helt presis og pianissimo pizzicato (klimpring på strengen) før de bruker buen de siste taktene.
Etter å ha hørt dette, bør du ha fått tilstrekkelig ro i sinnet til å høre satsen en gang til, denne gang slik den lød på Bachs tid, med cembalo som soloinstrument. Det er et klimpreinstrument, der strengen blir satt i bevegelse av en “klo” som berører den når tangenten trykkes ned. Det er ukjent for meg hvem som spiller. Også her er det lagt inn ti sekunder stillhet før musikken.
Avslapningsøvelsen kan ha gitt deg lyst til å høre hele konserten. Da vil du høre at den rolige, syngende annensatsen bare er en pustepause mellom to nokså “sinte” satser. Her legges lenke til YouTubes innspilling med Glenn Gould og til innspillingen i The Scrolling Bach Project med notebilde som følger musikken.
(Innlegget ble påbegynt 24.05.2018 og fullført 25.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
NRK Dagsrevyen har hatt et par innslag om “den blendahvite nye regjeringen”, som består av statsråder og statssekretærer som nesten alle er etnisk norske, dvs. at de ikke har mørk hud. Det siste innslaget ble sendt i Dagsrevyen21 tirsdag denne uken. Yama Wolasmal introduserte, selve innslaget var ved Iram Ansari, og hun fikk hjelp av Kamshajiny Gunaratnam (Arbeiderpartiets varaordfører i Oslo) til å belyse problemet. Da ble det slik:
Faktainnholdet i innslaget nevnes for det meste i Wolasmals introduksjon, som jeg gjentar nedenfor med mine kommentarer:
DAGSREVYEN21: “Nesten 900.000 personer i Norge har innvandrerbakgrunn. Det utgjør én av seks nordmenn.” KOMMENTAR: Dagsrevyen21 underslår det faktum at ca. 515.300 av de 900.000 personene med innvandrerbakgrunn ikke har norsk statsborgerskap. Disse har derfor ikke stemmerett ved stortingsvalget, der regjeringens sammensetning avgjøres. Antallet har jeg funnet ved å bruke Statistisk Sentralbyrås faktasider på nettet om innvandring.
–__Ca. 392.000 har bodd i landet mindre enn ti år, som er ___minstetiden for å få statsborgerskap.
–__Ca. 108.000 som har kommet til landet i perioden 1977-2006 har ___ikke norsk statsborgerskap, enten fordi de ikke har søkt, eller ___fordi de ikke har fått det innvilget ved søknad.
–__Om innvandrere i perioden 1956-1977 foreligger det ikke ___opplysninger om statsborgerskap, men hvis vi regner samme ___andel som for 1977-2006, er antallet uten norsk statsborgerskap ___ca. 15.000.
DAGSREVYEN21: “Likevel fant statsminister Erna Solberg ingen plass til én av disse i den nye regjeringen sin.” KOMMENTAR: Hun “fant ikke plass til” noen over 60 år, heller – ca. én million nordmenn tilhører denne gruppen. Regjeringens eldste er, som seg hør og bør, eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP), som er 59. Regjeringens gjennomsnittsalder er omtrent 47 år, med 33-åringen Jon Georg Dale (FrP) , landbruks- og matminister, som yngstemann. En annen gruppe som ikke er representert i regjeringen (min kilde er Dagsavisens oversikt 18.01.2018 over regjeringsmedlemmene), er selvstendig næringsdrivende, som det finnes ca. 150.000 av. En språklig kommentar i tillegg: Det burde vært sagt “ikke plass til noen av disse” (som i første linje i dette avsnittet), for slik det sies, høres det ut som at én bestemt person ikke har fått plass i regjeringen.
DAGSREVYEN21: “Kanskje ikke så rart, da, at stortingspolitikere vi snakket med, slet litt med å navngi regjeringsmedlemmer med flerkulturell bakgrunn.” KOMMENTAR: Er flerkulturell bakgrunn det samme som innvandrerbakgrunn? Hva da med innvandrere som lever i sine egne kulturelle “bobler”, der norsk kultur ikke har innpass? Og hva med regjeringsmedlemmer som f. eks. Trine Skei Grande, som har flyttet fra en bygdekultur i Nord-Trøndelag til en bykultur i Oslo – hun må da være flerkulturell?
Iram Ansari er programleder for innslaget i Dagsrevyen21 om at regjeringen ikke har representanter for innvandrerbefolkningen.Kamshajiny Gunaratham (A), varaordfører i Oslo, hadde fått rollen som “moderator” i innslaget om innvandrerrepresentasjon i regjeringen.
DAGSREVYEN21: I begynnelsen av selve innslaget blir Knut Arild Hareide, Trygve Slagsvold Vedum, Abid Raja og Bjørnar Moxnes sannhetsvitner fra Stortinget på at regjeringen ikke har statsråder med flerkulturell bakgrunn (det spørres om det, ikke om innvandrerbakgrunn). Men det opplyses om to “flerkulturelle” statssekretærer som har henholdsvis samisk og tysk bakgrunn. Iram Ansari tar så ordet: “Regjeringen sier at de er mer opptatt av innvandring og integrering enn noensinne”. Jan Tore Sanner klippes inn med følgende utsagn: “Kunnskap og integrering er to av regjeringens viktigste områder”. Ansari fortsetter: “Men den nye integreringsministeren Jan Tore Sanner synes ikke at det er problematisk at det er så få flerkulturelle med i regjeringen.” Sanner sier i et nytt klipp: “Det aller viktigste, det er jo at man har en politikk som speiler befolkningen.” Ansari spør: “Hvordan kan man gjenspeile mangfoldet uten å ha et mangfold blant de som skal gjenspeile mangfoldet?”. Hun blir avbrutt av Kamshajiny Gunaratham, som sier det ikke går an å si det slik, og som deretter gjentar spørsmålet litt mer utbrodert og innpakket. KOMMENTAR: I introduksjonen heter det at Erna Solberg ikke har fått plass til noen innvandrere/flerkulturelle. I innslaget sier Ansari at det er “så få flerkulturelle” (= innvandrere?) med i regjeringen. Ellers er det nokså åpenbart at Dagsrevyen mener statsministeren har begått en feil ved at det blant regjeringsmedlemmene ikke er noen med innvandrerbakgrunn/flerkulturell bakgrunn.
Uttrykket “blendahvit” krever en egen kommentar. Noe over halvparten av innvandrerne til Norge kommer fra europeiske land, og er like “blendahvite” som regjeringens medlemmer. Ligger det i undertonen i Dagsrevyens reportasje at disse ikke har noe legitimt krav på representasjon i regjeringen? Og hva ville reaksjonen vært om statsministeren hadde uttrykt glede over å ha fått et “sotrør” (betegnelse av samme type som “blendahvit” på hudfarge ) som statsråd?
Regjeringen representerer ikke folket direkte, men dannes av det politiske flertallet på Stortinget. For å komme i betraktning som regjeringsmedlem må både etniske nordmenn og innvandrere delta på den politiske arenaen, påta seg politiske verv og på den måten gjøre seg kompetent til å kunne bli spurt om å være statsråd. Flere med innvandrerbakgrunn har gjort det, f. eks. Kamshajiny Gunaratnam og Abid Raja, to som er med i Dagsrevyens reportasje. Kvotering har jeg aldri hatt noen tro på, uansett hvilken sammenheng det skjer i. Det er kvalifikasjonene som teller, ikke alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller andre forhold som man ikke kan gjøre noe med.
(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 26.01.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Som språknerd er jeg avhengig av flere kilder til opplysning. En viktig egenskap for en språknerd er nemlig å tvile på egne kunnskaper og ferdigheter. Ved den minste usikkerhet må teksten kontrolleres mot sikre kilder. Her er noe av det jeg bruker, dels oppslagsverk, dels kilder som tilfører meg generell kunnskap.
Det Norske Akademis ordbok (NAOB) Denne nettbaserte videreutviklingen av Norsk Riksmålsordbok har vært tilgjengelig på nettet siden november, og ble offisielt åpnet denne uken. NAOB er mitt hovedoppslagsverk (har erstattet Bokmålsordboka) når det gjelder rettskrivning og riktig bruk av ord. Alle viktige opplysninger står i det skjermbildet som kommer opp når man har søkt på et ord: skrivemåte, bøyning, uttale, betydning og bruk. Det siste inkluderer eksempler, helt fra gamle litterære tekster til moderne avisspråk.
Nynorskordboka
Når jeg skriver nynorsk, er Nynorskordboka et nødvendig oppslagsverk. Her er bøyningsformer det viktigste for meg. Til en viss grad gir Nynorskordboka også eksempler på bruk av ord og uttrykk.
Språket vårt
I Aftenposten har Per Egil Hegges faste spalte Språket vårt vært et daglig innslag siden en gang i 2005 (jeg tror ikke den har uteblitt én eneste dag). Hegge har sitt spesielle skråblikk på språklige fenomener, og spalten er en daglig kilde til ny kunnskap.
Det er vel i tråd med NRKs retningslinjer at det som fyller mest plass øverst på Språkteigens Facebookside, er et bilde av programlederen. Klikk på bildet for å lese min rettelse til et svar av Sylfest Lomheim.
NRK Språkteigen
Radioprogrammet Språkteigen på NRK P2 tar opp alle slags temaer som har med språk å gjøre, og kan derfor bli litt “løst i fisken”. Lytterspørsmål er et fast innslag, men jeg har aldri fått svar på noe innsendt spørsmål. Til gjengjeld har jeg korrigert et svar ganske nylig. Det gjorde jeg med et innlegg på programmets Facebook-side, men så vidt jeg vet er korreksjonen ikke blitt videreformidlet til lytterne.
Den opprinnelige korrekturlakken for stensil. Skrivemaskinens bokstaver slo hull i det voksbelagte papiret på stensilen, slik at trykksverte kunne presses gjennom og ut på arkene som skulle trykkes. Skrev man feil, kunne hullet tettes med korrekturlakk, og man kunne skrive på nytt.
I Budstikka sto det nylig en artikkel om Jens Barland, som har samlet ord som har gått ut av bruk. I kommentarfeltet skriver Ivar Nielsen om ordet korrekturlakk: ___“Tips for korrekturlakk.Når det er mørkt og du har glemt å ___skru på utelyset kan du se nøkkelhullet som en hvit prikk mal ___kun selve nøkkelhullskiven den som roterer, Muligens et ___gammelt råd fra blendingstiden under krigen?”
Jeg tror Iver Nielsen er født på 1960-tallet, eller kanskje har han ikke hatt nærkontakt med kontorlivet slik det artet seg før 1970? For vi gamle vet at korrekturlakk er en rød, tyntflytende væske som ble brukt for å rette feil på en svertestensil (alle vet hva det er?). Hvit korrekturlakk kom mye senere, og fantes neppe under krigen, enten vi nå snakker om siste verdenskrig eller Vietnam-krigen.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 25.01.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne nettbaserte videreutviklingen av Norsk Riksmålsordbok har vært tilgjengelig på nettet siden november, og ble offisielt åpnet denne uken. NAOB er mitt hovedoppslagsverk (har erstattet Bokmålsordboka) når det gjelder rettskrivning og riktig bruk av ord. Alle viktige opplysninger står i det skjermbildet som kommer opp når man har søkt på et ord: skrivemåte, bøyning, uttale, betydning og bruk. Det siste inkluderer eksempler, helt fra gamle litterære tekster til moderne avisspråk.
