I dag er det 25 år siden Nelson Mandela ble innsatt som president i Sør-Afrika. Da hadde ropet om å sette ham fri fra fangenskap runget i musikalsk form i ti år med sangen Free Nelson Mandela. I annen form hadde protesten mot hans fengsling vært der i mange år før sangen.

Da Mandela ble løslatt 11. februar etter nærmere 30 års politisk fangenskap, holdt han en tale foran rådhuset i Cape Town tll en begeistret menneskemengde (hør hele talen). I to minutter mot slutten gjentar han sine egne ord fra forsvarstalen han holdt før han ble dømt mer enn 30 år tidligere. Det han sier, og det at han senere fulgte opp sine ord, forklarer hvorfor han fikk Nobels fredspris i 1993.

Klippet ovenfor begynner med ordene “Our march to freedom …”. Om det er bevisst, vet jeg ikke, men her knytter Mandela seg til en annen berømt tale. 28. august 1963 holdt Martin Luther King jr. sin 17 minutter lange “I have a dream”-tale ved avslutningen av frihetsmarsjen (march to freedom) til Washington, en mektig og fredelig demonstrasjon mot rasediskriminering i USA. De to minuttene der han forteller om sin fremtidsdrøm, har gitt navn til hele talen (hør hele talen).

Av John F. Kennedys tiltredelsestale som president 20. januar 1961 gikk også en liten sekvens på ca. 30 sekunder (hør hele talen). De fleste husker første del av sekvensen, men andre del var kanskje enda viktigere i 1961, midt under den kalde krigen. I likhet med Nelson Mandela og Martin Luther King ble den unge (44), nye presidenten John F. Kennedy sett på som håpet for fremtiden. 1960-tallet var så vidt begynt, etterkrigstiden var slutt og man så optimistisk fremover.

De tre talene har gått inn i verdenshistorien. De representerer alle et håp om – kanskje til og med en tro på – en bedre fremtid, Nelson Mandela var den av de tre talerne som fikk anledning til å arbeide aktivt for sine tanker. Verden i dag trenger en som ham.

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no;

Hvis Utlendingsnemndas (UNEs) vedtak blir gjennomført, har 16 år gamle Mustafa Hasan i dag sin første dag som tilbakesendt jordansk statsborger etter et ti år langt opphold i Norge. Familien fikk den gang oppholdstillatelse fordi moren uriktig oppga at de var statsløse palestinere, mens de altså var jordanske statsborgere. Hun reiste ut med en datter for halvannet år siden og lot det norske barnevernet ta seg av Hassan og hans to år eldre bror, som må forlate Norge senest 1. juli. UNE legger sterke innvandringspolitiske hensyn til grunn for utvisningen, og mener det er et familienettverk som kan ta seg av brødrene i Jordan. Saken var et av hovedoppslagene i NRKs nyhetsmorgen tirsdag 30. april:

I en annen del av Midtøsten befinner det seg et antall barn som er norske statsborgere, men som ikke nødvendigvis blir mottatt med stor jubel hvis de vender hjem. Deres foreldre har vært tilsluttet terrororganisasjonen IS som nå har mistet sitt territorium, og mødre og barn (fedrene er visst drept i kamp eller er i hvert fall ute av bildet) bor under kummerlige forhold i leire opprettet for dem. Kurdiske myndigheter vil ikke tillate at bare barna blir hentet hjem til Norge  (hvis de er norske statsborgere), mødrene må følge barna.

I Norge er det ett og annet barn som det norske barnevernet mener ikke kan bo hos sine kjødelige foreldre. Jeg tenker ikke på barn som har vært utsatt for åpenbar vanskjøtsel, vold o.l., men på de tilfellene der barnevernet og foreldrene er uenige om hva som er forsvarlig. I et tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet en slik sak. Det er fortsatt slik at barnevernet skal ta seg av både hjelp til familier som trenger det og sanksjoner overfor familier som ikke strekker til. Dette systemet gjør “barnevern” til noe mange føler som en trussel.

“Her kommer dine stakkars små” ville vel være en mer moderne formulering av overskriftens julesang-sitat. Enten det dreier seg om barn som blir sendt ut, om barn som blir hentet hjem eller barn som blir “fradømt” sine foreldre tror jeg det er viktig at vi tenker oss grundig om.

(Innlegget ble påbegynt 01.05.2019 og fullført 01.05.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no