Helvete: Hallesby, Øverland, Arkhipov og Petrov
Ole Hallesbys “helvetestale” 25. januar 1953. Arnulf Øverlands foredrag i Studentersamfundet i januar 1933. Nesten atomkrig bl.a. 25. januar 1995.
Ny regjering møtt med fordomsfull humor og julenisseopptog
Tre måneder lang prosess frem til flertallsregjering. Flertallsregjeringers forhold til Stortinget. NRKs Nytt på nytt hilser regjeringen. Julenisser mener regjeringen viser at kvinner er kneblet.
Tilbakeblikk 25.01.2019
Kvinner selv stod opp og strede … (23.11.2018) <¤> Abortdebatt igjen (16.11.2018) <¤> Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter (02.11.2018) <¤> 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 115. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Klikk på bildet for å høre talen (den begynner etter en bønn), og/eller klikk HER for å lese den.
25. januar 1953 var en søndag, og Indremisjonsselskapet hadde ettermiddagsmøte i Storsalen med tale av bl. a. Ole Hallesby, pensjonert professor ved Menighetsfakultetet. Som annonsen forteller, ble møtet kringkastet, og landet rundt satt folk og hørte det som senere er blitt kalt “helvetestalen”. Innholdet i talen var neppe så forskjellig fra det som var vanlig på slike møter, men det at den ble overført på radio – og i 1953 var det bare én radiokanal – gjorde at den ble hørt av mange som ikke gikk på indremisjonsmøter. Til disse hørte folk i Dagbladet, som i 1953 var en kulturradikal avis, og som mandag hadde oppslag på førstesiden om talen. Aftenposten omtalte ikke “helvetestalen” før lørdag, og da i form av et klipp fra den kristne avisen Dagsavisa og et innlegg skrevet av biskop Kristian Schjelderup etter oppfordring fra Aftenposten. Hallesby og Schjelderup ble motpolene i det som ble kalt “helvetesdebatten”, som handlet om hvorvidt “helvetet hører hjemme i kjærlighetens religion” (Schjelderups spissformulering). Debatten har stadig blitt referert til, slik at også jeg, som i 1953 bare hørte barnetimen i radio, har blitt kjent med den. Men det var først da jeg skulle skrive om den her i bloggen at jeg hørte hele talen.
Arnulf Øverland (1889-1968)
Nesten på dagen 20 år tidligere hadde Arnulf Øverland holdt foredraget Kristendommen – den tiende landeplage i Det Norske Studentersamfund. Det er også en begivenhet jeg har lest mye om, men det er først nå jeg har lest hele foredraget. Der beskriver Øverland kristenreligiøse fenomener som nadverd, jomfrufødsel og treenigheten med en nøktern, nesten naturvitenskapelig ordbruk, og på en måte som opplagt måtte provosere de troende. En som ble provosert, var professor Hallesby, som anmeldte Øverland for blasfemi. I rettssaken som fulgte, ble Øverland frikjent etter reglene om ytringsfrihet. Blasfemiparagrafen i straffeloven ble etter dette en “sovende” paragraf. I 2009 prøvde Senterpartiet å blåse liv i den, men var ikke særlig heldig med sitt utspill. I 2015 ble paragrafen hastefjernet etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.
25. januar 1995 var det nære på at helvete på jord brøt løs i form av atomkrig. En norsk forskningsrakett som ble skutt opp fra Andøya, ble av en russisk radarstasjon feiltolket som en amerikansk atomrakett, og russerne gjorde forberedelser til motangrep. President Boris Jeltsin satt klar med “atomkofferten”, og dette var ifølge russiske myndigheter det nærmeste de har vært å sette i gang et atomangrep. Det ble avverget fordi Andøya-raketten falt i havet før angrepet ble igangsatt. Slike avgjørende bevis fantes ikke ved to
To som handlet riktig og hindret atomkrig.
tidligere episoder som kunne endt i atomkrig. Under Cubakrisen i 1962 brukte den amerikanske marinen synkeminer mot en sovjetisk ubåt for å tvinge den opp til identifikasjon. Ubåten hadde vært uten kontakt med sine egne i flere dager, og skipssjefen trodde krig hadde brutt ut og ville bruke ubåtens atomtorpedo. Men han måtte ha samtykke fra de to andre offiserene. Vasilij Arkhipov nektet, og torpedoen ble ikke avfyrt. I 1983 meldte datasystemene i Sovjetunionens varslingssystem at amerikanske atomraketter var på vei. Stanislav Petrov hadde ansvaret for å melde fra om dette slik at motangrep kunne iverksettes. Men av flere grunner mente han varselet måtte bero på en feil, og unnlot å varsle. Det viste seg senere at meldingen var blitt utløst av solrefleks som ble feiltolket av systemet.
I valget mellom bibelsk helvete eller atomkrig som helvete er kanskje det siste å foretrekke, ettersom det ikke varer evig. De som vil vite mer om atomkrig som ikke er blitt noe av, kan lese siste del av blogginnlegget Dystert om fortid og fremtid fra februar 2017. De som heller vil ha en munter presentasjon, kan høre Tom Leher i NRK-opptak fra 1967 fremføre So long, mom og We will all go together when we go. Eller man kan gjøre som Ole Brumm og si ja takk til begge deler.
(Innlegget ble påbegynt 24.01.2019 og fullført 24.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Erna Solberg har vært statsminister siden 2013. Bildet er hentet fra hennes Facebookside.
Knut Arild Hareide talte til Kristelig folkepartis landsstyre 28. september. Deretter gikk det 35 dager med svært mye politisk oppmerksomhet rettet mot partiets “veivalg” mot venstre eller høyre. 2. november (“den kristne bannedagen”) valgte partiets ekstraordinære landsmøte høyresiden i norsk politikk, og så pågikk sonderinger og forhandlinger i 76 dager. Men så tok det bare en “oval” helg før den nye regjeringen var klar, den første flertallsregjeringen ledet av Høyre siden Kåre Willochs trepartiregjering (H, SP, KrF) ble mindretallsregjering ved valget i 1985. Den nye regjeringens politiske farge(r) og dens politikk er det ulike meninger om, men jeg tror mange unner Erna Solberg dette resultatet.
Fra jeg ble født til høsten etter at jeg fylte 18, hadde Norge flertallsregjering fra Arbeiderpartiet, og statsministeren het Einar Gerhardsen (med et avbrekk 1951-55). Da hersket “den hønsvaldske palamentarisme” (Nils Hønsvald var Arbeiderpartiets parlamentariske leder 1955-64), som innebar at de andre partiene hadde liten innvirkning på politikken. Også under den forrige flertallsregjeringen (Ap-SV-SP 2005-2013) var opposisjonen nokså maktesløs. Jeg håper den nye flertallsregjeringen innretter seg etter det Erna Solberg sa i Dagsrevyen på spørsmål fra Atle Bjurstrøm:
Så møter den nye regjeringen selvsagt motstand fra de som ikke er enige i dens politikk, noe som hører demokratiet til. Den blir også utsatt for fleip og vitsing fra ulike hold, noe som også er en del av et demokrati. Men fra ressurssterke medier som NRK synes jeg man bør vente at humoren hever seg over nivået i enkelte kommentarfelt, og ikke krever at man er politisk enig med “humoristen”. Det Bård Tufte Johansen og Johan Golden sier i lydfilen nedenfor (fra Nytt på nytt 18. januar), er morsomt hvis man håper at alle regjeringspartiene havner under sperregrensen og dessuten er enig i disse påstandene: __– det er absurd med en regjering bestående av H, FrP, V og KrF, __– justisministeren er rasist, __– Høyre har ikke noen politikk og er et rent overklasseparti, __– regjeringen ønsker slavekontrakter, underbetaling og ingen __–rettigheter for lavtlønte.
Når den generelle nedrakkingen dermed er unnagjort, skulle alt være klart for ren personhets i kveldens Nytt på nytt.
Julenisseopptog ved presentasjonen av den nye Solberg-regjeringen.
Da den nye regjeringen skulle presenteres på Slottsplassen, hadde ca. 30 damer kledd seg ut som julenisser og kom togende inn i en parade som visstnok skulle være en slags protest mot regjeringen. NRK var informert om dette på forhånd, og i sin reportasje fra Slottsplassen hadde Åse Marit Befring prioritert julenisseopptoget som nr. 2, etter “taperen” Knut Arild Hareide, og før bilde av hele regjeringen og gratulasjon til statsministeren. Sigrid Bonde Tusvik var en av julenissene, og sa bl. a. dette til NRKs intervjuer:
“… hvordan man knebler kvinnen” er et interessant utsagn når det knyttes til denne regjeringen. Av de 22 statsrådene er 10 kvinner, deriblant statsministeren, utenriksministeren og finansministeren. Lederen i alle de fire partiene som har dannet regjeringen, er kvinner (den ene konstituert i vente på valg senere i år). Men de er selvsagt kneblet …
Kneblet er derimot ikke de som ikke er “representert i Regjeringen”. Dette er f. eks. den eneste regjeringen bortsett fra Thorbjørn Jaglands kortvarige som ikke har med en trønder. Og Dagsrevyen i samarbeid med Akenaton Oddvar de Leon fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) etterlyser som for et år siden flere med innvandrerbakgrunn. Selv tilhører jeg gruppen “aleneboende mannlige bloggere over 70 år”, som heller ikke er “representert i Regjeringen”, men jeg kan leve med det. De som føler seg diskriminert på dette området, kan lese blogginnlegget Får ikke være med i regjeringen fra regjeringsutvidelsen for et år siden.
Erna Solbergs innsats for å få til en flertallsregjering bør hilses med en fanfare, synes jeg. En ekte norsk fanfare ble skrevet av Johannes Hanssen (1874-1967) til de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952. Så får det stå sin prøve at melodien er hentet fra skjemtevisen om Mass og Lasse, som skyter en bjørn, men ender med å slåss …
(Innlegget ble påbegynt 23.01.2019 og fullført 24.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
Aftenposten fikk ny utforming i fjor, og det er åpenbart at det har medført problemer for avisen på den måten at de som setter opp sidene, ikke lenger har oversikt. Dette har jeg fleipet med et par ganger i Alternative fakta (51/18, 3/19), men det gjentar seg og må være noe mer enn tilfeldige “glipp”.
Klikk på bildet for å lese “oversikten”. Klikk HER for å se det som står to ganger.
Avisens måte å presentere regjerings-erklæringen fra Granavolden på, var i seg selv et eksempel på at formgivning kan gjøre stoffet utilgjengelig. “Utvalgte punkter” har fått fargekode og overskrifter som “Barnefamilier” og “Innvandring” – den siste dessuten med to forskjellige fargekoder. Men i stedet for å samle det som hører sammen, er det hele spredt utover i en collage som er umulig å få oversikt over. Den/de som har utført arbeidet, har tydligvis heller ikke hatt noen oversikt og har brukt tre av tekstene to ganger.
Klikk på bildet for å løse den quizen som har dobbel fasit (den andre har ingen).
Aftenpostens daglige quiz har også fått gjennomgå her i bloggen (Ekstra vanskelig quiz). Da har det dreid seg om de påstått riktige svarene i fasiten. Men når hele fasiten – og bare den – blir gjenbrukt, må feilen ligge hos avisens formgivere, som igjen har mistet oversikten.
Jeg ser flere mulige årsaker til det jeg har beskrevet ovenfor. Det kan være ny teknologi som er tatt i bruk i forbindelse med overgangen til ny sideutforming. Eller det har vært nødvendig med endringer i personalet, slik at de som nå driver med avisutforming, ikke har den rutinen som var der før. Eller kanskje det er typografenes tidligere makt som nå er gjenoppstått i formgivningsavdelingen? Eller et forsøk fra avisens side på å få leserne over på digitale medier? Uansett er det et nytt trekk ved Aftenposten som papiravis, et trekk jeg gjerne kan være foruten.
Jeg håper bloggens lesere har lagt merke til at det engelske ordet “layout” ikke er brukt i dette innlegget!
(Innlegget ble påbegynt 22.01.2019 og fullført 23.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Klikk på bildet for å lese hva Dagsavisen skrev om anmeldelsen mot Klanen.
AF1 – Skyting 1: Ulve-“debatten” går sin gang, stort sett etter Bush-doktrinen (George W.) “de som ikke er med oss, er mot oss”. Nylig meldte også Vålerenga-klanen seg på, selv om det ikke er ulv på Vålerenga (foreløpig). Jeg vet knapt hva som er opp eller ned på en fotball, men jeg har fått med meg at for Klanen er alle som bor utenfor Vålerengas grenser, bønder – f. eks. folk fra Stabekk eller Lillestrøm. Så jeg tror ikke vossingen Leon Edal Larsen skal ta det alvorlig eller engste seg når Klanen bruker et fem år gammelt slagord fra en bortekamp mot Elverum som t-skjorte-tekst: “Redd ulven – skyt bønda!”
.
,
oooOOOooo
AF2 – Skyting 2: I USA “diskuterer” de våpen omtrent slik som vi “diskuterer” ulv. Problemet der er selvsagt at så mange har våpen og lett kan komme til å bruke dem som argument. Bizarro har kommentert dette i en vitsetegning jeg for en gangs skyld forstår:
oooOOOooo
Annonse for noe hemmelig.
AF3 – Annonse 1: Hva en helsides annonse i Dagsavisen koster, er ikke lett å finne ut (prøv selv!), men en fire år gammel internettlenke kan tyde på at det er fra kr 36.000 og oppover. Jeg ble interessert i dette da jeg så helsidesannonsen til høyre. Den er rykket inn av et firma jeg aldri har hørt om, og omhandler produkter (?) jeg ikke vet hva er ut fra merkenavnene. Adressen er riktignok oppgitt, Karl Johans gate 31, men jeg synes det blir i meste laget å reise halvannen mil hver vei for å finne ut om det er noe interessant. Så jeg blir hjemme.
.
.
oooOOOooo
AF4 – Annonse 2: Vi bloggere blir kritisert for å ha et litt for avslappet forhold til tekstreklame. Så når jeg nå bringer en annonse for et ulovlig produkt, får jeg vel politiet på døren. Det får så være, jeg vil bare vise en tobakksannonse som sto i Aftenposten for 66 år siden:
oooOOOooo
AF5 – Bompenger: “Vi leker ikke butikk” er holdningen som gjennomsyrer et vedtak i Samferdselsdepartementet. Når det nå blir slutt på den meningsløse trafikken av begravelsesfølger, kommer pengene til å strømme inn til alle landets bompengeselskaper. Nyordningen er vedtatt etter at sunnmøringen Jon Georg Dale ble samferdselsminister.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 24.01.2019 og fullført 24.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Abortdebatt igjen (16.11.2018)
Abort var tema i Stortingets spørretime forrige onsdag. Jeg stusset over NRK Dagsrevyens presentasjon av saken, og gikk inn på Stortingets nettsider, der video av stortingdebattene er lagret. Her er opptak av Anniken Huitfeldts (Ap) spørsmål og (forrige onsdag) barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands svar. Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter (02.11.2018)
Ifølge pressen skal 40 av de 60 etasjene i Kjell Inge Røkkes planlagte tårn på Fornebu bli hotell, men tårnet blir likevel presentert som et senter for havforskning. Også Kåre Willoch er kritisk til planene, og skriver i Aftenposten under overskriften Ta vare på hovedstadsregionens norske særpreg.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er en tunnel i din fremtid
29 år siden Oslotunnelen åpnet. Sandvika får sin “Sandvikatunnel” om noen år. Tunneler kan også skape en ny grøntsone i Sandvika fra Rådhusparken til Sjøholmen.
Lek uten hjelm
Lekeapparatforskriften eksisterte ikke på 1950-tallet.Kuet fotballintesse, bygging av demning, kryssing av Drammensveien, seiling på isflak. ekspedisjoner til Kalvøya.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 114. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Klikk på illustrasjonen for å lese Lekeplassutstyrs-forskriften (10 kapitler pluss et vedlegg).
Da jeg arbeidet på museum, laget en sivilarbeider en lekeinnretning for barn. Det var en båt som sto på en sokkel som skulle forstille vann, og barna kunne gå ombord i båten eller krype inn under den og være “i vannet”. Innretningen var populær blant barnehager på besøk, og alle var fornøyd, inntil en eller annen slo opp i forskriftene for lekeapparater. Der fremgikk det klart at et så høyt podium krevde støtabsorberende underlag på marmorgulvet rundt det. Høyden var 70 cm, så vidt jeg husker, mens øvre grense for underlag var 60 cm. Barna kunne jo falle utenfor og slå seg, må vite.
Da jeg vokste opp, var det ingen forskrifter for sikkerhet ved lekeapparater, og ikke så mange lekeapparater heller. Jeg gikk i barnehage (i dag ville den knapt vært godkjent som barneparkering, hvis det fortsatt er et gangbart uttrykk) 200 m hjemmefra. Det var i hjørnet av en stor villahage, der det også var et flatt område etter en tidligere tennisbane. Det var sandkasse der, ellers ikke noen lekeapparater. Men en dag så jeg en rusten blikkboks, som trolig var blitt kastet over gjerdet fra veien. Jeg ville leke fotball, og sparket boksen. Mens den fløy gjennom luften, kom nabojenta Kirsten på kryssende kurs, og ble truffet i pannen av boksen. Hun fikk et kutt i pannen så stort at det måtte sys. Da jeg kom hjem, hadde noen fortalt mor at jeg hadde slått Kirsten med en lekespade, slik at hun måtte på sykehus og sy igjen såret. Siden da har min interesse for å spille fotball vært ikke-eksisterende.
Bortsett fra tante Ruth i barnehagen kan jeg ikke huske at voksne var i nærheten eller brydde seg om oss når vi lekte ute. Den eneste var fru Moe, som kjeftet på oss når vi bygde demning foran Moe-garasjen. Det var det beste stedet å bygge demning når det regnet, og fru Moes skjenn var en større trussel mot oss barn enn biltrafikken. For på Gamle Drammensvei, som var grusvei på 1950-tallet, var det så få biler at vi ropte “bil” hver gang det kom en.
Vippehusker og karusell. Karusellen er av samme type som “vår” på Kadettangen, mens vippehuskene er modernisert, med støtabsorberende bildekk der de treffer bakken. Vår hadde en jernbøyle som traff gresset …
Av og til dro vi bort til Kadettangen. Der var det skøytebane om vinteren og badestrand om sommeren, men også lekeapparater: sving-huske, dump-huske og karusell. Den siste var en sirkelformet jernplate som roterte rundt en akse i sentrum, og med bøyler til å holde seg fast i. Vi måtte selv sparke den i gang og holde tempoet, og det var selvsagt om å gjøre å få den til å gå så fort som mulig. Det var også en utfordring å gå på i fart. Dette var ubetjente lekeapparater, og veien hjemmefra innebar kryssing av Drammensveien på et uoversiktlig punkt, men høyeste fartsgrense var bare 70 km/t … Men det var ingen voksne som fulgte oss.
Vi hadde strandtomt rett nedenfor eiendommen, på Lakseberget. Der lå det 6-8 badehus som tilhørte andre eiendommer i nabolaget. Dette var også en del av lekeområdet, og for å komme dit, måtte vi krysse Drammensveien fra porten nede i hjørnet av hagen. Det var fint å bade fra vår strand, selv om det var knust leirskifer og ikke sand som dekket den. Utenfor var det brådypt etter et par meter. Vannkvaliteten var så som så, med en sikt på i beste fall 30 cm, og vi brydde oss ikke om at det på nabotomten var et rør der overvannet fra alle septiktankene i Sandviksåsen kom ut. Om vinteren gikk vi ut på isen herfra, og om våren var det spennende å seile på isflak når isen gikk opp. Mor var ikke særlig begeistret en gang jeg kom søkkvåt hjem etter å ha falt i vannet, og jeg fikk forbud mot mer isflak-seiling.
Strandlinjen ved Lakseberget rett nedenfor Langset.
Det lå 8-10 fritidsbåter fortøyd langs stranden. Én av dem tilhørte min familie, som hadde en robåt jeg fikk lov til å bruke fra jeg var ca. 12 år gammel – den eneste i klassen som disponerte båt. Sammen med klassekamerater dro jeg på gjentatte ekspedisjoner til Kalvøya (broen var ikke bygd ennå), der vi etablerte oss på odden nærmest Høvikodden. Der lagde vi leirplass, med ildsted i midten og stoler bygd av store steiner rundt. Med dette som base utforsket vi øya, som hadde mye å by på. Vi kunne lett ha svidd av hele øya, for vi lette opp einerbusker med tørre grener som vi satte fyr på – de gnistret så festlig! Heldigvis fant vi ikke på å sette fyr på det høye, tørre gresset på de to slettene der det nå er plenområde og fotballbaner.
Alt dette kom jeg etter hvert i tanker om etter først å ha hørt BBC-podcasten Playgrounds made of junk om lekeplasser i Storbritannia rett etter 2. verdenskrig. Like etterpå så jeg et innslag i Norge Rundt om Papperiet. NRKs korrespondent i Washington, Veronica Westhrin, var også innom temaet “hva er trygt for barn?” i sitt korrespondentbrev i Urix på lørdag for et par uker siden.
(Innlegget ble påbegynt 16.01.2019 og fullført 16.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
I dag kan jeg bringe to gode, norske ord til erstatning for engelske ord som altfor ofte brukes. Rima Iraki i NRK Dagsrevyen og Cecilie Sachs Olsen ved Royal Holloway University of London får stjerne i boken for dette!
Det var neppe noen som sperret øyne eller ører opp da Rima Iraki introduserte et innslag i Dagsrevyen slik:
Hun sier politiets hemmelige agent, et uttrykk som er en presis og forståelig norsk utgave av det ordet jeg har hørt i de fleste nyhetsreportasjene: undercoveragent. Her er klipp fra reportasjer om saken Rima Iraki introduserer, med de ordene noen NRK-journalister og et par intervjuobjekter bruker om politiets hemmelige agent:
Og her er ordet som brukes i Dagsrevyens innholdsoversikt og i Dagsrevyens tekst for hørselshemmede:
Cecilie Sachs Olsens gode norske ord kom i NRK Verdibørsens innslag I fremtidssamfunnet må vi dele mer:
Programleder Olav Njaastad skjønte at bykontur ble for vanskelig for lytterne, så han “oversatte” straks til det mer kjente skyline. Det første er forståelig for de fleste, og lar seg uttale på norsk. Det andre består av ikke-norske lyder, og er ikke nødvendigvis forståelig for alle. At programlederen måtte “oversette”, ble mer forståelig etter hvert som han viste gjesten sin rundt i Kringkastingshuset:
Men tross alt: to gode, norske ord. De er brukt av en utenlandskfødt NRK-journalist og en norskfødt (tror jeg) kunstner og byforsker med arbeidsplass i London. La oss håpe at alle deres “kronisk norske” kollegger tar etter!
(Innlegget ble påbegynt 17.01.2019 og fullført 17.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Gjenbruk: Aftenposten fikk ny side-utforming på slutten av fjoråret. Den innebærer bl.a. gjenbruk av stoff. Første gang jeg registrerte det, var 15. og 16. desember i fjor (omtalt her i bloggen), med to helsider som hadde samme innhold. Sist lørdag ble spalten “Sagt i uken” fra forrige lørdag gjentatt. Med den begredelige utviklingen for papiraviser er jeg redd dette er et forvarsel om at vi får samme avis hele uken.
oooOOOooo
AF2 – Folkelig språk: Dagsavisen markerer seg i det nye året med førstesidetitler som har et svært muntlig preg, kanskje for å unngå å bli stemplet som en del av eliten. For noen år siden ville ord som pule og kødd blitt karakterisert som “gatespråk”. Om slik ordbruk gjør forsiden bedre, får denne bloggens lesere gjøre seg opp sin egen mening om. For meg som språknerd er det et større skritt i retning av gatespråk at avisen ikke behersker og/å-reglene.
Dagsavisen 5. og 11. januar. Klikk på forsidene for å lese gamle aviser.
oooOOOooo
AF3 – Partilederhets: Et av førstesideoppslagene i Dagsavisen 11. januar (se ovenfor) handler om Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum. Hans nestleder Anne Beathe K. Tvinnereim sier bl.a.: ___– Jo, det handler nok også om at vi alle er bekymret for økt polarisering i ___politikken på globalt nivå, fordi vi ser hva som skjer andre steder. Men vi ___opplevde det samme som nå etter at Trump ble valgt. Da påsto noen av våre ___motstandere at Trygve lignet på Trump, de grep etter internasjonale paralleller ___som skremmer og satt det inn i en nasjonal kontekst. Det synes jeg er synd, sier ___hun …
Hun tenker selvsagt på de alternative fakta om Vedum her i bloggen 24.02.2017 og 01.07.2017. Jeg beklager at dette kan ha ødelagt nattesøvnen for Vedum.
oooOOOooo
AF4 – Svenske tilstander: Det har vært våpenamnesti i Sverige. Det har vi hatt her til lands også, men da tror jeg det var mest håndvåpen og en og annen stengun fra siste verdenskrig som ble innlevert. I Sverige, derimot, var politiet interessert i sterkere saker.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF5 – Politikerspråk: Kjærigheten blomstrer mellom politikere og avisenes politiske kommentatorer. Sist ut (foreløpig?) er Frithjof Jacobsen i VG og Arbeiderpartiets Jette Christensen. Hun varslet sin partileder Jonas Gahr Støre om at hun skulle møte Jacobsen (det er sannelig ikke mye privatliv man får ha som politiker). Ifølge Støre (gjengitt via Dagsrevyen) sa hun at “hun skulle på date med Jacobsen for å utrede muligheten om å bli kjærester”. Tro om stevnemøtet ble avsluttet med avstemning?
(Innlegget ble påbegynt 17.01.2018 og fullført 17.01.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF4 – Svenske tilstander: Det har vært våpenamnesti i Sverige. Det har vi hatt her til lands også, men da tror jeg det var mest håndvåpen og en og annen stengun fra siste verdenskrig som ble innlevert. I Sverige, derimot, var politiet interessert i sterkere saker.