Kvinner selv stod opp og strede …

Bloggens egen fotograf har fotografert KNM HELGE INGSTAD i Øygarden nord for Bergen, liggende på bunnen med bare radartårnet over vann.

I skrivende stund ligger KNM HELGE INGSTAD på sjøbunnen ikke langt fra Sture-terminalen på Alvøyna i Nordhordland. Etter kollisjon med en oljetanker ble fregatten satt på grunn for at den ikke skulle synke på dypet. Hvordan kollisjonen kunne skje, har det ikke kommet noen forklaring på ennå, men det er på det rene at HELGE INGSTAD hadde en fart på 17 knop ved sammenstøtet, og at skipet er utrustet med alt som finnes av moderne sivilt og militært navigasjonsutstyr.

Siden Sjøforsvaret har gitt få opplysninger om årsaken til forliset, har det vært en del spekulasjon. En av dem som har tenkt høyt, er Helge Lurås i nettavisen Resett. Under overskriften Kvinner, politisk korrekthet og KNM Helge Ingstad skriver han bl.a.:

“Det er fortsatt ikke klart hvilke feil som ble gjort og av hvem. Det er heller ikke kommet ut offentlig hvem den aktuelle vaktsjefen på broen var, annet enn at det var en navigasjonsoffiser. Både menn og kvinner kan gjøre feil.
Men det er grunn til å kreve at kommisjonene som skal se på årsaken til denne ulykken, også ser bredere på de prosessene og omstillingene Forsvaret er inne i. Skal et hovedpoeng med Forsvaret være at kvinner skal finne sin plass og at man skal bruke energi på «integrering» og skape et «balansert» arbeidsmiljø?”

Hverken her eller ellers i artikkelen gir han kvinner skylden for forliset, han ber om at prosessene og omstillingene Forsvaret er inne i, blir tatt med i vurderingen. Men slike problemstillinger reiser man ikke ustraffet. I Aftenpodden 15. november tillegger Trine Eilertsen ham helt andre synspunkter enn de han har gitt uttrykk for,

og det harseleres en del rundt dette etterpå (hele podcasten kan høres på nettet). Eilertsen pleier å være svært ryddig når det gjelder presseetikk, så jeg velger å tro denne “utskeielsen” skyldes at hun var i USA da HELGE INGSTAD kolliderte, og bare har fått med seg andres gjengivelse av det som sto i Resett.

Forrige gang Resett omtalte kvinner i forsvaret, var i mars, da avisen gjenga en NTB-melding med denne overskriften: Studie: – Kvinnelige soldater tåler ekstrem belastning minst like godt som menn. Det var ikke lagt til noen kommentar fra redaksjonen, men kommentarfeltet var kritisk til meldingen.

Selv er jeg så gammel at kvinner i tjeneste i forsvaret ikke fantes (tror jeg) da jeg avtjente verneplikten i 1968. Men på én av mine fem repetisjonsøvelser var det blitt noen av dem. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket i toalettbygget i repetisjonsleiren på Maukstadmoen da det en morgen kom inn en kvinnelig MP-soldat mens jeg sto der og pusset tenner. Men det var bare ett toalettbygg, og hun brydde seg ikke, så hvorfor skulle jeg?

Da jeg gikk på skolen på 1950- og 1960-tallet, var Aftenpostens stillingsannonser fordelt på “Stilling ledig – menn” og “Stilling ledig – kvinner”.  Slik var det ikke da jeg var lærer på 1970-tallet, men elevene valgte utdanning og yrke som om oppdelingen på annonsesidene fortsatt var der. Og slik er det visst fremdeles, ifølge NRKs Nyhetsmorgen for et år siden (det har neppe endret seg særlig siden da):

Dette innslaget interesserer meg av to grunner. Den ene er at forandringen er så liten: 85 prosent av de yrkesaktive arbeider i et kvinne- eller mannsdominert yrke nå, og endringen er på bare tre prosentpoeng de siste 30 årene. Den andre grunnen er at hele innslaget er gjennomsyret av at denne kjønnsdelingen er et problem, uten at det blir sagt hvorfor. Her er en liste med utsagn fra lydklippet ovenfor, med det jeg oppfatter som ladede ord eller  uttrykk i kursiv:
– Menn vegrer seg for å velge utradisjonelt.
– Kjønns-segregering.
Snu trenden.
Gamle holdninger.
– Yrkesvalgene har nesten ikke utviklet seg.
– Kampanjene virker ikke.
– … få gutter til å orientere seg den veien.
Kvinneyrker har lav status og lav lønn.
Handler det om syn på kvinner?
– Så kan vi snakkes om ti år og se om det har blitt noen bedring.
Det hadde for øvrig vært interessant om NRK hadde fortalt hvordan kjønnsbalansen i yrkeslivet er i andre land.

Som nevnt i innslaget fra NRKs Nyhetsmorgen, finnes det de som velger utradisjonelt. De blir gjerne omtalt som nettopp det, slik NRK Dagsrevyen gjorde i et innslag i juni i år. Kanskje det er en årsak til at de fleste velger tradisjonelt – de ønsker ikke å skille seg ut?

Likelønn er et beslektet tema. Det er et faktum at kvinner tjener mindre enn menn – i gjennomsnitt. Der lønnssystemene er åpne for innsyn, og det er de for det meste i kvinnedominerte yrker, gis det lik lønn for likt arbeid. Et mindretall kvinner i lederjobber kan være én forklaring (høye lederlønninger trekker nivået for menn oppover), avbrudd i yrkeskarrieren for kvinner p.g.a. svangerskapspermisjon kan være en annen. Det kan også tenkes at Anki Gerhardsen er inne på noe i sitt debattinnlegg Kvinner som skylder på andre, som sto i Aftenposten i november i fjor.

Likestilling i arbeidslivet er alt for alvorlig til ikke å kunne fleipes med. Et klipp fra Aftenposten om mannskoret Derbyshire Constabulary Male Voice Choir er riktignok ikke fleip, men i hvert fall til å trekke på smilebåndet av. Så har vi gode, gamle Charles Darwins  utsagn i The Descent of Man and and Selection in Relation to Sex . Og for å slutte omtrent der jeg begynte: et videoklipp nederst som antyder kvinners tekniske ferdigheter. Med det klippet håper jeg på like mange presseoppslag som Helge Lurås fikk for sitt innspill om prosesser og omstillinger i Forsvaret.

P.S. Overskriften er hentet fra Ja, vi elsker, og står i nasjonalsangens 3. vers. Kvinneaktivister nevner vanligvis ikke denne linjen, men den som står rett nedenfor: “Andre kunne bare grede”.

(Innlegget ble påbegynt 21.11.2018 og fullført 21.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

15 + 15 =