Møbler før og nå
IKEAs grunnlegger ville fylt 92 i dag. Barndomstid med kurvmøbler, ungdomstid med teak. IKEA som utgangspunkt for tilpassede møbler.
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn
Undersøkelse som Bufdir står bak viser 28 prosent mistillit tii Barnevernet. Barnevernsrepresentanter forstår ikke. Egne erfaringer med Barnevernet. Møte om rettssikkerhet i Barnevernet. Saker fra mediene.av statsborgerskap for fremmedkrigere.
Endelig en fredag uten Johan Golden
Nytt på nytt – et program for nedadgående. Dagens programleder var “morsom” med kyllingstunt da Thorbjørn Jagland var syk. Johan Goldens utskeielser. Injurier fra programlederen.
Alternative fakta – uke 13
Makaber mat ¤ Listhaugomani ¤ Musemsspråk ¤ Langset i sentrum ¤ Sengetøy med mønster
Tilbakeblikk
Professor med interessante iakttakelser (02.03.2017) ¤ OL-fri sone (09.02.2018)
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 72. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
I dag ville Ingvar Kamprad, IKEAs grunnlegger, fylt 92 år. Med sin ide om flatpakkede møbler har nok han til en viss grad forandret verden.
De første møblene jeg husker, er kurvmøbler. Mor kom fra en kurvmakerfamilie i Oslo, så da mor, far og jeg flyttet til Langset i 1948, var nok kurvmøbler en velkommen løsning både for
Til venstre: Mormor, bloggeren selv, mor og far i salonggruppe av kurvmøbler. Til høyre: Bloggeren elv som tidlig avisleser i egen kurvstol. Bildene er fra 1953-54.
familieøkonomien og på grunn av generell varemangel etter krigen. Salongbordet hadde glassplate, og den klarte jeg å tråkke gjennom en gang før skolealder – jeg hadde vel i hodet at jeg hadde gått på bordet da jeg var enda mindre. Og jeg fikk min egen stol, en liten kurvstol akkurat passe stor for en som skulle begynne på skolen.
Bloggerens familie inntar julemiddag i teakmøblert spisestue.
Kurvmøblene hjemme ble avløst av teak-møbler. Som man forstår, nærmer det seg 1960-tallet. Mens kurvmøblene var billig anskaffet fra mors familie, ble teakmøblene kjøpt hos den lokale møbelhandleren, Georg Smedhus, som holdt til i den nybygde Finstadgården (ferdig i 1953). I løpet av “teak-perioden” kjøpte foreldrene mine spisestuemøblement, to salonggrupper med bord og to stoler, veggskap og en bokhkylle som var spesialtilpasset til å passe på hver side av og over det store vinduet mot sjøen. Smedhus leverte også møbler til Skaugum og Det kongelige slott, så vi var i godt selskap.
I dette bygget hadde IKEA sitt første Slependen-utsalg, som jeg tror også var det første i Norge.
Da jeg flyttet for meg selv (over gårdsplassen til den ene enden av 2. etasje i uthuset), ble hybelen innredet med det jeg vil kalle “restemøbler” og en selvsnekret skapseng. Men jeg snuste nok på første versjon av Slependen-IKEA, som da holdt til i samme bygg som Bellevue hotell på Nesbru. Senere har jeg handlet det meste av møbler på IKEA. At prisene er konkurransedyktige, er vel kjent. Kvaliteten har vel etter hvert også blitt konkurransedyktig. Men det som har hatt størst betydning for meg, er at IKEAs “platemøbler”, dvs. kjøkkenskap og andre skap, enkelt kan tilpasses til spesielle behov. Det har vært til stor glede både ved innredning og ombygging av to utleieleiligheter, og jeg har hatt nytte av det i egen bolig.
Det å handle på IKEA krever en egen teknikk. Bedriften har avtale med helsedirektoratet om at kundene skal gå minst en kilometer mens de oppholder seg der, men dette kan omgås. Jeg pleier å sette bilen min der det står skilt for av- og pålessing (en av fordelene med å ha varebil). Da har jeg allerede vært på nett og funnet det jeg skal kjøpe, og har skrevet ut handleliste med lageradresse. Med denne i hånden tar jeg heisen opp til bytteavdelingen, finner en handletralle på veien, går inn gjennom en av kassene (mot “kjøreretningen”), henter det jeg skal ha og bruker selvbetjeningskassen. Vareheisen fra bytteavdelingen bringer meg rett ned til bilen min. Rekorden er ti minutter, men da skulle jeg bare ha et sett hengsler, og det var litt kø i kassen. På denne måten hedrer jeg Ingvar Kamprad, som var kreativ og ville gjøre møbelkjøp så enkelt som mulig.
(Innlegget ble påbegynt 26.03.2018 og fullført 26.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
1120 personer av 4000 spurte har liten eller ingen tillit til barnevernet, ifølge en undersøkelse Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) har bestilt om seg selv. Jeg er ikke blitt spurt, men ut fra personlige erfaringer er jeg enig med de 1120. Undersøkelsen var hovedoppslaget i Nyhetsmorgen på NRK P2 tirsdag. Ellers har jeg
ikke sett den omtalt, og jeg mistenker at Bufdir har valgt tidspunktet for offentliggjørelse, tirsdag i den stille uken, med omhu. Samme undersøkelse er presentert på Bufdirs internettsider under overskriften Ny befolkningsundersøkelse: barnevernets omdømme bedre enn sitt rykte. Jeg har lest om igjen Elin Brodins kronikk fra 2009, Staten eier barna, og ser at lite har skjedd siden den ble skrevet.
Det store antallet uten tillit skulle selvsagt kommenteres da NRK presenterte nyheten. Til det hadde man valgt to representanter for
Intervjuet av NRK: Mari Trommald, Mimmi Kvisvik, Vilde Adolfsen
dem mistilliten retter seg mot. Den ene, Bufdir-direktør Mari Trommald, valgte å bruke Facebook-kommentarer som sammenlikner Barnevernet med nazistene som eksempel på de 28 prosentene som har liten eller ingen tillit, deriblant meg. Den andre, Mimmi Kvisvik (leder for Fellesorganisasjonen, som organiserer bl.a. barnevernsansatte), ville ha mer penger. Dessuten var Vilde Adolfsen, leder for Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), intervjuet, hun mente man måtte melde til Barnevernet selv om man ikke har tillit til det. Ingen som støttet kritikken mot barnevernet var intervjuet i løpet av tirsdagens nyhetsmorgen.
Mine personlige erfaringer med barnevernet har jeg fra én sak, der gode venner var sterkt involvert som støtte for en familie som ble rammet av etatens tiltak. De brukte meg som samtalepartner fordi de visste at jeg ikke ville bringe noe videre, og jeg kommer derfor ikke til å gå inn i detaljer i denne saken. Men jeg har sett alle dokumenter og kjenner saksbehandlingen etter i en periode å ha fulgt den nærmest daglig. Det jeg har sett, er gjentatte maktovergrep, ignorering fra barnevernets side om venners tilbud om hjelp til familien, besteforeldre som blir mistrodd. Det som sjokkerte meg mest, var kanskje at morens fastlege ble innkalt som Barnevernets vitne i Fylkesnemnda, der legens taushetsplikt var opphevet med loven i hånd. I løpet av den tiden det sto på, var mine venner i kontakt med mellom fem og ti barnevernsansatte i to kommuner, Én av dem fikk de tillit til, og hun sluttet før saken hadde fått sin avslutning, som dessverre var at moren ble fratatt omsorgen for barnet.
Med bakgrunn i denne saken var jeg for noen år siden tilstede på et møte i Fritt Ords lokaler, der en gruppe bekymrede personer med menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune i spissen ville belyse rettssikkerheten for barnevernsbarn (i NRK-innslaget fant man det ikke nødvendig å bringe inn slike synspunkter). Der ble det påpekt at Barnevernets to roller er uforenlige. Etaten skal hjelpe, samtidig som den også er anklagende og dømmende instans hvis hjelpen slår feil. Til behandling i Fylkesnemnda, som er laveste rettslige instans som kan frata foreldre omsorgen, har Barnevernet, som er den ene parten, all saksforberedelse. En kommentar i Resett sier det slik: “I norsk rettspraksis er du uskyldig til det motsatte er bevist. Innen barnevernet er du skyldig til du klarer (hvis du klarer) å bevise din uskyld.”
Ifølge boken Child Welfare Removals by the State, der professor Marit Skivenes er en av de tre forfatterne, ligger Norge høyt over sammenliknbare land når det gjelder tvangsplassering av barn (dette
Sammenlikning av tallene i denne tabellen bør gjøres med varsomhet. For Norge gjelder antallet tvangsovertakelser alle vedtak om omsorgsovertakelse gjort av fylkesnemnda, og omfatter derfor også de sakene der omsorgen er overlatt til barnevernet frivillig.. (Fra “Tillit og rettssikkerhet i barnevernet” – professor Marit Skivenes, Oslo 2015).
En gang ble et barns situasjon beskrevet for meg, og den som beskrev, spurte om saken burde meldes til Barnevernet. Med min erfaring, som jeg beskrev så langt jeg kunne, var svaret at det kan være et sjansespill. Slik kommer jeg fortsatt til lå svare, inntil systemet er endret slik at det er mulig å ha tillit.
(Innlegget ble påbegynt 27.03.2018 og fullført 30.03.2018)
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sesongens aller siste Nytt på nytt ble sendt for en uke siden. Tidligere ville jeg nok sagt at 23. mars er i tidligste laget for sesongslutt. Nå synes jeg kanskje det kan være like greit. Det kan selvsagt skyldes at avstanden mellom min langt fremskredne alder og programlederens og de øvrige deltakernes alder er blitt for stor. En annen mulighet er at programmet begynner å bli slitt – jeg synes ofte jeg kan høre litt for tydelig at en morsomhet er laget av en av programmets vitsemakere, og at disse morsomhetene er litt preget av “… vi må jo finne på noe”. En tredje mulighet er at programmet er blitt dårlig.
Bård Tufte Johansen i kyllingkostyme er “morsom”.
Det har vært stor forandring i den faste staben i løpet av 2-3 år. Den “nye” programlederen (siden januar i fjor) Bård Tufte Johansen virker for meg mer krampaktig enn den forrige. Men Johansen hadde plassert seg langt utenfor min toleransesfære allerede i januar 2002 med det såkalte “kyllingstuntet“. Det utførte han da statsminister Thorbjørn Jagland var akuttinnlagt på Rikshospitalet, og mens TV2 intervjuet sykehusets informasjonssjef, gikk Bård Tufte Johansen utkledt som kylling i bakgrunnen, lagde “kyllinglyd” og prøvde å ødelegge intervjuet. Han var drøyt 32 år da dette skjedde, og oppførte seg enda mer barnslig enn jeg selv gjorde i den alderen. Han har siden bedt om unnskyldning, men gjorde det i noe han selv formodentlig ville kalle “Listhaug-stil: “Det er altså synd hvis Jagland ikke har forstått intensjonen” (som var å gjøre narr av pressens plutselige omsorg for Jagland, som stadig var blitt kritisert).
Elisabet xx og Johan Golden gjør narr av vok med “von” i etternavnet.
Programlederens bakgrunn som “humorist” kan forklare, men kan ikke unnskylde Johan Goldens opptreden. Han overtok høsten 2015 for Knut Nærum, som politisk tilhører partiet Rødt, men som jeg ikke kan huske for noe politisk utsagn som har tråkket noen på tærne. Johan Goldens partitilhørighet kjenner jeg ikke, men han begynte sin “politiske” karriere i Nytt på nytt med å karakterisere Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde som “nazi-fisk” (Hets og sitatfusk i stedet for argumenter her i bloggen). Senere har han holdt stilen med nye “morsomheter”. I begynnelsen av mars var stortingspolitikernes lønn tema. Johan Golden gjorde – med god støtte av lagkollega Elisabeth Holmboe Eggen – narr av navnet på to av de som går inn for høyere stortingslønn. Sist fredag gjorde han seg morsom på bekostning av prinsesse Ragnhild, som døde i 2012 og som avgjort ikke har noen tilknytning til Hydro Alunorte i Brasil.
Jonas Gahr Støre var innkalt som vikar til Nytt på nytt for bl. a. å kommentere Sylvi Listhaugs avgang.
I sesongens siste program handlet de to første sakene om Sylvi Listhaugs avgang og om ACER-avtalen. APs leder Jonas Gahr Støre var – helt i tråd med måten programmet har utviklet seg på – innkalt som vikar for den faste paneldeltakeren Pernille Sørensen (han burde takket nei til vikariatet). Og det går vel upåtalt hen – bortsett fra i denne bloggen – at ikke navngitte stortingspolitikere (men alle vet hvem de er) ble karakterisert av Bård Tufte Johansen som “sex-overgripere“. Meg bekjent har ingen av de sakene han formodentlig siktet til, resultert i tiltale, selv etter politietterfoskning.
(Innlegget ble påbegynt 27.03.2018 og fullført 27.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Professor med interessante iakttakelser (02.03.2017)
Hanne Tolg i Document.no har skrevet kommentaren Jesus er for drøy for flerkulturen, en slags parallell til debatten om skolegudstjenester før jul. Hun begrunner ikke hvorfor hun tror den omtalte Salangen-rektoren mener “muslimer” når han skriver “en annen trosretning”. Ellers er kommentaren interessant sett i sammenheng med professor Terje Tvedts iakttakelser.
OL-fri sone (09.02.2018)
Håkon Lutdal er tidligere landslagssjef i friidrett og idrettssjef i Norges Friidrettsforbund. Så når han skriver debattinnlegget Legg ned de olympiske leker! i Dagsavisen, har han solid bakgrunn for sine meninger.
(Innlegget ble påbegynt 30.03.2018 og fullført 30.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Spor som skremmer
85 år siden Adolf Hitler fikk all makt i Tyskland etter vedtak i Riksdagen. Maktglade statsledere i dag: Putin, Erdugan, Xi Jinping. Kan en maktovertakelse lik Hitlers skje i Norge?
Listhaug, Facebook og politisk debatt
Listhaugs Facebook-innlegg om AP og terrorister. Andre Facebook-innlegg uten sterkt preg av saklighet. En pensjonert høyesterettsadvokats vurdering av regjeringens forslag om inndragelse av statsborgerskap for fremmedkrigere.
Uregistrerte håndverkere med språkproblemer
Brosjyrer med et hjelpeløst språk varsler om kommunikasjonsproblemer. Ikke registert i Brønnøysundregisteret er lite tillitvekkende. Utenlandske håndverkere på Langset.
Tilbakeblikk
Utsikt over Sandviksbukta (09.03.2018)
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 71. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Aftenposten 24. mars 1933, dagen etter Hitlers maktovertakelse i Tyskland.
For 85 år siden i dag vedtok den tyske riksdagen å oppløse nasjonalforsamlingen og gi all makt til Adolf Hitler. Dagen etter var dette hovedoppslaget i Aftenposten, men jeg tror ikke noen visste hvilke enorme konsekvenser maktovertakelsen skulle få i årenes løp.
Hitler prøvde å ta makten allerede i 1923 med det såkalte “ølkjellerkuppet” i München. Kuppforsøket mislyktes, og Hitler måtte sone en fengselsstraff, men han og partiet hans (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei – NSDAP) ble kjent, fikk økende oppslutning og ble ved valget i 1930 nest største parti. Ved presidentvalget i 1932 fikk Hitler 36,8 prosent av stemmene, men den sittende presidenten, Paul von Hindenburg, ble gjenvalgt med 53 prosent. Ved de to riksdagsvalgene samme år fikk NSDAP omtrent 1/3 av stemmene. Hitler fikk flertall i Riksdagen gjennom samarbeid med det nasjonalkonservative partiet DNVP, og det var denne alliansen som for 85 år siden ga Hitler all makt. Rent formelt var det altså ikke et statskupp, men vanlig demokratisk prosedyre som innførte nazi-styret i Tyskland. Det går vel også an å se resultatet som en kombinasjon av noen få personers sterke vilje til makt og mange velgere som ikke så konsekvensen av at de sluttet opp om disse personene.
Tre statsledere som representerer til sammen ca. 40 prosent av jordens befolkning.
I våre dager er det er ikke vanskelig å få øye på politikere som på tilsvarende måte øker sin makt, f.eks. Russlands president Putin, Tyrkias president Erdoğan og Kinas president Xi Jinping. Alle tre er “demokratisk” valgt, dvs. etter etablerte regler der folk flest får avgi stemme. Alle tre ser ut til å like å utøve makt. To av de tre landene har brukt militærmakt overfor naboland de siste årene. USAs president Donald Trump kan virke skremmende. Men for meg ser det ut som USAs konstitusjonelle system for å kontrollere makt er mer robust enn i de tre landene nevnt ovenfor, kanskje fordi USA – i motsetning til de tre – har en lang demokratisk tradisjon.
Kan noe tilsvarende som Hitlers maktovertakelse i 1933 skje i Norge i våre dager? Beredskapsloven gir regjeringen økt myndighet når landet er i krig eller tilsvarende alvorlig krise. Loven ble vedtatt i 1950 som én av opprinnelig fem midlertidige lover, som ble gjort permanente i 1954. To av lovene er opphevet, bl. a. den som tillot dødsstraff nærmest ved standrett. To av de gjeldende lovene handler om økonomisk og annen kontakt med land Norge er i krig med. Loven som kalles Beredskapsloven har såpass strenge bestemmelser om når den kan tas i bruk, at jeg tror det må skje voldsomme politiske endringer i Norge for at noe i nærheten av Hitlers maktovertakelse skal kunne skje her. Men det tenkte kanskje de som stemte på NSDAP i 1933 også, så det er all grunn til å være bevisst på sine handlinger.
(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sylvi Listhaug vet åpenbart hvilke knapper hun skal trykke på for å få mediene til å omtale henne (se også Listhaug i vinden her i bloggen i fjor). De siste par ukene har hennes innlegg på Facebook om Arbeiderpartiet og fremmedkrigere sysselsatt politikere og pressefolk i timesvis daglig. Innlegget er ett av flere eksempler på en måte å debattere på som ikke kaster nytt lys over en sak, men heller setter motstanderen i dårlig lys. Jeg kommenterte det her i bloggen for en uke siden (Hva med en mer nøktern debatt).
Sylvi Listhaugs innlegg på Facebook for to uker siden.
Men Listhaug har selv vært utsatt for det samme på Facebook. Noen husker kanskje Kristoffer Joners “spontane” utspill i november 2016 (innlegget viste seg å være skrevet av et reklamebyrå) etter et Facebook-innlegg fra Listhaug om norsk asylpolitikk. Her i bloggen var jeg kritisk til Joners utspill og til Listhaugs svar (Listhaug, Joner og Ulstein – tre av samme ulla?). De som ikke husker saken, kan lese et referat med en viss slagside i Rogalands Avis.
Fra Senterpartiets video om ulv. Klikk for å se hele videoen.
Senterpartiet la ut en video på Facebook om ulv. Det er ett av de (få) områdene hvor partiet har fornuftige synspunkter. Men argumentasjonen er vel neppe innenfor saklighetens kriterier.
Men utgangspunktet var altså et innlegg knyttet til regjeringens forslag om at fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap skulle kunne miste sitt norske statsborgerskap ved administrativt vedtak, altså uten domstolsbehandling. Dette ble nedstemt av et flertall i Stortinget, noe som for meg først virket som en riktig beslutning. Men så leste jeg et debattinnlegg i Aftenposten av pensjonert høyesterettsadvokat Sverre Thune. Han skriver at et administrativt vedtak ville kunne innklages for domstolen, og at regjeringens forslag ville gitt en rimelig og rasjonell saksbehandling. Hvorvidt dette var oppe i debatten, har jeg ikke funnet ut. Mediene var opptatt av Listhaugs Facebook-innlegg.
Uten hensyn til opphavsretten har jeg gjengitt Listhaugs opprinnelige innlegg ovenfor. Innlegget og reaksjonene på det var tema for Politisk kvarter på NRK onsdag denne uken. Der presiserte
Jon Helgheim (FrP) at innlegget var knyttet til en konkret politisk sak, og at det ikke var ment som et generelt utsagn om Arbeiderpartiet. Leser man hele innlegget hennes (slik mine kloke lesere selvsagt har gjort), ikke bare billeddelen, er dette helt tydelig. Programleder Lilla Sølhusvik i Politisk kvarter høres mot slutten av samtalen ut til bare å ha lest billeddelen, mens Snorre Valen ikke er interessert i å høre oppklaringer.
I første utgave av denne bloggen var jeg bekymret for debattklimaet frem mot stortingsvalget 2017 (Hvordan blir den norske valgdebatten?). Jeg skrev bl.a. “Det lover ikke godt om man skal dømme ut fra nylige debattinnlegg fra Høyre og Arbeiderpartiet i Dagsavisen. Overskriftene er Aps lærerbløff og Nye skoleløgner fra Høyre. De som velger å karakterisere motpartens synspunkter slik, sitter i ledende politiske posisjoner.” Dessverre har nok dette innlegget blitt lest av få (om noen) politikere, og resultatet ser vi…
(Innlegget ble påbegynt 20.03.2018 og fullført 22.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fire brosjyrer med “norsk” språk. Klikk for å lese.
I august i fjor skrev jeg om håndverkere som brukte engelsk i brosjyrer henvendt til norske meg (Språklig jåleri). Håndverkerne hadde navn som antydet utenlandsk opphav, og ingen av dem var registrert i Brønnøysund-registeret. Verden går fremover. Årets tilsvarende brosjyrer er på norsk – jeg burde kanskje skrevet “norsk” – men fortsatt finner jeg ikke utgiverne i Brønnøysund-registeret.
For alt jeg vet, kan dette være svært dyktige håndverkere innen sine fag. Når jeg likevel ikke ville vurdert å ta kontakt, er én av grunnene at jeg må kunne kommunisere med håndverkeren. Jeg må kunne forklare med min vanlige norske dagligtale hva jeg vil ha gjort, og håndverkeren må kunne spørre på samme måte hvis noe er uklart. Språket i de brosjyrene jeg har fått, antyder – sammen med erfaring – at slik kommunikasjon kan by på problemer. Jeg spør meg også om disse håndverkerne har lest og forstått norske bestemmelser innefor sine forskjellige felt.
Tre av brosjyrene i min postkasse kommer fra henholdsvis en snekker, en maler og en som driver med graving. Den fjerde brosjyren er fra et byggefirma med en polsk (ser det ut som) sivilarkitekt som leder. Ved søk i Brønnøysundregisteret får jeg samme svar for alle fire: “Antall treff: Ingen”. Dette er en annen grunn til at jeg ikke ville vurdere å ta kontakt med disse potensielt dyktige personene. Hvilke rettigheter har jeg overfor et uregistrert firma om det skulle oppstå problemer etter at arbeidet er utført?
Her på bruket har det vært en del håndverkere de siste ti-tolv årene i forbindelse med oppgradering av de to leilighetene i hovedbygningen (det har vært utleie der siden 1890-tallet). Firmaene har vært norske, men blant håndverkerne har det vært utlendinger, dog bare svensker, hvor det største problemet for meg har vært at de er så høflige. I 2015 ble taket på hovedbygningen renovert av et velrennomert firma. Arbeidet tok et par måneder, og i løpet av den tiden registrerte jeg bare én nordmann, en lærling som var med på å rigge ned de siste dagene. Men firmaet var norsk og kontaktpersonen der var norsk. De to som gjorde mesteparten av jobben, var fra henholdsvis Polen og Estland, og de kommuniserte seg imellom på russisk. Slik kom den store verden til lille Langset.
(Innlegget ble påbegynt 22.03.2018 og fullført 23.03.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Som nevnt under “Om denne bloggen” mottas innspill og kommentarer med takk. Kommentarer er selvsagt knyttet til innlegg som står i bloggen. “Innspill” kan være hva som helst, så for den som er plaget av skrivekløe – akutt eller kronisk – er det bare å sende inn.
Hans Lindemann: Vårjevndøgn
Et slikt planetarium er det første jeg husker som forklarte det Hans Lindemann skriver om. Det sto et skap i fysikksalen på Høvik skole, der både han og jeg har vært elever.
I 2018 er det vårjevndøgn 20. mars kl 17.15. Da er dag og natt like lange over hele jordkloden. Tidspunktet er omtrent 6 timer senere i 2019 fordi et år er 365,2422 dager. Så får vi skuddår i 2020, og vårjevndøgn kommer 20. mars omtrent kl 05.15.
På Nordpolen er det en spesiell situasjon. Der er det mørketid ½ år og midnattssol like lenge. Allerede omkring 10. mars begynner det å lysne, og 20. mars kommer de første solstrålene. Solen går rundt hele horisonten og stiger 0,4 grader på et døgn. Solskiven er 0,5 grader, så det går omtrent 30 timer før hele solskiven er kommet over horisonten. Solen går i en spiral og kommer høyest på himmelen ved sommersolverv 21. juni med solhøyde 23,4 grader. Så synker solen til det blir høstjevndøgn 22. eller 23. september. Da begynner mørketiden.
Tiden fra høstjevndøgn til vårjevndøgn er 179 dager på den nordlige halvkule. Fra vårjevndøgn til høstjevndøgn er det 186 dager, altså 7 dager mer. Grunnen til dette er at jorden er nærmest solen 3. januar og går da raskere sin bane rundt solen enn midtsommers på den nordlige halvkule. Jorden er lengst fra solen 6. juli. Dette er beskrevet i Keplers 2. lov.
Det kunne være morsomt å oppleve vårjevndøgn på Nordpolen, men å tenke på situasjonen er også bra.
Hans Lindemann bor i barndomshjemmet sitt på Blommenholm, der han ble født for noe over 85 år siden. Etter at han avsluttet yrkeskarrieren ved Norsk Avfallshåndtering på Langøya utenfor Holmestrand, har han vært formann i Blommenholm vel, leder for Bærums lokallag av Foreningen Norden og leder av Bærum Birøkterlag. Som det fremgår av teksten, er astronomi også en av hans interesser.
(Innlegget er mottatt 22.03.2018.)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
årene. USAs president Donald Trump kan virke skremmende. Men for meg ser det ut som USAs konstitusjonelle system for å kontrollere makt er mer robust enn i de tre landene nevnt ovenfor, kanskje fordi USA – i motsetning til de tre – har en lang demokratisk tradisjon.
