I dag ville Ingvar Kamprad, IKEAs grunnlegger, fylt 92 år. Med sin ide om flatpakkede møbler har nok han til en viss grad forandret verden.

De første møblene jeg husker, er kurvmøbler. Mor kom fra en kurvmakerfamilie i Oslo, så da mor, far og jeg flyttet til Langset i 1948, var nok kurvmøbler en velkommen løsning både for

familieøkonomien og på grunn av generell varemangel etter krigen. Salongbordet hadde glassplate, og den klarte jeg å tråkke gjennom en gang før skolealder – jeg hadde vel i hodet at jeg hadde gått på bordet da jeg var enda mindre. Og jeg fikk min egen stol, en liten kurvstol akkurat passe stor for en som skulle begynne på skolen.

Kurvmøblene hjemme ble avløst av teak-møbler. Som man forstår, nærmer det seg 1960-tallet. Mens kurvmøblene var billig anskaffet fra mors familie, ble teakmøblene kjøpt hos den lokale møbelhandleren, Georg Smedhus, som holdt til i den nybygde Finstadgården (ferdig i 1953). I løpet av “teak-perioden” kjøpte foreldrene mine spisestuemøblement, to salonggrupper med bord og to stoler, veggskap og en bokhkylle som var spesialtilpasset til å passe på hver side av og over det store vinduet mot sjøen. Smedhus leverte også møbler til Skaugum og Det kongelige slott, så vi var i godt selskap.

Da jeg flyttet for meg selv (over gårdsplassen til den ene enden av 2. etasje i uthuset), ble hybelen innredet med det jeg vil kalle “restemøbler” og  en selvsnekret skapseng. Men jeg snuste nok på første versjon av Slependen-IKEA, som da holdt til i samme bygg som Bellevue hotell på Nesbru. Senere har jeg handlet det meste av møbler på IKEA. At prisene er konkurransedyktige, er vel kjent. Kvaliteten har vel etter hvert også blitt konkurransedyktig. Men det som har hatt størst betydning for meg, er at IKEAs “platemøbler”, dvs. kjøkkenskap og andre skap, enkelt kan tilpasses til spesielle behov. Det har vært til stor glede både ved innredning og ombygging av to utleieleiligheter, og jeg har hatt nytte av det i egen bolig.

Det å handle på IKEA krever en egen teknikk. Bedriften har avtale med helsedirektoratet om at kundene skal gå minst en kilometer mens de oppholder seg der, men dette kan omgås. Jeg pleier å sette bilen min der det står skilt for av- og pålessing (en av fordelene med å ha varebil). Da har jeg allerede vært på nett og funnet det jeg skal kjøpe, og har skrevet ut handleliste med lageradresse. Med denne i hånden tar jeg heisen opp til bytteavdelingen, finner en handletralle på veien, går inn gjennom en av kassene (mot “kjøreretningen”), henter det jeg skal ha og bruker selvbetjeningskassen. Vareheisen fra bytteavdelingen bringer meg rett ned til bilen min. Rekorden er ti minutter, men da skulle jeg bare ha et sett hengsler, og det var litt kø i kassen. På denne måten hedrer jeg Ingvar Kamprad, som var kreativ og ville gjøre møbelkjøp så enkelt som mulig.

(Innlegget ble påbegynt 26.03.2018 og fullført 26.03.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no