Kategoriarkiv: Debattkultur

Abortdebatt igjen

Abortloven er plutselig i søkelyset igjen. Eller riktigere: Paragraf 2c i Lov om svangerskapsavbrudd diskuteres. Litt for ofte arter diskusjonen seg slik at det er om å gjøre å rope høyest og tillegge motparten flest mulig usympatiske hensikter. Da er det befriende å høre og lese to som har motsatte synspunkter, men som klarer å se gode sider ved motpartens argumenter.

I NRKs Verdibørsen 24. oktober ble Anne Bente Hadland ved Sta. Katarinahjemmet intervjuet av Zofia Paszkiewicz.

Dominikanersøsteren støtter den katolske kirkens syn på livets ukrenkelighet. Men hun har, ifølge intervjueren, tvilt seg frem til at det er enda verre ikke å ha tilgang til lovlig abort. Med dette utgangspunktet har de to en samtale om ulike spørsmål  knyttet til abort, spørsmål som reises uten at det gis bastante svar. Hadland mener det er viktig at abortloven diskuteres med jevne mellomrom fordi det skjer en stadig utvikling innen medisin.

Victoria Vale Kjelsberg er i sitt innlegg Lovendring vil gi inkonsekvent politikk i Dagsavisen 9. november klar på at hun ikke ønsker noen endring av paragraf 2c. Men hun argumenterer saklig for sitt syn, og tror KrF-forslaget om endring er godt ment “da det fremmer menneskeverd og kjærlighet”.

Abortlovens paragraf 2 slår fast at kvinnen selv tar “den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke”. Dette har jeg ikke registrert at noen ønsker å endre. Diskusjonen dreier seg om abort i tiden frem til 18. svangerskapsuke, som kan innvilges når “det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.” Dessuten diskuteres fosterreduksjon – prosedyren der man reduserer antall fostre i et flerlingsvangerskap. Det var ikke mulig da abortloven ble vedtatt, og loven inneholder derfor ingenting om dette. Trioen Morten Magelssen, Eivor Andersen Oftestad, og Jan Helge Solbakk har en ryddig utredning om paragraf 2c i Dagbladet 12. november, og overskriften etterlater ingen tvil om deres standpunkt:  Fosterreduksjon bør forbys og paragraf 2c bør endres.

Klikk på bildet for å lese Sigrid Bonde Tusviks kommentar “Blessed be the fruit – may the abortnemnd open” (den anbefales IKKE).

Abort som tema ser ut til å være dømt til å mislykkes når såkalte komikere tar tak i det. Sigrid Bonde Tusvik er morsom for de som er enige med henne, noe jeg kanskje er. Men når hun sauser sine meninger inn med karakteristikker av motstanderne  på en slik måte at jeg lar meg provosere av det, går jeg glipp av hva hun mener. Dagavisens forside viser et tydelig eksempel med et sitat fra hennes kommentar inne i avisen: “maktsyke korsfarere og stumme Høyre-kvinner”.

NRK-programmert Nytt på nytt skulle også være morsomme med utgangspunkt i abortdebatten sist fredag. Silje Sandmæl (forbrukerøkonom kjent fra Luksusfellen på TV3) og Morten Hegseth (journalist i VGTV) var gjester, og var like lite morsomme som de faste deltakerne. Nedenfor har jeg tillat meg å klippe inn utgangspunktet for én av morsomhetene, som bygger på noe man påstår er blitt sagt. Hele innslaget ligger på NRKs nettspiller et halv år fremover.

(Innlegget ble påbegynt 15.11.2018 og fullført 15.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politisk debatt med diskutable tendenser

I omtalen av USA-senator John McCain, som døde i forrige uke, hadde NRK Dagsrevyen tatt med dette klippet:

Å omtale en politisk motstander med slike positive karakteristikker ser dessverre ut til å skje stadig sjeldnere. Snarere tyr man til ordbruk som stiller motstanderen – ikke motstanderens argumenter – i et dårlig lys. Resultatet blir en debatt der tilhørerne ikke blir klokere, men kanskje sintere.

USA har et topartisystem, der polarisering lett kan utvikle seg. Den sittende presidenten er ikke den som unnlater å karakterisere motstandere, men – som et heter på hans språk – it takes two to tango, og en artikkel i Aftenposten i juni kan tyde på at toleransen på demokratenes side heller ikke er stor.

Sverige skal holde riksdagsvalg søndag, og der er det tilsynelatende tre hovedkonkurrenter: Socialdemokraterna, Alliansen (borgerlige partier) og Sverigedemokraterna. Men på en måte har også svenskene en todeling fordi begge de to tradisjonelle motstanderne har sagt at de ikke vil ha noe med Sverigedemokraterna å gjøre. Dette partiet kan komme til å representere ca. 1/5 av velgerne, og det kan virke litt rart at de andre partiene ikke vil ta hensyn til en så stor andel av folket. Det er mulig at manglende vilje til å diskutere innvandring, som er Sverigedemokraternas  viktigste sak, kan være én årsak til partiets store oppslutning. Kulturredaktøren i Aftonbladet, Åsa Linderborg, tok et oppgjør med dette i fjor sommer, slik Dagsavisen fortalte i artikkelen Lei av snever svensk offentlighet. og i Aftenpodden 30. august var en stor del av podcasten viet valget i Sverige og forholdet mellom Sverigdemokratene og de andre partiene.

Også her til lands skjer det stadig oftere, synes jeg, at politiske debattanter “tar mannen i stedet for ballen” eller på andre måter er usaklige. I juli undret Bernard Daub, leder av Oslo by Steinerskole, seg over at bystyrerepresentanter “ikke er i stand til å lese andres tanker på en ordentlig måte”. I mars påpekte Kenneth Olsen i Resett at det er forskjell på hvem det er “lov” til å helle bensin på. Og under Arendals-uka i august påpekte avtroppende Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen (ifølge et oppslag i Document) at “å bryte med vedtatte sannheter i det norske kommentariatet, er farlig,” etter at Elin Ørjasæter hadde gitt uttrykk for liknende tanker. I all beskjedenhet nevner jeg at dette også var tema for en meningsytring første utgave av denne bloggen, Hvordan blir den norske valgkampen.

Avslutningsvis noen humoristiske innslag om dette alvorlige temaet fra de samme tre landene som er nevnt ovenfor: USA, Sverige og Norge. National Brotherhood Week ble innspilt av Tom Lehrer i 1967. I mars i år gjenga Document en samling galgenhumoristiske svenske vitsetegninger etter at Socialstyrelsen hadde gitt ut brosjyren Informasjon til deg som er gift med et barn (senere trukket tilbake). Og fra 1964 er revyteksten Den store nestekjærligheten av Alfred Næss, fremført av Rolf Søder:

(Innlegget ble påbegynt 05.09.2018 og fullført 05.09.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Listhaug, Facebook og politisk debatt

Sylvi Listhaug vet åpenbart hvilke knapper hun skal trykke på for å få mediene til å omtale henne (se også Listhaug i vinden her i bloggen i fjor). De siste par ukene har hennes innlegg på Facebook om Arbeiderpartiet og fremmedkrigere sysselsatt politikere og pressefolk i timesvis daglig. Innlegget er ett av flere eksempler på en måte å debattere på som ikke kaster nytt lys over en sak, men heller setter motstanderen i dårlig lys. Jeg kommenterte det her i bloggen for en uke siden (Hva med en mer nøktern debatt).

Sylvi Listhaugs innlegg på Facebook for to uker siden.

Men Listhaug har selv vært utsatt for det samme på Facebook. Noen husker kanskje Kristoffer Joners “spontane” utspill i november 2016 (innlegget viste seg å være skrevet av et reklamebyrå) etter et Facebook-innlegg fra Listhaug om norsk asylpolitikk. Her i bloggen var jeg kritisk til Joners utspill og til Listhaugs svar (Listhaug, Joner og Ulstein – tre av samme ulla?). De som ikke husker saken, kan lese et referat med en viss slagside  i Rogalands Avis.

Fra Senterpartiets video om ulv. Klikk for å se hele videoen.

Senterpartiet la ut en video på Facebook om ulv. Det er ett av de (få) områdene hvor partiet har fornuftige synspunkter. Men argumentasjonen er vel neppe innenfor saklighetens kriterier.

Men utgangspunktet var altså et innlegg knyttet til regjeringens forslag om at fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap skulle kunne miste sitt norske statsborgerskap ved administrativt vedtak, altså uten domstolsbehandling. Dette ble nedstemt av et flertall i Stortinget, noe som for meg først virket som en riktig beslutning. Men så leste jeg et debattinnlegg i Aftenposten av pensjonert høyesterettsadvokat Sverre Thune. Han skriver at et administrativt vedtak ville kunne innklages for domstolen, og at regjeringens forslag ville gitt en rimelig og rasjonell saksbehandling. Hvorvidt dette var oppe i debatten, har jeg ikke funnet ut. Mediene var opptatt av Listhaugs Facebook-innlegg.

Uten hensyn til opphavsretten har jeg gjengitt Listhaugs opprinnelige innlegg ovenfor. Innlegget og reaksjonene på det var tema for Politisk kvarter på NRK onsdag denne uken. Der presiserte

Jon Helgheim (FrP) at innlegget var knyttet til en konkret politisk sak, og at det ikke var ment som et generelt utsagn om Arbeiderpartiet. Leser man hele innlegget hennes (slik mine kloke lesere selvsagt har gjort), ikke bare billeddelen, er dette helt tydelig. Programleder Lilla Sølhusvik i Politisk kvarter høres mot slutten av samtalen ut til bare å ha lest billeddelen, mens Snorre Valen ikke er interessert i å høre oppklaringer.

I første utgave av denne bloggen var jeg bekymret for debattklimaet frem mot stortingsvalget 2017 (Hvordan blir den norske valgdebatten?). Jeg skrev bl.a.  “Det lover ikke godt om man skal dømme ut fra nylige debattinnlegg fra Høyre og Arbeiderpartiet i Dagsavisen. Overskriftene er Aps lærerbløff og Nye skoleløgner fra Høyre. De som velger å karakterisere motpartens synspunkter slik, sitter i ledende politiske posisjoner.” Dessverre har nok dette innlegget blitt lest av få (om noen) politikere, og resultatet ser vi…

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2018 og fullført 22.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hva med en mer nøktern debatt?

Torsdag diskuterte Stortinget hvordan Norge skal forholde seg til norske statsborgere som har deltatt i krig og terror i andre land, og hvordan man skal forhindre at de bruker sine erfaringer og kunnskaper fra denne virksomheten her i landet. Eller gjorde Stortinget det? All reportasje fra torsdagens møte handlet om kritikken mot Sylvi Listhaugs utspill på Facebook i sakens anledning. Så har støynivået steget, og munner muligens ut i et mistillitsforslag. Selve saken ser ut til å være helt glemt, og innbyggernes sikkerhet er vel kanskje ikke så viktig?

Mange har reagert på Listhaugs Facebook-innlegg. Jeg synes reportasjene om torsdagens stortingsmøte understreker det statsminister Erna Solberg har sagt siden første gang hun ble bedt om å kommentere innlegget: Det er uheldig med en ordbruk som gjør at man diskuterer ordbruken, ikke saken. Statsministeren deltok torsdag i NRKs Politisk kvarter, som var utvidet med fem minutter for nettopp å diskutere ordbruken, ikke saken. Der sa hun bl. a. dette:

For tre uker siden (Hvorfor så propagandistisk?) skrev jeg her i bloggen om det å tillegge motstandere motiver de ikke har, og var kritisk til en kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen. Den kommentaren var fløyelsmyk sammenliknet med debattinnlegget som Tale Hammerø Ellingvåg (sentralstyremedlem i Rød Ungdom) hadde i samme avis under overskriften Nå er det faen meg nok. Jeg har sjelden sett bedre indirekte argumenter mot å stemme Rødt! Elllingvåg er Rød Ungdoms fylkesfadder for Nordland, der Christian Torseth er fylkesstyremedlem i SV. I et leserinnlegg vil han sende de som leser Resett (det omfatter bl.a. meg) til Bjørnøya. Det blir lystelige tilstander når Ellingvåg og Torseth har fått makten i Norge, men ettersom Rødt visstnok har lagt bort ideen om “væpna revvolusjon” kan det bli en stund til.

Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg tilla Arbeiderpartiet motiver partiet neppe har. Det kunne stoppet der, men Jonas Gahr Støre svarte med samme mynt. Jan Tore Sanner snakket om å trekke “22. juli-kortet” (og har beklaget det). Marit Arnstad synes Sylvi Listhaug i Stortinget virket som et barn som ikke klarer å si ordentlig unnskyld. Og sånn går nu dagan …

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hvorfor så propagandistisk?

Lars West Johnsen stemmer ikke Høyre. Det synes jeg er greit. Men han nøyer seg ikke med å stemme et annet parti (antakelig Arbeiderpartiet), han mener at de som stemmer Høyre er onde mennesker med ønske om å ødelegge for de svake og forsvarsløse. Annerledes er det vanskelig å forstå hans kommentar i Dagsavisen tirsdag denne uken.

Det er trist når politisk debatt degenererer til et slikt nivå, og det er særlig trist nå. Polariseringen i politikken ser ut til å øke. og det virker som om mange holder seg i sine “ekkokammer” der de bare leser, hører og ser meninger de allerede er enige i. Jeg synes det ville vært mer konstruktivt om West Johnsen hadde beskrevet alternative politiske løsninger på de sakene han nevner i kommentaren og fortalt hvorfor han mener sakene burde løses slik. I stedet velger han å tillegge sine politiske motstandere uhederlige motiver uten at dette blir noe mer enn en påstand fra hans side.

West Johnsen kritiserer Høyre for å være ideologiske og prinsipielle. Jeg har trodd at ideologi er hele grunnlaget for politikken, kanskje særlig for Arbeiderpartiet, og jeg synes derfor det er rart å kritisere et politisk parti for at det handler ideologisk.

Evnen og viljen til å inngå kompromisser er en av de sterke sidene ved det politiske systemet her i landet. I det ligger også respekt for det synet politiske motstandere står for. Det gjør at regjeringsskifter, enten etter valg eller som resultat av mistillitsforslag/kabinettspørsmål, foregår på en verdig måte. Vi har også unngått at svært ytterliggående politiske bevegelser på begge fløyer har fått særlig tyngde. Etter min mening skyldes det at ytterpartiene Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt opp i seg  synspunkter som mange oppfatter som ekstreme, men som bør bli hørt. Alt dette tror jeg ville blitt vanskelig hvis politikerne hadde hatt en holdning som den jeg opplever i Lars West Johnsens kommentar,

Men det er heldigvis slutt på de tider da Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) kunne deles  ut som valgbrosjyre, slik jeg opplevde i Sandvika en gang på 1970-tallet. Riktignok kan jeg ikke huske å ha sett avisen engasjere meningsmotstandere som kommentatorer. Men Esther Moe, redaktør for Suldalsposten, var engasjert som vikar for Sigrid Bonde i fjor (for min del kunne hun gjerne fortsatt). I august skrev hun kommentaren Ironisk korrekt, som lett kan leses som kritikk av Lars West Johnsens måte å kommentere på.

(Innlegget ble påbegynt 22.02.2018 og fullført 22.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fjollete kjerringer med innskrumpede hoder

Overskriften falt meg av en eller annen grunn inn da jeg samlet  tankene for å skrive, og den er ikke myntet på noen av dem som er omtalt i dette innlegget. Den er for øvrig lånt fra Hulda Holtvedt (Oslokandidat ved årets valg for Miljøpartiet de grunne), som brukte denne overskriften i et innlegg som fast kommentator på Aftenpostens ungdomsside Si;D (se Gammelmannsprat her i bloggen i januar).

Klikk for å lese Hege Ulsteins kommentar

For tre uker siden skrev jeg innlegget Stemmerett og moral med utgangspunkt i Aftenposten-kronikken Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme av universitetsfilosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund. Denne kronikken har også Dagsavisens Hege Ulstein lest, påstår hun. Det skal ha skjedd på en strand i Hellas. Der må det ha vært svært varmt, for vurdert ut fra det hun skriver om kronikken i Dagsavisen, kan hun ikke ha lest mer enn overskriften. Den er provoserende, men Ulstein vet vel at overskriften ofte ikke blir bestemt av artikkelforfatterne, og burde lest videre.

På grunnlag av den provoserende overskriften gjør Ulstein et forsøk på å argumentere mot kronikkforfatterne. Deres påstander kan sammenfattes i seks punkter.  Ulstein vil “… plukke dem ned, en etter en.” Men hun bruker resten av kommentaren til assosiasjonsrekker rundt to av kronikkens eksempler uten å gå inn på ett eneste argument.

Det hun derimot gjør i rikelig monn, er å karakterisere kronikken og kronikørene. Her er listen over det jeg vil kalle invektiver av ulik tyngde, kopiert direkte fra Ulsteins kommentar:
– den surrealistiske Aftenposten-kronikken
– dette drapsforsøket på demokratiet
– de tviholder på å være uvitende, irrasjonelle og uansvarlige
– Tanken er ikke bare ekstremt arrogant, den er farlig.
– uspiselig
– ville påstander
– skrive rørete kronikker
– Det har vært like latterlig – eller uvitende, uansvarlig og
__irrasjonelt, om du vil
– filosofigutta på tur
– filosofiprofessorer som har gått seg vill i et parallelt, kontrært __univers stappfullt av krakilsk liksomargumentasjon

Det var muligens da jeg hadde satt opp denne listen at jeg kom på overskriften til dette innlegget. Men som nevnt i liten skrift øverst: Den er ikke myntet på noen som er omtalt her.

Mens Hege Ulstein slutter seg til alle de som roper “fy, fy” til kronikken av de to universitetsfilosofene, gir Egil Ulateig uttrykk for sin uenighet (jeg tror han er uenig med kronikkforfatterne) ved å gjøre en vri på deres problemstilling, og spør i Aftenposten: Burde politikere ha lov til å stille til valg?

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Stemmerett og moral

Universitetsfilosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund tillot seg i en kronikk i Aftenposten å mene at det å stemme ved valg har et moralsk aspekt. Dette avfødte reaksjoner, noen i form av debattinnlegg, andre som svar på spørsmål i en nyhetsartikkel to dager etter kronikken. I et debattinnlegg svarer Ekeli og Gamlund på reaksjonene.

De fleste som er spurt i nyhetsartikkelen, sier seg uenige med kronikkforfatterne. Det som forundrer meg, er hvor sterke ord som blir brukt for å si dette.  “Absurd ide”, “primitivt og pinlig”,  “udemokratisk”, “elitistisk søl”, “arrogant og elitistisk”, “gammeldags” og “hårreisende” er uttrykk som blir brukt av Lars Magnus Rime (fra Oslo …), professor Frank Aarebrot og politikerne Karin Andersen (SV), Truls Wickholm (Ap), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Ola Borten Moe (SP), Mai Eifring (R) og Sveinung Rotevatn (V) – alt ifølge Aftenpostens Shaghayegh Yousefi / Caroline Ørvik. Bård Hoksrud (FrP), Rasmus Hansson (MDG) og Michael Tetzschner (H) er også uenige, men med et mer moderat ordvalg. Felles for de som  uttaler seg mot kronikkforfatterne, er at de tolker kronikken som et ønske om å frata “inkompetente velgere” stemmeretten, mens de ikke tar stilling til om det er moralsk riktig å stemme over noe man ikke har satt seg inn i.

Jan Arild Snoen, skribent og debattant, er i hovedsak enig med kronikkforfatterne. Han skrev artikkelen Alle bør ikke stemme i Minerva for to år siden, men jeg kan ikke huske at det ble så mye oppstyr da. Og er det nå så galt å stille krav til de som skal stemme? Vi gjør det allerede i form av  stemmerettsalder, som innebærer at det kreves en viss modenhet – noe mange oppnår etter hvert som de blir eldre – for å få lov til avlegge stemme. Innvandrere som søker om norsk statsborgerskap og dermed stemmerett ved stortingsvalg, må avlegge prøve i norsk og samfunnsfag (test deg selv med en eksempelprøve!) I andre land, f. eks. USA, må man aktivt registrere seg som velger før hvert valg, selv om man etter loven har stemmerett.

Men for årets stortingsvalg her i furet værbitt er reglene spikret, og det er bare å stålsette seg for valgkampen.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Ytringsfrihet

I 1840 skrev Henrik Wergeland diktet For Trykkefriheden. Foranledningen var 400-årsjubileet for Johann Gutenbergs trykkpresse med løse skrifttyper. Da diktet kom ut, var det bare 30 år siden hurtigpressen var oppfunnet, og selv Wergeland hadde nok ikke fantasi til å forutse dagens “trykkeriprodukter”, som hvem som helst kan skrive og utgi på nettet.

Wergeland så nok heller ikke for seg at den voldsomme utvidelsen av ytringsfriheten i seg selv skulle bli en trussel mot ytringsfriheten. Slik har det til en viss grad blitt, ved at den som står frem offentlig med sine meninger, raskt får reaksjoner som ikke bare inneholder motargumenter, men også sjikane og utskjelling. Den som tviler på at det er slik, kan bare se i kommentarfeltet under en vanlig nyhetsartikkel om et tema det hersker uenighet om. Det går ikke mange kommentarer før det dukker opp personkarakteristikker og ytringer som har lite med saken å gjøre.

En som har fått slike reaksjoner etter å ha ytret sin mening, er politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg. Hennes kommentar “Ned på kne, lille luremus” medførte tilbakemelding bl. a. fra en mann som var svært uenig med henne, og som på hennes offentlige Facebook-side kom med både rasistiske utsagn og trusler. Hun anmeldte mannen, ikke for hans meninger, men for måten han uttrykte dem på. I  Navn i nyhetene i Dagsavisen onsdag fortalte hun litt om bakgrunnen for at hun valgte å anmelde. Politiet tok ut tiltale etter §185 og §266 i straffeloven, og i forrige uke ble mannen dømt til betinget fengsel i 18 dager og 8.000 kroner i bot.

Viktigere enn dommen er at mannen – Ifølge hans advokat – angrer på det han har skrevet og forstår at han har gått for langt. Det viser at motstand mot slik oppførsel har noe for seg. Vi som har folkeskikk (jeg regner med at alle denne bloggens lesere hører til gruppen) , har også et ansvar for å melde fra når noen går over streken. Det er viktig at alle tør å ytre seg i det offentlige rom, og at alle synspunkter kommer frem, også de man ikke er enig i.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Ulve-“debatt”

For et par uker siden ytret stortingsrepresentant Laila Davidsen (H) seg i Dagbladet om rovdyrforvaltning. Det hun mener, tar jeg ikke stilling til, men jeg synes fremstillingen av hennes synspunkt i forskjellige medier er interessant å se på.

I Altaposten 13.02.2017 fant jeg, sist i en kort artikkel, det jeg oppfatter som en nøytral presentasjon av hva Laila Davidsen mener om rovdyrforvaltning. Der sier hun også at hun ikke er feilsitert, men at vinklingen betyr mye.

Dagbladets vinkling ligger i tittelen:”Høyre-politiker mener alle rovdyr bør skytes: – De gir ingen verdiskaping” (Dagbladet på nett 12.02.2017).  Laila Davidsen har åpenbart kontaktet Dagbladet på grunn av tittelen, for et stykke ned i oppslaget viser journalisten til første publisering av nett-artikkelen (tror jeg) og lar Davidsen presisere og modere utsagnet. Men tittelen – og dermed vinklingen – er den samme.

NRK Finnmark 12.02.2017 har denne tittelen på sine nettsider: “Høyre-politiker vil ikke ha rovdyr i Norge: – Gir oss ingen verdiskaping”. Den er litt mykere enn Dagbladets tittel (“vil ikke ha” i stedet for “vil skyte”), men vinklingen er den samme. NRK Finnmark skriver øverst i oppslaget at tittelen er endret etter publisering etter ønske fra kilden selv, Jeg skulle gjerne sett den opprinnelige tittelen.

Slik jeg oppfatter Laila Davidsen, er hennes hovedanliggende i kortform at beitedyr må verdsettes høyere enn rovdyr. Det er plass til å si det også i en tittel, men det selger nok ikke like godt.

Én “meningsytring” om Laila Andersens utsagn har jeg også funnet. Den sto i iTromsø 14.02.2017, altså henholdsvis ett og to døgn etter de tre oppslagene som er nevnt ovenfor, og hadde denne tittelen: “La oss skyte alle som ikke lønner seg”. Forfatter er Egon Holstad, en av avisens redaktører, og på avisens nettsider står utrolig nok at dette er en lederartikkel. Utrolig fordi dette for meg virker mer som et oppgulp av utskjelling og fornærmelser enn som en meningsytring (jfr. anførselstegnene ovenfor) . Kommentaren inneholder ikke et eneste argument mot Laila Davidsens synspunkt på rovdyrforvaltning, men en rekke uttrykk som ville gjort den uaktuell i avisens kommentarfelt, der avisens retningslinjer er:
“iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.”

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

En kommentar til å bli klok av

Innlegget her Hvordan blir den norske valgdebatten (TTT 19.11.2016) ble avsluttet med et hjertesukk:

I kommentaren Norsk skole trenger flere tester av de yngste barna (Aftenposten 04.02.2016) gir Helene Skjeggestad et eksempel på hvordan kulepunkt nr. 2 ovenfor kan skrives slik at ulike meninger  blir presentert oversiktlig og balansert. I kommentaren nevner hun tester og lærertetthet som områder det er politisk uenighet om. Videre redegjør hun kort for hva ulike partier ønsker å gjøre på disse områdene, uten at det ene tiltaket blir presentert som bedre enn det andre.

Fire politiske partier nevnes i kommentaren. Når ingen av disse partiene har kommet med motinnlegg i løpet av en uke, tyder det på at kommentaren er så balansert som jeg påstår. De to replikkene som har kommet på trykk (Utanningsforbundets leder Steffen Handal og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Greve), bærer etter min mening preg av at kommentaren er lest med sterke “egeninteressebriller”.

Helene Skjeggestad har sist i kommentaren også et håp for debatten:
“Det finnes ingen «quick fix» for å løse utfordringen med tidlig innsats. Debatten fortjener bedre enn at den med det letteste og mest salgbare budskapet vinner eierskapet til begrepet.”
Akkurat det utsagnet kan brukes på de fleste områder som årets valgdebatt kommer til å handle om, også utenom skolepolitikken.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.